Topp 10 (men egentlig ikke) tips til å naile eksamen

For mange av oss er eksamen det verste vi vet, men er det virkelig så ille som vi tror? Eksamen handler ikke om hvor mye vi absolutt hater det, men om hvordan vi kan beherske å være midt i en situasjon der det kan oppstå stress. Det er helt vanlig å være nervøs og nervøs skal man faktisk være. Trikset er bare å lære hvordan vi skal kontrollere det, slik at den ikke tar styringen fra oss. Noe så rart og random som å puste riktig kan være den forskjellen. For da senker man skuldrene uten å tenke over det og man blir automatisk mer avslappet. Eksamen, om det så er muntlig, skriftlig eller begge for den saks skyld, må du huske at det er bare en vurdering. Ja, det er kanskje en mulighet å stryke, men det må da ikke bety the end of the world. Tenk på det som om du skal inn i et hus, men at hoveddøra er låst og du må dermed prøve å finne en ny vei inn. Du vet ikke om den finnes, men det skader ikke å prøve.

Det er kanskje litt klisje å si det, men du må stole på deg selv for å kunne bestå. For selv om det er mange som støtter deg, er det viktigst at du støtter deg selv. Det hjelper ikke akkurat at det er du som er din verste kritiker. Et annet tips du kan bruke for å naile eksamen er å prøve og planlegge noe fint som du skal gjøre etterpå. Tenk heller på at du snart skal gjøre noe du gleder deg til og faktisk vil, men at du bare må igjennom et lite hinder først. Jeg hadde min første eksamen i vår for noen dager siden og selv om det kanskje ikke var alt jeg kunne, så visste jeg at uansett hva skulle jeg på kino med en venninne etterpå, og se på noe som jeg har gledet meg til lenge.

Om disse metodene ikke fungerer for deg er det bare å gjøre det du selv føler er best. Men om dette har vært midt i blinken for deg, har det vært min ære å være en del av din eksamens-reise!

Silje Ølmheim

 

OL-press og kjendisfest

Henriette Bendiksen og Steven Bye, med adgangskort og ansvar midt i sentrum av TVNorge:)

Tekst og bilde: Amalie Berger & Robin Horvath

Etter tre måneder hos TVNorge har Steven Bye (24) og Henriette Bendiksen (22) fått et godt utbytte av praksistiden. Med kjendisfester, stort ansvar og mye morro har de fått opplevd litt av hvert og vært innom det meste. De føler at BIK har gitt dem et ekstremt godt grunnlag for en slik praksis.

-Hadde jeg kommet her uten BIK så hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre. Det er veldig relevant for jobben og vi har fått bruk for mye teori som f.eks. historiefortelling, sier Steven.

-Første uka var vi med på premierefesten til serien Hvite Gutter for å dekke Instagram og Snapchat. Vi har også fått vært med på flere premierefester etter det og snakket med kjendiser osv, sier Henriette.

Men, alt er ikke bare lek i et stort firma som TVNorge, eller Discovery som det egentlig er, spesielt under OL. Mye var hemmelig og det var mye stress, da fikk de virkelig brukt det de hadde lært på BIK. Krisekommunikasjon, strategi og planlegging ble en stor del av hverdagen under OL-perioden.

Til tross for mye press og stress syntes de at det var svært kult å være del av en historisk begivenhet. Før OL var de i et lite produksjonsteam som satt og lagde strategidokument til de som skulle til Korea. De måtte også være forsiktige med hva de delte av informasjon slik at andre kanaler ikke skulle få tak i dette.

-Vi hadde ikke akkurat taushetsplikt, men det er jo åpenbart. Blir litt sånn ”Det som skjer i TVNorge, blir i TVNorge”, sier Henriette.

-Vi har lært at man ikke skal ta noe for gitt. Man må være på og vise seg frem. Det er viktig å komme med ideer, for selv om vi bare er på praksis blir vi behandlet likt som de andre, det er bedre å prøve og feile enn å ikke prøve i det hele tatt, forteller Steven. -Det er kjedelig når man publiserer noe og det ikke går som du vil, men når man treffer spikeren på hodet kan man nå over en million personer, akkurat som jeg opplevde med et av innleggene jeg hadde ansvar for.

