Hva skjer'a?

11.-15. juni arrangerte firmaet Europa Media et ukes langt kurs i hvordan man skriver gode søknader til EU, og hvordan man administrerer et EU-prosjekt – fra start til finish. Kurset var i Budapest, og undertegnede deltok fra HiØ.

Europa Media holder også kurs i Norge, i samarbeid med NFR (følg gjerne med på NFRs sider for arrangementer – og abonner på deres nyhetsbrev!). Men den store fordelen med å delta på dette spesielle kurset var muligheten til å kunne følge den røde tråden i prosjektprosessen: Fra å lære om hvordan man bør skrive en søknad om prosjektmidler, via å evaluere en prosjektsøknad, til å lære om hvordan man administrerer et EU-prosjekt (både hva gjelder inngåelse av konsortieavtaler, oppsett av budsjett, hvordan og hva man rapporterer).

Spesielt interessant var det å innta rollen som evaluator. I én workshop var settingen et slags rollespill der en av kursholderne agerte som moderator på vegne av EU-kommisjonen, og der vi som deltok, skulle være evaluatorer som fikk i oppgave å vurdere en prosjektsøknad. Workshopen var lagt opp slik at den skulle gjenspeile en virkelig evaluering: «Moderatoren» introduserte økta ved å vise til kriterier, poengskala og andre formelle regler, og «evaluatorene» fikk deretter 2,5 time til å lese gjennom og vurdere en 70 sider lang prosjektsøknad. Til slutt skulle de evaluatorene som hadde lest samme søknad, møtes til konsensusmøte. Det var en ganske overveldende oppgave og en skikkelig øyeåpner for hvor viktig det er å formidle det faglige budskapet i en søknad på en klar og tydelig måte.

Slike evalueringsøvelser kan også være nyttige når du skriver en søknad om forskningsmidler. Hvis du har tid, går det kanskje an å arrangere en «mock evaluation» der kolleger agerer som evaluatorer og gir poeng til din søknad ut fra kriteriene som EU/NFR bruker? En slik øvelse kan jo gi en pekepinn på om du er på rett vei. Forskningsenheten kan i så fall hjelpe til med å legge til rette for en slik liksom-evaluering.

Til slutt et tips til sultne og travle turister i Budapest: Stikk innom Karavan Streetfood!

Hvor lett eller vanskelig er det å få finansiert forskningsprosjekter?

Oslofjordfondet

Sekretariatet opplyser at tilslagsprosenten den senere tid har vært 45-50% på kvalifiseringsprosjekter og ca 30-35% på hovedprosjekter

NFR

Tom Skyrud i NFR opplyser at tilslagsprosenten varier fra program til program. For Fripro (fri grunnforskning) har den ligget rundt 8-10 prosent. For BIA var den i siste søknadsrunde på ca. 30 %, men det var etter at mange falt fra etter at de fikk tilbakemelding på skisse.

H2020

I Horisont 2020 er det like stor om ikke større variasjon i tilslagsprosent. 12 % er det laveste jeg har observert.

EEA (EØS)

Aleksandra Witczak Haugstad  i NFR opplyser tall for forrige periode – forskningsprogrammer var (etter hukommelsen):

Estland 170 søknader 13 tilslag (tematisk helt åpen) Latvia 77 søknader 11 tilslag (kun samfunn og helse) Polen 269 søknader 75 tilslag (etter tilleggsbevilgning til programmet) Romania 404 søknader 23 tilslag Tsjekkia 389 søknader 22 tilslag

Så suksessrater varierer fra 25% i Polen til under 6% i Romania.

Alexandra tror driverne bak den høye søkningen var programmenes tematiske åpenhet, gode finansieringsvilkår (ikke krav om egenandel), og mangel på nasjonale forskningsmidler i noen av landene (Romania og Tsjekkia spesielt).

