BIK20

by marihel on BIK20, Jobb, Livet etter BIK

Sebastian og Jeanettes nye jobber hos Europris

Sebastian og Jeanette var i praksis hos Europris, og nå har de begge fått jobb på praksisstedet sitt! De har det ganske morsomt i jobbene sine, slik dere nok kan se ut fra bildene her. De har et koselig og artig arbeidsmiljø på jobben sin. Denne saken er til inspirasjon for alle BIK-studenter. Det finnes mange jobber for dere der ute, og man kan til og med ha det morsomt i dem!

Dette forteller Sebastian om sin nye jobb:

Jeg jobber som innholdsprodusent for Europris hovedkontor. Det er en kreativ stilling som omhandler produksjon av reklame på sosiale medier, intern produksjon og bedriftsreklamer. Jeg holder også på med produktfotografering for nettsiden til Europris. Hver dag på jobb er ulik og masse variasjon. Så tiden går utrolig fort 😁

 

Dette forteller Jeanette om sin nye jobb:

Tittelen min er innholdsprodusent. Det er egentlig en paraplyterm fordi det kan brukes av både bloggere og kommunikasjonsrådgivere. Alle skaper innhold, men det er jo forskjell på innholdet vi lager. Jeg jobber med å skrive artikler og tekst til nyhetsbrev. Men min hovedoppgave blir å sikre at bærekraft er i alle kommunikasjonsflatene til Europris, siden de nå satser stort på bærekraft. Jeg har så smått begynt å skrive tekst om bærekraft, men man må kommunisere veldig forsiktig rundt det temaet og derfor får jeg små oppgaver her og der frem til jeg står mer på egne bein og kan ta rollen mer selvstendig. I bunn og grunn arbeider jeg altså med omdømmebygging, og det krever at bedrifter klarer å kommunisere det de vil si på en gjennomtenkt måte. Jeg samarbeider også mye med andre på tvers av avdelingene, alt fra grafiske designere til produktsjefer😊

 
by studentassistent on BIK20, Jobb, Praksis

Praksis hos FHI 3 – Mange erfaringer rikere

Tiden hos FHI gikk utrolig fort og var veldig lærerik. Jeg fikk se hvordan kommunikasjonsavdelingen på et så stort institutt fungerte fra innsiden: Hvordan de planla ting som lå langt frem i tid, hvordan de passet på å være forberedt på mulige situasjoner de kanskje måtte forholde seg til, men også når ting skjedde mer spontant.

Å jobbe med den halvårlige hodeluskampanjen var nok en av de største oppgavene jeg hadde. Her fikk jeg ta del i alle aspektene av kampanjen: alt fra å kikke gjennom og endre nettsidene og skrivene FHI hadde om hodelus, møte med fagekspertene, lage en kort instruksjonsvideo basert på en gammel video de hadde, og lage innlegg til sosiale medier.

Som nevnt tidligere valgte jeg praksissted basert på at jeg ville skrive om koronakommunikasjonen i bacheloroppgaven. Dette var de veldig hjelpsomme med å tilrettelegge for. Jeg ba om oppgaver som ikke var direkte relatert til korona, for jeg hadde lyst til å få en så bred erfaring jeg kunne mens jeg var der. Samtidig fikk jeg også være med på arrangementer, seminarer og panelsamtaler som handlet om ting som var relevant for oppgaven. Der fikk jeg muligheten til å høre på, og ta kontakt med personer utenfor FHI som også kunne være nyttig å snakke med i forbindelse med oppgaven.

Bilde 1 fra venstre: Bjørn Guldvog (H.dir.), Camilla Stoltenberg (FHI), Andreas Keus (HOD), Gard Steiro (VG).

Bilde 2 fra venstre: Preben Aavitsland (FHI), Inga Bejer Engh (Barneombudet), Ayan B. Sheikh-Mohamed (NKVTS), Espen Nakstad (H.dir.), Kari Steen-Johnsen (ISF).

Siste uka hos FHI var også siste uka før påsken. Denne tiden brukte jeg på å runde av noen av de siste oppgavene jeg hadde igjen. Den siste dagen min var tilfeldigvis også siste dagen til en annen i avdelingen som skulle gå av med pensjon. Da samlet hele avdelingen seg (pluss noen flere), og spiste kake, holdt taler, og alle var med på å lage små impro-sketsjer. Selv om jeg hadde fått med meg at de hadde et godt arbeidsmiljø der fra dag én, kom det ekstra godt frem nå. Det føltes rart å ha vært der i nesten tre måneder og blitt kjent med alle sammen, for så å skulle dra igjen. Men jeg setter stor pris på all erfaringen og lærdommene jeg tar med meg derfra (og attesten som er gull verdt når jeg skal søke på jobber!).

