Panikkmaster

La oss snu klokken tilbake til mars 2020. For oss studentene på sisteåret i BIK begynner bekymringene å tikke inn. Hos flere blir praksissituasjonen snudd på hodet og min praksis blir avbrutt en måned for tidlig. Jeg forsøker å holde motivasjonen oppe og heller fokusere på bacheloroppgaven min. Dagene og ukene går. Det hjelper ikke at jeg kun kan sitte og skrive inne på hybelen min, dag inn og dag ut. Allikevel er det en annen sak som gjør meg mer nervøs.. Hva skjer når bacheloren er ferdig?

Koronapandemien gjør at arbeidsledigheten stiger. Spesielt studentenes deltidsjobber blir utsatt og for oss som er avsluttende studenter virker det som månedene etter studieslutt vil by på store utfordringer, uten noe innspill rundt dette fra regjeringen. Både for meg og flere av mine medstudenter var ønsket om å jobbe etter endt bachelor stort. Men som flere av oss kom til å oppleve, ble de mange jobbsøknadene fort avslått.

Bilde av Daniela Dahle

For min del ble Plan B iverksatt i all hast. Vel, egentlig i panikkmodus! Bare dager før fristen for å søke på studier, søkte jeg om plass på en helt fersk master i medieutvikling (medier og kommunikasjon) på OsloMet. Det ble gjort med blandede følelser og et snev av motvillighet, for jeg var jo så klar for arbeidslivet! Men, jeg ble tvunget til å innse at det var eneste utvei fra potensiell arbeidsledighet i flere måneder fremover. Etter endt bachelor var jeg vel fremme i hjembyen min Oslo der jeg ventet nervøst på svar – og kom til slutt inn på masteren!

Nå har jeg fullført mitt første semester og kjenner på at de forvirrende følelsene har forsvunnet. Jeg har kommet til et powerhousemiljø med studenter fra hele landet, som er flinke til forskjellige ting innenfor kommunikasjon og tilføyer nye tanker og ideer til grunnlaget som ble skapt gjennom BIK. Hadde ikke situasjonen vi befant oss i gitt meg et «push», er det ikke sikkert jeg hadde turt å ta sjansen senere i det hele tatt.

Å begynne på en master innen kommunikasjon, der man virkelig kan være kreativ og tilpasse sin karrierevei, er noe jeg ikke ville vært foruten. Ikke minst tok det ikke lang tid å forstå hva en slik master vil bety når vi er tilbake til normalen og for alvor skal ut på jobbmarkedet.

Livet er ikke alltid slik du planlegger eller forutser at det skal bli, og det siste året er et prakteksempel på det. Men, ved å våge å forlate komfortsonen og endre kurs, har 2020 vist seg å ikke være så håpløst likevel.

 

Skrevet av: Daniela Dahle

 

Fra BIK til master i samfunnskommunikasjon

Hvem er du?

  • Anniken Heimstøl, 23 år fra Skien – studerer for tiden i Kristiansand.

Hvilken master går du?

  • Jeg går master i samfunnskommunikasjon ved Universitet i Agder (UiA).

Bilde av Anniken Heimstøl

Hvorfor valgte du akkurat denne masteren?

  • Valget stod mellom tre mastergrader som jeg søkte på. En i Trondheim, en i Volda og den jeg for øyeblikket holder på med i Kristiansand. En av grunnene til at jeg valgte studiet i Kristiansand var den gode blandingen av fag. Masterstudiet i Trondheim følte jeg ble for akademisk, med fag som hørtes veldig tørre og ensformige ut. Masterstudiet i Volda hadde spennende fag, men der følte jeg at det var veldig mye å velge i og at noen av fagene manglet dybde. Masterstudiet i Kristiansand hadde akkurat den blandingen jeg var ute etter. En del fag jeg var kjent med fra bacheloren, fag jeg ikke hadde vært borti før og fag som var dirkete knyttet til masteroppgaven og hvordan den skal skrives. Det var også en praksisperiode på seks uker, som virket veldig fristende med tanke på nettverksbygging og erfaring.
  • Det var også viktig for meg at jeg følte at jeg kunne bruke masterutdanningen til noe uten at jeg låste meg til et spesifikt fagfelt jeg skulle jobbe innenfor senere. Samfunnskommunikasjon er en spesialisering innen kommunikasjon – men det er mange forskjellige felt man kan jobbe med innen denne retningen.