INTERREG

Rosinen i pølsa blir da INTERREG Norge –Sverige som operer med de høyeste tilslagsprosentene. Skyldes delvis at sekretariatet bistår med å tilpasse og endre søknadene slik at de blir slik ønsket. Tilslagsprosenten er over 80% så langt i det siste programmet. Se søknadsfrister og faglige programkategorier her. Programmet går mot slutten så det blir vanskeligere, men ikke umulig nå i de siste callene. Bortsett fra på transport, her er store midler tilgjengelig og få søknader. HiØ har hatt flere prosjekter i INTERREG, IR, HS og ØSS har pågående prosjekter i denne perioden. Etter denne perioden som utløper i 2020, blir planlegges en nytt program med en ny milliard NOK.

Audun Amundsen (Ph.d.)

Prosjektleder

ØFAS, HiØ

Mobil: 95276942

Kontor campus Fredrikstad: rom M412

http://ofas.hiof.no/

Formidling er en viktig del av forskerrollen, og sosiale forskernettverk gir en ny mulighet til å gjøre egen forskning kjent, lest og forhåpentligvis også sitert. Artikler som er publisert åpent (open access) og er deponert i høgskolens vitenarkiv Brage, kan uten problem legges ut direkte i et forskernettverk. Åpen tilgang gjør at artiklene blir mer lest og delt i forskermiljøene.

Felles for de sosiale forskernettverkene er at man kan

• Legge ut informasjon om egne forskningsinteresser, publikasjoner og data
• Diskutere med andre forskere
• Få oversikt over egen og andres innflytelse (antall views, nedlastninger, siteringer etc.)

Hvilke forskernettverk er aktuelle: ResearchGate, Academia  og Google Scholar Citations

Er forskere ved Høgskolen i Østfold tilstede i forskernettverkene? Ja, mange er det. Spesialbibliotekar Heidi Bodal, Biblioteket – Halden, har gjennomført en undersøkelse om dette i forbindelse med faget Vitenskapelig kommunikasjon, masterstudiet i bibliotek og informasjonsvitenskap ved Oslo Met. Denne studien er inspirert av en undersøkelse foretatt ved Universitetsbiblioteket i Bergen (Mikki, Zygmuntowska, Gjesdal & Ruwehy, 2015).

Undersøkelsen tar for seg ansatte ved HV og LU som har publisert i perioden 2012 -2016. Tallgrunnlaget i undersøkelsen viser at 71.7 % av forskerne har opprettet 1 profil i et sosialt forskernettverk, 26.3 % har opprettet 2 profiler og 2 % har opprettet 3 profiler. Undersøkelsen viser også at ResearchGate er mest populær blant forskerne ved HV, mens Academia er mest populær ved LU. Dette er knyttet til fagmiljøene og samsvarer med en undersøkelsen ved Universitetet i Bergen. Forskere innen medisin og helsefag tenderer til å bruke ResearchGate, mens forskere innen humanistiske fag i større grad bruker Academia. Undersøkelsen viser imidlertid at det er ResearchGate som er mest aktiv i bruk, da det er her det deles flest publikasjoner. Forskerne ved HV har også i langt større grad enn ansatte ved LU delt publikasjonene sine i sosiale forskernettverk. Dette kan ha sammenheng med publisering i ulike publikasjonstyper og fagdisipliner, og at publisering av tidsskriftartikler er lettere å dele i slike nettverk, enn publisering av bøker og antologier.

Viktig om sosiale forskernettverk: Artikler publisert i lukkede tidsskrifter (ikke open access) vil ikke kunne legges ut. Post-print versjon av artikler som er deponert etter forlagets regler i vårt vitenarkiv Brage, vil kunne legges ut når forlaget tillater det. Se forlagets retningslinjer, eller ta kontakt med biblioteket for veiledning.