Helle og kommunikasjonsavdelingen på FHI.

Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve

 
by marihel on BIK20, Praksis, Studielivet

Min praksis hos Borregaard

I første kvartal av 2023 jobbet jeg i Digital Solutions og HR hos Borregaard Bioraffineri i Sarpsborg. Etter 3 måneder hadde jeg utviklet Borregaards nye SoMe-strategi.

Til å begynne med ble jeg kasta litt ut på dypet. Jeg kom inn på mandag, ble vist til plassen min og vist litt rundt. En enkel og grei introduksjon. Veileder var tidligere BIK-student, så det var ganske betryggende. Innen tirsdag satt jeg i et 4 timers møte med ledelsen på IT. Hvis du tenker at det høres skummelt ut, det var det! Så jeg satt jo der og lata som om jeg forstod alt som ble sagt (Det gjorde jeg ikke). Men jo lenger jeg satt der, jo mer begynte jeg å skjønne. De snakka om ting jeg kunne, det bare var så mye informasjon på en gang. Etter hvert var det liksom mulig å stille spørsmål litt sånn forsiktig. Kanskje til og med komme med et forslag (Det var verdt å prøve, ikke sant?). Mot slutten gikk heldigvis de nervene over. De var jo faktisk interesserte i å høre fra meg, selv om jeg bare var praksisstudent.

Etter det ble ting enklere. Jeg fikk ta noen sertifiseringer innen inbound marketing og HubSpot marketing software, deretter var jeg klar til å begynne ordentlig. Jeg var med på å produsere innhold til sosiale medier, e-poster og nettsiden. I tillegg til dette fikk jeg også jobbe med min egen SoMe-strategi til å presentere forslag til digitale markedsføringskampanjer. Fagene jeg hadde tatt i markedsføring gikk hovedsakelig ut på å markedsføre B2C, altså fra bedrift til kunde. Å jobbe med B2B var litt mer knotete, men en bruker mange av de samme metodene, likevel.

Borregaard var en morsom og spennende opplevelse. Jeg fikk muligheten til å få et helhetlig bilde av hvordan en stor bedrift fungerer og hvordan de forskjellige avdelingene jobber sammen. Det var så mange hyggelige mennesker som ikke nølte med å hjelpe meg dersom jeg skulle trenge det, og jeg skulle faktisk gjerne vært der litt lenger. Hvem vet, kanskje jeg kommer tilbake en dag med mer erfaring under beltet. For nå kommer jeg til å kaste meg litt ut og se hva annet spennende jeg kan finne. Enten i Norge eller internasjonalt

Skrevet av Thea Synnøve Hansen

 
by studentassistent on BIK20, Praksis

Praksis hos Europris

Fredag 6. januar ringte vekkerklokken min kl. 06:00.

Jeg var trøtt, men spent, fordi dette var dagen jeg startet i praksis hos markedsavdelingen til Europris.

For å hindre meg selv fra å sovne igjen, satt jeg på sangen «Without me» fra Eminem. Ingenting er som å starte dagen med litt god gammeldags rim.

Jeg tok en lang og varm dusj, etterfulgt av litt ansiktspleie. I bakgrunnen kjempet mannen med livet som innsats for å kle på barna, men jeg minnes likevel at det var en fredfull morgen. Barna ble så levert i barnehagen og på skolen, før jeg freste hele veien til Europris sitt hovedkvarter.

Da jeg var vel fremme ble jeg møtt av Anneli, hun er veilederen min og sjef for markedsavdelingen. Med sin sprudlende energi viste hun meg rundt, slik at jeg fikk hilst på flere av de ansatte. Jeg ble introdusert for tidligere BIK-student Caroline som jeg nå deler kontor med, og som fungerer som en ekstra veileder.

Så skulle arbeidet starte.

Med godt mot ga Anneli meg oppgaver som hun var sikker på at jeg ville klare med glans. Jeg var selvsagt like sikker, det skulle tross alt bare skrives litt tekst til et nyhetsbrev. Hvor vanskelig kunne det være?

Jo det skal jeg si deg, det tok 6 timer!

