Newcastle – Utveksling våren 2023

Jeg går nå andre året mitt på BIK og valgte å dra på utveksling til Newcastle. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å dra til Canada, men Tiril, som går BIK20, hadde vært på utveksling i Newcastle og klarte på en eller annen måte å selge Newcastle til meg!

De første ukene i Newcastle har vært både underholdende, stressende og kaotiske. Jeg ankom Newcastle 20. januar sammen med to andre jenter fra klassen i Halden. Vi hadde ikke tilgang til kollektivet vi skulle bo i før den 29, så de første dagene bodde vi på en airbnb i sentrum. De første dagene var det ikke noe opplegg gjennom skolen og vi brukte dagene på å bli kjent med byen. Vi var også med på en fest for internasjonale studenter den første uken. Her fikk vi vår første smakebit på utelivet i Newcastle; alkohol er ekstremt mye billigere her enn i Norge.

Jeg, sammen med de andre som er på utveksling her fra Halden, er med på en Study Abroad-gruppe i samarbeid med Global Opportunities som tar oss med på turer og omvisninger. Nå sist var vi med på en omvisning på St. James Park. Det var kjempespennende, og jeg håper jeg får muligheten til å dra dit igjen for å se Newcastle spille!

Kaoset startet da vi endelig skulle flytte inn i kollektivet. De som hadde bodd i kollektivet tidligere hadde ikke varslet fra til huseier om ting som var ødelagt. Det ene toalettet funket ikke, den ene dusjen var tett, oppvaskmaskinen funket ikke og det var mugg i den, vasken på kjøkkenet var tett, støvsugeren funket ikke, den ene platen på komfyren kunne man ikke bruke for da gikk strømmen i hele huset. Vi ble advart dagen før innflytting at utleier ikke hadde hatt tid til å leie inn renholdere for å gjøre klar huset til vi skulle flytte inn. Men det vi møtte på da vi gikk inn døren og opp trappen var sjokkerende. Det så ikke ut som det var blitt vasket eller støvsuget på flere måneder! Vi sendte melding og klagde, og fikk beskjed om at det skulle vaskes, og ting skulle bli reparert på mandagen (dagen etter vi flyttet inn). Men det var ikke sjans for at jeg skulle begynne å pakke ut tingene mine på rommet jeg var tildelt. Så da var det bare å vaske selv. Det tok meg nesten fire timer. Vi har også hatt flere problemer med at låsene til rommene våre låser seg selv. Vi har derfor blitt gode på å lirke opp låsen både med skjærefjøler og små bobby pins! På den positive siden så er de to tyske jentene vi bor sammen med veldig hyggelige!

Noe av det jeg liker best med Newcastle så langt er utelivet (og kaffen). Alle dager er festdager! Har testet ut mange forskjellige utesteder så langt, og jeg må si at utelivet i England er noe helt annet enn i Norge. Britene kler seg også helt annerledes enn nordmenn. Jentene går i de minste kjolene og toppene jeg har sett noen gang.

Det å gå på skole her i Newcastle er en stor kontrast til skolen i Halden. Og for femte året på rad (tror jeg) så streiker lærere i England. Jeg har derfor ikke så mye skole som jeg egentlig skal, noe jeg syns er både positivt og negativt. Det er litt godt å ha masse fri!

Til tross for problemer og stress, angrer jeg ikke på at jeg valgte å utveksle til Newcastle. Enn så lenge har jeg heller ikke følt på hjemlengselen. Jeg savner selvfølgelig vennene mine i Halden, men er gøy å oppleve noe nytt og møte nye mennesker.

Skrevet av Ida Johansen

 

Tur til Göteborg – Praksis

Hei hei! Jeg heter Michelle fra BIK20 og er i praksis hos STS Education. STS er et firma som jobber med utveksling og språkreiser for ungdom rundt omkring i hele verden, med hovedkontor i Göteborg. Jeg har fått jobb som assistent til Country Manager for Norge og blitt døpt Sales Manager. Hovedsakelig hjelper jeg henne med å bedre kommunikasjonen mellom STS og kundene deres, samt å holde kontakt med nye kunder og sende disse kontrakt for oppholdet deres i utlandet. Jeg har blant annet laget en instruksjonsvideo som blir sendt til alle som reiser med STS til USA, for å hjelpe dem med å fylle ut søknad. I tillegg jobber jeg med å samle og skrive om informasjon STS har om de forskjellige landene for å gjøre det enklere for kunden og finne all informasjonen de trenger på ett sted. Nå holder jeg på å finne 10 gode grunner til å velge hvert av landene, som er spennende da jeg lærer mer om landene samtidig. Jeg valgte å ha praksis hos STS da jeg har alltid vært veldig glad i å reise og planlegge disse turene selv, så å hjelpe andre med dette er noe jeg tenkte kunne være noe for meg, samtidig så er det veldig gøy å se hvordan en organisasjon som dette fungerer på innsiden. Jeg reiste selv med STS i 2015 på språkreise, det programmet jeg var med på da finnes ikke lenger, men jeg var Coast to Coast i USA. Under denne turen snakket jeg mye med hun som var reiselederen vår og siden den gang er dette en type jobb jeg har vært spesielt interessert i.

