Utveksling via Zoom

Etter å ha ristet av seg koronakarantenen og kommet til hektene igjen, hva er vel vært mer sømmelig enn en liten korrespondanse fra Australia korrespondenten? Beklageligvis så kommer den fra Sarpsborg denne gang og ikke Down under. Så, hva har vært positivt? Etter hjemkomst har det knapt nok vært en dag uten sol, og vårlige temperaturer ser ut til å ha blitt normen her i Viken. Og påsken var selvsagt full av mat og alskens godsaker (og en og annen pinne). Så gikk det tross alt greit da, å konvertere tilbake en introvert nordmann, som heller fester blikket i asfalten enn å få øyenkontakt med andre mennesker, som ikke spør hvordan det går med fremmede, og som anser janteloven som kjøreboka og social distancing som WD40’n som smører hjulene i samfunnet. Til tross for at jeg betrakter meg selv som erkenordmann, så var det jo godt å få smakt litt på den kulturelle kjeksen Australia hadde å by på.

Bilde av Kristian

Men eventyret en fremdeles ikke over, for det jobbes allikevel tritt og iherdig med studier over nett. Da vi kom hjem fikk vi tilbud om å avlyse studiene i Australia og få igjen pengene vi hadde lagt i semesteret på QUT, men til gjengjeld så måtte vi da ta opp noen litt «kjipe» fag her i Norge. Riktig nok over nett her også. Meeeen, my mamma didn’t raise no quitter! Så her var det bare å stacke opp på red bull og motivere seg for sene forelesninger og zoom-møter til ugudelige tider.

En intelligent kvinne sa til meg en gang at det er når det ubehagelig at vi er ute av komfortsona, og at det er da vi lærer. Så hva her jeg lært? Jeg har lært at etter 18 kopper så smaker kaffe faktisk fremdeles greit. Og hvis ikke Carole Baskin har et og annet svin på skauen så vet ikke jeg. For i mangelen på struktur og faste rammer å forholde seg til så går mye av tiden rett og slett bort til somling og irrelevant tull, noe som må sies å ha vært den største utfordringen for mitt vedkommende. Men til tross for dette, så har jeg klart å holde meg i rute. Mye av takken her går til QUT som har jobbet iherdig for å tilrettelegge for at undervisningen skal gå så knirkefritt om mulig over nett. Men ikke minst så har de flotte menneskene på HiØ jobbet døgnet rundt, og gjort en og annen saltomortale, for at vi skal komme tørrskodd gjennom koronakrisa, så hatten av for dere. Til tross for at det er lite å gjøre med tidsforskjellen, så går det egentlig greit å studere i Brisbane fra lille Norge. Med noen skarve uker igjen på «skolebenken» så er det vel bare å forberede seg på å bytte ut solfaktor 30 med sololja, og å nyte hete 22 grader i solsteiken, for nå står nemlig den norske sommeren for tur!

Skrevet av: Kristian Lindbæk Berntsen

 

Kommunikasjonsdagen 2020

 

Jeg satt meg ned på en pub i Oslo sammen med Tom-Daniel Laugerud fra Kommunikasjonsforeningen, etter en vellykket dag som frivillig på Kommunikasjonsdagen 2020. Vi snakker om trender i kommunikasjonskompetanse, hva en kommunikasjonsstudent burde kunne og hvordan man som student kan jobbe med å skaffe seg praksis i tillegg til studier. Tom-Daniel kommer med brutale påstander og tilbyr også en liten teaser på hva han vil snakke mer om på karrieredagen.

 

Livsglede på budsjett

Siden sist har jeg fortsatt ikke fått stålkontroll over økonomien, men jeg har innsett at jeg må lage budsjett likevel. Motivasjonen til å lage budsjett nå er ikke stor, jeg har null kontroll på hva som skjer fremover og er egentlig drittlei alt. Men skal jeg nå målene jeg har satt meg, så er en oversikt helt nødvendig.