 

 

When in doubt, go to the library

Johannes Skalle (23) på sin arbeidsplass på biblioteket. Foto: Sivert Thøgersen Jensen

Tekst: Sivert Thøgersen Jensen og Johannes Skalle.

Johannes (23) er førsteårs-student på Internasjonal kommunikasjon her på Høgskolen i Østfold. I fjor høst utlyste biblioteket på HiØ en stilling som IT-vakt, en stilling Johannes så seg nødt til å søke på. Som student med leilighet, hund og en sønn på vei er økonomiske midler utover stipendet helt essensielt. Han jobber også på Sykehuset i Østfold innenfor ruspsykiatrien, men var åpen for noen ekstra timer her på skolen.

På biblioteket jobber han med å bistå studenter og lærere i å finne bøker, utskrifter, kopier osv. Johannes jobber vanligvis to til tre kvelder hver uke, da sammen med andre studentvakter på biblioteket.

Som kommunikasjons-student har Johannes også ansvar for bibliotekets Instagram-konto. Han prøver å drive kontoen med fokus på studenter som følgere. Dette gjør han ved å konsentrere seg om temaer relevant for studenter flest, som utdanning, pugging og selvfølgelig det faktum at biblioteket er en super plass å finne informasjon og hjelp.

-Jeg har aldri vært noen særlig bokorm, men det er spennende å jobbe på biblioteket fordi jeg møter mange forskjellige mennesker som studerer forskjellige ting, sier Johannes. -Det er en veldig behagelig atmosfære på biblioteket, og alle er der jo for å lære.

Jobben er ulik den andre jobben Johannes har, men han liker å ha en variert hverdag.

Johannes ser frem til høsten når det kommer mange nye studenter, og håper på å nå frem til dem med budskapet om at biblioteket finnes her og er til hjelp for de som trenger det.

Så husk: «When in doubt, go to the library!»

 

 

 

 

 

Hjelp! Jeg ble headhuntet!

Her ser du meg, Christine, til venstre, sjefen min, Frank, til høyre, samt litt av den flotte logoen vår i bakgrunnen.

Det er snart tre år siden jeg ble uteksaminert fra Høgskolen i Østfold, med en bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon, og i fjor ble jeg headhuntet til en jobb man ikke helt tør å drømme om som student. I dag jobber jeg som Digital Marketing Specialist hos Domino’s Pizza Norge. (Les: Verdens største pizzakjede!)

Jeg har tidligere skrevet om at jeg landet drømmejobben før jeg var ferdig med bachelorgraden i 2015: (https://www.hiof.no/aktuelt?displayitem=4543&module=news&newscat=aktuelt). Men det viste seg at det bare var starten på en utrolig spennende karriere!

Det er en ganske lang historie bak denne headhuntingen, men jeg skal prøve å gjøre den kort. Min nåværende sjef var en av kundene jeg jobbet med i min forrige jobb. Han var tydeligvis så fornøyd med jobben jeg gjorde, at han valgte å anbefale meg til stillingen.

Men selv om man blir headhuntet til en stilling er det ikke gitt at man slipper unna intervjuer. Jeg måtte gjennom det også, siden det var et par andre kandidater i tillegg. Intervjuet var kl 16 på en helt vanlig arbeidsdag, jeg måtte altså grue meg gjennom åtte timer i min forrige jobb først… Men i og med at jeg fikk jobben, kan dere kanskje tenke dere at intervjuet gikk bra!

Nå har jeg jobbet i Domino’s siden november, og skal jeg være helt ærlig har det ikke gått opp for meg ennå. Jeg klarer fortsatt ikke å sette ord på hva jeg følte i det øyeblikket jeg fikk spørsmålet: Du har ikke lyst til å være med til Domino’s da? Men det var en overveldende følelse, det kan jeg skrive under på.

