Fra venstre: Tobias Ågheim fra Sarpsborg og Madeleine Mellum fra Moss studerer begge ved Høgskolen i Østfold. De syntes begge to at norske studenter ikke får nok, uansett om de velger privat eller offentlig utdanning. (Foto: Emma Linnea Vadseth Olsen)
Det er påske i Tsjekkia i år 2011, det første jeg husker er at det er god stemning i bilen, selv om det er iskaldt. Det stinker diesel og jeg er så sliten at jeg egentlig bare har lyst til å legge meg å sove. Men det med soving på den gamle tyskerveien i Tsjekkia er at det lar seg rett og slett ikke gjøre. Dette er en motorvei som ble laget av tyskerne for å enkelt kunne kjøre tungt maskineri over grensene. Veien er bygget opp av gamle asfaltblokker uten noe som helst form for stolthet i arbeidet som ble gjort. Mellomrommet mellom hver blokk er på sirka 5 cm og hver blokk er maks et par meter lange, som fører til man får en følelse av hammerslag rett i karosseriet på gamle Trulta fra 82 som bærer Mercedes logoen med stolthet.
Etter å ha kjørt noen timer på denne veien, som jeg trodde var veien inn til helvete, klarer jeg faktisk å sovne. Når jeg våkner opp, er stemningen i bilen en helt annen enn før jeg sovna. Jeg har aldri vært vitne til tåke som ligner så mye på grøt, altså grå risengryns grøt. Man ser kanskje maks to meter av veien foran bilen, mens denne intense hamringen på bilen fortsetter og fortsetter. Praten i bilen har gått fra positivitet (med litt bekymring) til full panikkmodus hos sjåfør, som faktisk lurer på om bilen kommer til å overleve denne legendariske kjøreturen. Det eneste for meg å gjøre, i alle fall det første som slo meg inn, var å åpne en ny flaske med noe godt og sterkt å drikke på, for å roe ned egne nerver.
Som sagt, dette er en motorvei, og de som kjører denne veien daglig er ikke akkurat noen sinkere i trafikken. Mens de andre bilene suser forbi oss i en hissig fart så skjer det som måtte skje. Bremsene på Trulta måtte gi slipp for hammerslagene fra veien inn til helvete. En allerede ganske nedbrutt sjåfør gir opp alt som er av håp og vi andre i bilen begynner å innse at vi nå er på rimelig tynn is. Det eneste vi kan gjøre er å senke farten betraktelig, og se om vi kan skimte noen skilt på denne motorveien som ligner på et sted eller en by vi kan kjøre inn for å ta et pust i bakken og finne et verksted.
Men gutta, det er jo søndag i dag, hører jeg noen i bilen sier etter vi har fått tatt av på en avkjørsel ut av motorveien, tviler på at det er noen verksted som er åpent. Vi blir enige om at vi bare må prøve, for sånn som situasjonen er nå så kommer vi oss ingen vei uansett. Gutten som sa de vise ord i bilen hadde rett, alt er stengt, det er seint og vi må bare vente til neste dag. Det er minusgrader i gråe Tsjekkia og Trulta er ikke så flink til å holde på varmen, men vi må bare prøve å få sovet litt så vi er i form til en dag som ikke stod på agendaen.
Byen vi har kommet til er en veldig liten by. Byen tilbyr ei kro, et par pubber og det viktigste av alt, et verksted! Vi kjører til verkstedet, en litt eldre kar, tydelig tsjekkisk, åpner døren og vi får forklart at bremsene på bilen vår har streika. Mekanikeren tar en titt på bilen og sier at vi kan varme oss inne på pauserommet. Da finner jeg ut at dette er det mannligste verkstedet jeg har vært i. På pauserommet henger det plakater fra seint 1980 tallet med lettkledde (også nakne) damer, askebeger fulle av sneiper og ølflasker i hjørnene.
