Konspirasjonsteorier om Disney

I 1923 ble The Walt Disney Company grunnlagt av brødrene Walt- og Roy Oliver Disney. Det er i dag et av verdens største medie- og underholdningsselskaper. Siden grunnleggelsen, har det oppstått en rekke konspirasjonsteorier rundt Disneys animasjonsserier, fornøyelsesparker og mannen bak det hele, og jentene i Creeps har valgt å ta for seg en håndfull av de.

I dagens episode snakker jentene i Creeps om konspirasjonsteorier rundt The Walt Disney Company. Konspirasjonsteoriene omhandler hvordan Disney egentlig fikk ideen til animasjonsserien «Phineas og Ferb», hvem som kan være Elsa og Annas lillebror, døde levninger på Disney World, Pirates of the Caribbean og hvorfor Disney lagde animasjonsfilmen Frozen.

 

 

Ny by – ny kultur

I august 2018 pakket jeg bilen min og kjørte fra Sørlandets perle Grimstad, til Halden for å studere Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Jeg trodde jeg var ganske forberedt da jeg flytta, siden det ikke var første gangen jeg har endret adressen min. Jeg trodde også at det ikke skulle være så stor forskjell fra min norske hjemby. Der tok jeg feil.

 

Arny ser utover Grimstad

Meg som ser på utover på min lille hjembygd på ferie i 2017. Foto: Privat

I tillegg til å ha bodd i Grimstad har jeg bodd på Island som er hjemlandet mitt og i Pennsylvania, USA, som utvekslingsstudent på videregående. Som liten måtte jeg lære meg et språk foreldrene mine ikke kunne og tilpasse meg en annen kultur ulik den familien min var vant til. Tilpassingen til Norge skjedde uten at jeg husker noe som helst og det tok noen år før jeg forstod hvilke endringer familien min hadde gjort. Navnet mitt mistet aksenttegnene, naboene ble forklart hvorfor vi alle ikke hadde samme etternavn og juletradisjonen med sko i vinduet forsvant. Ingen av de endringene gjør familien min mindre islandsk, for vi endret ikke alt. Vi gjorde det vi måtte for å gjøre det enklere og minske spørsmålene vi ble stilt.

I USA måtte jeg tilpasse meg enda mer, fordi kulturen er helt annerledes fra norsk og islandsk. Der måtte jeg venne meg til at vilt fremmede på butikken begynte å snakke med meg om alt mellom himmel og jord, sove med teppe og å høre folk si «Love you» utrolig tidlig i vennskapet (vi snakker om to og en halv uke). Jeg tilpasset meg etter noen uker.

Da jeg flytta til Halden tenkte jeg ikke noe over at jeg skulle til en ny kultur, men igjen måtte jeg tilpasse meg nye nytt. Jeg måtte venne meg til et helt nytt søppelsystem og en annen smak på vannet i krana. Utenfor kollektivet jeg bor i er det nemlig ikke en egen søppelkasse til matavfall eller glass og metall. Etter mye googling og spørsmål fant jeg ut at glass og metal måtte kjøres til egne miljøstasjoner. Det var mildt sagt en merkelig tilvenning for jeg er vant med å ha en egen søppelkasse for det i min egen innkjørsel. Vannet smakte annerledes her, såpass at jeg måtte drikke saft i et halvt år før jeg klarte å venne meg til vannsmaken.  Nå som jeg endelig har vent meg til Halden skal jeg igjen endre adressen min, for på BIK kan man dra på utveksling. Så i januar 2020, skal jeg tilpasse meg til enda en by og jeg gleder meg masse.

 

Skrevet av: Arny Halldorsdottir 

 

Fra kriserammet til krise-ekspert

Våren 2011 ble politikeren Trond Birkedal pågrepet for å ha filmet unge menn i dusjen. I etterkant kom det frem flere hendelser partiet måtte håndtere. Ove Vanebo var formann for ungdomspartiet på tidspunktet, og havnet midt i krisen – og på forsiden av landets største aviser. Medie-Norge diskuterte på forsideplass: Hva visste han, hva gjorde han – og hva burde han ha gjort?

Faksimile fra VG: Sex-splid i FrP

Faksimile VG

Hvordan reagerte du på å få denne typen oppmerksomhet?

