Livet etter BIK

by studentassistent on Gode tips, Jobb, Karriereintervju, Livet etter BIK

Fra BIK til eget byrå!

Etter endt studium har Anneli Lund (31) hatt en innholdsrik reise i arbeidsmarkedet. Hun begynte å jobbe med byTiMo, et norsk klesmerke. Her jobbet hun på hovedkontoret, primært i showrommet, men også med å koordinere agenter i utlandet, salg, presse, økonomi og diverse oppgaver.

Bilde av Anneli Lund

Derfra gikk det videre til United Influencers hvor primæroppgavene hennes var PR for Louis Vuitton og Emma S. i det norske markedet. Samt PR, event og prosjektledelse, merkevarebygging og management.

– Det var ganske artig. Men jeg erfarte også at franskmenn – de er det vanskelig å jobbe med. Her kommer det vi lærte om Hofstedes value dimension inn. De har en kultur og et hierarki system som er helt ulikt det norske.

Etter dette forsøkte hun å importere varer fra Bali til Norge sammen med pappaen sin. Det funket dårlig, så hun tok en prosjektleder utdanning og søkte seg videre.

Hun landet en jobb som prosjektleder for Mulighetsriket. Et markedsføringsprosjekt for å skape vekst i næringslivet i Østfold. Der hun satt med 21 sjefer, en styringsgruppe og en kommunikasjonsgruppe.

– Det var to ekstremt artige og hektiske år. Fikk utrettet masse, og gråt litt når engasjementet var over.

Så bar det videre til å bli Markedsføreren. Som «Markedsføreren», driver Anneli selv med markedsføring, PR og kommunikasjon, og jobber med masse spennende og kreative mennesker og prosjekter.

– Jeg har kommet dit at jeg vil gjøre de tingene jeg er best på og som jeg har lyst til. Ikke være låst til kjedelige rutinepregede oppgaver på en kjip kontorpult fra 08-16.

Det hun liker best med jobben sin er at hun styrer sin egen hverdag. Hun får jobbe med de tingene hun har lyst til, og får hjelpe de kundene hun ønsker å bruke tiden sin på.

Hun er også PR- og markedssjef og partner i et selskap hvor teamet utelukkende består av utviklere og programmerere med masse kompetanse innenfor IT, maskinlæring og kunstig intelligens.

Hun lærte utrolig mye på BIK som hun har hatt med seg på reisen hit, og hun har fått bruk for nesten alt.

Her er Anneli sine 7 beste tips til deg som studerer BIK:

  1. Lær deg å se hva som ligger bak fasaden. Bli kjent med bedriften og kulturen du skal inn i. Føles det feil, så er det helt sikkert det.
  2. Det spiller ingen rolle hva du jobber med. Så lenge du føler at du bruker tiden din på noe som betyr noe for deg.
  3. Aldri tenk at du har mislykkes fordi du ikke fikk en relevant jobb med en gang.
  4. Du skal jobbe til du er nesten 70 år, og du vil bli dritt lei jobben og yrket ditt. Men – det er mye bedre å være dritt lei og tjene masse penger enn å være dritt lei og tjene lite penger. Det er lov å være økonomisk motivert.
  5. Det er din personlighet og fremtoning som tar deg lengst. Jeg har en E og en D på karakterkortet.
  6. Har du skikkelig lyst på jobben? Da ringer du. Vær frempå, selg inn deg selv.
  7. Får du en fot innenfor et sted – bruk den muligheten!

Du finner Anneli på instagramkontoen @markedforeren, hvor hun deler enda fler tips!

Skrevet av Ida Madeleine Bergman

 
by studentassistent on Gode tips, Karriereintervju, Livet etter BIK

Karriereintervju: Vidar Ravneng

Tidligere BIK-student Vidar Ravneng kommer med nyttige råd og tips til hvordan du kan få mest mulig ut av studietiden, bli attraktiv på markedet og finne jobb etter studiet. Selv har han jobbet med kommunikasjon for flere kjente bedrifter, blant annet Microsoft og Coca-Cola. I dag jobber han som spesialist og rådgiver innen sosiale medier.

Bilde av Vidar

Kan du fortelle kort om hvilke bedrifter du har jobbet med kommunikasjon i?

Faget kommunikasjon er så bredt at man kan vel egentlig si at alle jobbene jeg har hatt har hatt noe med kommunikasjon å gjøre på en eller annen måte, selv før studiene. Men for å nevne noen konkrete: Coca-Cola (Vidar var i praksis hos Coca-Cola da han gikk på BIK, og fikk jobb der etter endt praksistid), Capgemini, Wunderman/Microsoft og Oculos.

Hvor jobber du den dag i dag og hva er dine ansvarsoppgaver?

I dag jobber jeg i et markedsføringsbyrå som heter Oculos. Her har jeg jobbet i to år som spesialist og rådgiver innen sosiale medier. Jeg har ansvar for en del kunder og gjør alt fra planlegging og strategi, innholdsproduksjon, oppsett og drift av kampanjer i ulike kanaler til analyse og rapportering. Det er til tider veldig hektisk, men som regel alltid gøy!

Hva er det du liker best med jobben din?

Å jobbe med flinke folk! Jeg har trivdes godt i tidligere jobber, men jeg valgte å gå over til et byrå nettopp fordi at det gir meg sjansen til å jobbe med, og lære av andre som jobber med det samme som meg. Jeg har lært utrolig mye på de siste to årene takket være mine kolleger.