Mekanikeren kommer inn og sier at delene til bremsene må bestilles, og at det kan ta noen timer før de ankommer verkstedet. I mellomtiden så er han veldig gira på å ta oss med på denne kroa for å spise, det høres ut som en fantastisk ide. Med en liten baktanke om at de slår i hjel Trulta og selger alle organene hennes på det svarte markedet så sier vi uansett ja til tilbudet hans. Når vi ankommer kroa så dekker de opp et flott langbord til oss og serverer oss skikkelig god, tsjekkisk husmannskost og drikke, for et sted og for et folkeslag tsjekkerne er! Etter å ha spist oss gode og mette ankommer vi tilbake til verkstedet, Trulta er ikke partert og mekanikeren er ferdig med jobben. Han forklarer hva han har gjort og sier at han også har fikset på det elektriske anlegget i bilen. Alt dette har han gjort, og skal ha det som tilsvarer 2000 NOK i tsjekkiske kroner. Turneen kan fortsette og vi setter seil mot neste stopp på konsert lista. VI begynner bare å le, fordi med så god mottagelse, invitasjon til kro og en superbillig jobb med Trulta, så var kanskje ikke dette veien til helvete, men begynnelsen på veien til himmelen.
Skrevet av Kim Trøbråten
Hvilket BIK-kull er du?
Mitt navn er Chalin Cirkeline Gunnarstorp og jeg runder straks 31 år på denne planeten. Jeg er en klimaflyktning fra Ålesund som nå bor i Sarpsborg, og jeg stortrives med å endelig få sol på kroppen og gå tørrskodd på bena. Jeg havnet inn på BIK ved en ren tilfeldighet tilbake i 2018. Da kom jeg nemlig frem til at jeg måtte begynne på skole for å utvide det sosiale nettverket mitt og søkte derfor på alle de studiene jeg hadde nok studiepoeng til å komme inn på, helt uavhengig av hva det gikk inneholdt. Og slik endte jeg opp på BIK18.
Hva jobber du med?
I dag jobber jeg som veileder i Deltagruppen. Deltagruppen er en arbeids- og inkluderingsbedrift i Østfold, hvor vårt hovedfokus er jobbformidling og kompetanseutvikling. Her drifter vi blant annet diverse tiltak på oppdrag fra NAV, hvor vi støtter våre deltakere i prosesser tilknyttet arbeidslivet. Dette er en kjempespennende jobb hvor jeg aldri vet hva som møter meg av arbeidsoppgaver når jeg kommer inn døra på morgenen. Her har jeg fått bryne meg på alt fra seksualundervisning til brosjyredesign- og alt tenkelig rart imellom. Arbeidsoppgavene mine dreier seg selvsagt primært om avklaring av deltakere og markedsarbeid, men når man jobber så tett med mennesker i alle mulige versjoner, vet man aldri hvilke behov som dukker opp. Så i denne jobben gjelder det å kunne «think on your feet» og å være kreativ. Og ikke minst sosial.
Hva er det beste med jobben din?
Å herregud, her er det nesten ikke mulig å velge. Alt …? Jeg elsker å få være så mye sosial og å få ha så mange fine samtaler med fantastisk fine mennesker, og ikke minst føle at jeg får være med å ha en positiv effekt på andres liv. Samtidig får jeg virkelig brukt hele min kompetanse fra ytterst i lilletåa og ut i hårspissene. Både kompetanse jeg har fått gjennom studiet mitt, men også hele min livskompetanse. Og ikke minst at jeg får føle på at jeg er god til det.
I tillegg jobber jeg for en fantastisk bedrift som er satt sammen av så vanvittig mange fine og flinke folk, som er skikkelig hyggelig å jobbe sammen med. DET er liksom «the cherry on top».
Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?
Nå sitter jeg her og prøver å huske alle fagene vi hadde, hva de inneholdt og om det var noen av de som ikke var fullt så relevant. Og da kommer jeg vel frem til at jeg i større eller mindre grad får brukt de alle sammen. Jeg kommuniserer jo med mennesker hele dagen, på tvers av både kulturer, bransjer og plattformer. Det varierer litt gjennom perioder, men jeg tror ikke jeg klarer å plukke ut noe som det mest relevante, for jeg er stort sett gjennom hele «verktøykassa» jeg har med meg fra BIK i løpet av en måned.