Da jeg tok min bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon slo aldri tanken meg om at jeg en dag skulle bli headhuntet. Jeg vet ikke om det er noe man tenker som student i det hele tatt – men det var iallefall helt vilt! Det er jo bare sånn man ser på TV. Og det skjedde meg. Det betyr at det også kan skje deg!

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten en bachelor i internasjonal kommunikasjon.

Christine Engh Hansen

 

 

KOM OG SPØR MEG!

For noen måneder siden fikk jeg en melding fra læreren min, hvor hun lurte på om jeg ville være studentassistent ved studieverkstedet. Dette var noe jeg aldri hadde hørt om før, så jeg ble først veldig nysgjerrig. Jeg fikk vite at høgskolen skulle åpne et studieverksted, hvor alle studenter får tilbud om veiledning. Som studentassistent ville min oppgave være å veilede andre og hjelpe til med oppgaver relatert til skriving. Jeg ble deretter litt usikker, og jeg begynte å tvile på at jeg var dyktig nok til å få dette oppdraget. Som førsteårsstudent ved høgskolen tenkte jeg at det finnes mange med mer erfaring enn meg, som ville vært bedre kvalifisert til jobben.

Jeg trengte derfor litt overbevisning fra familien før jeg takket ja. Pappa hadde argumentet som overtalte meg, og det var «Du hadde ikke blitt spurt om å gjøre dette, om læreren din ikke var sikker på at du klarer det». Dette gjorde at jeg følte meg mer selvsikker og jeg bestemte meg for å være med. Jeg møtte senere opp til kurs i veiledning sammen med de andre studentassistentene, og sammen forberedte vi oss til åpning av studieverkstedet.

På åpningsdagen var jeg veldig spent, og møtte opp i den grå t-skjorta med skrifta «Spør meg» på brystet. Allerede første dagen kom det en student innom, og vi hadde en hyggelig prat. Selv om jeg ikke hadde et konkret svar å gi til problemstillingen, så diskuterte vi rundt problemet og kom frem til et svar sammen. Etterpå satt studenten igjen med en bedre forståelse. Det er nettopp det som er så fint med studieverkstedet. Man får snakket, diskutert og sortert tankene sine. Dette er et supert tilbud fordi det er så lav terskel for hva man kan stikke innom for å diskutere.

Til slutt vil jeg ønske alle studenter ved høgskolen velkomne til studieverkstedet som holder til i glassrommet i biblioteket! Dere kan komme når dere vil på mandager og onsdager mellom 12:00 og 16:00. Vi sees!

-Marte Hembre

 

Dramatisk og lærerik praksis hos Arbeiderpartiet

Jonas Gahr Støre og Linnea henger ut. Linnea er litt starstruck. Eller Størestruck…:)

Skrevet av: Anniken Heimstøl og Daniela Dahle.

På et av spisestedene i “Strøget” i Oslo, møter vi Linnea Vollstad (21) som har vært i praksis hos Arbeiderpartiet siden starten av januar. Hun har tidligere vært med i studentpolitikken på HiØ, og det var derfor naturlig å være i praksis hos Ap. Smilende forteller hun at hun kjenner at dette var det riktige valget av praksisplass.

-Det er et av de største politiske partiene i Norge, det var en no-brainer. Jeg visste at det var mye kommunikasjonsarbeid involvert og at jeg kom til å jobbe med mange forskjellige mennesker, noe jeg elsker å drive med!

Allerede første praksisdag var hun med på pressekonferanse der hun fikk møte Jonas Gahr Støre. Opplevelsen ga henne både hjertebank og en motivasjonsboost.

-Jeg ble først og fremst litt “starstruck” og nervøs. Jeg snakket med Jonas og han ønsket meg velkommen på laget og sa at de trengte meg, noe som gjorde at jeg følte meg veldig velkommen og klar for utfordringene som lå foran meg.

Inne på kontoret til kommunikasjonsavdelingen på Youngstorget, jobber Linnea for det meste med innhold til hjemmesiden og håndtering av innlegg på partiets Facebook-side, men hun har også vært på jobbtur til Kristiansand for å være kursholder og fotograf på ulike arrangement. Hun sier at det tok litt tid å komme i gang med å bruke alt hun har lært gjennom fem semestre på BIK, men at det kommer etter hvert.