Hva var veien fra BIK til masterstudiet du tar i dag?

  • Jeg har alltid vært interessert i å ta en masterutdanning, litt fordi det er det veldig mange gjør og litt fordi jeg følte at jeg ikke var klar for arbeidslivet. Siste året på bacheloren følte jeg at jeg ikke var ferdig som student – jeg ville gå videre med min utdanning. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen kommunikasjon var veien å gå.
  • De siste ukene i praksis dyttet meg også i retning av videre utdanning, fordi jeg så hvor stor variasjonen var, utdanningsmessing, blant de som jobbet der.
  • For å finne ut litt mer om hvilken masterutdanning jeg trodde passet best, begynte jeg å tenke på de fagene jeg syntes var mest interessante og hvorfor. De fleste fagene jeg syntes var spennende handlet om kommunikasjon – ofte kommunikasjon i/gjennom media og nye/forskjellige kommunikasjonsformer. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen samfunnskommunikasjon og/eller nye medier passet bra.
  • I begynnelsen var det vanskelig å få oversikt over hvilke masterutdanninger som virket mest aktuelle for meg. Det ble mye om og men, og jeg snakket med studieveilederen på BIK for å få litt hjelp til å velge. Til slutt stod valget mellom tre masterutdanninger jeg syntes hørtes interessante ut. Deretter sammenlignet jeg fagene og utbyttet ved disse masterutdanningene. Valget falt til slutt på masterstudiet i Kristiansand.

Hva lærte du på BIK som er mest relevant for masteren?

  • Er det noe du helt klart drar nytte av på masternivå, er det alt du har lært om hvordan du skal skrive en oppgave. Dette var det spesiell fokus på fra første stund på BIK, og det er jeg veldig glad for. Ta med deg alle gode tips du kan! Det er dessverre noen bachelorgrader som ikke fokuserer nok på dette – heldigvis er ikke BIK en av dem og du vil stille godt forberedt når du skal strukturere oppgavene dine.
  • Du får bruk for retorikk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg syntes retorikk var kjedelig i begynnelsen, og det er fortsatt ikke mitt favorittfag, men det er greit å kjenne litt til emnet. Jeg merket selv at faget ble mer interessant når jeg forstod hvordan jeg kunne bruke det. De fleste kommunikasjonsfag bruker en form for retorikk og da er det greit å ha litt forkunnskaper. Når det er sagt, er det ikke et krav at man skal kunne masse om retorikk. Unntaket er spesielle tilfeller, hvor masterstudiet krever forkunnskaper i form av beståtte fag.

Hva skulle du ønske du var klar over før du begynte på masteren?

  • Mitt masterstudium hadde mye pensum første semester og det var vanskelig å skulle lese ca. 100+ sider noen uker fordi det var det som var forventet. Arbeidsmengden var krevende å vende seg til og det var også vanskelig å stå i. Noen uker har man bare ikke noe motivasjon og det kan føles overveldende, men da kan du ta en pustepause.
  • Det tar tid å venne seg til hvordan ting gjøres ved et nytt studiested – og du må regne med en innkjøringsperiode. Derfor kan det ta noen uker før du føler at du har fått oversikt og kommet inn i en rutine.

Hvilke tips har du til BIK-studentene?

  • Det er viktig å tenke på at en masterutdanning er en spesialisering – så det nytter ikke å begynne på en master og tenke at man ikke trenger å gjøre en innsats. Hvis du har kommet deg gjennom en bachelor uten å legge ned mye arbeid får du deg en stygg overraskelse på masternivå.
  • Tenk nøye gjennom om et masterstudium er riktig for deg. Siden man har utviklet seg akademisk gjennom en bachelorgrad blir ikke masterstudiet en veldig brå overgang – men arbeidsmengden er tyngre og du står i større grad på egne ben.
  • Sist, men ikke minst, hvis du ikke har lyst til å ta en masterutdanning– ikke gjør det. Jeg ønsker å ta et masterstudium og føler meg stort sett motivert til å fullføre løpet. Å tvile litt er helt normalt, men hvis du føler at du ikke har lyst, så ikke kast bort tiden din på å gjøre noe du ikke har motivasjon til å fullføre. På grunn av pandemien og usikkerheten i arbeidsmarkedet, kan det være fristende å ta en utdanning man egentlig ikke er motivert for. Tenk derfor nøye igjennom før du treffer ditt valg.