Hva skulle du ønske du var klar over før du kom ut i arbeidslivet?
Hvor viktig det er å trives med arbeidsoppgavene du skal utføre, ikke bare folka du jobber med – og omvendt!
Da jeg var fersk ut av studiet så tenkte jeg at jeg kan jobbe med omtrent hva som helst, så lenge jeg trives med de jeg jobber sammen med. Her glemte jeg rett og slett å ta hensyn til hvor lite statisk arbeidslivet er og hvor mye bevegelse det hele tiden er i arbeidsmiljøet. Favorittkollegaen din kan plutselig få seg en annen jobb, og da er det veldig greit å kunne fortsette å trives med arbeidsoppgavene.
Noen gode råd fra meg: Tenk godt igjennom hva du trenger for å trives på jobb. Hva syns du er gøy å gjøre? Hvilke verdier står du for? Hvilken bransje er forenlig med din personlighet?
Hvis du elsker å møte mennesker, står for raushet og omsorg, og er ekstrovert – så er det ikke sikkert du skal sitte bak en skjerm å jobbe med SEO.
Du skal mest sannsynlig tilbringe halvparten av ditt våkne liv på jobb, så trivsel er ganske alfa og omega.
Jeg heter Henriette Sofie Eriksen og er 27 år gammel. Jeg bor i Sarpsborg med samboer, min sønn på snart 3 år og har akkurat startet egen nettbutikk! Jeg er fra BIK15-kullet. Etter jeg gikk ut av høgskolen jobbet jeg deltid i klesbutikk, for så å bli daglig leder i to nettbutikker som også solgte klær, sko og tilbehør.
Nå har jeg startet egen nettbutikk sammen med min samboer! Nettbutikken heter acutie.no. Her gjør jeg alt, fra innkjøp, logistikk på lager, markedsføring, daglige oppdateringer på some og alt som må til. Det beste med jobben min nå er at jeg jobber med det jeg elsker og synes er gøy, klær og sosiale medier. Ikke minst elsker jeg å styre min egen hverdag og kunne levere og hente i barnehagen når jeg vil. Tid med familie og venner betyr alt. Det som er mest relevant for meg nå som jeg lærte på studiet er absolutt markedsføring og sosiale medier, samt profesjonell kommunikasjon og alt som har med skriving av forskjellige tekster å gjøre. Retorikken kommer godt med! Og sikkert MASSE annet. Jeg er veldig fornøyd med studiet jeg valgte. Jeg lærte masse om meg selv, kom meg ut av komfortsonen og ble utfordret. Utveksling og kommunikasjon på engelsk gjorde meg tryggere, da jeg hadde lav selvtillit i klasserommet da jeg startet i studiet. Det er mye jeg skulle ønske at jeg visste før jeg kom ut i arbeidslivet, men samtidig er det erfaringer man er nødt til å gjøre seg på veien. For å komme dit jeg er nå, har jeg jobbet MASSE, hatt «flink pike-syndrom» og gått med stive skuldre av stress til tider. Litt klisjé dette kanskje, men jeg har lært at jobb ikke er alt her i livet og at det er utrolig viktig å lytte til hva man selv vil. Jeg er en overtenker, som er redd for å gjøre feil eller skuffe noen, så det er godt å ha fått litt mer selvtillit til å ta styring over eget liv. Gjør det DU kjenner er riktig i magen, har du en drøm, så gå for den. Ikke ta en utdannelse eller jobb kun for status eller penger, det du elsker og trives med er det som vil holde i lengden, tenker jeg. Synes du det er litt tungt på skolen akkurat nå, bare vit at det er skikkelig digg å ha det overstått om det leder deg til den jobben du ønsker deg! Jeg gråt før og etter hver eneste fremføring, men det ga meg den treningen jeg trengte og nå er jeg ikke redd for så mye lenger! Lykke til med studiene og veien ut i arbeidslivet❤️
Skrevet av Henriette Sofie Eriksen
Tiden hos FHI gikk utrolig fort og var veldig lærerik. Jeg fikk se hvordan kommunikasjonsavdelingen på et så stort institutt fungerte fra innsiden: Hvordan de planla ting som lå langt frem i tid, hvordan de passet på å være forberedt på mulige situasjoner de kanskje måtte forholde seg til, men også når ting skjedde mer spontant.