Hva er det viktigste du lærte under studietiden på BIK?

Jeg tror det som har gitt meg mest verdi uansett hvor jeg har jobbet, og hva jeg har jobbet med, må være retorikk. Det er ikke nødvendigvis det som er lettest å konkret vise til, men det har vært et godt styrkende underlag som har hjulpet meg mer enn jeg er bevisst over.

Hva skulle du ønske du visste da som du vet i dag?

At alt løser seg så lenge man gjør sitt beste og prøver hardt nok. Jeg husker jeg syntes det var vanskelig å se arbeidsmulighetene basert på hva vi hadde lært, men med hjelp fra Mari til å forstå den faglige verdien, og egen innsats i praksis så løste det seg.

Har du noen tips til BIK studentene som kan hjelpe dem å få jobb etter studiet?

Utnytt praksisplassen for alt den er verdt! Gi alt, vis at du er lærevillig, engasjert og en arbeidshest. Gir du et godt inntrykk her og knytter et godt nettverk så kan det åpne mange veier videre. Tenk over alle fagene du har hatt og lag en liste med hvordan de gjør deg verdifull. Arbeidet dere gjør med blogginnlegg, podcast og SoMe er også konkret gull. Ellers finnes det også flere gratiskurs der ute dere kan ta. Utdannet.no koster bare 200kr i måneden og består av mange nyttige kurs.

Etter din erfaring, hva er det arbeidsgivere ser etter i en kommunikasjonsrådgiver?

Det varierer veldig fra sted til sted. Jeg har nok fått de fleste av mine jobber fordi personligheten har passet, og fordi jeg har gjort forarbeid eller vist hvor gira jeg er på å lære. Jeg var langt fra den mest faglig dyktige som søkte til den stillingen jeg har i dag hos Oculos, men jeg fikk jobben fordi jeg passet som person og viste at jeg ville lære. Jeg fikk jobben som ansvarlig for sosiale medier i Microsoft, ikke fordi jeg hadde mest kunnskap om faget, men fordi jeg hadde fått to bransjevenner til å lære meg opp i faget på kveldene. En engasjert og lærevillig person er mye mer verdt enn en sliten, uengasjert erfaren person tenker jeg!

Har du noen tips til studenter som snart skal begynne å søke jobb i kommunikasjonsbransjen?

Tidligere administrerende direktør i Coca-Cola Norge ga meg et bra tips; ikke gå en smal og spisset karrierevei med en gang, velg heller å søke bredt. Test mange ulike ting. For det kan godt hende at du finner andre ting du liker å jobbe med enn for eksempel kun sosiale medier eller PR.

 

Skrevet av Sunniva Strand Pedersen

 
by Maria Madeleine on Jobb, Livet etter BIK

Meieridrømmen

Jeg startet på studiet internasjonal kommunikasjon litt ved en tilfeldighet etter det som hadde vært det tøffeste året i mitt liv. Jeg kan nesten høre dere som blir oppgitt over den setningen i disse koronadager, men det var faktisk det. Jeg ble utsatt for en trafikkulykke som endte i koma, brudd i hele kroppen, hjerneblødning, indre blødninger, egentlig det meste man kan komme på av skader. Da det første året med rehabilitering var gått ville jeg naturligvis tilbake til livet mitt, selv om anbefalingene var at hjernen og kroppen trengte tid. Men, det er jo ikke noe gøy å gjøre som man blir bedt om! Jeg ramlet over internasjonal kommunikasjon og tenkte at dette kanskje kunne være noe for meg, noe som var håndterbart for min situasjon akkurat da. La oss prøve og se hvordan det går, tenkte jeg.

Internasjonal kommunikasjon viste seg å være midt i blinken for meg og de tre årene hadde fort gått, det var nå på tide å finne en jobb. Jeg tror de fleste studenter kan si seg enige i at det å finne seg en jobb fersk ut i arbeidslivet ikke er så lett, så om du legger til sykdomshistorien min er sjansen plutselig blitt ganske liten. Jeg søkte rundt som en gal, og etter et halvt år fikk jeg napp på et sted som tilfeldigvis var i hjembyen min. Etter konsultering med Mari om jeg burde gå for dette eller ikke (ikke at jeg druknet i jobbtilbud akkurat), takket jeg ja og startet sommeren samme år. I mars året etter ble alle permitterte, og jeg som var sist inn, ville antageligvis være sist tilbake fra permittering igjen. Heldigvis for min del hadde mamma det siste året vært i prosessen om å starte et meieri, av alle ting. Dette er ikke helt tilfeldig altså, for jeg er oppvokst på en gård og faren min er melkebonde. Mamma er også veldig opptatt av mat, at det skal være økologisk og lokalt, helst fra naboen, nesten.

 

Bilde av Sølvi Gammelsrød, mammaen til Eline.

Mamma (Sølvi) med noen av ostene våre.