Jeg endte opp i en 6 timer lang loop hvor jeg skrev litt, men slettet det igjen fordi jeg ikke var fornøyd. Oppi det hele svettet jeg på meg varmeutslett, gråt litt i bøttekottet til vaktmesteren, og trøstespiste halspastiller.

Okei, den siste setningen der skjedde ikke fysisk, men det skjedde 110% mentalt. Til slutt sendte jeg bare over teksten som jeg hadde skrevet, det fikk briste eller bære. Anneli svarte raskt, og inviterte meg inn på kontoret sitt.

Jeg ble nervøs.

Jeg lurte på om dette kom til å bli som på videregående, da jeg ble sendt inn på rektors kontor, bare fordi jeg spiste opp ostebriksen til Silje.

Men da jeg møtte Anneli i døren, stod hun med et stort smil, og nervøsiteten min forsvant. Til tross for alle timene jeg hadde brukt, så trengte teksten min litt nødhjelp. Hun tok seg tid til faglig gjennomgang, og oppmuntret meg til å prøve igjen. Caroline beroliget meg med at de vet hvordan det er å være ny, og at det tar tid å knekke koden.

Selvtilliten fikk et skrubbsår, men Anneli og Caroline hadde helt klart troen på meg, og de har det fortsatt.

Selv om jeg kan trenge 4 veiledninger av de 3 samme setningene, så støtter de meg like mye hver gang. De skinner opp målstreken med lyskastere, slik at jeg enkelt finner frem til mål. Om jeg likevel ikke ser det, så tar de i bruk en blinkende lasso og håver meg inn. Det har vært en fantastisk lærerik opplevelse på mange måter.

Nå skal jeg nyte mine siste uker hos dem, før det rettes fullt fokus på bacheloroppgaven.

Skrevet av Jeanett bik20

 

 

 
by studentassistent on BIK20, Gode tips, Studielivet

Eksamen er superstress

Det er en tilsynelatende helt vanlig hverdag. Akkurat som de fleste andre hverdager i livet til en studerende student. Solen skinner litt sånn halvveis, bak en litt sånn koksgrå sky. Nesten som om værgudene ikke riktig helt får bestemt seg … Skal vi la solen skinne i dag tro? Eller skal vi bare lage nok en regnværsdag? Jeg parkerer bilen pent (okei da, kanskje litt skjevt), går inn i klasserommet og setter meg godt til rette. Klar for nok en vanlig forelesning.

Okei so far, so good. Hardt og brutalt bryter plutselig læreren stillheten og sier; ‘’ Ja folkens, er dere klare for eksamen i dag? «Shit! Eksamen? Hvilken eksamen?» Panikk. Jeg må gå en tur på toalettet for å samle tankene. 5 minutter later.. I det jeg skal til å dra ned buksa og sette meg på toalettet. Dobbelt panikk! hvor er buksa mi? What the f***! Har jeg seriøst glemt å ta på meg bukse før jeg dro til skolen? Hvorfor har ingen sagt noe? Har jeg blitt gal?

Uten at jeg helt kan forstå hva som har skjedd eller hvordan jeg kom meg dit, er jeg brått tilbake i klasserommet. Trippel panikk! Jeg har fortsatt ikke på meg bukse, og som om ikke det var nok, ser i tillegg alle i hele rommet rett på meg. Det er som om tiden har stoppet opp. Som om den har gått inn i en helt ny form for moderne istid. Det blir svart. Det eneste jeg kan høre er en lyd langt borte; Tiltak – tiltak, tiltak – tiltak. BIP BIP BIP BIP! Kræsj-bang-kaboom! Med et sort og heidundranes høyt brak blir jeg vekket. Det var et mareritt og jeg har falt ned på gulvet. I noen sekunder blir jeg bare liggende. Sjeleglad for at alt bare var en drøm. Jeg har fortsatt tid igjen til å forberede meg til eksamen.

 

Det du nettopp leste var basert på et ekte mareritt, omhandlende en (heldigvis) ikke ekte hendelse drømt av meg. En drøm som gjerne kommer og går i stressende perioder. For eksempel når det nærmer seg eksamen. Er du en av de som stresser veldig i forkant av eksamen? Eller er du kanskje en av de som har helt stålkontroll? Uansett, har jeg tatt en liten prat med 3 forskjellige BIK studenter. Vi pratet litt om hva de gjør for å takle eksamensstress, og om de ville avsløre sitt aller beste studietips. Kanskje kan dette hjelpe både deg og meg i den evige prøvelsen det er å takle stress i forbindelse med eksamen.