Å jobbe med den halvårlige hodeluskampanjen var nok en av de største oppgavene jeg hadde. Her fikk jeg ta del i alle aspektene av kampanjen: alt fra å kikke gjennom og endre nettsidene og skrivene FHI hadde om hodelus, møte med fagekspertene, lage en kort instruksjonsvideo basert på en gammel video de hadde, og lage innlegg til sosiale medier.
Som nevnt tidligere valgte jeg praksissted basert på at jeg ville skrive om koronakommunikasjonen i bacheloroppgaven. Dette var de veldig hjelpsomme med å tilrettelegge for. Jeg ba om oppgaver som ikke var direkte relatert til korona, for jeg hadde lyst til å få en så bred erfaring jeg kunne mens jeg var der. Samtidig fikk jeg også være med på arrangementer, seminarer og panelsamtaler som handlet om ting som var relevant for oppgaven. Der fikk jeg muligheten til å høre på, og ta kontakt med personer utenfor FHI som også kunne være nyttig å snakke med i forbindelse med oppgaven.
Bilde 1 fra venstre: Bjørn Guldvog (H.dir.), Camilla Stoltenberg (FHI), Andreas Keus (HOD), Gard Steiro (VG).
Bilde 2 fra venstre: Preben Aavitsland (FHI), Inga Bejer Engh (Barneombudet), Ayan B. Sheikh-Mohamed (NKVTS), Espen Nakstad (H.dir.), Kari Steen-Johnsen (ISF).
Siste uka hos FHI var også siste uka før påsken. Denne tiden brukte jeg på å runde av noen av de siste oppgavene jeg hadde igjen. Den siste dagen min var tilfeldigvis også siste dagen til en annen i avdelingen som skulle gå av med pensjon. Da samlet hele avdelingen seg (pluss noen flere), og spiste kake, holdt taler, og alle var med på å lage små impro-sketsjer. Selv om jeg hadde fått med meg at de hadde et godt arbeidsmiljø der fra dag én, kom det ekstra godt frem nå. Det føltes rart å ha vært der i nesten tre måneder og blitt kjent med alle sammen, for så å skulle dra igjen. Men jeg setter stor pris på all erfaringen og lærdommene jeg tar med meg derfra (og attesten som er gull verdt når jeg skal søke på jobber!).
Helle og kommunikasjonsavdelingen på FHI.
Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve
BIK leder til mange spennende jobbmuligheter! Jonas er tidligere BIK-student, og stiller her opp til et lite intervju!
– Mitt navn er Jonas Guttormsen og jeg kommer fra Sarpsborg. Etter noen få år i Forsvaret var jeg fortsatt usikker på hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Mengden av karrierevalgene en kunne ta var altfor stor. Jeg fikk tips fra en fetter som nettopp hadde startet på BIK, og han mente at studiet kom til å passe meg perfekt. Jeg la til BIK som førstevalget og vips var jeg student på BIK14.
Hva jobber du med?
I dag jobber jeg som teamleder i digital markedsføring i Europris. Dagene er veldig varierte og preges av høyt tempo. Jeg jobber i et digitalt team hvor jeg har ansvar for sosiale medier, betalt annonsering i diverse flater, samt samarbeid med influenser og mediehus. Arbeidsdagene er derfor nesten aldri like. En arbeidsdag kan variere fra innspilling av reklamefilmer til strategiarbeid med butikksjefer.