STS har vært under mye endring de siste årene, spesielt under Covid-19-pandemien og har på grunn av dette ikke kontor i Oslo lenger. Nå er alle Nordic-kontorene samlet i Göteborg. Jeg har derfor hovedsakelig hjemmekontor og får jobbe ganske fleksibelt og i eget tempo med oppgavene jeg får tildelt. Dermed var det andre boller da jeg måtte dra meg selv opp av senga og ut av huset 06.00 for å rekke toget til Göteborg en kald mandags morgen. Jeg fikk dekt tur og hotell i Göteborg for å treffe hele det nordiske teamet på hovedkontoret og få innblikk i hvordan organisasjonen faktisk fungerer i virkeligheten og ikke kun over Teams. Da jeg var fremme i Göteborg fant jeg omsider fant frem til kontoret deres. Dette etter å ha gått frem og tilbake i Göteborgs gater i en sirkeldans med Google maps, hvor en ferd som skulle ta 4 minutter ble til 15. Inne på kontoret ble jeg møtt av de superhyggelige ansatte i STS. Mye av dagen gikk til å hilse på alle som jobber der og bli introdusert til alle de forskjellige grenene i organisasjonen. Jeg fikk jobbe litt med å kontakte kundeleads, før vi dro ut for å spise lunsj. Etter lunsj fikk jeg være med på et møte som min hovedkontakt hos STS holdt, for å diskutere Norge og hvordan STS burde satse og fokusere på norske studenter fremover, det var veldig artig å få være med på. Resten av oppholdet fikk jeg lære mer om det å håndtere «leads» som er potensielle kunder, jeg fikk også lære å følge opp eksisterende kunder. Senere var jeg med på et møte angående utvikling av intranettet som vil gjøre det lettere for ansatte og kunder å finne viktig informasjon, og hvilken rolle jeg skulle spille i denne utviklingen. Jeg skal lage flere instruksjonsvideoer og fortsette med å samle informasjon om landene, så det er artig å få være med på å utvikle bedriften!

Den siste dagen fikk jeg vært med på en time av personalfesten, før jeg måtte løpe til toget hjem. Det var en utrolig artig opplevelse å få dra til Göteborg for å treffe alle sammen og lære mer. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått praksisplass hos STS og ser frem til resten av oppgavene jeg får hos dem. Jeg har allerede fått tilbud om sommerjobb som jeg har takket ja til så det er også spennende! Det er gøy å få være med på å påvirke organisasjonen nå som de er i så mye endring og jeg gleder meg til å se hvordan det blir når alt er på plass!

 

Skrevet av Michelle, BIK20.

 

Praksis hos FHI – De første ukene

Oppstarten hos FHI var mandag 16. januar. Som et utprega b-menneske hadde jeg gruet meg til å måtte begynne å stå opp klokken seks hver morgen. Men, spenning og nerver for hva som ventet første dagen gjorde at jeg allikevel følte meg overraskende kvikk.

Etter omtrent en times reise på stappfull kollektiv transport til Oslo i rushen, ble jeg møtt ved inngangen til FHI av Kjetil, assisterende kommunikasjonsdirektør. Han viste meg til plassen min i et åpent kontorlandskap delt med fem andre fra avdelingen. Jeg ble introdusert til Sara, som skulle være fadderen min gjennom tiden min der.

Mandager og onsdager er de mest møtetunge dagene på avdelingen, så første dagen gikk i stor grad med på å være med på avdelingens mandagsmøte, og møte med intranettredaksjonen og sosiale medier-gruppa. I tillegg måtte jeg få adgangskort. Som en del andre, er jeg en av de som har en lei tendens til å alltid være uheldig med bildene på ID-kort. Men for en gangs skyld ble jeg faktisk ganske fornøyd, som var enda godt, siden adgangskortet brukes mange ganger daglig for å komme seg rundt i de forskjellige bygningene FHI holder til i.