Først ut var Olivia, 41 år fra BIK 2020. Hennes aller beste studietips er tilstrekkelig mengde med søvn, sunn mat og trening. Hun har også erfart at det å lage en ukeplan kan være veldig lurt. Det hjelper også å jobbe jevnt. Prøv å se for deg at hver ukedag er som en vanlig arbeidsdag og studer deretter. På denne måten åpnes det også for å ha helt fri, med tid til å slappe av og gjøre hva man vil i helgene. For å takle eksamensstress, prøver hun å være litt ekstra snill mot seg selv. Dette gjør hun blant annet ved å spise litt ekstra sunt, meditere hver dag og gå lengre turer for å klarne hodet mellom slagene.

Jeanette, 29 år fra BIK 2020 har i tillegg til å være fulltidsstudent også 2 små barn. Hennes beste studietips er å ikke sette for strenge krav til seg selv, og lese pensum litt og litt av gangen. Har du små barn i huset, bruk kveldene etter barna har lagt seg godt. Det er også lov å gi barna (om de er store nok) et fat med mat og sette på en film mens du jobber med skole. Når Jeanette skal takle eksamensstresset pleier hun å lempe ungene på samboeren, eller sende dem til mormor. For å få helt ro må hun ut av huset. Derfor drar hun gjerne tidlig på dagen til faren sin. Der setter hun seg ved kjøkkenbordet, og blir sittende så lenge hun trenger. Gjerne med litt klassisk musikk på ørene.

Alexander, 28 år fra BIK 2019 hadde også noen studietips, og eksamensstress triks å dele med oss. Spesielt ved en hjemmeeksamen. Hans tips var blant annet å ta pauser. Jobb med eksamen 1 time eller 2, før du kan ta en pause i 30 min. Gjør gjerne noe helt annet enn skole mens du har pause. Sett for eksempel på en vaskemaskin, hold på med en kreativ hobby, lag noe mat eller gå deg en liten tur for å klarne hodet. Det er også smart å starte med oppgaven tidlig.Dekorativt skoleutstyrÅ kvitte seg helt med enhver form for eksamensstress er nok umulig. Kanskje må vi bare akseptere at eksamensstress er en del av opplevelsen av det og være student? Litt stress kan jo kanskje også hjelpe deg til å gjøre ditt beste. Litt stress vil bare si at dette betyr noe for deg. Men stress ikke for mye. Negativt stress hjelper i grunn ingenting og fører bare til prestasjonsangst. Ta deg et øyeblikk, tell til ti og husk å puste. Ingen fare, du kommer til å overleve dette også. Kanskje har du nå til og med fått noen nyttige tips, du kan ta i bruk før eller under en kommende eksamen? Start tidlig og bruk de for alt de er verdt.

Forbered deg litt i forkant, vit i det minste når eksamen er og husk på buksa før du går ut, så går nok dette helt strålende. Om ikke er det heller ikke verdens undergang. Du har uansett blitt en erfaring rikere, og du har noe du kan lære av til neste gang. What doesn’t kill you, makes you stronger. Eksamen er stress. Faktisk er eksamen superstress, men det vil være verdt det til slutt. Husk at du er glimrende og at du kan mer enn du tror.

Lykke til på eksamen!

 

Skrevet av Linnea Elise Solvang

Denne er superrelevant og vi kunne ikke la være å publisere igjen i år!

 
by studentassistent on BIK20, Utveksling

Darling in Derby

Da jeg reiste til England for å utveksle i Newcastle, besøkte jeg først Derby. En venn, Stevie (29), jeg hadde kjent i over 4 år, meldte seg frivillig til å hjelpe meg å få alt i orden. Denne kontakten ga meg muligheten til å utforske Derby samtidig som jeg studerte. Noe av det mest ikoniske Storbritannia har å by på er slottene, og i Derbyshire besøkte vi to av dem ofte, som avbrekk fra studiene i Newcastle.

Ingen av oss var veldig opptatt av å være ute, men desto mer tid vi tilbrakte sammen, jo mer begynte dette å endre seg. Vi reiste til Elveston Castle, et nydelig slott bygd i 1633, omringet av en innsjø, skog og velstelte hager. I dag er dette en stor åpen park der en kan holde piknik og hunder kan løpe fritt. Men dersom du er like heldig som oss, kan dette også føre til litt uforutsett mattyveri og en veldig beklagende hundeeier.