Hva er det beste med jobben din?
FOLKA! I Europris er det en god sammensetting av flinke folk som alltid har en lur idé på lager. Vi selger alt fra deilig godteri til behagelige utemøbler, noe som innebærer stor variasjon i arbeidsoppgavene. Når du har en kombinasjon av flinke folk, varierte arbeidsoppgaver og alltid noe som er i endring er det umulig å ikke glede seg til å komme på jobb.
Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?
Vi lærte mye fornuftig gjennom studiene, men det er spesielt to ting jeg fremdeles tenker på jevnlig.
1. Retorikk: Det er vel ingen som har gått ut fra BIK uten å tenke tilbake på alle timene med Mari og retorikk. Jeg tar meg ofte i at jeg analyserer alt fra «one-linere» til lengre tekster uten at jeg tenker over det selv.
2. Avlæring av akademisk skriving: Husker ikke hva faget het, men på slutten av studiet hadde vi flere arbeidskrav hvor vi skulle lære å skrive for vanlige folk og ikke for professorer og doktorgradskandidater. Det var en befrielse å kunne skrive «normalt» igjen.
Hva skulle du ønske du var klar over før du kom ut i arbeidslivet? / GODE RÅD
Lagarbeid! Om det er et stort prosjekt eller en liten kampanje blir det alltid bedre om du samarbeider med et team.
Ikke nøl med å spørre om hjelp, alle vil at du skal lykkes og hjelper deg gjerne.
Råd til studentene?
Finn deg en sparringspartner. Det kan være alt fra en venn, kollega eller medstudent. Du kommer ikke til å angre.
Tusen takk Jonas!
Fredag 6. januar ringte vekkerklokken min kl. 06:00.
Jeg var trøtt, men spent, fordi dette var dagen jeg startet i praksis hos markedsavdelingen til Europris.
For å hindre meg selv fra å sovne igjen, satt jeg på sangen «Without me» fra Eminem. Ingenting er som å starte dagen med litt god gammeldags rim.
Jeg tok en lang og varm dusj, etterfulgt av litt ansiktspleie. I bakgrunnen kjempet mannen med livet som innsats for å kle på barna, men jeg minnes likevel at det var en fredfull morgen. Barna ble så levert i barnehagen og på skolen, før jeg freste hele veien til Europris sitt hovedkvarter.
Da jeg var vel fremme ble jeg møtt av Anneli, hun er veilederen min og sjef for markedsavdelingen. Med sin sprudlende energi viste hun meg rundt, slik at jeg fikk hilst på flere av de ansatte. Jeg ble introdusert for tidligere BIK-student Caroline som jeg nå deler kontor med, og som fungerer som en ekstra veileder.
Så skulle arbeidet starte.
Med godt mot ga Anneli meg oppgaver som hun var sikker på at jeg ville klare med glans. Jeg var selvsagt like sikker, det skulle tross alt bare skrives litt tekst til et nyhetsbrev. Hvor vanskelig kunne det være?
Jo det skal jeg si deg, det tok 6 timer!
Jeg endte opp i en 6 timer lang loop hvor jeg skrev litt, men slettet det igjen fordi jeg ikke var fornøyd. Oppi det hele svettet jeg på meg varmeutslett, gråt litt i bøttekottet til vaktmesteren, og trøstespiste halspastiller.
Okei, den siste setningen der skjedde ikke fysisk, men det skjedde 110% mentalt. Til slutt sendte jeg bare over teksten som jeg hadde skrevet, det fikk briste eller bære. Anneli svarte raskt, og inviterte meg inn på kontoret sitt.
Jeg ble nervøs.
Jeg lurte på om dette kom til å bli som på videregående, da jeg ble sendt inn på rektors kontor, bare fordi jeg spiste opp ostebriksen til Silje.
