Kjære BIK-ere!

I år er det fem år siden jeg hadde drømmepraksisen, leverte bacheloroppgaven, og landet min første faste jobb som sosiale medier-rådgiver i et mediebyrå. Som tiden har flydd!

Bilde av den tidligere BIK-studenten Christine Engh Hansen
Mye har skjedd på fem år, og jeg har blant annet vært innom markedsavdelingen til Dominos Pizza før jeg innså at det å jobbe i byrå er det jeg liker aller best. Nå jobber jeg som sosiale medier-spesialist i mediebyrået Mindshare, og jeg storkoser meg. Nå, under koronakrisen, er jobben ekstra spennende, spesielt fordi jeg blant annet har fått jobbe med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det å jobbe med kommunikasjon har alltid vært ekstremt motiverende for meg, men i det siste har jeg følt meg ekstra stolt over å være en del av noe så givende – nemlig å spre livsviktig informasjon i sosiale medier. For tro det eller ei – sosiale medier har spilt en betydelig rolle for flere aktører under denne krisen.

Det jeg altså prøver å formidle her, kjære BIK-ere, er at det dere lærer/har lært, er så utrolig relevant. Og dere kommer til å bruke mye av (om ikke all) kunnskapen fremover. Inkludert det dere lærer (har lært) under praksistiden. Det var praksistiden min som virkelig ga mersmak for det jeg jobber med i dag. Det var også en av hovedgrunnene til at jeg fikk min første faste jobb – fordi jeg hadde fått litt erfaring, og kunne vise frem eksempler på hva jeg var god på.

Dere kommer nok ikke til å bruke kunnskapen samtidig hele tiden, men tro meg, alt vil falle på plass. Dere kommer til å finne den veien som føles riktig for dere, uansett om det er sosiale medier eller ei.

Og én siste ting før jeg runder av: Ikke undervurder LinkedIn. Det var der jeg fant den første jobben min, og det er snart fem år siden. Tenk så mange muligheter det ligger der nå!

Masse lykke til framover, jeg heier på dere 🙂

 

Skrevet av: Christine Engh Hansen

 

Hva fa*en skjer nå?

Hurra, bacheloroppgaven er levert! Det eneste som gjenstår er å forsvare oppgaven. En halvtime er siste mulighet for å vise hva jeg er god for. Jeg er ikke så nervøs for det, ikke fordi jeg ikke tar det seriøst, men fordi jeg har såpass mye tro på meg selv og egne evner. For er det én ting jeg har bevist for meg selv, og mange andre, så er det at jeg er god i det jeg driver med.

Bilde av Ingrid som holder et skilt hvor det står "ansett meg - please!"

Ikke gi opp oss som er nyutdannede, ber Ingrid (27).

Jeg har hatt et ganske optimistisk syn på fremtiden min det siste året. Jeg har ikke vært så bekymra for om jeg skulle få jobb eller ikke, for det kommer til å ordne seg til slutt. Men, så skjedde det noe. I takt med at Covid-19 la seg som et teppe over verden, så økte min usikkerhet. Det jeg hadde sett for meg som en spennende vår og sommer med jobbsøking, ble i stedet erstatta med det store spørsmålet «Hva fa*en skjer nå da?».
I det sekundet oppgava mi er ferdig forsvart og karakteren utdelt, så er jeg ikke student lenger. Da er jeg arbeidsledig og 100% jobbsøkende. Men, med så mange bedrifter som har måttet lukke dørene over en lengre periode, og noen for godt, er det en enda større kamp om de ledige stillingene.

Akkurat det gjør meg usikker fordi jeg innser at jeg er nyutdanna, og jeg har ikke masse erfaring innenfor mitt felt enda. Jeg er redd for at ingen skal gi meg en sjanse fordi dette ikke er en tid hvor bedrifter har råd til å «ta sjanser». En del av meg forstår at det sikkert virker mest fornuftig å ansette de med lang fartstid innenfor et felt, men jeg har en bønn å komme med.

Kjære arbeidsgivere, nå er vi mange nyutdanna som klør i fingrene etter å bruke våre rykende ferske utdannelser. Vi er fulle av entusiasme, talent og pågangsmot. Vi jobber hardt, vi er fleksible, tilpasningsdyktige og helt oppdaterte på hva som er dagsaktuelt. Vær så snill, ikke legg oss nederst i søknadsbunken fordi vi er ferske. Jeg vet med sikkerhet at du aldri hadde angra på å ansette meg, eller noen andre avgangsstudenter ved mitt studium. Bidra med å dempe vårt usikre syn på fremtiden, for vi er faktisk fremtiden.