Budsjett er et verktøy som skal hjelpe meg med å nå drømmen om økonomisk frihet, ved å passe på at pengene mine går dit jeg ønsker, og ikke blir sløst bort. For å sette opp et budsjett er man nødt for å gå gjennom alle inntekter og utgifter, og for meg er dette en litt vond realitetssjekk. Første gangen jeg satt opp et budsjett ble jeg sjokkert over hvor mye penger jeg i utgangspunktet skulle ha til overs, men som hadde forsvunnet. Jeg hadde brukt penger på ting som ikke ga meg glede nok til at jeg i det hele tatt husket det. Setter du opp et budsjett vil du definitivt finne noe du bruker penger på som ikke gir deg noe nytte, og som du heller kan plassere et sted der det vil gi deg glede. Jeg anbefaler å gjøre det med et glass vin til, for noen koselig prosess er det ikke.

Ida som budsjetterer

Akkurat nå har jeg over 30.000kr på konto. Et lite tips er å opprette forskjellige kontoer til forskjellige formål. Selv har jeg kontoer for mat, regninger, buffersparing og livsglede. Ja, du leste riktig. På denne kontoen setter jeg av et fast beløp hver måned som jeg kan bruke på hva jeg vil. Dette gjør at jeg tenker meg om litt ekstra når jeg skal unne meg noe, og unngår dårlige impulskjøp. Ida 1 – Impulskjøp 0.

Tips nummer to er å begrense hvor mye penger man har tilgjengelig på kortet. Selv har jeg generelt ikke mer en 500kr på kontoen bankkortet mitt tilhører, som igjen gjør at jeg må tenke ekstra godt over hva jeg handler. Hvis man skal spare penger, så er bevisstgjøring noe av det viktigste.

Her er budsjettet mitt frem til juli:
Regninger: 6619,-
Bolig: 15 000,-
Mat: 6000,-
Livsglede: 3000,-
Spare: 2591,-

Hvis du er som meg, så er det ekstremt lett å finne unnskyldninger til å unne seg ekstra nå som ting er litt dritt. Men det er ikke lagt opp til store utskeielser i dette budsjettet, så jeg er avhengig av å følge mine egne råd.

Høgskolen betaler tilbake tapte boutgifter for leiligheten jeg hadde i Australia, noe som gjør at jeg får inn mer penger enn det jeg hadde budsjettert med. Mitt nye sparemål er derfor 40.000 kroner innen august. Hittil har jeg spart 29.000kr.

Det er et hårete mål som er avhengig at jeg får inn ekstra inntekt og holder budsjettet.

Vet ikke helt om jeg har troa på meg selv, men:

«If you reach for the moon, får du penger til overs»
Ida Bergman, 2020.

 

Bitter og nesten blakk

Etter anmodning fra UD og Høgskolen i Østfold er jeg nå hjemme fra et alt for kort utvekslingsopphold i Australia. Jeg hadde som mål å komme hjem med 15.000kr på sparekonto – det klarte jeg. Men det er jo lett å ha penger til overs når man må reise hjem så tidlig.

Bolig – budsjett 24.000
Som jeg skrev i mitt første innlegg Utveksling på budsjett, var det ikke enkelt å finne et sted å bo. Det er mye som skal på plass av dokumenter før du kvalifiserer for å leie. I Australia er det vanlig praksis å ha referanser fra tidligere utleiere. Dersom du ikke har vært leietaker tidligere kan du ha med jobbattester, det gjorde vi. Airbnb-referanser teller også, og jo flere referanser du har, desto bedre. Du må ha dokumentasjon på visumet ditt, og ha tilstrekkelig bevis på ID. For oss holdt det ikke med pass, vi måtte også ha student-ID fra universitetet der nede. Jeg vil anbefale å sette seg inn i denne prosessen før du kommer ned, slik at du har god tid til å skaffe referanser fra utleiere og arbeidsgivere. Ha med alle nødvendige dokumenter på visning. Det er mange om beinet, og leiligheter blir fort utleid.

Etter mange opp og nedturer fant vi drømmeleiligheten, et steinkast unna stranden. En av grunnene til at vi fikk denne leiligheten var at vi kunne betale hele leia på forhånd, en fordel utvekslingstudenter har som gjør de mer attraktive enn andre leietakere.