Jeg ble veldig overrasket. Det er veldig lett å tenke seg på forhånd hvordan en krise skal tas hånd om, men mye verre når du selv må håndtere den. Du blir usikker, stresset og føler at hodet «låser seg». Det var veldig vanskelig å få oversikt over saken, og hva som ville skje fremover under håndteringen. Det var nok få i partiet som var oppmerksomme på at fokuset i saken ville endre seg fra hva han ene politikeren – og over til hvem som visste hva og hvem som fulgte opp saken før det kom i media.

Er det noe du gjorde da, som du ville gjort annerledes nå?

Ja, mange ting. En side av saken er at den aktuelle politikeren, Trond Birkedal, også var involvert i en tidligere sak, to år før den nevnte mediesaken. Det gikk rykter om at han hadde hatt sex med en mindreårig gutt, noe som viste seg å stemme. Denne informasjonen hadde flere i partiet, men vi fikk ikke klar og tydelig informasjon. Birkedal benektet alt, og gutten det gjaldt ville ikke anmelde saken. Da dusjsaken sprakk i mediene, kom også den første saken ut i offentligheten.

Allerede to år før burde vi fulgt opp den mindreårige gutten bedre enn vi gjorde. Jeg ville også snakket med politiet om hvordan saken da burde løses. Saken som sprakk i media, om nakenfilming, skulle vært fulgt opp med mer åpenhet – og den første saken skulle vært lagt frem med en gang. Jeg ville derfor insistert på å gi ut informasjonen vi hadde tidligere, slik at det ikke hele tiden ble spørsmål om hvem som visste hva.

Budskapet til mediene burde også vært preget av mye større grad av ydmykhet og empati. For partiets del ble det mye fokus på at det hadde fulgt interne retningslinjer og ikke ville uttale seg. Det virket mekanisk og som om partiet hadde noe å skjule. Håndteringen skulle også vært mer planlagt og bedre organisert.

Hva skiller god og dårlig krisekommunikasjon?

Den dårlige krisekommunikasjonen nedtoner det menneskelige, og blir stiv, ufølsom og lite åpen. Et «godt» eksempel er da den baltiske fergen Estonia sank og nesten 900 mennesker døde. Eierne av fergen var mest opptatt av at alle varene på fergen var forsinket, slik at verdier ikke gitt tapt. Det gjorde at kommunikasjonen virket både kynisk og livsfjern. Det er også sjelden lurt å gi uklare svar, som gjør at journalister kan komme med oppfølgingsspørsmål gang på gang.

Den gode krisekommunikasjonen klarer å komme med en presis virkelighetsbeskrivelse, er tydelig på hva man vet og ikke vet, og tydeliggjør hva man skal gjøre for å løse problemet. Den er også treffsikker – og forstår at det er mange flere enn media man kommunisere til: Ansatt, organisasjoner, offentlige organer og investorer. En vellykket håndtering dreier seg også om å forstå hva som gikk galt, og komme med forslag til løsninger for å komme seg ut av situasjonen.

Ove Vanebo med Krisehåndboka

Foto: Maria Madeleine Knutsen

I sommer ga du ut en bok om krisekommunikasjon, Krisehåndboka. Gratulerer!
Hvorfor skrev du boka?

Takk for det! Fordi du må ha noen utenfra til å forklare hvordan du skal løse krisen. Det er vanskelig å håndtere problemene uten et uavhengig utenfra-perspektiv. Det er ingen andre bøker på markedet som er like praktisk og tydelig på hvordan dette må gjøres i virkeligheten, tror jeg. Mye av den eksisterende litteraturen er for teoretisk og har en urealistisk tilnærming til hvor vanskelig det er å håndtere krisen.

Flere av studentene på BIK drømmer jo om en jobb innen kommunikasjon, er krisekommunikasjon relevant for alle i bransjen?

Ja! Som jeg pleier å si: Krisehåndtering er viktig uavhengig av om du skal være pizzabaker eller toppolitiker. Det oppstår konflikter overalt, mellom ansatte og i kontakt med kunder. Da må du kunne forutse problemene og forstå hvordan du stanser problemene før de blir for store. Når noe går galt, og det vil skje, er det fornuftig å skjønne hvor du skal starte for å løse problemet. Ofte klarer ikke folk engang å forstå at de er på vei inn i en krise.