(Skrevet av Heidi Bodal og Else Helene Norheim)

Mikki, S., Zygmuntowska, M., Gjesdal, Ø. L. & Ruwehy, H. A. (2015). Digital Presence of    Norwegian Scholars on Academic Network Sites – Where and Who Are They? PLoS ONE, 10(11): E0142709. DOI 10.1371/journal.pone.0142709

Undersøkelse_sosiale forskernettverk

Gjennom den nye datatjenesten microdata.no kan forskere og studenter ved HiØ få direkte tilgang til forskningsdata. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) lanserte 23. mai en løsning hvor forskere selv kan sette sammen data fra Statistisk sentralbyrå og analysere dem, uten å betale og uten å måtte søke først.

Norge har et godt utviklet og veldokumentert system for registerdata. Noen av de viktigste registrene er også brukt som grunnlag for produksjon av offisiell statistikk. Microdata.no vil ved lansering inneholde opplysninger om 10.215.453 personer, alle som har eller har hatt fødselsnummer i Norge siden 1964 (Tønnesen, E. Khrono, 2018, 23. mai).

Slike data er også verdifulle og attraktive som forskningsdata. Tilgangen til å bruke registerdata i forskning i Norge er god, men hensynet til personvern gjør at prosessene rundt søknad om bruk og utlevering av data kan være tid- og kostnadskrevende.

Konseptet i microdata.no er å tilby bruk av ikke-anonymiserte data gjennom en konfidensialtetssikrende plattform, hvor forsker kun er i indirekte kontakt med personopplysninger

• Høgskolen i Østfold har tegnet avtale om bruk av systemet og kan administrere egne brukere
• Forskere og studenter kan bearbeide og analysere alle tilgjengelige registervariabler
• Data fra Folkeregisteret, Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB), Selvangivelsesregisteret og FD-trygd er tilgjengelig
• Løsningen har et anonymiserende grensesnitt med innebygd personvern

Tjenesten har blitt utviklet i samarbeid mellom NSD og SSB gjennom infrastrukturprosjektet RAIRD finansiert av Norges forskningsråd. Samarbeidspartneren ser nå på mulighetene for videreutvikling, slik at datatilfang og funksjonalitet kan bygges videre ut.

Studenter og vitenskapelige ansatte som ønsker tilgang til eller informasjon om microdata.no kan ta kontakt med solveig.k.vitanza@hiof.no i Forskningsenheten.

Foto: Colourbox.com

That is (sometimes) the question. Forskningsrådet inviterte EU-rådgivere i forskningsadministrasjoner landet rundt til en samling 28. mai. Med bakgrunn i at Høgskolen i Østfold ønsker at forskningsmiljøene skal sende flere søknader om eksterne forskningsmidler, også til EU, deltok Solveig Vitanza og undertegnede på vegne av HiØ.

Hensikten med samlinga var å se på hvordan norsk UoH- og instituttsektor skal lykkes med å få flere forskningsprosjekter finansiert via EU og H2020. Siden dette var en samling for rådgivere, ble det naturlig nok fokusert mest på hvordan det administrative støtteapparatet – lokalt på institusjonene og sentralt hos NFR (NCP-ene) – kan utvikles slik at forskerne får god hjelp i arbeidet med å skrive søknader om eksterne forskningsmidler.

Som mange nå er klar over, deltar Norge i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Regjeringas ambisjon var inntil i år å hente to prosent av de konkurranseutsatte midlene i H2020 tilbake til Norge. Dette målet ble nådd i år, med 2,04 prosent returandel. Men som John-Arne Grøttingen (adm.dir. i NFR) sier, så betyr ikke dette at oppdraget er fullført, men at det heller er en «mulighet til å øke forsknings- og innovasjonsarbeidet».

Det er ingen tvil om at det er svært krevende, ikke minst tidkrevende, å skrive en søknad til Horisont 2020. Det kan kolleger ved HiØ som har jobbet med slike søknader, skrive under på. Samtidig er det en jobb som kan være faglig displinerende, nyttig og spennende med tanke på å utvikle prosjektideer, inngå samarbeid med relevante partnere, etablere nettverk med andre forskere, nasjonalt og internasjonalt. Fra administrativ side jobber forskningsenheten for å skape et godt og robust rammeverk som vil bidra til at det å skrive søknader og også etablere og gjennomføre prosjekter ved høgskolen skal bli så gode prosesser som mulig.