-Som regel vet jeg ikke hva som venter meg når jeg møter opp om morgenen. At ingen dager er like er noe av det jeg liker best med praksisplassen. Et eksempel på det er pressekonferansen jeg deltok på, om Giske-saken. Det førte til mange henvendelser på Facebook som måtte gås gjennom allerede den første uken i praksis.

En viktig del av det å være i praksis er selvfølgelig å skrive bacheloroppgave, noe Linnea allerede er i gang med. Problemstillingen handler nemlig om nett-troll på Facebook-siden til Arbeiderpartiet (https://www.facebook.com/Arbeiderpartiet/).

-Det er en del data jeg må gjennom og analysere, men jeg finner mye morsomt underveis! Etter praksisen i Ap er jeg spent på hvor veien leder, men jeg kommer nok til å være litt spontan og prøve meg på noe nytt innenfor kommunikasjon.

 

Fra utvekslings-mareritt til drømmepraksis

Skrevet av: Daniela Dahle og Anniken Heimstøl

Vi møter Martin Skjøldberg Sagholen (24) utenfor en restaurant ved bryggene i Halden. Martin har vært i praksis hos Nasjonalmuseet i snart to måneder og trives svært godt. Men før han fikk praksisplassen så det mørkt ut, etter et semester i Newcastle, England. I motsetning til mange av de andre klassekameratene sine, trivdes ikke Martin så godt på utveksling.

-Utvekslingen var litt demotiverende for meg. Jeg hadde valgt fag før jeg dro, som alle de andre, men da jeg kom fram fikk jeg vite at 4 av de 5 fagene jeg valgte ikke fantes. Dette gjorde at jeg måtte velge nye fag, og da var det ikke så mye igjen å ta av og jeg endte opp med en del fag jeg ikke ville ha.

Videre forteller Martin at han slet litt med å komme i kontakt med de andre studentene og ting så ganske mørkt ut en periode. Det var aldri et spørsmål om å gi opp, men han hadde mistet litt lysten til å fortsette.

-Motivasjonen var ganske langt nede da jeg kom tilbake til Norge og fokuset mitt var veldig skiftende. Det var først da vi kom i gang med fag igjen her, at jeg fikk motivasjonen tilbake. Semesteret jeg kom tilbake til Norge var vel det semesteret jeg gjorde det best.

Drømmepraksis

Gnisten kom for alvor tilbake da Martin fikk praksisplass på Nasjonalmuseet. Han maler selv og har alltid hatt lyst til å jobbe med noe innenfor kunst. Han liker jobben som praktikant og trives godt med arbeidsoppgavene han har fått tildelt.

-Jeg synes det er gøy. Jeg er for det meste på sosiale medier og da helst facebook, som er hovedplattformen for kommunikasjon. Jeg jobber veldig mye med å legge ut arrangementer på facebook og hjemmesiden deres. Det er alt fra utstillinger til omvisninger. Jeg har også fått i oppgave å skrive en blogg for Nasjonalmuseet, noe jeg gleder meg veldig til.

Selv om Martin trives med alle arbeidsoppgavene, er det én ting som skiller seg ut, nemlig et forskningsarbeid med Munchs «Skrik».

-Nå er det sånn at jeg ikke utførte selve arbeidet. Det var det et forskerteam som gjorde, men jeg fikk være med og dokumentere begivenheten ved å ta masse bilder for museets Instagram (https://www.instagram.com/nasjonalmuseet/?hl=nb). Vi fikk også sett baksiden av «Skrik», noe ikke mange kan si at de har gjort. Det stod noe på baksiden, men det kan jeg ikke røpe. (Han smiler lurt).

Martin har altså funnet inspirasjonen til å fortsette. Han er oppe tidlig hver dag for å pendle fra Halden til Oslo, og selv om det er tungt, er han alltid motivert til en ny dag.

Her ser vi forskere i arbeid med Munchs «Skrik».