Til slutt: Har du noen gode råd til studentene?

De som blir gode til å håndtere kriser, er gode på både teori og praksis. De flinkeste folkene jeg kjenner har øvd gang på gang, og har også selv vært utsatt for store problemer. Husk derfor at teoretisk innsikt må suppleres med praktiske øvelser og kontakt med virkelige eksempler.

 

Skrevet av Maria Madeleine Knutsen

 

Historien om Alaa

To ganger i mitt liv har jeg flyttet. Første gang var fra hjemlandet mitt Syria til nabolandet Libanon, og dette var på grunn av krigen i Syria. Situasjonen i Libanon var ikke så mye bedre enn i Syria, men jeg studerte media ved et universitet. Mitt eneste ønske har vært å bli journalist for å fortelle hele verden hva som skjer i mitt land. Men på grunn av flytting kunne jeg ikke oppnå ønsket mitt. To måneder etter avsluttende eksamen med bachelorgrad fra Libanon universitet, flyttet jeg med familien min til Norge ved hjelp av FN for å starte et bedre liv enn det vi hadde i Libanon.

Mitt første år i Norge var et kulturelt sjokk for meg. Jeg følte at jeg mistet alt på en gang, inkludert drømmene mine, vennene mine og selv språket mitt. Etter tre år i Norge måtte jeg gjøre noe og legge en ny plan for mitt liv. Starten på denne ble Høgskolen i Østfold. Der valgte jeg studiet Internasjonal kommunikasjon for å oppnå mitt ønske om å jobbe i en stor internasjonal organisasjon som FN eller Flyktninghjelpen.

Av Alaa Talli

Foto: Robin Horvath

(Denne teksten er et innlegg i serien Humans of BIK, der vi presenterer historier om studentene på bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon (BIK) inspirert av nettstedet Humans of New York).

 

Intervjuet fra helvete

Siri møtte opp en time før intervjuet hos Markedspartner startet. Hun hilste på resepsjonisten, skrev seg inn, og satte seg til å vente. Og ventet. Og ventet. Intervjuet skulle startet for ti minutter siden, men fortsatt satt hun der alene. Til slutt gikk Siri til resepsjonisten og spurte når intervjuet skulle starte. Til svar fikk hun at Siri hadde registrert seg feil, og at de som skulle intervjue henne satt klare, og at hun var for sen. Herfra gikk det bare nedover.

På karrieredagen som ble avholdt for BIK-studenter i april i år, kom BIK-student Siri Enoksen i kontakt med Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner. Kort tid etter hadde Siri et intervju hos et av Norges største kompetansemiljø innen inbound marketing, for stillingen «Digital markedsfører». Og dette på tross av at hun ikke var ferdig med studiene engang!

Siri måtte gjennomføre totalt tre tester. To av disse var stresstester, på den ene fikk hun førtifem spørsmål om seriekobling av lysbrytere, men bare tretti sekunder på hvert spørsmål. Hvis du svarte riktig gikk du videre. Siri gikk aldri videre.

-Den andre stresstesten gikk mye bedre, følte jeg. Faktisk var jeg sikker på at jeg hadde nailet den, sier Siri.

Også her skulle det vise seg at Siri tok feil. Intervjuerne forklarte Siri at hun slett ikke hadde gjort det så bra på denne heller.

-Da insisterte jeg på å få vite hva jeg hadde gjort feil, for jeg ble så nysgjerrig!, forteller Siri.

Og det digget intervjuerne!

Det viser seg altså at man kan kapre drømmejobben, dersom man takler nederlag på en god måte. Siri understreker også at de to som intervjuet henne var veldig hyggelige! I mai startet Siri i stillingen 50%, og når hun er ferdig med bacheloren i juni, går hun 100% inn i stillingen som markedssjefens høyre hånd. Siri trives svært godt hos Markedspartner, som hun beskriver som en fremtidsrettet arbeidsplass.

 

Karrieredag på BIK, 4.april 2019

Vi arrangerte nemlig en egen karrieredag for BIK-studenter i april i år, slik at studentene skulle få møte næringslivet og få noen gode råd før de skal ut i jobb. Ved årets karrieredag møtte, som tidligere nevnt, Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner, samt de tidligere BIK-studentene Fredrik Lund, Christine Engh Hansen, Steven Bye og Anneli Lund. Det ble paneldiskusjon, mulighet for å danne seg verdifullt nettverk, og å lære av tidligere studenter som har vært i samme situasjon.