For det er ingen tvil om at suksess i H2020 ikke bare hviler på faglig eksellens, men også på et godt og smidig samarbeid mellom forskere/fagmiljø og administrativt støtteapparat. Hos NFR ble nettopp nødvendigheten av å ha et velfungerende administrativt rammeverk rundt forskerne synliggjort gjennom tre suksesshistorier fra henholdsvis Universitetet i Bergen, forskningsinstituttet NOFIMA og klyngen Oslo Cancer Cluster. Et refreng som gikk igjen hos samtlige, var nødvendigheten av å arbeide langsiktig og strategisk, blant annet for å opprette nettverk med det mål for øye å danne riktige konsortier tilpasset den aktuelle utlysninga. En god dose tålmodighet er med andre ord nødvendig.

Helt til slutt: Under gruppearbeidet denne dagen kom det fram at få av de inviterte rådgiverne faktisk er EU-rådgivere (altså rådgivere som kun jobber med EU-relaterte oppgaver). Det understreker to fakta: 1) Her er det forskjell på store og små institusjoner og hvilke ressurser de har til rådighet, og 2) forskningsstøtte er mer enn bare å gi støtte til EU-søknader (selv om det er viktig også!).

Ta gjerne kontakt med oss i forskningsenheten hvis du lurer på noe rundt EU og Horisont 2020.

Kilde: Colourbox

For andre år på rad har forskningsgruppen for psykososialt arbeid  arrangert temadag om forskningsetikk. Betimelig i forhold til pågående implementering av ny forskningsetikklov og HIØs økte bevissthet og engasjement rundt forskningsetikk og god vitenskapelig praksis.

Prorektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen (t.h.) åpnet temadagen med en velkomst og noen historiske eksempler på hvordan forskning ikke skal utføres. Foto: Trine EC

Temadagen startet med en åpen forelesning om «Att främja god forskningssed» av dosent Stefan Eriksson  fra Uppsala Universitet.  Eriksson er ekspert på etikk og forskningsfusk og holdt en engasjerende forelesning med interessante eksempler på utspekulerte overtramp fra flere hold.

Eriksson mente bl.a. at det ikke nødvendigvis er de bevisste juksemakerne som er den største trusselen for god vitenskapelig praksis. Lavere nivå av dårlig praksis utføres trolig i større skala og produserer en betydelig mengde forskning man ikke kan stole på.  Eriksson delte disse nivåene for dårlig praksis inn i fire kategorier, «4 olicka typfall»,  med synkende alvorlighetsgrad: 1) Bedrageren  2) Den som blir lurt   3) Den ukyndige   4) Medløperen (følger dårlig praksis i et etablert miljø). Et solid, institusjonelt kvalitetssystem for forskning vil derfor kunne bidra til at det blir «lätt at göra rätt» for forskere.

Vi har tidligere blogget om såkalte rovtidsskrifter eller predatory journals. Driften av disse ble også adressert av Eriksson. Kort fortalt er dette useriøse tidsskrifter som utnytter publiseringsmodellen Open Access hvor det ofte kreves en publiseringsavgift. I stedet for å koste på seg redaksjonelt arbeid puttes pengene rett i lomma. Reaksjonsrådet er fiktivt og fagfellevurderingen en bløff. Enkelte har sett seg mektig lei på dette og har solgt inn åpenbart oppdiktede profiler som potensielle redaktører for å avsløre denne typen virksomhet. Burkhard Morgenstern diktet opp en profil inspirert av karakteren Hoss Cartwright i western-serien Bonanza. Med en CV som angir profilen du ser under, skulle man tro at den sentrale rollen som redaktør for et vitenskapelig tidsskrift er utelukket, men Hoss ble ønsket velkommen både her og der. Les mer om dette plottet HER.

CV – Hoss Cartwight, Ph.D.