 

Studentlivet på Remmen – mer enn du tror

Tekst: Sigrid Synnøve Øberg

For oss som kommer langveis fra eller for de som ikke ønsker å pendle, er studenthyblene på Remmen et godt alternativ. Høgskolen ligger ca. en halvtimes gåtur fra sentrum, men vil man heller sove den halvtimen er det greit å være nabo med skolen og korte ned gåturen til bare et par minutter. Man kan velge å bo alene, i par-bolig, eller i 8, 13 eller 16 manns- kollektiv. Det høres kanskje litt slitsomt ut å bo med 15 andre, men det er noe man blir vant til, og så lenge man går inn med riktig innstilling, og blir enige om oppgaver og renhold, så går det som oftest bra.

Rommene ved studentboligene er ikke store, men man kan få det koselig allikevel!

Flere av oss som bor her har ikke tilgang til bil og kommer oss dermed ikke like lett rundt om i Østfold for å finne på ting, og da er det bra at både studentene, SiØ (studentskipnaden) og HSS (Halden studentsamfunn) har gjort tiltak for at vi skal trives her vi er. For de som liker å trene og være i aktivitet har vi et fint lite treningsrom på skolen og flere klubber som ledes av studenter, blant annet innebandy, svømming, frisbeegolf, brettspill, film, volleyball… ja, you name it. Det er mye å velge mellom, og det beste er at du ikke nødvendigvis trenger å ha vært borti noe av dette før. Du kan prøve ut litt av hvert samtidig som du er sosial og utvider nettverket ditt.

Frisbeegolf i Rødsparken i Halden.

SiØ har flere tilbud for studenter, blant annet suppekurs! Foto: SiØ

Nydelig utsikt fra festningen i Halden.

Er du mer av den festglade typen, er det karaokeonsdag på Dickens i sentrum og quiz både på skolen og Halden Mikrobryggeri enkelte onsdager. Flere utesteder gjør det også mulig å dra ut på byen i helgene for de som ønsker det. To ganger i semesteret kjører HSS på med tema-fester. Der er det mye god stemning og en fin måte å bli kjent med andre studenter på!

Quiz i regi av HSS. Her kan du delta på quizen eller prøve deg som quizmaster! Sist var det BIK-student og fadderleder Emma som ledet showet.

Fest og moro er det mye av. Dette bildet er fra en oktoberfest i et av kollektivene ved høgskolen. God stemning og en fin arena til å bli kjent med nye!

Det er veldig fint å være student i Halden. Det er mye å utforske og man sitter igjen med mange gode minner og opplevelser. Hva venter du på?

 

Første uka i Brizzy

Etter langt om lenge, og lengre enn langt, er vi endelig klare for å dele litt om vår foreløpige oppfatning av Brisbane. Natt til mandag 5. februar møtte tre trøtte og slitne mennesker opp på Gardermoen flyplass, klokken 04.30. Vi skulle fly fra Oslo til Australia for et semester ved Queensland University of Technology i Brisbane. Det var meg (Marte), Kamilla og Jan Kristian, en klassekamerat av oss.

Siden vi dro fra vinter-Norge midt på natta, bikket nok gradene godt under -10. Dermed var veggen av +30 grader som møttes oss i Brisbane litt av et sjokk. Så da stod vi der; tre forvirrede og vinterbleke nordmenn, klare for å innta Australia.

Vi bodde første uka på et backpacker-hostell. Stedet var veldig fint, eneste minuset var å leve ut av en koffert i flere dager, og å stadig måtte bytte rom pga dårlig planlegging fra vår side – ved at vi bestilte rom dagen før vi reiste. Det ble også en fuktig natt på meg, da jeg våknet midt på natten av at aircondition lakk vann rett ned i senga mi. Var altfor trøtt til å gjøre noe med det, så sov videre og ba om nytt rom neste dag. Heldigvis er nesten alle her i Australia noen av verdens snilleste, så det løste seg på et blunk!

Kamilla ble også nesten spist opp av en hai, allerede første dagen på hostellet. 