Wollaton Castle var et annet slott vi tilbrakte mye tid ved. Dette slottet er omringet av et naturreservat for røde rådyr og dåhjort. Røde rådyr har opphav i England og utdøde nesten på grunn av avskoging og annen menneskelig påvirkning. Røde rådyr er fremdeles truet mens dåhjorten har hatt en stabil populasjon i mange år.

Rådyrene i reservatet var ikke sjenerte og nølte ikke med å komme bort for å observere eller lukte på. Vanligvis holdt de på med sine egne ting, som viste seg å være et problem for en privat golfbane som holdt til på reservatets eiendom. Dyrene hadde rett til å vandre rundt på banen, og vi fikk se mer enn en spiller som måtte gå videre til neste hull fordi rådyrene skulle holde gruppemøte akkurat der den dagen.

Jo mer tid vi tilbrakte sammen her, jo mer tid fikk vi til å bryte vekk fra jobb og studier. Jeg som bodde i Newcastle sentrum, fikk aldri et øyeblikk med stillhet. Her var ting bare rolig og idyllisk, og stresset fikk den tiden det trengte til å roe ned.

Innen denne reisen var over hadde Stevie og jeg begynt et forhold, og snart ville langdistanse bli en mer seriøs faktor. På grunn av angst og depresjon har hverdagen ofte vært tung for meg. Mens jeg var i Derby, ble hverdagen enklere. Jeg satt inne hele dagen og jobbet på eksamen frem til kjæresten min kom hjem. Tidligere hadde det å sitte inne hele kvelden vært fristende, men nå følte jeg et stort behov for å være utenfor huset. Dette ble tilfellet hver dag, og vi var aktive sammen omtrent hver dag. Jeg begynte å hente inn energi fra det, se noe nytt og oppleve nye ting sammen med den personen jeg er mest glad i. Derby var en veldig god opplevelse for meg, og jeg gleder meg til å reise tilbake. Utvekslingen ga meg muligheten til å utforske dette forholdet, og hvem vet hva utveksling kan tilby for andre. En vet aldri hva en kan oppleve.

 

Skrevet av Thea Hansen

 
by studentassistent on BIK20, Studielivet

ENDELIG SOMMER

 

Da er det endelig sommerferie, haha, men hvem liker ikke det, nå skal det bli deilig å strekke ut «og slappe av» i et par måneder.  Men når det skal sies: er jeg veldig glad for at jeg startet å studere på høyskolen for to år siden, det har endret livet mitt totalt.

Jeg har aldri vært så ivrig eller skoleflink, så etter videregående har jeg for det meste jobbet som servering og med butikksalg. Etter at jeg fikk min datter på nå to og et halvt år, fikk jeg som de fleste nybakte mødre et helt nytt perspektiv på livet, så jeg bestemte meg for at jeg ville bli bedre for både henne og meg. Jeg hoppet i det og startet å studere, uten egentlig noen forventninger eller mål om hva jeg ville bli. Det var utrolig tungt å skulle sjonglere det å ha blitt alenemor og studere, og midt oppi dette, en pandemi.

Det ble henting av sykt barn midt i undervisningstiden, ikke fordi hun alltid var syk, men andre i barnehagen. Eller de gangene hun faktisk var syk, og jeg måtte løpe frem og tilbake mellom henne og zoom-undervisningen. Noen ganger lå hun på fanget med feber, mens jeg satt varm og «gjennomvåt» med pc-en foran oss og en notatbok ved siden av. Det var mye sykdom, men det var viktig for meg å få med meg alle undervisningstimene. Egentlig har jeg som alenemor syntes zoom-undervisning har vært en fin løsning i en slik periode.

Profil Cindy

Etter å ha stått i det en god stund, merker jeg at det endelig har blitt mye enklere selv om det fortsatt kan være krevende «og jeg vil river meg i håret». Men, jeg har lært meg å bli mer strukturert og flinkere til å planlegge dagene mine, noe som gjør meg mindre stresset. Nå skal det bli både spennende og fint å komme tilbake til skolebenken, nå som vi skal tilbake til høsten.

Jeg er egentlig stolt av meg selv og veldig glad jeg har hold ut, til tross for «støvsugeren fullt av hår», haha. Så nå skal ferien tas med god samvittighet og prøve å gjøre minst mulig frem til neste semester…om det er mulig med en toåring med fri fra barnehagen, haha.

Men nå vet jeg at jeg er bedre rustet og at jeg skal få det til. Det blir superspennende å se hva fremtiden vil bringe.