Men da jeg møtte Anneli i døren, stod hun med et stort smil, og nervøsiteten min forsvant. Til tross for alle timene jeg hadde brukt, så trengte teksten min litt nødhjelp. Hun tok seg tid til faglig gjennomgang, og oppmuntret meg til å prøve igjen. Caroline beroliget meg med at de vet hvordan det er å være ny, og at det tar tid å knekke koden.
Selvtilliten fikk et skrubbsår, men Anneli og Caroline hadde helt klart troen på meg, og de har det fortsatt.
Selv om jeg kan trenge 4 veiledninger av de 3 samme setningene, så støtter de meg like mye hver gang. De skinner opp målstreken med lyskastere, slik at jeg enkelt finner frem til mål. Om jeg likevel ikke ser det, så tar de i bruk en blinkende lasso og håver meg inn. Det har vært en fantastisk lærerik opplevelse på mange måter.
Nå skal jeg nyte mine siste uker hos dem, før det rettes fullt fokus på bacheloroppgaven.
Skrevet av Jeanett bik20
Jeg går nå andre året mitt på BIK og valgte å dra på utveksling til Newcastle. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å dra til Canada, men Tiril, som går BIK20, hadde vært på utveksling i Newcastle og klarte på en eller annen måte å selge Newcastle til meg!
De første ukene i Newcastle har vært både underholdende, stressende og kaotiske. Jeg ankom Newcastle 20. januar sammen med to andre jenter fra klassen i Halden. Vi hadde ikke tilgang til kollektivet vi skulle bo i før den 29, så de første dagene bodde vi på en airbnb i sentrum. De første dagene var det ikke noe opplegg gjennom skolen og vi brukte dagene på å bli kjent med byen. Vi var også med på en fest for internasjonale studenter den første uken. Her fikk vi vår første smakebit på utelivet i Newcastle; alkohol er ekstremt mye billigere her enn i Norge.
Jeg, sammen med de andre som er på utveksling her fra Halden, er med på en Study Abroad-gruppe i samarbeid med Global Opportunities som tar oss med på turer og omvisninger. Nå sist var vi med på en omvisning på St. James Park. Det var kjempespennende, og jeg håper jeg får muligheten til å dra dit igjen for å se Newcastle spille!
Kaoset startet da vi endelig skulle flytte inn i kollektivet. De som hadde bodd i kollektivet tidligere hadde ikke varslet fra til huseier om ting som var ødelagt. Det ene toalettet funket ikke, den ene dusjen var tett, oppvaskmaskinen funket ikke og det var mugg i den, vasken på kjøkkenet var tett, støvsugeren funket ikke, den ene platen på komfyren kunne man ikke bruke for da gikk strømmen i hele huset. Vi ble advart dagen før innflytting at utleier ikke hadde hatt tid til å leie inn renholdere for å gjøre klar huset til vi skulle flytte inn. Men det vi møtte på da vi gikk inn døren og opp trappen var sjokkerende. Det så ikke ut som det var blitt vasket eller støvsuget på flere måneder! Vi sendte melding og klagde, og fikk beskjed om at det skulle vaskes, og ting skulle bli reparert på mandagen (dagen etter vi flyttet inn). Men det var ikke sjans for at jeg skulle begynne å pakke ut tingene mine på rommet jeg var tildelt. Så da var det bare å vaske selv. Det tok meg nesten fire timer. Vi har også hatt flere problemer med at låsene til rommene våre låser seg selv. Vi har derfor blitt gode på å lirke opp låsen både med skjærefjøler og små bobby pins! På den positive siden så er de to tyske jentene vi bor sammen med veldig hyggelige!
Noe av det jeg liker best med Newcastle så langt er utelivet (og kaffen). Alle dager er festdager! Har testet ut mange forskjellige utesteder så langt, og jeg må si at utelivet i England er noe helt annet enn i Norge. Britene kler seg også helt annerledes enn nordmenn. Jentene går i de minste kjolene og toppene jeg har sett noen gang.