De første to ukene besto i stor grad av å være litt «flue på veggen». Det er 18 personer i kommunikasjonsavdelingen, så det var mange navn og ansikter å bli kjent med i starten. Alle var veldig inkluderende. I tillegg til intranettredaksjonen og SoMe-gruppa, fikk jeg være med i møte med visuelt team og på TV- og medietrening med medievakta. TV- og medietreningen gikk ut på å kurse blant annet fageksperter i hvordan å forholde seg til journalister som ønsker intervju, spesielt på TV, og hvilke rettigheter man har i den sammenheng.

Tidvis følte jeg at jeg kunne komme med litt innspill her og der på møtene, men kjente også på usikkerhet om det jeg hadde å si ville ha noen verdi. Samtidig satt jeg med en litt ambivalent følelse – jeg visste hva jeg skulle jobbe med, men jeg hadde enda ikke arbeidsoppgavene klart for meg.

Først i uke tre følte jeg at jeg kunne sette meg ved skrivebordet virkelig vite hva arbeidet skulle bestå av. Brikkene hadde falt mer på plass. Da hadde jeg luket ut hva jeg helst ville jobbe videre med, vært på flere møter, fått mer opplæring og blitt mer kjent med de andre. I tillegg merket jeg fort at mange av emnene jeg hadde hatt på BIK virkelig var relevante for jobben jeg skulle gjøre.

Så langt har jeg blitt godt mottatt hos FHI. Det er alltid greit å stille spørsmål, og terskelen er lav for å spørre om ting jeg lurer på når vi sitter i åpent kontorlandskap. Som oftest går flere fra kontoret til samlet lunsj i kantina, som er veldig koselig.

På bildet er noen av de jeg jobber med: Ingeborg, Siri-Ann, Sara og Lilja.

 

Skrevet av Helle Midling Bjerve

 

Dette er andre tekst i serien om Helle sin praksis hos FHI. Les første del her: Prakis hos FHI – forventninger, intervju og atter forventninger. 

 

Podkast: Bomtur

I tredje klasse har studentene et fag som heter Kunsten å overbevise og her står podkast på planen. Tiril, Jonas og Adrian gikk sammen og laget podkasten «Bomtur».

Denne gjengen har allerede gitt ut fem episoder, og her publiserer vi episide tre. I denne episoden snakker de om hvordan deres veier møttes og konsekvensene som kom med det.

 

Bomtur ligger allerede på spotify, og her får du direkte link til episode tre: https://open.spotify.com/episode/4aIE3qEQ3QPcl75psmOmW1?si=185ad59393cc40ae

 

Ni grunner til å dra på utveksling i Newcastle:

Våren 2022 var jeg på utveksling i Newcastle upon Tyne, hvor jeg fikk muligheten til å komme meg litt vekk fra Norge og oppleve hvordan det var å være student i et annet land. De som kjenner meg har nok skjønt godt at dette var en av de beste tingene jeg har gjort i hele mitt liv, da jeg har snakket om semesteret mitt i England non-stop siden jeg kom hjem. Det å vite at man ikke har de nærmeste vennene og familiemedlemmene i nærheten gjorde at jeg ble tvunget til å gå litt ut av komfortsonen min, bli kjent med nye mennesker og finne på ting jeg ellers ikke vil gjort hjemme i Norge. Jeg tror det er en følelse de aller fleste kjenner på, og selv om jeg skal innrømme at det var litt skummelt de første dagene, gikk det over i løpet av den første uka. Alt i alt var det verste med utvekslingsoppholdet å måtte dra hjem igjen. Derfor skal jeg nå prøve å overtale dere som går BIK om at utveksling i England virkelig bør vurderes!

  1. En annerledes skolehverdag – I Newcastle hadde vi en litt annerledes skolehverdag enn det jeg var vant til fra Høgskolen i Østfold. Her hadde vi kortere dager med 1-2 timer undervisning, og i tillegg et times-langt seminar i hvert fag hvor vi diskuterte ukens tema. Alt av undervisning var obligatorisk, og man ble derfor litt tvunget til å sette seg inn i hvert enkelt fag, som igjen hjalp veldig når «eksamensperioden» nærmet seg. Fagene var veldig relevante til det vi hadde lært på BIK, som gjorde det litt mindre skummelt. (Tips: kan være lurt å ha med enkelte bøker fra BIK, spesielt boken til Bjørg Hellum!)

  2. EksamenDette overrasket meg kanskje mest med utvekslingsoppholdet mitt. Vi hadde ikke eksamen i noen fag! Her ble de ulike oppgavene delt inn i prosent, så for eksempel om vi hadde to oppgaver i ett fag, telte de kanskje 40% og 60%. Hver oppgave ble deretter scoret mellom 0-100 poeng, og det var da den samlede poengsummen som utgjorde den endelige karakteren. Så det var derfor ingen egne eksamener, du måtte kun levere de eller den oppgaven som krevdes i faget.
  1. StudentmiljøetNewcastle er en by med ca 280.000 innbyggere, hvor 50.000 er studenter. Altså, studentmiljøet er noe helt eget! Det er to universiteter i byen, så det er ikke sånn at alle holder til på samme campus. Likevel, mange studenter = mye som skjer, hele tiden!