Masse lykke til!

 

 

Den nye hverdagen i lockdown, med samboer

Da jeg først flyttet til Halden bodde jeg sammen med en av mine næreste venninner. Nå har jeg fått meg samboer og kontrastene er store. Vaskingen er ikke lenger for å fjerne støv, men går til plukking av tomme hylser fra hagle rundt om i HELE leiligheten. Vaskemaskinen er fylt med våpenfiller og gangen er som regel kledd i en herlig blanding av jord og kruttlukt. Jeg er, som du kanskje skjønner, samboer med en typisk mannemann, en som ikke vet forskjell på shampo og balsam og som tror det er helt greit å slenge fra seg gjennomvåte turstøvler hvor enn det måtte passe. Jeg bor med et menneske som ikke kan klare å finne melka i kjøleskapet eller gjøre noe så enkelt som å bestille mat fra Foodora, men et rådyr kan han spotte på 500 meters avstand.

Bilde av Ine

Vi er nå inne i enda en, ja, hva skal man kalle det? Periode? En periode av denne walking dead-lignende tilstanden som kjært blir kalt lockdown. En tilstand hvor man frivillig omtrent fengsles i eget hjem. Skoleveien er ikke lenger enn fra soverommet til stua, og lunsjtiden blir nå brukt til å surfe gjennom Tik Tok. En stor kontrast til hyggelig og sosial lunsj med klassekamerater. Vi er inne i en tid nå hvor det å distansere seg fra andre mennesker er mer sosialt akseptert en å være en sosial sjel, midt i alt dette skal man også få hverdagen til å fungere. I min situasjon holder jeg fortet sammen med samboeren min og man kan jo trygt si at dette til tider er en prøvelse. Fra å være “høstenke” under jaktsesongen der hagla får mer oppmerksomhet enn meg, er vi nå i en situasjon hvor vi er sammen til alle døgnets tider. Når vi nå sitter på den tiende mimrekvelden om gutteturer til Polen og shady strippeklubber, kjenner jeg at han muligens bør fyre av en real guttekveld med kameratene.

Jeg kan med hånden på hjertet si at mitt beste kjøp under denne pandemien er headsett, du kan tro det ble en ny verden da jeg kunne gjennomføre et helt Zoommøte uten å høre skyting fra brutale “ColdWar” i bakgrunnen. Og det er noe med det når du selv sitter og har undervisning i kulturer og empati samtidig som kjæresten skyter hue av sin nittiende mann under jubel.

Dette er en forferdelig merkelig tid vi alle er inne i nå og mange har hverdager som er totalt forandret. Jeg vil også understreke at til tross for netter hvor samboer drømmer om ulvejakt og holder ulvedebatter i søvne, så er det fantastisk å ikke stå i dette helt alene.

 

Skrevet av Ine Herregården

 

Første praksisuka unnagjort!

Som BIK-student er det to milepæler som skjer i løpet av utdannelsesløpet, henholdsvis et utvekslingsopphold i et engelsktalende land, og utplassering i en bedrift eller organisasjon. Etter et noe amputert utvekslingsopphold på grunn av koronapandemien, er det nå tid for min andre, og siste, ilddåp på dette bachelorstudiet. Etter at Mari, vår evig hardtarbeidende og engasjerte foreleser, trakk i et par tråder i høst, endte jeg opp med å få kontakt med Henriette Bendiksen. Bendiksen, som faktisk selv er en tidligere BIK-student, betjener rollen som kommunikasjonsansvarlig i interesseorganisasjonen Ungdom og Fritid, og hun vil i perioden frem til medio april, fungere som min ubestridte mentor og læremester.

Bilde av kristian

Starten har vært lovende, og første uke fløy forbi fortere enn Trump har kvittet seg med politikere i administrasjonen sin. Det har ikke skortet på relevante arbeidsoppgaver, og alt fra krisehåndtering «light» på SoMe, til mine videoredigeringsferdigheter ble umiddelbart satt på prøve. Allerede nå kan jeg avkrefte i hvert fall én av bekymringene jeg satt med som fersk BIK-student, og den bekymringen innebar at jeg ikke helt visste hvilken kompetanse jeg fikk når bacheloroppgaven er levert. Men til nå har så godt som alt vi har jobbet med i praksis, resonnert med noe fra pensum.