Jeg bestemte meg for å bli med på dette lille meierieventyret med mamma og tenkte først at dette var jo ikke helt i min gate, men jeg har ikke råd til å være kresen akkurat nå. Det viste seg fort at det jeg i utgangspunktet trodde, var helt feil. Internasjonal kommunikasjon hadde forberedt meg som en helt til dette, og når vi først var i gang fikk jeg bruk for det jeg hadde lært mer enn jeg trodde. Da jeg kom inn i bildet var oppussing av lokalene i gang, og det neste var å lande noen steder som ville kjøpe osten. Det passet meg ganske utmerket å komme inn på det tidspunktet ettersom jeg har hatt mer enn nok øvelse under studiet på å snakke med andre og overbevise. Vi fikk på plass flere avtaler, og det ble til slutt litt for mye litt for fort slik at vi var nødt til å avslå noen. Jeg liker å tro at det viser hvor godt utbytte jeg har hatt av den uendelige læren om etos, patos og logos. Da vi var kommet litt i gang, begynte navnet å surre rundt og vi hadde på veldig kort tid veldig mye å gjøre, så vi var nødt til å få litt hjelp.

Patrick er en sveitser som har viet hele livet sitt til ost, tror jeg, og kom til oss i august for å lære bort det han kunne og være til hjelp i oppstarten. Han skulle vel egentlig bare bli et par uker, men ble der ut sommeren. Mamma fikk hjelp med produksjonen så jeg kunne fokusere på mitt. Frem til dette hadde jeg nemlig vært med mye i produksjonen som jeg i utgangspunktet egentlig ikke skulle være med i, og som gikk utover mine ansvarsoppgaver. Med Patrick på laget for en liten stund kunne jeg gå tilbake til den komfortable kontorstolen, sosiale medier, kommunikasjon og alt som hører til en markedsansvarlig. Nå sporet jeg litt av her, men han har vært for gull til å ikke nevnes. Etter han dro var det bare jeg og mamma igjen, som åpenbart ikke er nok for å drive en bedrift. Vi har i dag, på under ett år, blitt til syv ansatte.

Da høsten kom trodde vi begge at det ville bli litt roligere frem til desember, men der tok vi feil. Vi druknet i telefoner, e-post, bestillinger fra folk som ville ha tak i osten. Det høres sikkert litt teit ut, men folk er visst blitt veldig opptatt av lokalmat og støtter oppunder det de interesserer seg for. Vi leide det lille lokalet som ligger vegg i vegg med meieriet på høsten, altså under tre måneder etter oppstart, og startet en liten butikk der. Vi skulle i utgangspunktet bare teste det ut en måned og se på responsen, men på en helg hadde vi solgt for mer enn ei annen som driver samme type butikk, hadde solgt for på sin beste måned. Vi har ikke bare ost der altså, men alt mulig fra andre lokalmatprodusenter som for eksempel sjokolade, prisvinnende granola, pesto, eplemost og nå snart lavprosent alkohol (om vi er heldige). Høsten gikk fort unna hvor dagene gikk slag i slag, så kom desember. Vi hadde mer bestillinger enn noen gang, i tillegg til at vi måtte ha butikken åpen oftere enn før. Jeg skal innrømme at når foreldrene mine snakket om den butikken var jeg ikke positiv i frykt for at det skulle lande enda mer jobb over på meg (som allerede hadde mer enn nok), men så utrolig verdt det å svelge pessimisten i meg for det var absolutt riktig beslutning. Det er jo også en ganske lettvint måte å kunne snakke med forbrukeren om hva som funker eller ikke funker, mer av ditt og mindre av datt, og så tror jeg mange liker å kunne sette et ansikt på den som lager og selger det de spiser.

Nå etter juleferien er vi i gang igjen, og det har vært høyt tempo fra første minutt. Jeg fikk faktisk en e-post i romjulen fra et lite økologisk utsalg i statene som var interesserte i ostene, men det blir kanskje for mye å gape over for tidlig. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne muligheten og veldig glad for at jeg ble med på det, for hvor mange kan si i ung alder at de har vært med på å starte et meieri? Jeg tror derimot ikke at det er dette jeg kommer til å drive med livet ut, men det er et ganske spennende stopp på veien. Det er selvfølgelig utfordrende til tider å jobbe med nær familie, men på den andre siden er det ingen andre i hele verden som kjenner min historie bedre og en jeg kan gå til for mer forståelse enn mamma. Jeg sa forresten opp den andre jobben min etter en uke på meieriet, og jeg har ikke angret helt enda.

 

Skrevet av: Eline Gammelsrød 

 
by Maria Madeleine on Gode tips, Jobb, Livet etter BIK

Fra BIK til sjef på under fire år

Det var fire år siden. Jeg gikk siste året på BIK, og om bare noen dager skulle jeg ut i praksis. Jeg gledet meg til å komme ut i arbeidslivet igjen etter å ha lagt alt fokus på studier de siste to årene. Dere skjønner, jeg var 28 år da jeg begynte på BIK. Jeg hadde gått rett fra videregående til filmbransjen, men filmbransjen hadde endret seg de siste 10 årene, og jeg var nødt til å tenke nytt.

Bilde av Fredrik

Mitt navn er Fredrik, og jeg jobber i dag som Chief Marketing Officer i Databeat – et selskap som utvikler brukervennlige publiseringsløsninger til infoskjermer. Drømmejobben med andre ord, eller i hvert fall for meg. Å være i en lederstilling i et selskap preget av innovasjon er utrolig spennende. For å gjøre en god jobb må jeg være en god lytter, stadig analysere markedet og data samtidig som jeg må tenke nytt og utfordre meg selv. Videre er det naturligvis viktig å dele nye innsikter og brainstorme med mitt fantastiske team. Det er mye som skal gjøres på kort tid, men fasen så gøy det er!