  1. UtelivetMed så mange studenter i byen, er det klart at det også merkes på utelivet. Her var det puber, barer og utesteder overalt, og folk festet uansett om det var mandag, onsdag eller lørdag. Det høres kanskje litt skummelt ut, men har bare morsomme opplevelser fra kveldene på byen! Newcastle er tydeligvis kjent for å være en festby, og folk fra andre byer drar ofte dit for å feste.

  1. ByenJeg må være så ærlig å si at forventningene mine til byen var ganske lave før avreise, men innså veldig fort at jeg hadde tatt helt feil! Byen hadde utrolig mange fine områder, bygninger, og til og med parker, turområder og «turist-aktiviteter». 

  1. Fotballfor en som har drømt om å se Premier League-fotball i mange år, var Newcastle virkelig riktig by å dra til! Vi var heldige som fikk billett til en kamp på St James’ Park, men dessverre var det nesten umulig å få tak i billetter til flere kamper da interessen i byen økte kraftig på grunn av nye eiere i klubben. Om du vet allerede nå at du skal til Newcastle, prøv å få tak i billetter, det var en av de morsomste opplevelsene jeg hadde i byen! I tillegg var det ikke alt for langt å dra til Manchester, hvor jeg fikk se Manchester United spille to kamper.

  1. ReisemuligheterSom nevnt over, er det utrolig mange fine steder i nærheten som er verdt å besøke. Både storbyer, historiske områder og turområder. England er ikke et spesielt stort land, så man kan komme seg nesten overalt om man orker noen timer reising. Det går tog/buss til de fleste steder, og det å leie bil for å dra på for eksempel en roadtrip kan anbefales sterkt! (Tips: last ned appen Trainline hvor du kan se alle de ulike togselskapene og hva det koster. Det kollektive tilbudet i England er i hovedsak privateid, så prisene kan variere veldig fra selskap til selskap.)

  1. turområderDet er flere fine parker i sentrum av byen, men hvis det er fint vær anbefaler jeg sterkt å ta turen til Tynemouth, dette er bare en 20-minutters tur med t-bane, og her kommer du helt bort til havet. (Tips: Dette er tydeligvis det beste området å kjøpe fish&chips i følge de lokale, så dette bør prøves!)

  1. Skottland – Mitt favorittland, og en stor del av grunnen til at jeg endte opp med å dra til Newcastle. Edinburgh er bare en halvannentimes lang togtur unna, og Glasgow er heller ikke alt for mye lenger unna. Her fikk jeg med en venninne, leide bil og kjørte gjennom landet. Har du lappen og mulighet er nok dette det jeg anbefaler sterkest. Skottland har et helt unikt landskap, og er man heldig med været er det veldig få ting som slår dette!! (Tips: kan være lurt å se på priser på leiebil i god tid, da prisene kan stige mye i løpet av kort tid!)

Konklusjon: Dra på utveksling, du kommer ikke til å angre!!

(ps. Hvis noen trenger tips til andre ting er det bare å ta kontakt, jeg bidrar veldig gjerne)

Skrevet av Tiril Tøyen Bakken

 

Eksamen er superstress

Det er en tilsynelatende helt vanlig hverdag. Akkurat som de fleste andre hverdager i livet til en studerende student. Solen skinner litt sånn halvveis, bak en litt sånn koksgrå sky. Nesten som om værgudene ikke riktig helt får bestemt seg … Skal vi la solen skinne i dag tro? Eller skal vi bare lage nok en regnværsdag? Jeg parkerer bilen pent (okei da, kanskje litt skjevt), går inn i klasserommet og setter meg godt til rette. Klar for nok en vanlig forelesning.

Okei so far, so good. Hardt og brutalt bryter plutselig læreren stillheten og sier; ‘’ Ja folkens, er dere klare for eksamen i dag? «Shit! Eksamen? Hvilken eksamen?» Panikk. Jeg må gå en tur på toalettet for å samle tankene. 5 minutter later.. I det jeg skal til å dra ned buksa og sette meg på toalettet. Dobbelt panikk! hvor er buksa mi? What the f***! Har jeg seriøst glemt å ta på meg bukse før jeg dro til skolen? Hvorfor har ingen sagt noe? Har jeg blitt gal?