I en vanskelig tid må noen ha tro på oss, for den erfaringa «alle» søker, den får vi ikke som arbeidsledige.

Skrevet av: Ingrid Anette Bakke

 

Master etter BIK – i Brighton

Noen ganger tar livet vendinger med resultater man aldri kunne forestilt seg. På slutten av 2019 fikk jeg oppleve det.

Jeg har «alltid» sagt at jeg ønsket å ta en master, men i hva, hvor og når forble et spørsmål som hang over meg lenge. Flere og flere begynte å mase på meg om at det var snart eller aldri, og jeg følte et lite press da jeg egentlig ikke hadde lyst til å flytte hjemmefra i det hele tatt. Likevel fikk jeg én tilfeldig dag satt ræva i gir og bestemte meg for at det var på tide. Da landet jeg fort (ved en tilfeldighet) på valget om å dra til kystbyen Brighton i England, for å ta en MSc Marketing med spesialisering i Branding and Communications.

Det er ingen hemmelighet at jeg synes det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Derfor var ikke min største bekymring da jeg plutselig stod på flyplassen alene at jeg snart skulle i gang med et nytt akademisk tungt år, men om jeg kom til å møte noen som ville gjøre tiden hjemmefra levelig. Til min store glede skulle dette raskt vise seg å være en ubegrunnet bekymring, noe bekymringer ofte er. Den første uka var tilrettelagt kun for internasjonale studenter, og selv om jeg ikke lenger har kontakt med noen av dem jeg møtte i min introduksjonsgruppe, havnet jeg i løpet av de første dagene inn i en stadig større vennegjeng. Mange av disse møter jeg fremdeles flere ganger i uka.

Uke 2 i Brighton begynte selve studiene og selv om min spesialisering ikke starter før 2.semester, har jeg allerede hatt fag som «Responsible Marketing», «Marketing Metrics» og «Marketing Planning & Strategy». I sistnevnte, som helt klart har vært favoritten så langt, har vi gruppevis arbeidet praktisk med å utvikle en strategisk markedsføringsplan for en Startup-bedrift, noe som har vært både morsomt og utfordrende. Selv om noen ting kanskje gjøres litt annerledes her i England enn de ville bli gjort hjemme, kan regne med å sitte igjen med akkurat den samme følelsen begge steder, slik som «WTF er det jeg egentlig skal gjøre her?» og «Hva er det hun/han snakker om» og «Kommer jeg til å bli ferdig med dette i tide?» – for selvfølgelig er det ikke bare en fryd å studere.

Jeg har forelsket meg hardt i Brighton, og selv om det så langt hovedsakelig har vært grått og vått, har jeg aldri angret på valget mitt. Jeg tok til og med et nyttårsbad på stranden! I Brighton er det alltid noe som skjer, og skulle du bli lei av byen i perioder er det lett å kaste seg på bussen eller toget til en annen by eller et annet land hvis det frister. Selv har jeg vært og badet på taket av et spa i Bath, gått på jakt etter Banksy-verk i Bristol, drukket mulled wine i London og gått om kapp med regnet langs vakre «Seven Sisters». Jeg har også deltatt på den «verdenskjente» Bonfire Night i nabobyen Lewes. For 2020 er målet å få reist litt rundt også ellers i Europa.

Da jeg flyttet hit var jeg sikker på at jeg skulle gjøre ferdig masteren og flytte rett hjem igjen, slik planen min alltid hadde vært. Nå vet jeg derimot ikke lenger hvor jeg ønsker å være etter fullførte studier, til min families store skrekk. Selvfølgelig er det dager hvor ikke alt er like kult og flott, men jeg, som forventet å bruke mye tid på å lengte hjem, har kun kjent på hjemlengsel én gang på tre måneder. Og det var etter å ha sett et bilde av snø.

Så med andre ord, det blir spennende å se hva som skjer de neste månedene!

Av Caroline Nøland

 

Masterstudium etter BIK

Portrettbilde av Anders
Etter tre lærerike år på BIK, ble jeg til slutt ferdig utdannet etter at jeg leverte min bacheloroppgave i 2019. BIK lærte meg utrolig mye om retorikk, kommunikasjonsfaget generelt og forberedte meg på alt kommunikasjonsverdenen har å by på. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon, og at det er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske/digitale utviklingen. Det ga meg et såpass godt inntrykk at jeg ikke følte meg helt ferdig etter bachelorgraden. Derfor fikk jeg lyst til å ta en mastergrad.

Jeg har alltid likt å skrive, og har alltid vært interessert i media på generell basis. Jeg fant derfor masterstudiet Master i journalistikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, som ligger midt i hjertet av Oslo sentrum. Der kom jeg inn og flyttet derfor direkte til Oslo for å starte på masteren.