Kamilla blir spist av hai.JPG

Første dagen tok Siri (medstudent som har vært her et semester alt) oss med på sightseeing, og viste oss hva byen har å by på. Hun forteller at folk fra Australia synes Brisbane er en “koselig og liten by”, men når vi har gått på Høgskolen i Østfold og bodd i Halden, var det en STOR forandring. I Brisbane bor det godt over 2 millioner innbyggere, i kontrast til til Haldens 30.000 innbyggere. Siri fortalte at man ikke lenger kan bade i elven som renner gjennom Brisbane, etter stort funn av okse-haier. Derfor er det laget en egen city-beach, hvor vi fikk tatt en rask pust i bakken og en dukkert vi aldri ville forlate.

Her er utsikten fra Beergarden på South Beach, by-stranden. 

Southbeach

Vi har også fått deltatt litt på O-week, som er en orienteringsuke ved QUT. Her var det satt opp flere forskjellige boder, hvor studentorganisasjoner, klubber og lignende stod og delte ut informasjon til nye studenter. Vi fikk bare sveipet en tur innom, fordi vi heller endte på en by-vandring med andre norske studenter. Siden denne vandringen ikke var helt planlagt, ble det noen vannblemmer under føttene, og de neste dagene ble tilbragt i ro ved bassenget.

Litt avsluttende syns jeg/vi det er verdt å dele noen bilder fra campuset som ligger i sentrum, og hvordan det ser ut om kvelden. På grunn av at flere har følt seg utrygge i mørket, har de satt opp stativer med knapper over hele campus, hvor du får øyeblikkelig assistanse hvis du føler deg utrygg. De har også fylt opp trær rundt på campus med lyslenker. Så selv om det ser veldig vakkert ut, er det faktisk ment som en betryggende gest for studentene.

Nå er klokken 16.00 her, og vi skal snart møte noen norske studenter. På mandag er første skoledag, så vi vil etterhvert oppdatere litt mer om hverdagen vår, og prøve å ta litt mer bilder av byen, campus og stedet vi bor!

-Marte-

 

Kalde grader og varme hjerter i Canada

Å dra til Canada er noe jeg alltid har hatt lyst til, og dette utvekslingssemesteret på BIK ga meg muligheten til å oppleve noe jeg ikke hadde hatt mulighet til om jeg gikk på et annet studium!

Da jeg endelig ankom Halifax kom det som litt av et sjokk at det var minus 15 grader. Jeg visste jo allerede at det kom til å være kaldt, og tenkte at kulda går greit det, men -15 i Norge versus -15 her er det stor forskjell på, da Halifax er en havneby og det blåser en del. Ett eksempel på dette er da jeg skulle ta bussen for første gang, og endte opp med å vente ganske lenge fordi jeg ikke kunne bussrutene enda, og vannet jeg hadde med meg endte opp med å fryse i vannflaska!

Saint Mary’s University, skolen Amanda går på. Bildet til høyre er en gang i kjelleren der studenter har malt fine bilder på veggene.

En ting jeg synes har vært rart, er å måtte snakke engelsk hele tiden, da det ikke er noen andre nordmenn på skolen dette semesteret. Er mange ganger da jeg har begynt en setning på norsk helt ubevisst og de jeg har snakket med bare ser rart på meg, hehe.

Et lite kultursjokk jeg har opplevd er at alle prøver er flervalgs- og true/false-spørsmål og dette er jeg ikke vant til fra skole i Norge. Her er det viktigere for dem at vi husker alt vi har lest og hørt i timene, istedenfor at vi forklarer hva vi kan om temaet.

Føler iblant at jeg heller ville reist sammen med personer jeg kjenner, da jeg ikke er den mest sosiale personen. Dette hadde gjort det enklere for meg. Men så tenker jeg at når jeg er her alene, må jeg ut av komfortsonen min og knytte nye kontakter selv. Og tror ikke det skal bli så vanskelig, alle jeg møter virker veldig åpne og interesserte i andre. Hadde hørt på forhånd at canadierne er hyggelige. Og de ER så hyggelige som ryktene sier!