Det kan være lett å tenke at jeg hadde gode forutsetninger etter skolen, siden jeg hadde erfaring før jeg begynte på BIK, men jeg var akkurat like nervøs som alle andre i klassen over å få jobb når jeg var ferdig. Jeg husker eksakt hvilke tanker jeg satt med for fire år siden, og jeg har en anelse om at noen av dere har de samme. Jeg vil derfor bryte ned tre av tankene jeg satt med, og beskrive litt hvordan den reisen har sett ut for meg.

  1. Man må ha mastergrad for å få en god jobb

Nei. Visst er det fint med en mastergrad, men jeg har ikke en mastergrad, og jeg kjenner utrolig mange med kule stillinger som har konkurrert ut andre med mastergrader i intervjuprosesser. Selv i bedrifter som egentlig har som regel at man må ha mastergrad. Husk at om du er interessert i en jobb, ignorer hva de spør om, og søk uansett. Om du kommer på intervju, er du trolig kvalifisert nok, så vær deg selv og vis frem personligheten din.

  1. Man må søke hundrevis av jobber før man får et ja

Dette er så individuelt at det er ikke et ja- eller nei-svar på denne. Jeg kan avsløre at jeg begynte å sende ut søknader allerede i januar i siste semesteret. Jeg må ha søkt på over 100 jobber. På mange søknader fikk jeg avslag, på noen få kom jeg på intervju uten å gå videre, og på de fleste hørte jeg ikke noe i det hele tatt. Det var tøft, de fleste skjønte ikke engang hva jeg hadde drevet med før studiene. Men så skjedde det, jeg kom på intervju i et markedsbyrå i Sarpsborg. Det var kun fem ansatte, inklusive ledelsen, og jeg følte at “her, her kan jeg blomstre”. Selskapet var i rask vekst, og før jeg visste ordet av det var vi opp mot 14 ansatte og jeg hadde blitt forfremmet til konsulentsjef.

Jeg var heldig. Jeg vet at det er en litt sånn uting å si i jobbsammenheng, men det var jeg. Det er lett for meg å si nå at det var strategisk av meg å velge et selskap i vekst, men faktum er at jeg fant en jobb som var som skreddersydd for meg, og fikk kollegaer og ledere som hadde troen på meg og skjønte seg på min tidligere arbeidserfaring.

Tre år senere var situasjonen helt annerledes. Jeg ble kontaktet av headhuntere og selskaper som ønsket å snakke med meg. Det var dog ingen mulighet som stilte seg sterk nok til at jeg ønsket å bytte – inntil jeg så et innlegg på LinkedIn. Et innovativt softwareselskap søkte en CMO. Det kunne ikke bli mer perfekt for meg. Markedsføring, ledelse og SaaS-selskaper er de tingene jeg brenner for, og jeg hadde savnet å kunne jobbe dedikert for et selskap, siden man jobber med flere selskaper i et byrå. Hva som skjedde etter det, vet dere allerede.

  1. Gode karakterer er viktig

Nei. Det viktigste er at du har lært deg det du skal ha lært deg. Jeg gikk ut med A i alle fag og ble nødt til å forsvare disse karakterene i mer enn ett intervju. Jeg måtte vise at jeg også hadde sosial kompetanse, rett og slett. Så prøv å få så gode karakterer som mulig, men husk at det til syvende og sist sannsynligvis ikke vil være det som avgjør om du får jobben eller ikke.

Avslutningsvis vil jeg si følgende til alle som nå er i praksis: Dere elsker kanskje praksisplassen deres, eller dere misliker kanskje praksisplassen som bare det. Sånn er det med alle jobber, men husk å få én eller to gode referanser – og å legge til dine nye kollegaer på LinkedIn. Og husk – selv om dere ikke blir forelsket i arbeidsplassen, så betyr ikke det at dere ikke hadde likt denne stillingen i et annet selskap.

Om dere vet hvor dere vil her i livet, så er det bare å satse hardt og kontinuerlig for å komme dit. Om dere ikke vet hvor dere vil, så går faktisk det helt greit òg. Da kan det kanskje være lurt å ta en master eller å finne seg en jobb man trives i fram til reisen videre har blitt klarere. Jeg fant ut i løpet av min tid i BIK at jeg ønsket å bli CMO – fire år senere er jeg der.

 

Skrevet av: Fredrik Lund

 
by Maria Madeleine on Karriereintervju

Karriereintervjuet: Julie Haugsand

Hvem er du?

Jeg heter Julie Haugsand og er 24 år gammel. Jeg har vokst opp, studert og blitt boende i Halden.

Bilde av Julie Haugsland

Dette bildet tok jeg første dag på jobb

Hva jobber du med og hva er det beste med jobben din?

Jeg er kommunikasjonskonsulent på Fakultetet for realfag og teknologi (REALTEK) ved NMBU. Der drifter jeg sosiale medier, administrer nettsiden til fakultetet, og har en tett dialog med forskere- og ansatte. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle jobbe i akademia, men jeg stortrives! Jeg lærer mye nytt og spennende hver dag, får følge forskning tett, og har helt supre kollegaer som gjør arbeidsdagen mye lettere og morsommere.

Det beste med jobben min er at jeg har et bredt spekter av oppgaver. Alle oppgavene mine gjør meg til en mer allsidig person innenfor yrket. Denne jobben har også gitt meg en bratt læringskurve og ingen dager er kjedelige.