Her ser dere Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner

Frode fra Markedspartner hadde med seg ledige stillinger på karrieredagen, og flere av BIK-studentene benyttet seg av sjansen til å snakke med ham om dem, og søke på dem.

Her ser dere Fredrik Lund og Ola Valdresstuen fra Techweb

Fredrik fra BIK14 satt i panelet og forklarte hva som er viktig når man søker jobb som nyutdannet. Han jobber i Techweb, der også Ola fra BIK16 fikk seg jobb. Fredrik var på besøk i undervisningen på BIK i fjor, der Ola var student, og Fredrik ansatte Ola på flekken! (Her ser man hvor lurt det kan være å møte opp i timene:)

Her er Christine Engh Hansen fra BIK12-kullet, som for tiden jobber hos Dominos pizza, men ganske snart går over i en stilling hos mediebyrået Mindshare

Christine satt i panelet og fortalte at det er viktig å trives på jobb, ha en arbeidsmengde man kan leve med over tid og at lønna ikke nødvendigvis betyr så mye som man skulle tro!

Anneli Lund fra BIK11 jobber nå som prosjektkoordinator for Mulighetsriket Østfold

Anneli satt også i panelet og la vekt på at man må tørre å skille seg ut når man søker på stillinger. Selv tok hun opp telefonen og ringte direkte til sjefen, hvor hun forklarte at hun var rett kvinne for jobben. Og det lønte seg jo:)

Steven Bye fra BIK15 satt også i panelet, han har fått jobb i Valgdirektoratet og vi har nettopp publisert en sak om ham her på bloggen, les den gjerne.

Karrieredagen ble en såpass stor suksess at den vil bli et årlig arrangement for alle BIK-studentene. Og som du har lest over: Det lønner seg å møte opp!

 

Deltidsjobb på butikk kan gi relevant erfaring

For mange studenter er det nødvendig med en deltidsjobb ved siden av studiene. Ikke bare kan det være en stor utfordring å sjonglere studier med en jobb, det kan også være utfordrende å få en jobb som er relatert til valg av studium. Likevel er det ikke dermed sagt man ikke kan få viktige faglige erfaringer på hvilken som helst deltidsjobb.

Etter første året på bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon, har jeg allerede fått et innblikk i hvor givende kommunikasjon er. Jeg har også lært at man bør gripe enhver sjanse man får. Ved siden av studiet jobber jeg på Eurosko på Nordby shoppingsenter. Her er det salg av sko og tilbehør som står i fokus. Ikke så veldig relatert til hva jeg studerer, tenker du nok, men det er nettopp der du tar feil!

Ved siden av å selge sko styrer jeg nemlig Eurosko Nordbys sosiale sider. Dette er hovedsakelig Facebook og Instagram. På denne måten får jeg god erfaring med hvordan sosiale medier fungerer. Jeg tar bilder av nyheter og de nyeste trendene, skriver små tekster som skal appellere til kundene og ikke minst får jeg et nært innblikk i hvordan Inbound Marketing fungerer. Sosiale medier handler om hvordan man skal få kundene til å komme til seg, og hvordan være synlig for potensielle kunder.

Derfor er mitt råd til deg å høre med sjefen om du kan få prøve deg frem på deres sosiale medier. Det spiller ingen rolle om du jobber på den lokale kiosken, matbutikken, eller i en annen bedrift. Dette er en super måte for bedriften å komme nærmere kunder. Det er også en unik mulighet for deg til å prøve ut nye ting, lære og skape erfaringer.

Tilslutt har jeg et par tips som kan komme godt med om du driver med sosiale medier som Facebook og Instagram:

– Bruk relevante bilder med god kvalitet og lysstyrke. Dette appellerer mer til leserne og det ser profesjonelt ut.
– På plattformer som Instagram gjelder det å skrive kort og konkret. Lange tekster gjør at leseren mister interessen og ikke får med seg hele budskapet.
– Hold deg oppdatert på hva som er i vinden. Følg med på nyheter og dann et bilde av hva kunden er interessert i.
– Prøv deg frem. Ved å prøve ut nye ting får man erfaringer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer like bra.