Og hvis jeg skal forsøke å dele mine refleksjoner etter bare fem dager, så er nok de av den klisjéfylte sorten. Effektivt og godt kommunikasjonsarbeid er en grunnmur i (nesten) alle ledd i yrkeslivet, eksternt så vel som internt. Men kommunikasjon består ikke bare av ting vi som forbrukere kan se og oppleve på nett, men også mye som vi ikke ser. Og her tror jeg noe av forklaringen på min blindsone omkring kommunikasjonsarbeid har ligget; at det fra utsiden kan være vanskelig å forstå alle de ansvarsområdene som faller på en person med kompetansen vi får på BIK, og det hele blir fort litt diffust. Men tro meg, behovet for oss er der.

Jeg skal trå varsomt, og ikke konkludere etter kun én uke som kommunikasjonspraktikant. Men, som et lite plaster på såret, for BIK-ere som synes det er utfordrende å orientere seg i yrkeslandskapet, vil jeg si at praksisplassen din kan være et bra sted å skape yrkesrelevante forbindelser, samt å stake ut en videre kurs. Og jeg tror ikke jeg beveger meg utpå altfor tynn is, dersom jeg påstår at kommunikasjonsarbeid er allestedsnærværende, og hvis du gjør dette godt, går mye av arbeidet ubemerket hen. For mitt vedkommende skal de nærmeste ukene benyttes til å komme i gjenge hos Ungdom og Fritid, og forhåpentligvis vil mine kommunikative ferdigheter på et tidspunkt matche nivået av banalitet i refleksjonene som har blitt tilbudt her. På gjensyn!

Skrevet av Kristian Berntsen

 

Når virkeligheten feiler

Med nye restriksjoner på plass har pandemien satt strenge grenser for hvordan vi kan hygge oss sammen i grupper. Og når virkeligheten feiler, bør du la fantasien sette nye grenser, og prøve deg på Dungeons&Dragons.

Bilde av Thea

Dungeons&Dragons er et interaktivt bord-rollespill som lar deg leve ut fantasiverdener som J.R.R Tolkiens Ringenes Herre, med alver, dverger og mye mer. En gruppe spillere får muligheten til å lage egne karakterer basert på hva de måtte ønske og kan ta på seg forskjellige roller. Ta på deg sverdet, pil og bue, magi eller selve gudenes egen velvilje.

Er din gruppe verdens helter? Eller er det de som legger de lumske planene for verdens undergang? Med Dungeons&Dragons er mulighetene endeløse.

Jeg pleide å slite med ekstrem sosial angst. Jeg husker godt den gangen jeg sto og fremførte i 9. klasse, da hånda skalv så ille at lyden av arket mitt var høyere enn stemmen. Til tross for nerver ga rollespill meg et trygt miljø å bli komfortabel nok i til å prøve meg frem. Nå har jeg spilt Dungeons&Dragons i samme kontinuerlige historie i tre år og nervene er mye bedre. Det er noe ved å ta en dag i uka til å være noen andre. Noen sterkere og mer selvsikker. Etter hvert begynner du å anta noen av disse trekkene selv.

For deg på BIK som kanskje sliter med sceneskrekk og sosial angst før hver framføring, for eksempel, kan dette være en god mulighet til å jobbe mot å overkomme nervene, samtidig som du har noe nytt å se frem til hver uke.

Bilde av Dungeons&Dragons spillet

Tradisjonelt spilles Dungeons&Dragons fysisk rundt et bord, men ettersom regjeringen anbefaler å helst omgås utenfor hjemmet, er dette kanskje ikke å anbefale. Mange gruppeaktiviteter er vanskelige å oversette til den digitale verden, men ikke denne. Et alternativ til bordspillet finner du på en nettside kalt: https://roll20.net/ Her spilles Dungeons&Dragons digitalt og du vil finne muligheter til å lete etter en gruppe å spille Dungeons&Dragons, samt andre interaktive bord-rollespill, med.

Dersom det er vanskelig å finne ut av hva du skal gjøre, så kan du gjerne sende en e-post til Theasha@hiof.no og spørre om hjelp. Det er ofte vanskeligere å finne en gruppe enn det er å sette seg inn i reglene. Reglene lærer du underveis.