Ikke bare er jobben bra, men campuset er helt klart Norges vakreste campus som du kan se på bildene under:

Bilde av Andedammen på NMBU. Det er ingen ender der, men enn flott dam og et lite hus i bakgrunnen

Andedammen hos NMBU

Bilde av Urbygningen hos NMBU

Urbygningen NMBU

Hva var veien fra studiene til den jobben du har i dag?

Da jeg var ferdig med utdanningen min i 2018 valgte jeg å bygge på med kompetansehevende fag. BIK har forandret seg siden jeg gikk der. Mitt kull hadde ikke muligheten til å ta grafisk design eller videoproduksjon. Jeg valgte derfor å studere i 1,5 år ekstra med fag jeg følte jeg manglet, og bygget opp min kompetanse med blant annet prosjektledelse, videoproduksjon og digital markedsføring.

Det å få jobb som en kommunikasjonsrådgiver med minimum erfaring er tøft. Eneste erfaringen jeg hadde var selve studiet og praksisen. Jeg var også heldig og fikk et vikariat der jeg var i praksis, så jeg rakk å opparbeide meg litt ekstra erfaring.

Jobben på REALTEK fikk jeg gjennom et bemanningsbyrå. Jeg er evig takknemlig for at både REALTEK og bemanningsbyrået turte å satse på meg.

Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?

Ouf, denne er vanskelig å svare på. Jeg føler alt vi har lært har en relevans for jobben min. Professional communication er bra, da det er mye forskning på fakultetet. Mari sine analysefag er helt supre, og selvfølgelig krisekommunikasjon – spesielt i en tid som denne er krisekommunikasjon gull verdt å ha. Det er ikke sikkert jeg får bruk for det, men veldig betryggende å vite at jeg har lært hvordan man skal håndtere diverse saker.

For meg var også praksisen veldig relevant, ikke bare for å bruke det vi har lært i studiene, men for å finne ut om dette var noe jeg virkelig ville jobbe med. Jeg fikk innsyn i en bedrift, og fikk sett hvordan man jobbet med kommunikasjon.

Hva skulle du ønske du var klar over før du kom ut i arbeidslivet?

«Dette greier du». Uansett hvor mange ganger jeg hørte «dette greier du», eller at jeg kom til å få meg en jobb jeg ønsket, så tvilte jeg på meg selv. Jeg tvilte på at jeg hadde riktig- og god nok kunnskap, og jeg tvilte på at firmaer ville ansette meg.  Jeg skulle ønske jeg visste at jeg ikke hadde trengt å tvile i det hele tatt. Nå som jeg er i arbeid har jeg funnet ut at jeg har mye kunnskap og jeg er relevant for dagens jobber.

Hvilke tips har du til BIK-studenter?

Vis interesse og engasjement i de jobbene du søker! Skreddersy hver enkelt søknad til å passe kvalifikasjonene de ønsker.  Lag deg også en «Portfolio» gjennom studietiden, slik at du kan vise frem hva ditt tidligere arbeid er. Da er det lettere for en potensiell arbeidsgiver å ansette deg basert på det du fremlegger. Det er også lurt å bygge opp erfaring under studietiden, om det er at du drifter noe eget, stiller opp frivillig for en organisasjon, eller blir ansatt på deltid. Da har du allerede en fot inn i gamet og jobbsøkingen etter blir mye lettere. Det er også mulig å gjøre som meg, å melde seg opp til bemanningsbyrå. Dette er noe jeg absolutt kan anbefale 😊

Har du noen spørsmål, så kan du gjerne ta kontakt med meg på Facebook eller e-post: julhaug@yahoo.no

 
by marihel on BIK19, Karriereintervju, Studielivet

Søknad, svar og følelser

«Har du fått svar?» «Hva kom du inn på?» Dette er to spørsmål mange som har søkt høgskole kommer til å bli spurt om mange ganger denne sommeren. Man kan fremstå som rimelig selvsikker på å komme inn på det studiet man har søkt, men innerst inne er det en usikkerhet – det er bare veldig få som innrømmer at de kjenner på akkurat den følelsen. Kanskje er det flere i vennekretsen eller kollegaer på jobben som jevnlig maser, de forstår jo ikke at usikkerheten vokser når de sier «joda, du kommer nok inn».

Følelsen starter kanskje som en liten «klump i magen». Man venter på noe, gjerne nyheter man ikke helt vet hvordan man skal takle. Man vet jo ikke om det er gode eller dårlige nyheter ennå. 20. juli er krysset av i kalenderen, og Google er nesten byttet ut med Samordna opptak som startside i nettleseren. For joda, man er innom og sjekker om søknaden fortsatt er der flere ganger i løpet av sommeren. Kanskje man snakker litt med søknaden innimellom – akkurat som om det skal gi god karma og hjelpe, man er ikke gal i hodet for det – det sitter mange andre og gjør akkurat det samme rundt om i landet.

Man skulle tro at spesielt foreldre husket datoen man får svar på søknaden om høyere skolegang, men neida… Spørsmålene kommer jevnlig fra dem! Det som startet som en liten klump i magen, kanskje på størrelse som en klinkekule, har nå blitt en golfball. Man begynner kanskje å tvile på søknaden sin, men dette er en positiv ting – det vil jo bare si at du veldig gjerne vil inn på studiet du har søkt.