Leien var 550 AUD i uka, så vi betalte 11 550 AUD for 4 måneder, inkludert depositum. Dette tilsvarer litt over 71.000kr. Vi var tre som leide sammen så det ble rett under 24.000kr på hver, men i tillegg til leien måtte vi betale for strøm. Alt i alt var jeg litt over budsjett på bolig.

Vi fikk bodd i leiligheten i 2 uker før vi måtte reise hjem. Er jeg bitter? Ja.

Bilde av Ida, misfornøyd uttrykk og lue på

Det er ikke gøy å være hjemme i kalde Norge når man egentlig skulle vært i varme Australia..

Mat – budsjett 8000kr
På mat har jeg tilsammen brukt ca. 3900kr. I forhold til hvor lenge jeg var i Australia så er det over budsjett. Dette skyldes blant annet av vi ikke hadde kjøkken i den siste Airbnb-leiligheten vi bodde i, fordi jeg kjøpte inn en hel del «basevarer» da vi flyttet inn i leiligheten, og helt ærlig fordi jeg kjøpte en del Redbull, en uvane jeg prøver å kutte ned på.

Transport – budsjett 2500kr
Her har jeg også brukt mer enn planlagt, helt konkret har jeg brukt 1756kr av et budsjett på 2500kr. Jeg pendlet mellom Brisbane der jeg gikk på skole, og Sunshine Coast hvor jeg valgte å bo. Men det hjelper lite at kollektivtransporten er billig når du ender opp med å ta Uber fordi du har elendig retningssans, står på feil side av veien, og mister bussen. Vil legge til at det likevel var veldig verdt å pendle de to dagene i uken jeg hadde undervisning, så lenge jeg fikk bo i nærheten av strand og natur.

Reise – budsjett 22641kr
Den første turen vi hadde planlagt var en surfe-weekend i Byron Bay, den kostet 1575kr. Vi fikk dessverre aldri reist, da jeg dro hjem uka før. Egentlig skulle jeg ha spart ganske mye på denne posten, men når jeg er impulsiv og velger å bruke 3500 kroner hos frisøren fordi jeg ble lei sveisen, kjøpte nye sko til 600 kroner (på salg vel å merke) fordi de gamle luktet tåfis og impulshandlet litt her og der, måtte jeg trekke dette fra reisebudsjettet.

Som nevnt klarte jeg sparemålet mitt, men fikk ikke opplevd noe av det jeg ønsket. Jeg er også permittert fra jobb, har ingen fast inntekt og går en veldig usikker fremtid i møte. Nå jobber jeg med å få tilbake blant annet depositumet, og så fort jeg får oversikt over dette kaoset, skal jeg sette opp et «karantenebudsjett». Målet er å få spart opp nok til å reise tilbake til Australia. Da skal jeg få opplevd alt det jeg gikk glipp av denne gangen.

 

Skrevet av Ida Madeleine Bergman

 

Fra paradis til pandemi

Da er deres Australia-korrespondent tilbake i Norge. På grunn av korona-situasjonen har jeg måttet reise hjem fra utveksling. Jeg befinner meg nå på gutterommet, i Sarpsborg.

Jeg ble faktisk litt blank i øya da jeg landet i Norge og så snø på bakken. Det var tidenes antiklimaks må jeg si! Men jeg jobber med å sette dette i perspektiv og se det store bildet. Da blir det lettere å akseptere at jeg måtte reise hjem.

Det er litt Walking Dead-tilstander her hjemme, sammenlignet med Australia, og Thailand hvor vi mellomlandet. Det er virkelig kontraster! I Norge er tiltakene strengere og flere holder seg hjemme enn i både Australia og Thailand.

Men også Down Under utviklet situasjonen seg raskt. Tomme butikkhyller og munnbind var klare indikatorer på at noe ikke var som det skal.

Tomme butikkhyller i Australia

Tilstanden bedret seg heller ikke da WHO erklærte at koronautbruddet har fått pandemistatus. Selv om det er et stykke igjen til vi er på nivå med Svartedaudens herjinger på 1300-tallet, tror jeg jaggu at vi skal se lenge etter et tilfelle hvor vi har vært nærmere i moderne tid. Som en vaskeekte millenial med tre decennier under beltet har i hvert fall denne korrespondenten aldri opplevd maken.