Min utfordring til deg er derfor å prøve. Hva har du å tape?

Skrevet av Kine Dahl.

 

Tre på gaten: Hva skal du 17.mai?

Nå nærmer det seg 17. mai, Norges grunnlovsdag. Mange er nok godt i gang med forberedelsene, bunadskjorter skal strykes, dressbukser skal presses og flagg må handles inn. Noen forbinder dagen med korps, glade barn i tog og spise hvor mange is man bare vil.

 Jeg har spurt tre bik-studenter om hva de skal på 17.mai:

Jonas (21): 17.mai- årets beste dag, hvert eneste år. Dagen man tilbringer med gutta med Norge i hodet, Jesus i hjertet og alkohol i blodet. I år skal jeg på champagnefrokost klokken 07.30, så bærer det videre til byen for å se på toget rundt 10-tiden. Deretter er det 3-4 pils på brygga før jeg tar en liten familiepause hos mormor og morfar. Der skal jeg spise snitter, spesielt de med sånne deilige karbonader og stekt løk. Etter dette skal jeg på hundre meter fra besteforeldrene mine til en kamerat, hvor gutta samles på ny for en kveld fylt med deilig grillmat og fuktige varer. Jeg gleder meg!

Thomas(37): Jeg skal til Kløfta og besøke min bror, hans kone og mine to nieser. Jeg skal se de gå i tog. Jeg håper jeg ser flagg fra mange land, siden 17.mai handler om grunnlov og menneskerettigheter. Det er universelt.

Chalin(26): Jeg skal storkose meg hele dagen med verdens beste venninne, hun skal kjøpe ballong og is til meg.

Er du enda ikke helt sikker på hva du skal 17. mai? Fortvil ikke:
Studentrådet IT, samt andre frivillige, skal arrangere en 17.mai-feiring ved studentboligene på Remmen. Det vil bli servert pølser og brus, og arrangert tradisjonelle 17. mai aktiviteter som for eksempel sekkeløp. Link til arrangementet finner du ved å klikke her.

Skrevet av: Ida Fossli Støten

 

Arnys beste eksamenstips

Arny Halldorsdottir (22) til venstre arbeider best sammen med andre klassekamerater. Her er hun og Kine Dahl (22) godt i gang med årets eksamener. (Foto: Caroline Hem).

Vårsemesteret nærmer seg slutten og eksamen er nå i alle studenters fokus. Arny Halldorsdottir (22) har nettopp fullført sitt andre semester som student på Høgskolen i Østfold. Hun studerer bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon, og har funnet tipsene som hjelper henne gjennom eksamensperioden.

BIK-studenten Arny Halldorsdottir (22) er godt i gang med andre semesters eksamener. Selv om hun har jobbet godt med pensum gjennom hele semesteret, får hun ikke alltid like mye ut av å lese gjennom stoffet på egenhånd.

– Ved å jobbe godt med pensumet gjennom hele semesteret, danner jeg et godt utgangspunkt til eksamen. Likevel fungerer det best for meg å forme spørsmål jeg kan diskutere i plenum, gjerne sammen med andre fra klassen, opplyser hun.

For at Arny skal klare å holde fokuset gjennom eksamenstiden forteller hun at hun trenger tilstrekkelig med søvn og en god frokost, men det er noe annet som hjelper henne spesielt godt med å holde motivasjonen:

– Mitt viktigste hjelpemiddel i en hektisk eksamenstid er et samhold med andre klassekamerater man arbeider godt med. Ved å studere i en gruppe, motiverer vi hverandre til å holde fokuset på topp, forteller hun.

I følge Høgskolen i Østfolds hjemmesider, har høgskolen et system som tillater studenter å booke grupperom til en bestemt tid. Høgskolen har kun et visst antall grupperom fordelt på alle studentene. Et bookingsystem på HiØs hjemmesider gjør det derfor lettere å holde en oversikt, slik at alle har lik tilgang til grupperom. Arny benytter seg av grupperom opptil flere ganger i uken. Hennes beste råd for reservasjon av grupperom er å være tidlig ute.

– Grupperommene blir fort opptatt, derfor er det lurt å bestille flere dager i forveien. Det er spesielt mange reservasjoner nå i eksamenstiden, kommenterer hun.

Skrevet av Kine Dahl og Caroline Hem