Uten at jeg helt kan forstå hva som har skjedd eller hvordan jeg kom meg dit, er jeg brått tilbake i klasserommet. Trippel panikk! Jeg har fortsatt ikke på meg bukse, og som om ikke det var nok, ser i tillegg alle i hele rommet rett på meg. Det er som om tiden har stoppet opp. Som om den har gått inn i en helt ny form for moderne istid. Det blir svart. Det eneste jeg kan høre er en lyd langt borte; Tiltak – tiltak, tiltak – tiltak. BIP BIP BIP BIP! Kræsj-bang-kaboom! Med et sort og heidundranes høyt brak blir jeg vekket. Det var et mareritt og jeg har falt ned på gulvet. I noen sekunder blir jeg bare liggende. Sjeleglad for at alt bare var en drøm. Jeg har fortsatt tid igjen til å forberede meg til eksamen.

 

Det du nettopp leste var basert på et ekte mareritt, omhandlende en (heldigvis) ikke ekte hendelse drømt av meg. En drøm som gjerne kommer og går i stressende perioder. For eksempel når det nærmer seg eksamen. Er du en av de som stresser veldig i forkant av eksamen? Eller er du kanskje en av de som har helt stålkontroll? Uansett, har jeg tatt en liten prat med 3 forskjellige BIK studenter. Vi pratet litt om hva de gjør for å takle eksamensstress, og om de ville avsløre sitt aller beste studietips. Kanskje kan dette hjelpe både deg og meg i den evige prøvelsen det er å takle stress i forbindelse med eksamen.

Først ut var Olivia, 41 år fra BIK 2020. Hennes aller beste studietips er tilstrekkelig mengde med søvn, sunn mat og trening. Hun har også erfart at det å lage en ukeplan kan være veldig lurt. Det hjelper også å jobbe jevnt. Prøv å se for deg at hver ukedag er som en vanlig arbeidsdag og studer deretter. På denne måten åpnes det også for å ha helt fri, med tid til å slappe av og gjøre hva man vil i helgene. For å takle eksamensstress, prøver hun å være litt ekstra snill mot seg selv. Dette gjør hun blant annet ved å spise litt ekstra sunt, meditere hver dag og gå lengre turer for å klarne hodet mellom slagene.

Jeanette, 29 år fra BIK 2020 har i tillegg til å være fulltidsstudent også 2 små barn. Hennes beste studietips er å ikke sette for strenge krav til seg selv, og lese pensum litt og litt av gangen. Har du små barn i huset, bruk kveldene etter barna har lagt seg godt. Det er også lov å gi barna (om de er store nok) et fat med mat og sette på en film mens du jobber med skole. Når Jeanette skal takle eksamensstresset pleier hun å lempe ungene på samboeren, eller sende dem til mormor. For å få helt ro må hun ut av huset. Derfor drar hun gjerne tidlig på dagen til faren sin. Der setter hun seg ved kjøkkenbordet, og blir sittende så lenge hun trenger. Gjerne med litt klassisk musikk på ørene.

Alexander, 28 år fra BIK 2019 hadde også noen studietips, og eksamensstress triks å dele med oss. Spesielt ved en hjemmeeksamen. Hans tips var blant annet å ta pauser. Jobb med eksamen 1 time eller 2, før du kan ta en pause i 30 min. Gjør gjerne noe helt annet enn skole mens du har pause. Sett for eksempel på en vaskemaskin, hold på med en kreativ hobby, lag noe mat eller gå deg en liten tur for å klarne hodet. Det er også smart å starte med oppgaven tidlig.Dekorativt skoleutstyrÅ kvitte seg helt med enhver form for eksamensstress er nok umulig. Kanskje må vi bare akseptere at eksamensstress er en del av opplevelsen av det og være student? Litt stress kan jo kanskje også hjelpe deg til å gjøre ditt beste. Litt stress vil bare si at dette betyr noe for deg. Men stress ikke for mye. Negativt stress hjelper i grunn ingenting og fører bare til prestasjonsangst. Ta deg et øyeblikk, tell til ti og husk å puste. Ingen fare, du kommer til å overleve dette også. Kanskje har du nå til og med fått noen nyttige tips, du kan ta i bruk før eller under en kommende eksamen? Start tidlig og bruk de for alt de er verdt.

Forbered deg litt i forkant, vit i det minste når eksamen er og husk på buksa før du går ut, så går nok dette helt strålende. Om ikke er det heller ikke verdens undergang. Du har uansett blitt en erfaring rikere, og du har noe du kan lære av til neste gang. What doesn’t kill you, makes you stronger. Eksamen er stress. Faktisk er eksamen superstress, men det vil være verdt det til slutt. Husk at du er glimrende og at du kan mer enn du tror.

Lykke til på eksamen!