Til tross for strenge restriksjoner, er det er utrolig hva du kan få til med bare mikrofon og internettkobling.

Skrevet av Thea Synnøve Hansen

 

Studentlivet til Reham før og etter hun flyttet

Reham Said Ali (22) flyttet fra Hammerfest til Sarpsborg i sommer. Hun gikk fra å ikke bekymre seg for korona, til å ikke sette foten ut av huset. Dette har påvirket hennes sosiale liv. La oss ta en titt på det Reham forteller:

Hva er forskjellen på studentlivet da du bodde i Hammerfest og nå i Halden?

-Da jeg bodde i Hammerfest kunne jeg henge med venner i koronatiden siden det ikke var noen koronatilfeller i Hammerfest, jeg hadde et ganske normalt liv. I Halden kan jeg ikke gjøre det. Mine venner er fra forskjellige byer så jeg kan ikke møte alle, men jeg skriver og holder kontakten på sosiale medier.

Bilde av Reham

Er det noe du savner med det sosiale eller skolen før korona?

-Jeg savner da vi satt sammen og hjalp hverandre. I Hammerfest kom vi på skolen hver eneste dag, det var ingen 1 meters avstand, vi møtte venner på biblioteket og øvde sammen. Jeg savner det ganske mye.

Hvordan har korona påvirket ditt sosiale liv negativt?

-Akkurat nå så kan jeg kan ikke være ute i arbeid lenger, grunnen er at jeg har ganske dårlig immunforsvar. Det er alvorlig å være på jobb der du må møte flere mennesker, snakke med dem og være i nærkontakt. Når det gjelder venner og familie var jeg alltid ute med venner og gikk på familieturer, men nå er det ikke alltid man kan møte venner eller gå ut på tur med familien. Jeg holder meg hjemme mesteparten av tiden.

Er det vanskelig å møte/bli kjent med nye folk på skolen etter korona?

-Det er veldig vanskelig å skaffe seg venner siden man ikke møtes ofte. Selv om man har timer sammen med andre studenter så møtes vi ikke etter skolen, fordi forholdet mellom studentene ikke har rukket å bli så sterkt, folk kjenner ikke hverandre. Det er også noen som ikke har snakket med noen i klassen fysisk. Grunnen er jo at folk møtes eller har time via zoom. Før korona kunne man møtes på skolen, sitte i større grupper, hjelpe hverandre og bli venner.

Kosawoski og Hungs spørreundersøkelse

Heather Kosakowski og Michelle Hung forteller om hvordan sosial isolasjon påvirker mental helse. Begge er MIT-studenter. Da covid-19 kom ble alle studentene sendt hjem, og alt ble gjort om via nettet. Kosawoski forteller at hun var overveldet og lei seg. Istedenfor å tenke så mye, bestemte hun seg for å gjennomføre en undersøkelse. Kosakowski og Hung lagde en spørreundersøkelse for å se hvordan det sosiale livet til studentene ble påvirket gjennom pandemien. Spørreundersøkelsen handlet også om ensomhet og mental helse. Flere enn 500 mennesker tok undersøkelsen, alt fra alderen 18 til 60, fra flere land og byer rundt omkring i verden.

Det er litt for tidlig å konkludere undersøkelsen, men Hung sier at følelsen av ensomhet i løpet av pandemien vil bli mindre fremover, i løpet av pandemien. Mennesker har en imponerende evne til å tilpasse seg endringer. Videre sier Hung at hun tror folk vil finne på nye måter å få eller ha kontakt med andre i den virtuelle verden. Enten vi føler oss mer eller mindre ensomme når Covid-19-krisen tar slutt, er både Kosakowski og Hung enige om at den vil endre livet slik vi kjenner det.

 

Skrevet av Zohre Jalali

 

Hun var uredd og satset!

Hvem er du, og hva jobber du med?

– Mitt navn er Marte Thomassen Askeland, jeg er 27 år og jobber som markedskoordinator i Tønsberglivet. Tønsberglivet er et omdømme- og byutviklingsselskap, som fungerer som en arena hvor næringslivet sammen med kommunen jobber for å utvikle Tønsberg til en levende og attraktiv by i regionen. Hovedmålet er å styrke Tønsbergregionens bosteds-, nærings- og besøksattraktivitet.

Bilde av Marte

Hva er det beste med jobben din?