Når kalenderen bikker mai har golfballen vokst til en tennisball, svarfristen nærmer seg. Men først er det jo sommer og kanskje litt ferie før forhåpentligvis et studentliv står for tur. Plutselig viser kalenderen juni, og tennisballen har blitt en håndball. Forskjellen er at denne gangen kjenner du på den litt mer enn før, og når det er juli er du inne på Samordna opptak hver dag. Den lille håndballen har blitt en fotball og du holder pusten litt hver gang du logger deg på for å sjekke, vel vitende om at svaret kommer ikke før 20. juli.

Kanskje du også blunker litt ekstra lenge etter å ha trykket «logg inn». Samtidig kjenner man at fotballen er fryktelig hard, så du vil egentlig slippe ut en kjempe fis for å lette på trykket. Alle som har spist pannekaker mer enn en dag på rad vet at det ikke hjelper. Klumpen med mel har gitt magesyra en irritasjon bare Plumbo kan løse opp. Den siste tiden går saaaaakteeeeeee, man vil bare vite om man kom inn eller ikke. Plutselig en dag, et par dager før fristen, tikker det inn en SMS med «svar på din søknad». Like forventningsfull som et barn på julaften kaster man ifra seg det man har i hendene, dytter unna alt som er i veien og hiver seg over dataen med livet som innsats! Man holder pusten fra man skrur på dataen til man har lest og forstått svaret.

Noen får positivt svar og andre blir skuffet, uansett så forsvinner klumpen i magen. Selv stod jeg på ventelisteplass nummer 684 (!!), men før skuffelsen sank inn kom all frustrasjon ut i en aldeles nydelig verbal kombinasjon ikke engang Celine Dion hadde klart å kopiere. Det føltes som om alt håp var ute, en bachelorgrad lå visst ikke i min framtid. Jeg følte meg så dum…

Det kommer også opp en link til restplasser, med nå en ny klump i halsen og blanke øyne trykket jeg på den. Kanskje ikke akkurat det studiet du alltid har drømt om, men du finner noe du kan starte på. For meg var redningen «Internasjonal kommunikasjon», det fiffige oppi det hele er at studiet virket utrolig interessant! Hadde jeg sett dette studiet før hadde det vært på den opprinnelige søknaden.

Nå er jeg snart ferdig med mitt 2. semester, og jeg angrer ikke på valget. Foreleserne svarer på mailer til omtrent alle døgnets tider og man bygger en relasjon med dem. De bryr seg om alle studentene og strekker seg langt for at alle skal lykkes. Covid-19-situasjonen har satt alle på en prøve, men dette har skolen og foreleserne løst på en ufattelig god måte. Man føler seg velkommen og den nye hverdagen som student er uten klump i magen, du blir etter hvert også kjent med de rundt deg på skolen. Det viser seg at jeg var ikke alene med denne følelsen.

Skrevet av: Anette Fjeld

 
by intkomm on BIK19, Karriereintervju

Når man har blitt 34 år, vet man hvem man er. Eller?

Bilde av Ina Hermansen Wister”Fysj”, tenkte jeg. Jeg satt på kontorplassen min og hørte høstregnet piske på de store vinduene. I et åpent kontorlandskap hørte jeg telefonene til de dresskledde kollegaene ringe i ett sett. Tall fløy over TV-skjermene i det store lokalet. Jeg visste eksakt hva tallene betød og hvordan de kom til å utvikle seg hver time frem til vakten var over. Jeg visste hvilke problemstillinger og argumenter som ville dukke opp i samtale med kunder. Råd og motargumenter var allerede klare. Jeg visste hva praten i kantinen kom til å dreie seg om: kollegaens nye Tesla som skulle ha kommet for 8 måneder siden, kantinedamens elendige guacamole eller den kommende bransjegallaen. Samme rutine hver dag. Jeg hadde stagnert, og jeg kjedet meg. ”Hvem er jeg og hvor vil jeg”, tenkte jeg ofte.

Jeg visste hvem jeg var. Jeg var Ina, 34 år, gift, 2 barn og forsikringsrådgiver. Jeg hadde alt jeg ønsket meg i livet. Eller?

”Så hvor vil jeg”, tenkte jeg videre, mens jeg punshet avdelingens budsjett. ”Er det her jeg vil sitte hver eneste dag inntil jeg går av med pensjon?” Jeg følte jeg hadde mestret bransjen for flere år siden.

Min beste venninne ringte meg. Hun var hjemme i mammaperm, og hadde mye på hjertet. Jeg hørte halvhjertet på historier om manglende nattesøvn, spying og ulike konsistenser på bæsjebleier. Mellom punshing av tall og filosofering om livets store spørsmål om hvor jeg ville, hørte jeg et ”hallo?!”. Hun hadde kjent meg siden 1. klasse. Hun kjente meg godt. ”-Er det Tesla, guacamole eller galla du tenker på nå?”, spurte hun på en ertende måte og fikk meg til å le. Jeg fortalte. Alt.

Så kom det helt ut av det blå: ”-Hvorfor studerer du ikke mer?”, spurte hun. Min umiddelbare reaksjon var å avvise dette blankt. Jeg var jo gammel.

Tiden gikk og jeg skiftet jobb. Stagnerte der også. Jeg tok meg selv i å kjenne på lysten til å studere igjen, men jeg kunne jo ikke det. Jeg hadde rundet 30 år og det var meningen at jeg skulle være i arbeidslivet, dessuten hadde jeg barn og mange forpliktelser. Skjøv studier bevisst fra meg. Tok det opp igjen. Repeterte denne prosessen. Hver eneste gang jeg smakte på det å studere igjen, kjente jeg det kriblet i magen. Jeg gikk inn på HIØs hjemmeside og leste om BIK. La det fra meg og tok det opp igjen. Kjente kriblingen i magen. Om og om igjen.