Current position: Senior ranch manager

1st affiliation: Ponderosa Institute of Bovine Research

2nd affiliation: Silver Dollar Saloon, Virginia City

Ph.D: Univ. of Appl. Cattle Driving, Oklahoma

Studies of Donnowhat: Univ. of Something, Virginia

Postdoc: City Jail, Virginia City

Postdoc: Some shitty place in the middle of nowhere, Texas

osv.

Bilde: Wikimedia Commons

Etter  Erikssons forelesning ble bl.a. eksistensen av «fagfelle-karteller» og fagfellevurderring diskutert. Ofte blir man bedt om å foreslå 2-3 fagfeller som skal vurdere artikkelen som skal  sendes inn. Hvem foreslår du? Noen du kjenner fra tidligere konferanser og hyggelige middager? De du vet har forskningsresultater som samsvarer med dine egne? De som har motstridene hypoteser?  Er du strategisk i dine valg eller prøver du å være så objektiv som mulig. Er det  i det hele tatt riktig at forskeren selv skal foreslå fagfeller eller burde redaksjonen gjøre jobben?

Professor Anna Lydia Svalastog presenterte gjesteforeleser Stefan Eriksson. Foto: Trine

Det er en herlig følelse når man kjenner engasjementet strømme på og man har lyst til å mene så mye om så mangt. Dette var bra.

Temadagen ble avsluttet med en workshop. Jeg håper temadag om forskningsetikk blir en god tradisjon på HIØ og gleder meg allerede til neste mulighet.

Momsfritak på digitale tidsskrifter. Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett innføring av momsfritak på digitale tidsskrifter, se her. Det er på høy tid at digitale og trykte medier likestilles – og samtidig kanskje litt for sent.

Da det i 1970 ble innført moms på varer og tjenester i Norge, ble det gjort unntak for bøker, tidsskrifter og aviser. Målet var blant annet å støtte utgivelse av norsk litteratur.

Men da elektroniske tidsskrifter, aviser og bøker etter hvert kom på markedet, ble disse utgavene momsbelagt. Dagspressen ble ganske nylig fritatt for moms på elektroniske utgaver, og nå følger muligens tidsskrifter etter. Det viser en aksept for likebehandling av tidsskrifter, uavhengig av teknologi.

Det knytter seg fremdeles usikkerhet til om bibliotekets abonnementer på store internasjonale tidsskriftpakker også blir momsfri, eller om forslaget bare gjelder enkelttidsskrifter. Moms på elektroniske bøker opprettholdes og fordyrer disse med 25 %. Det er vanskelig å se logikken i dette.

Nye betalingsformer med moms. Men skal vi egentlig fortsette med de gamle formene for abonnement på tidsskrifter? Vi er midt i en prosess med overgang fra å betale for å lese (tradisjonelle abonnementsordninger), til å betale for å publisere. Departementet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for åpen tilgang (open access), se her. Tidsskriftene krever en avgift for å publisere med åpen tilgang –  såkalt Article Processing Charge/forfatterbetaling. Høgskolen i Østfold har et eget publiseringsfond som dekker forfatterbetaling for åpne tidsskrifter på nivå 1 og 2, og stadig flere velger å publisere åpent. Denne forfatterbetalingen til tidsskriftene er momsbelagt og er ikke berørt av de endringene som foreslås i revidert nasjonalbudsjett.  Man gjør på denne måten gårsdagens løsninger momsfrie, uten å se sammenhengen med nye betalingsordninger som er under utvikling.

Det forhandles nå om revidert nasjonalbudsjett, og vi må avvente forhandlingsresultatet.