– Det aller beste med jobben er at hver dag er forskjellig. Min rolle som markedskoordinator med fokus på byliv betyr at jeg hele tiden må være oppdatert og opptatt av hva som rører seg i byen. Dette betyr blant annet at jeg hele tiden må ha løpende dialog med våre medlemsbedrifter, hvor vi har alt fra butikker og kafeer, til kjøpesenteret og restaurantbransjen her i Tønsberg. Det å bli kjent med de som driver her i byen, har vært utrolig givende. En av hovedjobbene mine er å skape attraktive kampanjer og arrangementer som trekker handel til byen, og er med på å øke omsetningen til næringslivet. Dette betyr at jeg får lov til å være kreativ, og finne nye og spennende løsninger og kampanjer. For eksempel i mars når hele Norge stengte ned, skulle vi akkurat til å ha Handelens dag i byen. Men ved å være kreativ, kom vi frem til at å gjennomføre Nett-handelens dag, med hjemkjøring av varer, var en bedre løsning som fortsatt kunne gjennomføres. Det er også et fantastisk og spennende læringsmiljø i jobben, både via gode kollegaer og de vi samarbeider med, – men spesielt siden man blir litt «kastet ut i det» når man hele tiden ønsker å finne nye ideer å gjennomføre. Det har gitt meg en bratt læringskurve det siste året, og jeg har vært så heldig å ha fine kollegaer som veileder og gir råd ved hvert steg.

Hva var veien fra studiene til den jobben du har i dag?

– Jeg var nok ekstremt heldig med timing og nettverk da jeg fant denne jobben. Jeg hadde akkurat levert bacheloren min skriftlig, og dro hjem på besøk til min mamma i Tønsberg, som er byen jeg er fra. Da begynte vi å snakke om fremtiden, og jeg hadde regelmessig sjekket både på nav.no og finn.no for stillingsutlysninger. Jeg hadde kun sett én stilling jeg ønsket meg, som virket helt perfekt. Men jeg følte meg ikke kvalifisert. Så snakket jeg med en karriereveileder på noe vi har i Tønsberg som heter Gründerhuset, og hun ba meg være uredd og søke. Et par dager etter muntlig høring av bacheloren, fikk jeg en telefon fra min nåværende sjef om at de ønsket å tilby meg stillingen. Jeg tenkte meg ikke om ett sekund en gang, og sa ja! Og det er jeg så utrolig glad for den dag i dag.

Hvilke tips har du til BIK-studenter?

– Nettverk! Da jeg startet andreåret på studiet skulle Mari akkurat til å lansere boken sin «En uke i Glenn Johansens liv», og spurte om ikke fire av oss studentene ønsket å lage en markedsføringskampanje for henne. Dette ga meg nettverk i Tiden Forlag, som var en av referansene jeg oppga når jeg søkte jobben. Jeg var også så heldig at jeg hadde praksis i TVNorge i fire måneder, og der fikk jeg gode referanser som kunne tas med videre, og ikke minst en knallgod og morsom erfaring å ha med seg. I tillegg førte jeg opp vår lærer Mari som referanse. Så de tre påkrevde referansene, var relevante referanser jeg fikk opparbeidet meg under studiet, og ikke bare fra tidligere deltidsjobber. Det er det som er fint med BIK, at man får hjelp til å opparbeide seg et nettverk som kan være uvurderlig etter endt studium! Men det gjelder å ta de sjansene man får tilbudt. Det er også utrolig viktig å være uredd, og satse. Jeg trodde ikke jeg var kvalifisert nok for denne stillingen, men slo ut flere søkere som var eldre og mye mer erfarne enn meg. Men Mari sa så klokt under en forelesning «man kan lære en jobb, man kan ikke lære en ny personlighet». Så kjemi med ny arbeidsgiver og hvordan man presenterer seg generelt, er utrolig viktig. Mye av det jeg har lært det siste året, er at det handler om å stupe inn i nye utfordringer, også har man de rundt seg som en fallskjerm dersom det skulle gå galt. Mari og gode venner var min fallskjerm under studietiden, og nå er fantastiske kollegaer i Tønsberglivet min fallskjerm.

Skrevet av Marte Thomassen Askeland

 

Stol på det du har lært!

Du lurer sikkert veldig på hvordan livet etter BIK kommer til å bli? Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke har noe fasitsvar på det. Det jeg derimot har er noen tips til deg som BIK-student om hvordan du kan utnytte praksistiden din fullt ut.