Jeg kvinnet meg opp og sendte en mail til kontaktpersonen for BIK. Dagene gikk uten svar.

En dag fikk jeg et svar fra studierådgiver Karin Anker Rasch. Småflau åpnet jeg mailen og tenkte at hun på en høflig måte sikkert ville forklare at jeg ikke var i målgruppen for studiet. Gamla meg, liksom.

Svaret slo meg i bakken. Maken til respons, da! Jeg husker det ordrett den dag i dag: ”Så spennende å gjøre en endring i livet – det burde vi egentlig alle vurdere å gjøre!”. Det var i dette øyeblikket jeg bestemte meg for å søke og her sitter jeg, som BIK-student – og angrer ikke et eneste sekund!

Av Ina Hermansen Wister

 

Likte du det du nettopp leste? Da liker du garantert denne: Komfortabel utenfor A4-ramma   

 
by marihel on Karriereintervju

Intervjuet fra helvete

Siri møtte opp en time før intervjuet hos Markedspartner startet. Hun hilste på resepsjonisten, skrev seg inn, og satte seg til å vente. Og ventet. Og ventet. Intervjuet skulle startet for ti minutter siden, men fortsatt satt hun der alene. Til slutt gikk Siri til resepsjonisten og spurte når intervjuet skulle starte. Til svar fikk hun at Siri hadde registrert seg feil, og at de som skulle intervjue henne satt klare, og at hun var for sen. Herfra gikk det bare nedover.

På karrieredagen som ble avholdt for BIK-studenter i april i år, kom BIK-student Siri Enoksen i kontakt med Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner. Kort tid etter hadde Siri et intervju hos et av Norges største kompetansemiljø innen inbound marketing, for stillingen «Digital markedsfører». Og dette på tross av at hun ikke var ferdig med studiene engang!

Siri måtte gjennomføre totalt tre tester. To av disse var stresstester, på den ene fikk hun førtifem spørsmål om seriekobling av lysbrytere, men bare tretti sekunder på hvert spørsmål. Hvis du svarte riktig gikk du videre. Siri gikk aldri videre.

-Den andre stresstesten gikk mye bedre, følte jeg. Faktisk var jeg sikker på at jeg hadde nailet den, sier Siri.

Også her skulle det vise seg at Siri tok feil. Intervjuerne forklarte Siri at hun slett ikke hadde gjort det så bra på denne heller.

-Da insisterte jeg på å få vite hva jeg hadde gjort feil, for jeg ble så nysgjerrig!, forteller Siri.

Og det digget intervjuerne!

Det viser seg altså at man kan kapre drømmejobben, dersom man takler nederlag på en god måte. Siri understreker også at de to som intervjuet henne var veldig hyggelige! I mai startet Siri i stillingen 50%, og når hun er ferdig med bacheloren i juni, går hun 100% inn i stillingen som markedssjefens høyre hånd. Siri trives svært godt hos Markedspartner, som hun beskriver som en fremtidsrettet arbeidsplass.

 

Karrieredag på BIK, 4.april 2019

Vi arrangerte nemlig en egen karrieredag for BIK-studenter i april i år, slik at studentene skulle få møte næringslivet og få noen gode råd før de skal ut i jobb. Ved årets karrieredag møtte, som tidligere nevnt, Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner, samt de tidligere BIK-studentene Fredrik Lund, Christine Engh Hansen, Steven Bye og Anneli Lund. Det ble paneldiskusjon, mulighet for å danne seg verdifullt nettverk, og å lære av tidligere studenter som har vært i samme situasjon.

Her ser dere Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner

Frode fra Markedspartner hadde med seg ledige stillinger på karrieredagen, og flere av BIK-studentene benyttet seg av sjansen til å snakke med ham om dem, og søke på dem.

Her ser dere Fredrik Lund og Ola Valdresstuen fra Techweb

Fredrik fra BIK14 satt i panelet og forklarte hva som er viktig når man søker jobb som nyutdannet. Han jobber i Techweb, der også Ola fra BIK16 fikk seg jobb. Fredrik var på besøk i undervisningen på BIK i fjor, der Ola var student, og Fredrik ansatte Ola på flekken! (Her ser man hvor lurt det kan være å møte opp i timene:)

Her er Christine Engh Hansen fra BIK12-kullet, som for tiden jobber hos Dominos pizza, men ganske snart går over i en stilling hos mediebyrået Mindshare

Christine satt i panelet og fortalte at det er viktig å trives på jobb, ha en arbeidsmengde man kan leve med over tid og at lønna ikke nødvendigvis betyr så mye som man skulle tro!

Anneli Lund fra BIK11 jobber nå som prosjektkoordinator for Mulighetsriket Østfold

Anneli satt også i panelet og la vekt på at man må tørre å skille seg ut når man søker på stillinger. Selv tok hun opp telefonen og ringte direkte til sjefen, hvor hun forklarte at hun var rett kvinne for jobben. Og det lønte seg jo:)

Steven Bye fra BIK15 satt også i panelet, han har fått jobb i Valgdirektoratet og vi har nettopp publisert en sak om ham her på bloggen, les den gjerne.