Moralen er: stå i det, det blir bedre, det er gjennom motgang man vokser og blir sterkere.

GOD SOMMER!

 

Skrevet av Cindy Marin Halvorsen

 
by studentassistent on BIK20, Gode tips, Internasjonale studenter, Utveksling

Utveksling til «The Emerald Isle»

28.02.2022 – Dette er dagens dato, og jeg har tilbrakt snart en måned i Irland, som en del av min utvekslingsperiode i BIK. Jeg har et ønske om å dele noen av mine opplevelser fra denne måneden i et nytt land, og forhåpentligvis kunne inspirere andre til å studere her eller reise hit i fremtiden.

Jeg har reist mye i mitt liv, men Irland er et land jeg ikke har hatt mulighet til å besøke. Dette var hovedårsaken til at valget mitt endte her. Mitt bilde av Irland på forhånd var nok sterkt påvirket av de stereotypiske trekkene som f.eks. grønt landskap, regnbuer og en god del Guinness. Dette er naturligvis en urealistisk deskripsjon av hele virkeligheten, for dette landet består av så mye mer.

Jeg sitter allerede igjen med mange nye tanker om hva dette landet består av fysisk, men også den symbolske verdien som så ofte kan bli oversett.

Den irske befolkingen har en sterk nasjonalfølelse overfor landet sitt, og dette har overrasket meg til en viss grad. Det går ikke en dag uten at du hører om den irske uavhengighetskrigen, James Joyce eller Oscar Wilde.

Den moderne irske identitet er sterkt påvirket av tradisjoner og selvstendighet.

Her er et tips: Prøv å unngå å snakke om at Irland var en del av det britiske monarkiet. Irer er som nevnt tidligere veldig patriotiske, og dette innebærer at temaer, som at de tidligere var under britisk styre, ikke bør være det første samtaleemnet.

Dette lærte jeg når jeg møtte mine irske romkamerater. Jeg begynte å fortelle om at jeg kunne tenke meg å besøke en by som heter Cobh, som ligger sør i Irland. Dette var det siste stedet Titanic befant seg før den store katastrofen fant sted. Problemet i samtalen var at jeg kalte Cobh for «Queenstown» (Etter Queen Victoria), som den het i 1912 da Titanic var her. Jeg ble raskt avbrutt, og fortalt at jeg absolutt ikke kan bruke gamle britiske navn når jeg snakker om steder i Irland. Personen sa dette med et glimt i øyet, men hadde jeg sagt dette 01:00 på Temple Bar, så hadde jeg nok fått en i trynet. Kanskje…..

Eivind i Dublin

Litt om hva hverdagen blir fylt opp med, og hvordan jeg opplever studiestedet.

Jeg studerer nå ved Griffith College i Dublin, som ligger rundt 20 minutter gange fra sentrum. Dette er en flott skole med en god mix av internasjonale og irske studenter. Skolen var opprinnelig et fengsel brukt av britene.

Jeg bor på campus ved «Griffith Halls of Residence”. Her har man mulighet til å velge mange ulike hybler, som varier svært i pris. Jeg valgte den billigste som heter «Shared Twin Room». Dette innebærer at jeg bor i en leilighet med fire personer, der vi deler to rom. Jeg er egentlig en veldig privat person, men jeg hadde et ønske om å «konfrontere» dette ved å velge et slikt rom. Jeg deler et bad med romkameraten min, og vi har et kjøkken som alle fire benytter seg av. Heldigvis har jeg en god romkamerat, for jeg har hørt noen forferdelige historier fra andre som bor her. Leiligheten kostet med rundt 35 000 , – for 20 uker.

Det er som nevnt en god del internasjonale studenter her, og jeg har blitt godt kjent med mange av de som bor på campus. Vi har en Whatsapp-gruppe som ofte blir brukt til samlinger. Majoriteten av utvekslingselevene kommer fra Tyskland og Frankrike, og jeg vil si at jeg har knyttet et sterkt vennskap til en god del av de tyske studentene.

De er litt mer «åpne» enn de franske, og vi har også mye til felles. Jeg er den eneste nordmannen, men det er også en svensk person her, så jeg får brukt norsk inniblant.

For å få godkjent studieopphold, så må jeg velge fag som oppnår 30 studiepoeng. Jeg endte opp med disse:

Radio Production

Video Production 2

Creative Writing

History of Art and Photography

Disse virket morsomme, og forhåpentligvis får jeg bruk for dem når jeg kommer tilbake til Halden.