Masteren er en toårig-utdannelse, hvor du første året har seks 10-poengs fag og andre året skriver masteroppgaven din. Masterstudiet gir deg spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. Man starter allerede de første dagene å tenke på masterprosjektet som skal skrives året etter.

Det er også veldig fokusert på dette med digitalisering av mediene og medieutvikling. Det finnes et lignende studium på Universitetet i Oslo, men jeg vil si at det på OsloMet er litt mer kreativt rettet og ikke så tungt teoretisk og metodisk. Man lærer også om hvordan journalistikken påvirker samfunnet, forholdet mellom kjønn og journalistikk og kvantitative og kvalitative metoder innenfor medieforskning. Man lærer også å være kritisk og å utøve journalistikk både praktisk og på akademisk nivå. Som nevnt er det fremtidsrettet og fra og med 2020 skal faktisk studiet bytte navn til Master i medieutvikling, nettopp for å få med disse som har bachelorgrader enten fra medier og kommunikasjon, eller andre type kommunikasjonsstudier.

Jeg går nå inn i det andre semesteret på første året, og er hittil strålende fornøyd. Jeg kan på det sterkeste anbefale dette videre. Det kan være lett å tenke at når man blir utdannet journalist, må man jobbe i avis eller massemedier, men slik er det absolutt ikke. Journalistutdannelse er ekstremt etterspurt i PR- og kommunikasjonsbransjen og man vil kunne få jobb i alle mulige typer bedrifter og organisasjoner som driver med kommunikasjon, informasjon, reklame og/eller formidling.

Jeg personlig har fått jobb som PR-intern i medie- og kommunikasjonsbyrået Mindshare ved siden av studiene og stortrives med det.

Av Anders Harlem Nilsen

 

UiA – livet som masterstudent på det glade Sørlandet

Hei, mitt navn er Karuna Fagerstrøm og jeg studerer master i samfunnskommunikasjon på Universitetet i Agder, nærmere bestemt i Kristiansand.

Master var egentlig noe jeg hadde utelukket, da jeg tenkte at jeg kom til å føle meg fornøyd med tre år på BIK, men man skal aldri si aldri, for her er jeg. Etter jeg leverte min bacheloroppgave i vår, kjente jeg på følelsen av at selv om jeg hadde lært mye i Halden, ville jeg lære mer, og jeg var rett og slett ikke klar for å gå ut i arbeidslivet. Derfor søkte jeg etter masterstudier og endte opp i Kristiansand, noe jeg absolutt ikke angrer på!

Fra venstre: Karuna Fagerstrøm og Oda Skarning Olsen.

Sørlandet er jo for mange kjent som et sommerparadis og jeg var så heldig at jeg fikk flyttet ned med kjæreste og hund i starten av juli. Da fikk jeg virkelig se hvorfor alle østlendingene strømmer til Sørlandet hver gang gradestokken kryper over 20. Her nøt vi varmen, badet og flyttet inn, så alt var klart til studiestart i august.

Fadderuke, venner og studiehverdag

12. august braket det løs med en fadderuke som jeg ikke har sett maken til. Konserter, aktiviteter, pub til pub og utallige sene kvelder resulterte i gode vennskap allerede fra første stund. Siden vi nå er blitt voksne (??) og studerer master, fikk vi første dagen (til min store skuffelse), beskjed om at vår klasse ikke var tildelt en faddergruppe. Men frykt ei, vi kom oss på vors og moro likevel, hele uka igjennom. En god venninne fra mitt BIK-kull, Oda, valgte også å studere samme masterstudium som meg og sammen overlever vi Sørlandets overraskelser uke etter uke.

Studentmiljøet på UiA legger stor vekt på inkludering og jeg har vært heldig å komme inn i en herlig gjeng som fremdeles, i det grå oktoberværet, drar ut sammen, trener sammen og finner på mye gøy.

Det trenger man midt oppi lesing av metode, medier i offentligheten og retorikkens verden. Første eksamen leverte vi allerede denne uken, altså i begynnelsen av oktober og det venter enda to spicy eksamener før vi kan puste lettet ut noen uker med jul i blåfjell, julebrus og julegaver!

Selv om studiehverdagen her byr på utfordringer, er jeg evig takknemlig for at jeg endte opp i nettopp Kristiansand. Å være i et godt studentmiljø er gull verdt og UiA byr på mye gøy utenom studiene som blant annet kor, som jeg selv har blitt med i. Her er det virkelig noe for enhver smak når det gjelder studentorganisasjoner og disse er klare til å ta imot deg, fra første stund. Vi har også en linjeforening, Rhetorica, som tilbyr kvelder og seminarer med mye bra faglig påfyll.