Det å gå på skole her i Newcastle er en stor kontrast til skolen i Halden. Og for femte året på rad (tror jeg) så streiker lærere i England. Jeg har derfor ikke så mye skole som jeg egentlig skal, noe jeg syns er både positivt og negativt. Det er litt godt å ha masse fri!
Til tross for problemer og stress, angrer jeg ikke på at jeg valgte å utveksle til Newcastle. Enn så lenge har jeg heller ikke følt på hjemlengselen. Jeg savner selvfølgelig vennene mine i Halden, men er gøy å oppleve noe nytt og møte nye mennesker.
Skrevet av Ida Johansen
Hei hei! Jeg heter Michelle fra BIK20 og er i praksis hos STS Education. STS er et firma som jobber med utveksling og språkreiser for ungdom rundt omkring i hele verden, med hovedkontor i Göteborg. Jeg har fått jobb som assistent til Country Manager for Norge og blitt døpt Sales Manager. Hovedsakelig hjelper jeg henne med å bedre kommunikasjonen mellom STS og kundene deres, samt å holde kontakt med nye kunder og sende disse kontrakt for oppholdet deres i utlandet. Jeg har blant annet laget en instruksjonsvideo som blir sendt til alle som reiser med STS til USA, for å hjelpe dem med å fylle ut søknad. I tillegg jobber jeg med å samle og skrive om informasjon STS har om de forskjellige landene for å gjøre det enklere for kunden og finne all informasjonen de trenger på ett sted. Nå holder jeg på å finne 10 gode grunner til å velge hvert av landene, som er spennende da jeg lærer mer om landene samtidig. Jeg valgte å ha praksis hos STS da jeg har alltid vært veldig glad i å reise og planlegge disse turene selv, så å hjelpe andre med dette er noe jeg tenkte kunne være noe for meg, samtidig så er det veldig gøy å se hvordan en organisasjon som dette fungerer på innsiden. Jeg reiste selv med STS i 2015 på språkreise, det programmet jeg var med på da finnes ikke lenger, men jeg var Coast to Coast i USA. Under denne turen snakket jeg mye med hun som var reiselederen vår og siden den gang er dette en type jobb jeg har vært spesielt interessert i.
STS har vært under mye endring de siste årene, spesielt under Covid-19-pandemien og har på grunn av dette ikke kontor i Oslo lenger. Nå er alle Nordic-kontorene samlet i Göteborg. Jeg har derfor hovedsakelig hjemmekontor og får jobbe ganske fleksibelt og i eget tempo med oppgavene jeg får tildelt. Dermed var det andre boller da jeg måtte dra meg selv opp av senga og ut av huset 06.00 for å rekke toget til Göteborg en kald mandags morgen. Jeg fikk dekt tur og hotell i Göteborg for å treffe hele det nordiske teamet på hovedkontoret og få innblikk i hvordan organisasjonen faktisk fungerer i virkeligheten og ikke kun over Teams. Da jeg var fremme i Göteborg fant jeg omsider fant frem til kontoret deres. Dette etter å ha gått frem og tilbake i Göteborgs gater i en sirkeldans med Google maps, hvor en ferd som skulle ta 4 minutter ble til 15. Inne på kontoret ble jeg møtt av de superhyggelige ansatte i STS. Mye av dagen gikk til å hilse på alle som jobber der og bli introdusert til alle de forskjellige grenene i organisasjonen. Jeg fikk jobbe litt med å kontakte kundeleads, før vi dro ut for å spise lunsj. Etter lunsj fikk jeg være med på et møte som min hovedkontakt hos STS holdt, for å diskutere Norge og hvordan STS burde satse og fokusere på norske studenter fremover, det var veldig artig å få være med på. Resten av oppholdet fikk jeg lære mer om det å håndtere «leads» som er potensielle kunder, jeg fikk også lære å følge opp eksisterende kunder. Senere var jeg med på et møte angående utvikling av intranettet som vil gjøre det lettere for ansatte og kunder å finne viktig informasjon, og hvilken rolle jeg skulle spille i denne utviklingen. Jeg skal lage flere instruksjonsvideoer og fortsette med å samle informasjon om landene, så det er artig å få være med på å utvikle bedriften!