Bilde av Iselin

Jeg som alle andre tidligere BIK-studenter måtte ut i praksis siste semester på studiet. Jeg endte opp med en praksisplass hos Flyktninghjelpen. Etter endt praksis og overstått bacheloroppgave tok jeg meg en velfortjent sommerferie. Det ble ikke en lang sommerferie for jeg var veldig sulten på en fast jobb. Jeg mener, hvem er vel ikke det etter endt studium?

Jeg hadde allerede søkt på mange stillinger før sommeren startet, men som de fleste opplevde var det ikke noen positive tilbakemeldinger å få. Det hjelper ikke å være midt i en pandemi når markedet er tøft for nyutdannede fra før av. Jeg hadde egentlig mistet motet helt, og kastet heller all energien min inn i taxi-jobben jeg allerede hadde.

En dag fikk jeg plutselig en mail. Det var en fra Flyktninghjelpen. Jeg tenkte ikke så mye over det og fortsatte dagen min, men etter noen timer ble jeg veldig nysgjerrig på hva de lurte på. Det var en person jeg ikke hadde møtt før, bare så vidt hatt en samtale med, som tilbød meg en jobb. Hun hadde hørt fine ting om meg og arbeidet mitt fra da jeg var i praksis. Vi hadde en samtale senere den dagen og jeg sikret meg en 40% stilling frem til desember i en tid hvor så mange sliter med å skaffe seg en jobb. Jeg var i ekstase!

Jeg begynte i en stilling spesielt tilpasset meg, jeg har kun hjemmekontor og en mulighet til å jobbe når det måtte passe meg så lenge jeg møter fristene satt på oppgavene jeg får tildelt. Er ikke det drømmescenario, så vet ikke jeg. Dette ga meg også muligheten til å fortsette med taxi-jobben min som normalt.

Min stillingstittel er Video Editing Assistant, og i den stillingen jobber jeg hovedsakelig med videoredigering. Jeg klipper sammen videoer fra bunnen av, modifiserer til andre formater og kan korte ned eller endre handling på eksisterende videoer. I tillegg oversetter jeg mye fra engelsk til norsk, men kan også få oppdrag om å modifisere en video til svensk eller tysk. Da følger det gjerne med et dokument med oversettelsen klar, slik at jeg plassere den rett inn i videoen.

Det jeg syns er det beste med hele jobben er at vi har et godt samarbeid, selv om jeg aldri ser noen av de jeg jobber med, og at de kan komme til meg med hasteoppdrag. Selv om det bare er en midlertidig stilling så hjelper det veldig at jeg får brukt og holdt ferdighetene mine ved like.

Mine beste tips til deg som BIK-student er:

  • Utvid nettverket ditt, her er praksis en veldig nyttig plattform.
  • Vær med på alt som skjer i praksis, selv om det kanskje virker kjedelig. Dette kan vise de du er i praksis hos at du er nysgjerrig og villig til å lære.
  • Still masse spørsmål til de du er i praksis hos, og len deg litt på de i klassen din. Da mener jeg hvis du ikke direkte vil spørre de i praksis om du lurer på noe så er det smart å snakke med de i klassen din.
  • Følg med i timene, det er kanskje klisjé, men det er så ekstremt viktig. Du får virkelig bruk for det du lærer i timene.

Tilslutt vil jeg bare si «leave your mark», det kan virkelig utgjøre en stor forskjell. Ikke vær redd og stol på det du har lært!

Skrevet av Iselin Chantelle Karlsen

 

Fremtidsstress nå

Det var nok en sommerdag på soverommet, dagene forsvant i Netflix og iskrem. Ting gikk på gli, til det en dag ikke var lenge til samordna opptak ga svar på hvor fremtiden skulle gli videre. Null stress, tenkte jeg. Med mindre poenggrensen endrer seg drastisk. Men det er jo korona, da er det sikkert flere søkere i år.

Bilde av Hans

Fra at alt gikk greit, så spralet alt til verste tilfellet. Jeg er ikke en gang sikker på om jeg valgte det jeg ville. I det tvilen begynte å sette seg så var dagen der. Jeg åpnet pc-en og logget inn. Hvilken skole var så heldige som fikk meg? Trykket av ‘’se tilbud’’ åpnet en vegg av ventelister.

