Jeg må tilstå at et høydepunkt som jeg ser frem til hvert år er tildelingen av Nobelprisen i litteratur, av flere grunner: én fordi jeg liker litteratur, en annen fordi spekulasjonene i media slår ofte feil…og noen «eksperter blir gjerne provoserte» over tildelingen.

I fjor fikk fransk Modiano prisen og det ble jammen mye «fyr og flamme» blant den «norske eliten» fordi ingen kjente til ham. Han var ikke blant favoritter; han var ikke engelskskrivende (det er vel det verste). Han stakkar Modiano som skriver om de usynlige, de ubetydelige, om tilfeldige møter på gater og kafeer i Paris, om steder som betyr ingenting, som nesten ser ut til å kunne bli plutselig borte fra jordas overflate, han som nesten lærer seg utenat telefonkatalogen før alle navn og adresser blir helt borte, blir fordømt som en representant av den verste eliten… av de… som ikke har lest ham.

Modiano er en meget god forfatter, som sakte bygger en fiksjon rundt ubetydelige steder, som prøver å ta vare på øyeblikket, og samtidig, som et speilbilde, han understreker indirekte all den overfladiske kjendiseri og jåleri vi omgår oss med i dagens mediasentrert samfunn.

Modiano, med bare sin enkel eksistens, provoserte de norske «ekspertene» og skapt debatt. Så flott!

I år, fikk intelligensia sin favoritt valgt: Hurra, hurra, hurra! ropes det. Alle er fornøyde i år med at Svetlana Alexievich fikk en 100% politisk korrekt pris. Og ikke minst, er hun en av «oss»: journalist og dokumentalist og det hele. Gudskjelov! Dette er bra og riktig, og ingen kan være uenig? Ja, ikke sant, men jeg vet ikke hvorfor, men jeg sitter med en følelse at i år, vil hun fort bli glemt og ikke skape noe debatt blant den norske eliten og i media…

Vi får se… kanskje jeg tar feil?