Sebastian og Jeanettes nye jobber hos Europris

Sebastian og Jeanette var i praksis hos Europris, og nå har de begge fått jobb på praksisstedet sitt! De har det ganske morsomt i jobbene sine, slik dere nok kan se ut fra bildene her. De har et koselig og artig arbeidsmiljø på jobben sin. Denne saken er til inspirasjon for alle BIK-studenter. Det finnes mange jobber for dere der ute, og man kan til og med ha det morsomt i dem!

Dette forteller Sebastian om sin nye jobb:

Jeg jobber som innholdsprodusent for Europris hovedkontor. Det er en kreativ stilling som omhandler produksjon av reklame på sosiale medier, intern produksjon og bedriftsreklamer. Jeg holder også på med produktfotografering for nettsiden til Europris. Hver dag på jobb er ulik og masse variasjon. Så tiden går utrolig fort 😁

 

Dette forteller Jeanette om sin nye jobb:

Tittelen min er innholdsprodusent. Det er egentlig en paraplyterm fordi det kan brukes av både bloggere og kommunikasjonsrådgivere. Alle skaper innhold, men det er jo forskjell på innholdet vi lager. Jeg jobber med å skrive artikler og tekst til nyhetsbrev. Men min hovedoppgave blir å sikre at bærekraft er i alle kommunikasjonsflatene til Europris, siden de nå satser stort på bærekraft. Jeg har så smått begynt å skrive tekst om bærekraft, men man må kommunisere veldig forsiktig rundt det temaet og derfor får jeg små oppgaver her og der frem til jeg står mer på egne bein og kan ta rollen mer selvstendig. I bunn og grunn arbeider jeg altså med omdømmebygging, og det krever at bedrifter klarer å kommunisere det de vil si på en gjennomtenkt måte. Jeg samarbeider også mye med andre på tvers av avdelingene, alt fra grafiske designere til produktsjefer😊

 

Johannes skal ut på eventyr: reiser fra jobb i Norge for å ta master i Australia

Johannes fra BIK19 fikk aldri reist på utveksling på grunn av pandemien. Nå skal han ta master i Australia!

-Master of Business ved QUT er en veldig bred, men sterk faglig master med hovedfokus på ulike annonseringsverktøy og virkemidler, sier Johannes.

Masteren går i dybden på ulike kommunikasjonsvirkemidler man kan bruke for å nå ut, samt hvordan atferd påvirkes av annonsering / markedsføring. Her er lenken til studiet:

https://www.qut.edu.au/courses/master-of-business-marketing?international

-Måten jeg fant fram til masterstudiet var litt som måten jeg fant fram til BIK, en veldig spontan avgjørelse, sier Johannes.

(les den morsomme historien om hvordan Johannes havnet på BIK: https://blogg.hiof.no/bik/2019/12/03/heldig-men-tilfeldig/)

Han søkte masteren gjennom Kilroy som gir gratis studentveiledning om du ønsker å ta studier i utlandet (https://www.kilroy.no/utdanning).

BIK-studenter stiller sterkt når det kommer til videreutdanninger, ettersom vi har fag som går innom alle mulige slags felt innenfor kommunikasjon, mener Johannes.

-Selv med mine «ok-» karakterer, får jeg innsnevret master (1,5 år istedenfor 2) ettersom bacheloren ble akseptert som faglig sterk.

Johannes fikk jobb året før han var ferdig på BIK, han ble headhuntet til et byrå i Oslo på grunn av en takeover han hadde for BIKs Instagram! Johannes mener det kan være en god bro å få litt jobberfaring mellom bachelor og master. Det kan være fint å finne sitt fagfelt innenfor kommunikasjon, før man så tar master i den mer «spesialiserte» retningen man ønsker.

Byrået han har jobbet hos fra 2021 og fram til nå heter Clay (https://clay.no/).

Hos Clay har Johannes jobbet med betalt annonsering på nett, hovedsakelig SoMe, for å skreddersy betalt markedsføring etter kunders behov og ønsker. Da er det oppsett, rapportering og rådgivning av betalte kampanjer på ulike digitale flater. Dette kalles performance marketing, forteller Johannes.

Nå forlater han alt for å ta master. Det er aldri for sent. Søk, da vel?