Forhandlinger med de store forlagene. UNIT (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) forhandler også på nasjonalt plan om nye betalingsordninger for tidsskrifter. Målet er åpen tilgang uten høyere kostnader. Ikke uventet er forlagene lite interessert i en endring av inntektsgrunnlaget. I Sverige har Kungliga Biblioteket nå gått til det skritt å si opp avtalen med Elsevier, fordi forlaget ikke vil gå med på krav om åpen tilgang. Tidligere har Tyskland har sagt nei til å forhandle videre med Elsevier, og det er kjent at Nederland støtter dette. For mer informasjon, se her. Brudd i forhandlingene kan også skje i Norge, som skal forhandle med Elsevier i 2018.

colourbox.com

I 2016 leverte HiØ 3 søknader til H2020. I 2017 var HiØ deltaker i 4 og koordinator for i 5 H2020/EU utlysninger. I tillegg var det i 2017 minst en søknad under arbeid, og som arbeides videre med i 2018. Professor Øystein Haugen fra IT fikk tilslag på en søknad i 2017. For 2018 er det planer om 11 søknader, 6 som koordinator. To søknader er allerede sendt inn til fristen. En professor har søkt og fått innvilget støtte til skriving av en søknad som har deadline i 2019. HiØ har opparbeidet viktig erfaring og kunnskap om søknadsskriving. Om ikke finansiering er oppnådd kan søknad forbedres og sendes inn til nye calls.

For 2018 har Forskningsrådet har bevilget kr 640.000 som en rammebevilgning til HiØ for å skrive søknader til EU utlysninger, H2020 etc.

I tidligere år har HiØ fått større midler fra NFR. HiØ har framvist et imponerende antall H2020 søknader de seneste år. Årsaken til en mindre bevilgning i 2018 er at tidligere søknader ikke har oppnådd finansiering.

Forskningsenheten har i samarbeid med prorektor satt opp et budsjett for bruk av midlene. Forskere som har planlagt søknadsskriving har fått tildelt sin andel av den totale bevilgningen. Det er fremdeles midler tilgjengelig om noen har paner om å prøve seg. Kr 145.000 står fremdeles ubrukt i budsjettet.

Så – hiv deg rundt – realiser planer og søk om støtte til søknadsskriving! Søknadsskjema får de ved henvendelse til undertegnede eller forskningsenheten.

Audun Amundsen (Ph.d.)

Prosjektleder

ØFAS

Mobil: 95276942, e-post: audun.amundsen@me.com

Kontor Halden: Kunnskapsparken Remmen, 1 etg.

http://ofas.hiof.no/

I regjeringens strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata er det nå nedfelt at FoU-utførende institusjon skal vurdere om prosjekter som mottar finansiering fra offentlige finansiører, skal utarbeide en datahåndteringsplan. Dette er i samsvar med Horizon 2020 og det fremtidige FP9 (Horizon Europe). En datahåndteringsplan skal bidra til at forskningsdata kan håndteres lovlig, strukturert og sikkert, samt at de kan lagres, gjenbrukes og forstås i framtiden.

Offentlig finansierte prosjekter skal bidra til at forskningsdata er tilgjengelige for relevante brukere, på like betingelser og til lavest mulig kostnad. Bedre tilgang til forskningsdata skal styrke kvaliteten på forskningen, både fordi resultater enklere kan valideres og etterprøves, og fordi data kan brukes på nye måter.

Ifølge NFR skal datahåndteringsplaner være offentlige og bør dermed bli publisert åpent av FoU-utførende institusjon. Dette for å stimulere til økt åpenhet og mulighet for at fagmiljøer bedre kan følge og lære av fagfellenes praksis.

Norsk senter for forskningsdata (NSD) tilbyr tjenester som veileder deg i arbeidet med å lage datahåndteringsplaner. Målgruppen er forskere og studenter (innen alle disipliner) som ønsker opplæring i datahåndtering. Tjenesten er tilgjengelig både på norsk og engelsk. En datahåndteringsplan hjelper deg å forberede og utvikle strategier for mulige problemstillinger rundt:

NSD kommer til HiØ 14. juni for å holde et åpent seminar om innføring i datahåndtering og hvorfor er det nyttig og nødvendig å bruke en datahåndteringsplan. Seminaret vil også ta for seg håndtering av personopplysninger i forskning. Meld deg på her.