Dagene blir fylt med skole, men også en del på byen. Dublin har et fantastisk uteliv, og er absolutt verdt å oppleve en gang i livet. Jeg har heldigvis opparbeidet meg nok kunnskap til å vite hvor jeg kan få billigst øl, for på Temple Bar er det dyrt!

«Griffith Student Union» er veldig flinke til å arrangere turer og samlinger, så dette har jeg benyttet meg av så ofte som mulig. Jeg var blant annet på en whiskytur til «Teeling», som er det eneste destilleriet her i Dublin.

Det er så mye mer jeg kunne skrevet, men det er vanskelig å sette ord på alt. Forhåpentligvis kommer jeg til å få mange flere gode opplevelser resten av dette semesteret.

 

Skrevet av Eivind Johan Andresen

 
by studentassistent on BIK20, Gode tips, Studielivet

Eksamen er superstress

Det er en tilsynelatende helt vanlig hverdag. Akkurat som de fleste andre hverdager i livet til en studerende student. Solen skinner litt sånn halvveis, bak en litt sånn koksgrå sky. Nesten som om værgudene ikke riktig helt får bestemt seg … Skal vi la solen skinne i dag tro? Eller skal vi bare lage nok en regnværsdag? Jeg parkerer bilen pent (okei da, kanskje litt skjevt), går inn i klasserommet og setter meg godt til rette. Klar for nok en vanlig forelesning.

Okei so far, so good. Hardt og brutalt bryter plutselig læreren stillheten og sier; ‘’ Ja folkens, er dere klare for eksamen i dag? «Shit! Eksamen? Hvilken eksamen?» Panikk. Jeg må gå en tur på toalettet for å samle tankene. 5 minutter later.. I det jeg skal til å dra ned buksa og sette meg på toalettet. Dobbelt panikk! hvor er buksa mi? What the f***! Har jeg seriøst glemt å ta på meg bukse før jeg dro til skolen? Hvorfor har ingen sagt noe? Har jeg blitt gal?

Uten at jeg helt kan forstå hva som har skjedd eller hvordan jeg kom meg dit, er jeg brått tilbake i klasserommet. Trippel panikk! Jeg har fortsatt ikke på meg bukse, og som om ikke det var nok, ser i tillegg alle i hele rommet rett på meg. Det er som om tiden har stoppet opp. Som om den har gått inn i en helt ny form for moderne istid. Det blir svart. Det eneste jeg kan høre er en lyd langt borte; Tiltak – tiltak, tiltak – tiltak. BIP BIP BIP BIP! Kræsj-bang-kaboom! Med et sort og heidundranes høyt brak blir jeg vekket. Det var et mareritt og jeg har falt ned på gulvet. I noen sekunder blir jeg bare liggende. Sjeleglad for at alt bare var en drøm. Jeg har fortsatt tid igjen til å forberede meg til eksamen.

Dekorativt skoleutstyr

Det du nettopp leste var basert på et ekte mareritt, omhandlende en (heldigvis) ikke ekte hendelse drømt av meg. En drøm som gjerne kommer og går i stressende perioder. For eksempel når det nærmer seg eksamen. Er du en av de som stresser veldig i forkant av eksamen? Eller er du kanskje en av de som har helt stålkontroll? Uansett, har jeg tatt en liten prat med 3 forskjellige BIK studenter. Vi pratet litt om hva de gjør for å takle eksamensstress, og om de ville avsløre sitt aller beste studietips. Kanskje kan dette hjelpe både deg og meg i den evige prøvelsen det er å takle stress i forbindelse med eksamen.

Først ut var Olivia, 41 år fra BIK 2020. Hennes aller beste studietips er tilstrekkelig mengde med søvn, sunn mat og trening. Hun har også erfart at det å lage en ukeplan kan være veldig lurt. Det hjelper også å jobbe jevnt. Prøv å se for deg at hver ukedag er som en vanlig arbeidsdag og studer deretter. På denne måten åpnes det også for å ha helt fri, med tid til å slappe av og gjøre hva man vil i helgene. For å takle eksamensstress, prøver hun å være litt ekstra snill mot seg selv. Dette gjør hun blant annet ved å spise litt ekstra sunt, meditere hver dag og gå lengre turer for å klarne hodet mellom slagene.