Alt i alt vil jeg gi UiA og Sørlandet 10 av 10, og jeg har kun vært her nede i et par måneder, tenk det!

 

Skrevet av: Karuna Fagerstrøm

 

Livet etter BIK

Bilde av Linnea Vollstad, blomster i bakgrunn

Jeg heter Linnea Vollstad og ble ferdig på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon i fjor. Nå jobber jeg med salg hos Verisure. Jeg synes det er kjempegøy og fascinerende med salg. Det er spennende å se at man kan klare å overbevise et menneske som egentlig har bestemt at han eller hun ikke skal ha noe. Dette går jo rett inn i retorikken, altså kunsten å overbevise, at man må si de riktige tingene på riktig måte til akkurat riktig tid!

Jobben min går i utgangspunktet ut på å selge boligalarm på telefon. Enten til folk som ønsker det, og da legger inn ønske om å bli kontaktet, eller folk som har en eller annen tilknytning til selskapet uten at de nødvendigvis har alarmsystemet. Ganske klassisk telefonselger egentlig, og alle hater jo telefonselgere!

Men det jeg syns er spennende er prosessen fra blankt nei, til «ja, jeg tar det». Hvordan man klarer å vekke et behov hos et annet menneske, som de ikke visste at de hadde før de pratet med meg. Det handler om å spille på de riktige tingene, lese et annet menneske (gjennom telefonen) og høre på hva kunden sier. I tillegg vekke en følelse av at det jeg selger må de bare ha. Det er en utrolig fascinerende prosess. Det er også veldig utfordrende, for det er ingen hemmelighet at det er mange som sier nei og legger på, før du i det hele tatt har sagt navnet ditt. 

Jeg tenkte en stund på dette med salg etter BIK, og fant ut at det er en god mulighet til å få bruk for det jeg har lært. Det er rett tilbake til retorikken og kunsten å overbevise. Jeg ønsket også å kunne selge noe meningsfullt, som folk ville ha nytte av. Jeg ønsker ikke å gå hjem hver dag med dårlig samvittighet fordi jeg har pushet en kunde til å takke ja. Det var grunnen til at jeg søkte på en stilling hos Verisure, og var heldig å få prøve meg. Hver gang jeg selger en alarm, sitter jeg igjen med en god følelse, følelsen av å ha sikret et nytt hjem og en ny familie mot brann og innbrudd.

Linnea Vollstad

(Linnea var i praksis hos Arbeiderpartiet, her er lenke til saken om Linneas praksis: https://blogg.hiof.no/bik/2018/03/23/dramatisk-og-laererik-praksis-hos-arbeiderpartiet/

 

No worries, mate

For mange var det å få jobb med en gang etter fullført BIK-studium det viktigste. Jeg var ikke helt klar for A4-livet ennå. Er fortsatt ikke helt klar for det. Jeg valgte å flytte til Australia på et Working Holiday Visa rett etter endt studium. Opprinnelig skulle mitt Australia-opphold bare vare dette året. Så tenkte jeg at jeg nok ville reise et annet sted for å ta en mastergrad. Har alltid hatt en rastløs reisende sjel og tenkte at ønsket om å bo i enda et annet land –hva med USA? – ville bli stort etterhvert. Dette skjedde ikke.

Jeg er nå i siste semester av en master i «business advanced» med en spesialisering i internasjonal turisme og «hospitality management».

Kulturen, varmen og livet her nede er fantastisk og jeg stortrives. Akkurat i dette øyeblikk skriver jeg en masteroppgave om et emneknagg-fenomen innen turisme her nede – CUintheNT. Dette er en turistkampanje laget for å få flere besøkende til delstaten Northern Territory som spiller på banneordet: cunt. Oppgaven min handler om hvorvidt dette er lurt eller ikke. Jeg har deltidsjobb som reisekonsulent for ryggsekkreisende, og Australia er rett og slett mitt nye hjem.

Ikke vær redd for å gripe muligheter som kommer mot deg! BIK ga meg et fantastisk utgangspunkt i både akademiske kunnskaper og engelskkunnskaper som gjør livet i utlandet helt fantastisk. Drømmen om humanitært arbeid er nær hjertet – men en ny drøm om permanent oppholdstillatelse «down under» og PhD i turisme har også oppstått. Neste år står jeg igjen mellom to valg – enten blir det doktorgrad i turisme eller så blir det jobb innenfor et felt som både er voksende og en perfekt kombinasjon med mine kunnskaper innen kommunikasjon.

Følg hjertet og følg drømmen. Og ikke vær redd for å gå en litt annen vei enn hva alle andre gjør.

Skrevet av Ida Kristine Fjelldal