Taxisjåfør som beskytter seg mot koronaviruset

Så hvordan var det egentlig å være utvekslingsstudent i Australia under koronakrisen? Sakte, men sikkert begynte vi å ta ting på alvor.

Vi utvekslingsstudenter ble anmodet om å reise hjem. Utfordringene var at det var ikke bare å sette seg på et fly og reise hjem uten videre. Noen av oss hadde kontrakt på leilighet som strekker seg ut hele semesteret, mens jeg hadde leid ut min hjemme, og måtte pent flytte hjem i kjelleren til mor i noen måneder. En annen utfordring som meldte seg, var hvordan vi skulle få fullført semesteret i Norge. Dette er ting som det ble jobbet hardt med, og nå ser det meste ut til å være i orden.

Men samtidig er det viktig å ikke bli for egosentrisk oppi dette. Selv om denne situasjonen er kjip, kostbar, og kanskje litt problematisk for oss studenter, så er det faktisk folk som må bøte med livet pga. viruset. Mine varmeste tanker går til de etterlatte.

Enn så lenge, ta vare på hverandre og følg rådene fra myndighetene, så skal vi nok komme oss gjennom dette!

På gjensyn!

Kristian Berntsen

 

Min tid i Dublin

Utvekslingen ble ikke helt som forventet, koronaviruset jaget en stor del utvekslingsstudenter hjem til Norge, inkludert meg. Uansett nøt jeg den flotte tiden jeg hadde i Dublin og byen er virkelig fantastisk. Du som har lyst til å dra på utveksling, når korona-utbruddet forhåpentlig roer seg og vi kan reise ut i verden, igjen – du burde virkelig vurdere Irland!

Da jeg først hørte at Irland var et alternativ, tenkte jeg at det virket litt kjedelig. Det er ikke et land man hører så veldig mye om, spesielt ikke utveksling i Irland. Likevel greide jeg ikke slippe tanken om Dublin helt, så jeg begynte å gjøre litt research, og det viste seg at denne plassen skulle vekke interessen min mer og mer. Dublin er faktisk en kjent studentby, og byen er fylt av masse historie og spennende kultur!

Det første jeg la merke til da jeg kom til Dublin var kombinasjonen av alle de flotte slottene og kirkene og puber og barer. På alle restaurantene og pubene jeg har vært har maten og drikken virkelig imponert meg. Ryktene sier det irske folk er kjent for å være humoristiske, hyggelige og veldig pratsomme, noe de absolutt er! Shoppingmulighetene her er også gode, selv om dette er noe jeg ikke har benyttet meg så veldig mye av.  Lurt å huske på at man er student og ikke på ferie!

Det kan være slitsomt å bo i en storby, spesielt når man skal studere. Heldigvis har Dublin flere utrolig flotte parker hvor man kan nyte stillheten fra bytrafikken. En park jeg ønsker å nevne er Saint Stephen Green Park som er en av Europas flotteste parker. Der er det fint å ta seg en gå- eller joggetur mens man nyter alt det flotte å se på. Parken er plassert ved en av Dublins mest travle og stemningsfulle handlegater: Grafton Street som bugner av butikker, gatemusikanter og spisesteder.

Griffith College er skolen du skal gå på om du velger Irland. Man må regne med at det tar litt tid å komme seg inn i skolesystemet når man skal være student utenfor Norge. Det merket jeg godt den første uken, men etter hvert kom jeg inn i det og hadde det veldig fint!

Foreleserne er utrolig flinke, fagene er spennende og man får nøye gjennomgang på oppgavene som skal gjennomføres. Du trenger heller ikke bekymre deg for at du ikke skal bli kjent med noen, alle er veldig åpne. Overraskende mange er utvekslingsstudenter på Griffith College, noe som gjør folk ekstra åpne for å bli kjent med deg. Selv om jeg nå måtte reise hjem fra Dublin, kommer jeg aldri til å glemme tiden jeg fikk der!