 

Skrevet av Linnea Elise Solvang

Denne er superrelevant og vi kunne ikke la være å publisere igjen i år!

 

– Jeg følte meg utestengt

«Karoline» (21) hadde planlagt og gledet seg til fadderuken etter 3 år med pandemi, men i stedet for sosialisering og fester ble det mange kvelder hjemme alene. Nå ønsker hun å fortelle hvordan det egentlig var.

Foto: Bård Halvorsen/HiØ

For første gang på 3 år er det endelig duket opp for en fadderuke uten noen restriksjoner. På Høgskolen i Østfold er fadderuken fullstappet av arrangementer fra start til slutt.

Jeg har snakket med flere studenter og spurt hvordan fadderuken egentlig var. De forteller enkelt at det var gøy, men de satt mye alene.

Den eneste som vil fortelle mer om egne opplevelser er «Karoline» som ønsker og være anonym. Etter at «Karoline» hadde meldt seg opp til å være fadderbarn fikk hun en melding fra fadderen sin med mye informasjon. Hun sier at de skrev i meldingen at de hadde opprettet en egen gruppe på facebook, der vi skulle kunne prate med hverandre. Denne gruppen ble laget, men såvidt brukt.

«Karoline» er til vanlig en jente som er utadvendt og har mye utstråling. Første skoledag prøver hun å bli kjent med faddergruppen sin. De prater om hva som skal skje videre i fadderuken og planlegger at de skal prøve å være med på alt.

Lørdag 20. august var det ladet opp for konsert på City scene i Fredrikstad med Vidar Villa og Soppgirobygget. «Karoline» hadde gledet seg lenge til denne konserten og håpet på å bli kjent med flere nye mennesker. «Karoline» forteller at tidligere på dagen hadde flere i faddergruppen snakket om å møtes før konserten. Hun hadde da spurt om hun kunne være med, men fått blankt nei.

«Karoline» endte med å dra på konserten alene og prøvde å bli kjent med noen andre da faddergruppen hennes fortsatte å ignorere henne.
Hun forteller etterhvert at du følte seg alene sammen med andre.

Det er ikke bare «Karoline» som føler seg alene, i følge en undersøkelse fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse(ShoT) 2022 viser det at 4 av 10 studenter har få eller ingen venner på studiestedet.

Undersøkelsen ble besvart av rundt 60 000 studenter og resultatet er at majoriteten forteller at de har mange eller en del venner, 34% forteller at de har få venner, mens 7% sier at de ikke har noen venner.

-Mitt tips til neste års «førsteklassinger» er å bare hoppe i det, prøv å bli kjent med alle. Hvis du ser noen stå alene, gå bort å prat med de. Alle fortjener å ha noen å være sammen med.
Dette fortelle «Karoline» i slutten av intervjuet.

Skrevet av Juliane Søreng

Jeg har intervjuet en jente om hvordan hun hadde det under fadderuken, hun ønsker å være anonym.

Kilder:

https://www.sias.no/aktuelt/resultater-fra-shot-undersokelsen-2022

 

FAST FULLTIDSJOBB PÅ 1-2-3

I skrivende stund er det 17 uker siden avgangsseremonien til BIK19 fant sted, og på denne korte (lange) tiden har tiden og minnene om studiehverdagen nærmest forsvunnet. Hvorfor? Jo, det betyr nemlig at det er 18 uker siden jeg ble tilbudt min første ordentlige «voksenjobb» med både fleksitid og fastlønn – som innholdsprodusent for Skogstad Sport.

Stillingen min innebærer at jeg har hovedansvar for all kommunikasjon, både internt og ekstern i bedriften. Dette betyr dermed alt av sosiale medier, pressemeldinger, deltagende på photoshooter og at jeg produserer alt av markedsmateriell for både annonsering, some og butikker. Det var en stor usikkerhet rundt «hvor raskt kan jeg få jobb etter BIK?» og lite hadde jeg troen på at det skulle gå så fort som det gjorde.

 

Dermed skal jeg gi kommende avgangsstudenter noen gode råd på veien inn i arbeidslivet.

  1. Hold deg aktiv under studiene – bli med på frivillige prosjekter/verv, studentassistent, post på BIKs sosiale medier og BIK-bloggen. DETTE ER GULL PÅ CV!
  2. Opprett deg en profil på LinkedIn – Her kan du få med ulike seminarer innenfor kommunikasjon og får ferten av ledige stillinger tidligere. Gjerne prøv å post en tekst 
  1. Søk først de jobbene du helst vil ha – KREMJOBBENE. MEN ha i tankene at konkurransen er høy, og det finnes mange gode
  2. Under intervjuprosessene innenfor kommunikasjonsbransjen er det relativt vanlig med case-oppgave som fremføres for bedriften. Vær forberedt og pust med magen, du er allerede på god vei!4. Husk at din første jobb ikke nødvendigvis er stedet du blir til evig tid – Du trenger ikke finne drømmejobben som første jobb, men all erfaring er fantastisk til veien videre.