Den siste dagen fikk jeg vært med på en time av personalfesten, før jeg måtte løpe til toget hjem. Det var en utrolig artig opplevelse å få dra til Göteborg for å treffe alle sammen og lære mer. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått praksisplass hos STS og ser frem til resten av oppgavene jeg får hos dem. Jeg har allerede fått tilbud om sommerjobb som jeg har takket ja til så det er også spennende! Det er gøy å få være med på å påvirke organisasjonen nå som de er i så mye endring og jeg gleder meg til å se hvordan det blir når alt er på plass!
Skrevet av Michelle, BIK20.
Oppstarten hos FHI var mandag 16. januar. Som et utprega b-menneske hadde jeg gruet meg til å måtte begynne å stå opp klokken seks hver morgen. Men, spenning og nerver for hva som ventet første dagen gjorde at jeg allikevel følte meg overraskende kvikk.
Etter omtrent en times reise på stappfull kollektiv transport til Oslo i rushen, ble jeg møtt ved inngangen til FHI av Kjetil, assisterende kommunikasjonsdirektør. Han viste meg til plassen min i et åpent kontorlandskap delt med fem andre fra avdelingen. Jeg ble introdusert til Sara, som skulle være fadderen min gjennom tiden min der.
Mandager og onsdager er de mest møtetunge dagene på avdelingen, så første dagen gikk i stor grad med på å være med på avdelingens mandagsmøte, og møte med intranettredaksjonen og sosiale medier-gruppa. I tillegg måtte jeg få adgangskort. Som en del andre, er jeg en av de som har en lei tendens til å alltid være uheldig med bildene på ID-kort. Men for en gangs skyld ble jeg faktisk ganske fornøyd, som var enda godt, siden adgangskortet brukes mange ganger daglig for å komme seg rundt i de forskjellige bygningene FHI holder til i.
De første to ukene besto i stor grad av å være litt «flue på veggen». Det er 18 personer i kommunikasjonsavdelingen, så det var mange navn og ansikter å bli kjent med i starten. Alle var veldig inkluderende. I tillegg til intranettredaksjonen og SoMe-gruppa, fikk jeg være med i møte med visuelt team og på TV- og medietrening med medievakta. TV- og medietreningen gikk ut på å kurse blant annet fageksperter i hvordan å forholde seg til journalister som ønsker intervju, spesielt på TV, og hvilke rettigheter man har i den sammenheng.
Tidvis følte jeg at jeg kunne komme med litt innspill her og der på møtene, men kjente også på usikkerhet om det jeg hadde å si ville ha noen verdi. Samtidig satt jeg med en litt ambivalent følelse – jeg visste hva jeg skulle jobbe med, men jeg hadde enda ikke arbeidsoppgavene klart for meg.
Først i uke tre følte jeg at jeg kunne sette meg ved skrivebordet virkelig vite hva arbeidet skulle bestå av. Brikkene hadde falt mer på plass. Da hadde jeg luket ut hva jeg helst ville jobbe videre med, vært på flere møter, fått mer opplæring og blitt mer kjent med de andre. I tillegg merket jeg fort at mange av emnene jeg hadde hatt på BIK virkelig var relevante for jobben jeg skulle gjøre.
Så langt har jeg blitt godt mottatt hos FHI. Det er alltid greit å stille spørsmål, og terskelen er lav for å spørre om ting jeg lurer på når vi sitter i åpent kontorlandskap. Som oftest går flere fra kontoret til samlet lunsj i kantina, som er veldig koselig.
På bildet er noen av de jeg jobber med: Ingeborg, Siri-Ann, Sara og Lilja.
Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve
Dette er andre tekst i serien om Helle sin praksis hos FHI. Les første del her: Prakis hos FHI – forventninger, intervju og atter forventninger.