Skrevet av: Kristina Johansen

 

Etter røyken har lagt seg 

Etter flammenes herjinger på østkysten av Australia visste vi lite om hva som ville møte oss da vi BIK-studenter endelig planta føttene våre på den andre siden av jordkloden. Medienes skildringer har vært mettet med brennende koalabjørner, smogfylte bybilder og flammehav som slikker i seg frodig, australsk vegetasjon som om det var en all-inclusive buffétKielferga. Etter å ha gjort et kraftig innhogg i naturen og dyrelivet, var det både rett og rimelig å ta en titt på hva som ble eksponert etter at røyken hadde lagt seg.  

Bilde av Kristian i Australia

Førsteinntrykket av australiere er at de er utrolig hjelpsomme og raffinerte. Tar man i betraktning at landet deres på 1700-tallet ble brukt som en fangekoloni av britene, er det også nærliggende å kaste opp i fordomsgryta at menneskene her ikke griner på nesa av hva som helst. Og denne antagelsen blir underbygget av de positive menneskene vi møter, til tross for utfordringene brannene må ha bydd på for de som bor her. De ser imidlertid ikke ut til å ta videre på vei for katastrofen som har utfoldet seg i landet, og når jeg spør de lokale om dette, virker det ikke som om dette har vært en stor greie.

Det skal med andre ord mer til for å rokke ved australiere.  

Nå som regnet har lavet ned en stund og slukket flammene, og jetlagen har sluppet taket, så gjenstår det for oss BIKere å se hvilke opplevelser Brisbane har å by på. Førsteinntrykket er lovende. For øvrig heter jeg Kristian, og jeg har fått det ærefulle oppdraget å korrespondere fra Brisbane, så her er det bare å spenne på seg sikkerhetsselen og forvente (semi)regelmessige oppdateringer fra den sydlige halvkule gjennom dette semesteret.  

Catch ya later! 

Av Kristian Lindbæk Berntsen

 

Utveksling på budsjett

Jeg heter Ida og er over gjennomsnittet opptatt av økonomi og sparing. Jeg studerer Internasjonal Kommunikasjon, og har nettopp ankommet Australia. Her skal jeg være frem til juni, da jeg er så heldig å ha utveksling som en del av studiet. Målet mitt er å ikke komme hjem blakk, mer konkret har jeg som mål å komme hjem med 15.000 kroner på sparekonto.

Jeg har ikke alltid hatt kontroll på egen pengebruk, noe som har resultert i et svært stramt budsjett her nede. Dessuten har jeg drømt om Australia siden jeg var liten, og opparbeidet meg en lang liste med steder jeg ønsker å oppleve når jeg først er på andre siden av jorda.

Bilde av Ida i Australia

Er det mulig å spare penger, når det er så mye jeg vil oppleve?

Klarer jeg å oppleve alt jeg vil, og likevel komme hjem til Norge med 15. 000 kr på sparing?

Dette er hva jeg har å leve for her nede:
Lånekassen: 137 772,-
Hiof stipend: 7500,-
Spart: 10 000,-

Sum: 155 272,-

Før reisen måtte jeg betale:
Visum: 3849,-
Flyreise: 5687,-
Airbnb: 1803,-
Depositum av skolepenger: 7450,-
Legemidler: 1879,-
Solkrem: 538,-
Forsikring: 1900,-
Annet: 1428,-

Sum: 24 534,-

Kommende utgifter:
Skolepenger: 58 597,-
Trekker jeg fra alle disse utgiftene sitter jeg igjen med:

= 72 141,-


Nedenfor ser du budsjettet mitt for hele oppholdet:

Bolig: 24 000,-
Mat: 8 000,-
Transport: 2500,-
Reise: 22 641,-

Spare: 15 000,-

Å finne et sted å bo her nede har vært problematisk, og jeg har brukt mer penger på midlertidig bosted (airbnb) enn planlagt. Så langt 1240,- mer enn planlagt, som må trekkes fra reisebudsjettet. I tillegg så har det kostet en del med transport, for å komme seg på visninger. Heldigvis er kollektiv transport billigere her nede, enn i Norge. En tur fra Sunshine Coast til Brisbane på 2,5 time koster deg bare 80kr!

En anbefaling fra meg er å skaffe seg et GoCard, som du må bruke på all kollektiv transport. Med studentkort får du i tillegg halv pris, så skaff det så fort det lar seg gjøre. Da vil altså en tur fra Sunshine Coast til Brisbane kun koste deg 40 kr en vei! Samme pris som jeg betaler for en ti minutters busstur hjemme.