Den siste måneden har jeg vært prosjektleder for et enestående samarbeid med Sunnaasstiftelsen – som jobber med rehabilitering etter ulykker, og for en stolthet og mestring denne prosessen har gitt meg. Med både mange gode mennesker og noen tunge prøvelser som fersk i arbeidslivet. På tross av dette, med både frustrasjon og innsats ble lanseringen en storsuksess

SÅ, KAN JEG, KAN DERE!

 

Skrevet av Guro, BIK19

 

Når du tror du har nådd bunnen, plukker du opp en spade

Reisen min til Lisboa skulle forbedre alt. Jeg skulle starte i fulltidsjobb, utforske en ny kultur og nyte livet etter BIK. Lite visste jeg at opplevelsen som skulle bli en dans på roser ble om til en dans på Lego i barfot. Da jeg trodde jeg nådde bunnen, fant jeg en spade og gravde meg selv enda dypere.

Fredag 3. juni skjer det. Etter to år med pandemi og tre år som fattig student, tar jeg verdenen fatt og flytter til Lisboa, Portugal for å bli content moderator for TikTok. Det første som starter serien av uheldige hendelser er når flyselskapet mister den ene baggen min. Jaja, tenker jeg. Jeg fikk i hvert fall baggen som inneholdt de viktigste tingene mine. Jeg kan sikkert bare gi flyselskapet adressen min så sender de bagasjen min der. Så lett var det selvfølgelig ikke. Portugisere tar livet veldig med ro, som høres fantastisk ut, men det har sine negative sider. Bak skranken er det bare en person som skal håndtere alle som står i kø, noe han gjør med samme hastighet som mormor med demens som prøver å huske bursdagen min. Etter to timer med venting får jeg endelig gitt adressen min.

På lørdagen henter jeg jobb-PC-en som er den tredje delen av serien av uheldige hendelser. Hver gang jeg starter PC-en blir den rød med meldingen «status: error». IT-vakten på jobben er en 60+ år gammel italiensk mann som bare sier, «Mamma mia, wait». På dette tidspunktet var jeg godt kjent med å vente etter gårsdagens bagasjefiasko. Etter tre timer, virker det som om italieneren har fått i seg nok kaffe og klarer å navigere PC-en gjennom flere error-koder og jeg blir sendt til leiligheten jeg skal bo i de neste tolv månedene. I løpet av det siste døgnet konkluderte jeg at ting ikke kan gå verre enn det allerede er og jeg traff rock bottom.

På kvelden skal jeg på Guns n’ Roses konsert med en fyr jeg møtte via en gruppechat for alle på jobben. Vi har samme musikksmak og deler masse interesser, så jeg hadde gledet meg masse til å få møte min første venn her. Sekundet jeg møter han innser jeg hvor dumt det egentlig er å møte folk fra internettet, til tross for at han var en kollega. Bildene hans var Brad Pitt og jeg møtte Jan Teigen. Språkbarrieren var så stor at Google Translate gjorde duoen om til en trio og han røyket og drakk som en sjømann. Under konserten mister vi hverandre og jeg innser hvor alene jeg er. Jeg er i en sjø av mennesker, men kunne likeså godt vært helt alene. Jeg kommer meg heller ikke hjem før klokken 4 på natta fordi alle taxiene i byen er opptatt og Lisboas offentlige transport var for forvirrende, spesielt med promille.

På dette tidspunktet har jeg nesten ikke spist på 24 timer og flykter til kjøkkenet for å lage mat. Mitt go-to måltid har alltid vært egg på toast og er alltid et trygt valg… eller? Leiligheten har en gasskomfyr – noe jeg aldri har vært borti før. Etter litt tukling med knappene, oppstår det en blå flamme under stekepanna. «Dette var jo ikke så vanskelig», tenker jeg. Mens jeg snur meg rundt for å hente brød har jeg plutselig gravd meg selv enda dypere. BOOM, sier det. Stekeplaten har eksplodert og det er knust glass over hele kjøkkenet. Selv etter å ha nådd bunnen, plukket jeg opp en spade og gravde meg selv enda dypere.

Etter bare to dager i Lisboa nådde jeg bunnen. Ting kunne ikke bli verre og alt jeg hadde holdt inne kom ut. Tårene rant mens jeg revurderte alle mine livsvalg. Jeg er ikke overtroisk, men dette måtte være universets tydeligste beskjed på at Lisboa ikke var for meg og jeg begynte å lengte tilbake til Norge. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne savne landet med flest tilfeller av klamydia, dyre alkoholpriser og baguetter til 80 kroner.