Karrieredagen ble en såpass stor suksess at den vil bli et årlig arrangement for alle BIK-studentene. Og som du har lest over: Det lønner seg å møte opp!

 
by marihel on BIK18, Gode tips, Jobb, Studielivet

Deltidsjobb på butikk kan gi relevant erfaring

For mange studenter er det nødvendig med en deltidsjobb ved siden av studiene. Ikke bare kan det være en stor utfordring å sjonglere studier med en jobb, det kan også være utfordrende å få en jobb som er relatert til valg av studium. Likevel er det ikke dermed sagt man ikke kan få viktige faglige erfaringer på hvilken som helst deltidsjobb.

Etter første året på bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon, har jeg allerede fått et innblikk i hvor givende kommunikasjon er. Jeg har også lært at man bør gripe enhver sjanse man får. Ved siden av studiet jobber jeg på Eurosko på Nordby shoppingsenter. Her er det salg av sko og tilbehør som står i fokus. Ikke så veldig relatert til hva jeg studerer, tenker du nok, men det er nettopp der du tar feil!

Ved siden av å selge sko styrer jeg nemlig Eurosko Nordbys sosiale sider. Dette er hovedsakelig Facebook og Instagram. På denne måten får jeg god erfaring med hvordan sosiale medier fungerer. Jeg tar bilder av nyheter og de nyeste trendene, skriver små tekster som skal appellere til kundene og ikke minst får jeg et nært innblikk i hvordan Inbound Marketing fungerer. Sosiale medier handler om hvordan man skal få kundene til å komme til seg, og hvordan være synlig for potensielle kunder.

Derfor er mitt råd til deg å høre med sjefen om du kan få prøve deg frem på deres sosiale medier. Det spiller ingen rolle om du jobber på den lokale kiosken, matbutikken, eller i en annen bedrift. Dette er en super måte for bedriften å komme nærmere kunder. Det er også en unik mulighet for deg til å prøve ut nye ting, lære og skape erfaringer.

Tilslutt har jeg et par tips som kan komme godt med om du driver med sosiale medier som Facebook og Instagram:

– Bruk relevante bilder med god kvalitet og lysstyrke. Dette appellerer mer til leserne og det ser profesjonelt ut.
– På plattformer som Instagram gjelder det å skrive kort og konkret. Lange tekster gjør at leseren mister interessen og ikke får med seg hele budskapet.
– Hold deg oppdatert på hva som er i vinden. Følg med på nyheter og dann et bilde av hva kunden er interessert i.
– Prøv deg frem. Ved å prøve ut nye ting får man erfaringer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer like bra.

Min utfordring til deg er derfor å prøve. Hva har du å tape?

Skrevet av Kine Dahl.

 
by marihel on BIK18, Jobb

Helt sjef på Instagram

FRA BIK TIL BIK BOK: BIK-student Vilde mestrer Instagram. Ved siden av arbeidskrav og forelesninger, leverer hun resultater på Instagram for Bik Bok avd. Borg. (Foto: Jonathan Ramirez Steffensen)

Bildedelingsplattformen Instagram har over to millioner norske brukere, men få av dem lykkes med å spre interessant innhold. En av dem som har knekt koden er BIKs egen Vilde Utter. Hun lager innhold for flere tusen følgere.

Vilde Utter (20) er student på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon på Høgskolen i Østfold. Ved siden av arbeidskrav og forelesninger, leverer hun resultater på Instagram for Bik Bok avd. Borg.
Hun begynte som ekstrahjelp i mai 2018, men snaue tre måneder etterpå ble hun forfremmet til delassisterende butikksjef. Det medførte tilgang på butikkens Instagram, og ansvar for å skape innhold sammen med sjefen – en oppgave hun tar på alvor.

Kontoen har i dette øyeblikk over 5100 faste følgere, som liker og kommenterer på innleggene Vilde legger ut. For Vilde er det viktig at bildene blir tatt i godt lys, og hun bruker god tid på å justere farger og fremstille klærne best mulig før hun legger dem ut på appen. Under bildene skriver hun kort informasjon om plaggene. Målet er å inspirere følgerne nok til at de tar turen videre inn i nettbutikken.

På Instagram er kampen om følgerne stor, og muligheten til å avfølge er lett. Det er derfor viktig å holde på de følgerne man får. Hvordan gjør hun det?

– Det er viktig å publisere jevnlig, og holde like god kvalitet på alt man legger ut. Og sørg for at du ikke skriver for mye under hvert bilde, folk vil ikke ha mye styr i feeden sin. Også hjelper det jo at Bik Bok er en populær butikk som får inn nye varer hele tiden, forklarer Vilde.

Flere mener at Instagram viser en filtrert og pyntet versjon av virkeligheten. Er du enig i det?

– Ja, for Instagram har blitt nåtidens ukeblad. Bare spør deg selv, når kjøpte du noe sist fordi du så det i et ukeblad? Flere kjøper ting de ser på Instagram fordi de blir inspirert, og vi som driver butikk på plattformen har mulighet til å lenke direkte til nettbutikken.

Nå er Vilde godt i gang med førsteåret på BIK. Hva er planene når hun er ferdig utdannet?

– Det er fortsatt vanskelig å svare på. Jeg trives veldig godt på studiet, er glad i å prate i forsamlinger og vil gjerne jobbe med noe innen PR. Men nøyaktig hva det blir, det vet jeg ikke, avslutter Vilde.

Av Maria Madeleine Knutsen