Ok, å vente litt ekstra på svar gjør meg ikke noe, jeg er sikkert nesten først.

Plass 236.

Faen.

Jeg sank ned i stolen. På samme tid ventet mamma ganske spent i underetasjen. Planen gikk i dass, på tide å begynne på en annen. Ledige studieplasser har kanskje et alternativ. Det var da jeg snublet over internasjonal kommunikasjon, en linje som faktisk var perfekt for meg, hvordan har jeg ikke sett den før nå? Det er ledig studieplass, det er førstemann til mølla, og løpet starter 09 presist.

Da tiden var inne sto jeg klar med finger ’n over logg inn knappen med øynene festet på sekundene som tikket, klar som Usain Bolt før pistolen fyrer.

Klokka slo ni, samme millisekund gikk jeg for logg inn knappen. Det tar litt mer tid en vanlig, og nettsiden krasjer.

Uten tvil oppdaterer jeg nettsiden og prøver på nytt, og på nytt og på nytt. Klokken er ti minutter over. Håper ingen har valgt BIK. Til slutt kommer jeg inn, hengende femten minutter etter i løpet, får valgt BIK og håpet samordna opptak registrerte det.

Et par dager går, fler og fler studier forsvinner fra lista over ledige studieplasser. Ingen lyd fra samordna opptak og jeg får litt småpanikk, til plutselig BIK blir en av linjene som forsvant.

Småpanikk ble til storpanikk. Er det mulig? Forbanna nettside, mye banning og frustrasjon gikk gjennom hodet. Igjen en plan som gikk i dass, så jeg begynte på nytt igjen. Ok dette året skal jeg gjøre dette og dette, i mars passer det, i desember går ikke det. Jeg hadde ikke grep lenger på hva jeg drev med.

Dager gikk til mamma spurte om å gå ut å slappe av i sola. Når jeg satt der sluttet jeg å tenke. Helt til jeg følte en vibrasjon i baklomma. Fra samordna opptak, ‘’du har fått et tilbud, brevet må åpnes på våre nettsider.’’ Jeg droppet alt jeg hadde og løp opp trappen i retning mot pc-en. Det kan ikke være, men det må jo være, hva ellers? Jeg logger inn, og der har Bachelor i internasjonal kommunikasjon returnert med et tilbud.

Skuldrene senket seg, kanskje jeg bør slutte å planlegge sånn.

Skrevet av Hans Evensen Franke

 

Livet med studier og ishockey i utlandet

I juli flyttet jeg til Örnsköldsvik i Sverige for å spille ishockey for MoDo og gå andre året på BIK! Å kombinere ishockey og heltidsstudier på avstand er ikke alltid det enkleste. Men med god oppfølging av lærere og gode klassekamerater blir alt mye lettere!

Bilde av Josefine

I løpet av de siste månedene har jeg fått meg mange nye lagkamerater, reist rundt i hele Sverige og vennet meg til livet i nabolandet. Livet i Sverige er en ny hverdag for meg. Det har gått relativt greit å være her alene, men man tenker jo ofte på de der hjemme og savner dem. Når det kommer til coronasituasjonen er det ikke mye tiltak her. Det er ganske ubehagelig å se hvor lite tiltak som egentlig gjøres. Denne uken tok hele laget coronatest så jeg sitter for tiden inne og venter på svar. Håper jeg får fullført sesongen uten sykdom og skader!

Skolehverdagen har også blitt annerledes. Det er selvfølgelig litt rart å ikke få møtt opp i timene hver uke i Halden. Men det å kunne skru på macen og følge med fra leiligheten er ganske så innafor det også! Heltidsstudier på nett er ikke alltid det letteste med tanke på at man gjerne skulle ha deltatt i timene fysisk, møte medelever og jobbet med oppgaver sammen. Men på tross av forutsetningene går det meste med hjelpsomme medelever og lærere.

Noen lurer kanskje på hvordan jeg får kombinert studier og profesjonell ishockey. Takket være Høgskolen i Østfold og Olympiatoppen har jeg fått tilrettelagt semesteret og blitt tatt seriøst i min satsning både med studiene og ishockeyen. Jeg er veldig glad for at jeg klarer å kombinere alt såpass bra hittil og gleder meg til å komme tilbake på skolen så fort karantenereglene blir endret!

Skrevet av Josefine Biseth Engmann