Jeanette, 29 år fra BIK 2020 har i tillegg til å være fulltidsstudent også 2 små barn. Hennes beste studietips er å ikke sette for strenge krav til seg selv, og lese pensum litt og litt av gangen. Har du små barn i huset, bruk kveldene etter barna har lagt seg godt. Det er også lov å gi barna (om de er store nok) et fat med mat og sette på en film mens du jobber med skole. Når Jeanette skal takle eksamensstresset pleier hun å lempe ungene på samboeren, eller sende dem til mormor. For å få helt ro må hun ut av huset. Derfor drar hun gjerne tidlig på dagen til faren sin. Der setter hun seg ved kjøkkenbordet, og blir sittende så lenge hun trenger. Gjerne med litt klassisk musikk på ørene.

Alexander, 28 år fra BIK 2019 hadde også noen studietips, og eksamensstress triks å dele med oss. Spesielt ved en hjemmeeksamen. Hans tips var blant annet å ta pauser. Jobb med eksamen 1 time eller 2, før du kan ta en pause i 30 min. Gjør gjerne noe helt annet enn skole mens du har pause. Sett for eksempel på en vaskemaskin, hold på med en kreativ hobby, lag noe mat eller gå deg en liten tur for å klarne hodet. Det er også smart å starte med oppgaven tidlig.Dekorativt skoleutstyrÅ kvitte seg helt med enhver form for eksamensstress er nok umulig. Kanskje må vi bare akseptere at eksamensstress er en del av opplevelsen av det og være student? Litt stress kan jo kanskje også hjelpe deg til å gjøre ditt beste. Litt stress vil bare si at dette betyr noe for deg. Men stress ikke for mye. Negativt stress hjelper i grunn ingenting og fører bare til prestasjonsangst. Ta deg et øyeblikk, tell til ti og husk å puste. Ingen fare, du kommer til å overleve dette også. Kanskje har du nå til og med fått noen nyttige tips, du kan ta i bruk før eller under en kommende eksamen? Start tidlig og bruk de for alt de er verdt.

Forbered deg litt i forkant, vit i det minste når eksamen er og husk på buksa før du går ut, så går nok dette helt strålende. Om ikke er det heller ikke verdens undergang. Du har uansett blitt en erfaring rikere, og du har noe du kan lære av til neste gang. What doesn’t kill you, makes you stronger. Eksamen er stress. Faktisk er eksamen superstress, men det vil være verdt det til slutt. Husk at du er glimrende og at du kan mer enn du tror.

Lykke til på eksamen!

 

Skrevet av Linnea Elise Solvang

 
by studentassistent on BIK20, En vanlig dag i en BIK-students liv

Å lage musikk fra ingenting

Hvis du måtte velge mellom å miste synet eller miste hørselen, hva ville du valgt? Hver gang jeg hører dette dilemmaet, forstår jeg ikke at folk kan velge å beholde synet. Jeg mener hørselen er noe av det fineste vi har. Og musikken og melodiene vi hører kan bringe med så mye tanker og følelser. Har du noen gang bare lukket øynene, og merket hvor mye klarere du hører ting rundt deg?

Bilde av Mattias fra BIK20

Jeg husker første gang jeg og min barndomsvennen begynte å interessere oss for musikk; da Avicii kom ut med sin første hitlåt «Levels». Jeg hørte nesten ikke på annet. Jeg så på Youtube-videoer om Avicii, og da jeg fant ut at han var én person som lagde all musikken selv, på en PC, visste jeg at det var noe jeg ville få til jeg også. Derfor lastet jeg og kompisen min ned et program kalt «Fruity Loops», det samme som Avicii brukte. Og jeg skal ikke skryte på meg at jeg er særlig flink til å lage musikk, men jeg forstår hvordan musikk er bygd opp, og jeg setter pris på alle slags ulike musikksjangere.

Som liten spilte jeg mye gitar, og jeg har lærte meg piano på ungdomsskolen. Men på PC-en kan jeg spille et uendelig antall instrumenter. Å lage musikk fra ingenting gir meg en mestringsfølelse som ingenting annet. Det er ufattelig gøy å vise musikken jeg har laget til nære venner, som kan gi ordentlige tilbakemeldinger på hva som kan forbedres. For man kan alltid bli bedre.

Jeg har mange rundt meg som både driver med- og studerer musikk. Faren for eksempel min spiller både gitar og piano, han har vært vokalist i et band, og nå driver han med gitar og piano i en duo han startet i pandemien. Fritiden min er fylt med musikk, det har alltid vært rundt meg, og alltid vært viktig for meg. Om jeg lager det selv eller lytter på Spotify. Musikken er der uansett.

 

Skrevet av Mathias Arntzen