Jeg har også planlagt å reise til følgende steder:

  • Noosa
  • Byron Bay
  • Whitehaven Beach
  • Sydney
  • Perth
  • Coral Coast
  • Great Barrier Reef
  • Great Ocean Road

Helt ærlig er jeg i tvil om budsjettet mitt strekker til. Kanskje jeg må skaffe meg en jobb her nede? Jeg lover å holde deg oppdatert!

 

Tekst og foto: Ida Madeleine Bergman

 

Konspirasjonsteorier om Disney

I 1923 ble The Walt Disney Company grunnlagt av brødrene Walt- og Roy Oliver Disney. Det er i dag et av verdens største medie- og underholdningsselskaper. Siden grunnleggelsen, har det oppstått en rekke konspirasjonsteorier rundt Disneys animasjonsserier, fornøyelsesparker og mannen bak det hele, og jentene i Creeps har valgt å ta for seg en håndfull av de.

I dagens episode snakker jentene i Creeps om konspirasjonsteorier rundt The Walt Disney Company. Konspirasjonsteoriene omhandler hvordan Disney egentlig fikk ideen til animasjonsserien «Phineas og Ferb», hvem som kan være Elsa og Annas lillebror, døde levninger på Disney World, Pirates of the Caribbean og hvorfor Disney lagde animasjonsfilmen Frozen.

 

 

Ny by – ny kultur

I august 2018 pakket jeg bilen min og kjørte fra Sørlandets perle Grimstad, til Halden for å studere Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Jeg trodde jeg var ganske forberedt da jeg flytta, siden det ikke var første gangen jeg har endret adressen min. Jeg trodde også at det ikke skulle være så stor forskjell fra min norske hjemby. Der tok jeg feil.

 

Arny ser utover Grimstad

Meg som ser på utover på min lille hjembygd på ferie i 2017. Foto: Privat

I tillegg til å ha bodd i Grimstad har jeg bodd på Island som er hjemlandet mitt og i Pennsylvania, USA, som utvekslingsstudent på videregående. Som liten måtte jeg lære meg et språk foreldrene mine ikke kunne og tilpasse meg en annen kultur ulik den familien min var vant til. Tilpassingen til Norge skjedde uten at jeg husker noe som helst og det tok noen år før jeg forstod hvilke endringer familien min hadde gjort. Navnet mitt mistet aksenttegnene, naboene ble forklart hvorfor vi alle ikke hadde samme etternavn og juletradisjonen med sko i vinduet forsvant. Ingen av de endringene gjør familien min mindre islandsk, for vi endret ikke alt. Vi gjorde det vi måtte for å gjøre det enklere og minske spørsmålene vi ble stilt.

I USA måtte jeg tilpasse meg enda mer, fordi kulturen er helt annerledes fra norsk og islandsk. Der måtte jeg venne meg til at vilt fremmede på butikken begynte å snakke med meg om alt mellom himmel og jord, sove med teppe og å høre folk si «Love you» utrolig tidlig i vennskapet (vi snakker om to og en halv uke). Jeg tilpasset meg etter noen uker.

Da jeg flytta til Halden tenkte jeg ikke noe over at jeg skulle til en ny kultur, men igjen måtte jeg tilpasse meg nye nytt. Jeg måtte venne meg til et helt nytt søppelsystem og en annen smak på vannet i krana. Utenfor kollektivet jeg bor i er det nemlig ikke en egen søppelkasse til matavfall eller glass og metall. Etter mye googling og spørsmål fant jeg ut at glass og metal måtte kjøres til egne miljøstasjoner. Det var mildt sagt en merkelig tilvenning for jeg er vant med å ha en egen søppelkasse for det i min egen innkjørsel. Vannet smakte annerledes her, såpass at jeg måtte drikke saft i et halvt år før jeg klarte å venne meg til vannsmaken.  Nå som jeg endelig har vent meg til Halden skal jeg igjen endre adressen min, for på BIK kan man dra på utveksling. Så i januar 2020, skal jeg tilpasse meg til enda en by og jeg gleder meg masse.

 

Skrevet av: Arny Halldorsdottir