I dag har jeg bodd i Lisboa i fire måneder og dansen min har erstattet noen av legobitene med roser. Jeg har fått venner fra hele verdenen, bagasjen min kom endelig frem og kjøkkenet har ikke eksplodert siden sist. Moralen med historien er at når du tror du har nådd rock bottom, er det fortsatt mulighet for å plukke opp en spade og grave seg selv enda lengre ned. MEN, når du har endelig nådd bunnen, er det bare en vei å gå, som er opp.

Foto: Ellen Sollie

 

Historien om Marley

Dagen startet som mange andre dager før. Frokosten ble raskt inntatt, og bilen ble pakket.

Planen var å tilbringe dagen på stranden sammen med mannen min og hundene våre,

Marley og Fenris. Hadde jeg vært klar over hva dagen hadde i vente hadde jeg kanskje aldri

forlatt den trygge sengen i første omgang.

Vi ankom stranden og det var en nydelig dag. Det var ekstra deilig å vite at i morgen var det

17.mai, så vi hadde langhelg. Hundene badet og rullet i sanden, og jeg gikk langs stranden

og nøt solstrålene i ansiktet. Marley hadde det året fylt 5 år gammel og familien hadde nylig

økt med en når vi fikk lille Fenris hjem til oss som var kun 8 uker. Lett irritert bemerket jeg at

hundene var svært skitne og måtte nok dusjes begge to når vi kom hjem. Hadde jeg kunne

gjort det igjen hadde jeg nok ikke vært irritert på hundene for noe så ubetydelig.

Plutselig var vi hjemme igjen og timene fløy av gårde til både dusjing og føning av hundene.

Etter at jobben var gjort inntok jeg plassen min i sofaen med mange planer om serietitting

og spising av snacks. Halvveis i TV-tittingen hørte jeg plutselig en svært rar lyd. Min første

tanke var at dette var helt klart min eldste hund Marley som nå bøller og ruller rundt på

gulvet for å få kos, og jeg smilte til meg selv mens jeg reiste meg fra sofaen for å finne han.

Dette var noe han ofte gjorde så det var ikke en unaturlig situasjon.

Men synet som møtte meg da jeg fant han liggende utenfor soverommet fikk blodet til å gå

kaldt. Marley ligger på gulvet og spasmer mens det kommer store mengder av hvitt skum ut

av munnen hans. Han er totalt uresponsiv og jeg får ingen kontakt med han i det hele tatt.

Jeg skriker et gråtkvalt skrik etter mannen min som oppholdt seg i et annet rom og han

kommer stormende inn i rommet. Sammen prøver vi å få kontakt med Marley som igjen

fortsetter å bevege den lille kroppen sin i ukontrollerbare spasmer. Vi kontakter dyrlegens

nattevakt og får beskjed om å forte oss dit så snart som mulig.

Etter noe som føltes ut som mange timer, men i virkeligheten bare var et par minutter, var

det over. Marley sin lille kropp sluttet å bevege seg, og pusten hans ble nesten helt stille.

Panikken tok over oss begge og vi hylte og ropte til han om at han måtte våkne. Jeg var helt

sikker på at dette var slutten og jeg kunne ikke forstå hvordan jeg skulle komme meg videre

fra en slik hendelse. Marley var min beste venn her i verden og jeg kunne ikke se for meg

fremtiden uten han i livet mitt. Tårene rant fritt, og jeg følte meg totalt som ei hodeløs høne

der jeg løp rundt og ikke visste hva jeg skulle gjøre. Plutselig hev Marley seg opp fra gulvet

og virket nesten helt fin, til tross for at han så ganske fortumlet ut. Han var ganske svimmel

og usikker, men han var i live. Vi samlet han i armene våre og plukket med oss Fenris før vi

løp ut i bilen.

Når vi ankom dyrlegen ble vi møtt med trygge og sikre dyrleger som hadde full kontroll på

situasjonen. De tok med seg Marley og gjorde masse undersøkelser, og etter mye om og

men ble det klart at Marley hadde utviklet epilepsi. Med medisiner og behandling vil han

kunne leve et helt normalt og langt liv. En slik lettelse hadde jeg aldri opplevd før denne

dagen. Nå som jeg ser tilbake på denne dagen, vet jeg at det å irritere seg over at hundene

må dusjes og fønes ikke lengre er vits, jeg vet at de koser seg, og vi har mange flere dager

fremfor oss – det er det som er viktig.

Skrevet av Ida Lengfelder