 

Idas drømmejobb hos Indre Østfold brann og redning IKS

Jeg heter Ida Evelina Fossli Støten og er fra BIK-18-kullet. Jeg jobber som kommunikasjons- og informasjonsansvarlig i Indre Østfold brann og redning IKS.

Akkurat nå er jeg i full gang med å bygge opp vårt helt nye intranett. Jeg jobber mye med rutiner på tvers av alle avdelinger i brannvesenet og med internkontroll. Jeg lager brosjyrer og plakater, jeg styrer SoMe-teamet og lager innhold til SoMe og hjemmeside. Jeg er IKT-ansvarlig, så jeg bestiller alt av IKT-utstyr og er kontaktperson til systemleverandøren vår. Informasjon- og kommunikasjonsstrategi skal snart også utformes, og jeg står ansvarlig der. Jeg er også nærmeste støtte til ledergruppa, så får stadig nye oppgaver derfra i tillegg. Jeg er litt som poteten her, men jeg elsker det!

Det beste med jobben min er at ingen dager er like, alle de suverene kollegaene mine og fleksibiliteten jeg har i hverdagen. Så langt har jeg hatt bruk for så å si alt jeg lærte på BIK, men jeg kan trekke frem prof.com. og tekst og retorikk. Strategisk kommunikasjon bruker jeg masse i jobben min, og jeg har fått god bruk for emnet videoproduksjon.

Min stilling som kommunikasjonsansvarlig var en nyopprettet stilling, så jeg har staket veien litt selv og har dermed heller ikke hatt noen å sparre med eller noen jeg kunne spørre om hjelp hvis jeg satt fast. Det beste tipset mitt er derfor å knytte kontakter utenfor bedriften du jobber i, og da gjerne med mennesker i tilsvarende stillinger så man kan ha noen å sparre med. Ja, også er Google god å ha 😅

Tips til alle som skal søke jobb nå: Denne jobben fant jeg på finn.no, jeg hadde lagt inn nøkkelord på «lagrede søk» og fikk varsler når spennende jobber ble lagt ut. Beste tipset er å lage en kort og konsis søknad. Lag gjerne en «mal» som du bruker, men skreddersy søknaden for hver stilling. Dra frem elementer fra utdanningen som passer til stillingen, og skriv kort om hvorfor akkurat dette gjør deg så suveren til stillingen. IKKE vær redd for å skryte litt av deg selv! Gjør research og forbered deg skikkelig til intervju.

Nå var jeg jo superheldig og fikk drømmejobben som første jobb etter utdannelsen, men jeg hadde faktisk flere jobbtilbud da jeg fikk denne jobben. Jeg er helt sikker på at det er fordi jeg skreddersydde søknaden min til hver enkelt stillingsutlysning og faktisk brukte tid på den. Søknaden var på omtrent en halv side, så veldig kort.

 

Min praksis hos Borregaard

I første kvartal av 2023 jobbet jeg i Digital Solutions og HR hos Borregaard Bioraffineri i Sarpsborg. Etter 3 måneder hadde jeg utviklet Borregaards nye SoMe-strategi.

Til å begynne med ble jeg kasta litt ut på dypet. Jeg kom inn på mandag, ble vist til plassen min og vist litt rundt. En enkel og grei introduksjon. Veileder var tidligere BIK-student, så det var ganske betryggende. Innen tirsdag satt jeg i et 4 timers møte med ledelsen på IT. Hvis du tenker at det høres skummelt ut, det var det! Så jeg satt jo der og lata som om jeg forstod alt som ble sagt (Det gjorde jeg ikke). Men jo lenger jeg satt der, jo mer begynte jeg å skjønne. De snakka om ting jeg kunne, det bare var så mye informasjon på en gang. Etter hvert var det liksom mulig å stille spørsmål litt sånn forsiktig. Kanskje til og med komme med et forslag (Det var verdt å prøve, ikke sant?). Mot slutten gikk heldigvis de nervene over. De var jo faktisk interesserte i å høre fra meg, selv om jeg bare var praksisstudent.

Etter det ble ting enklere. Jeg fikk ta noen sertifiseringer innen inbound marketing og HubSpot marketing software, deretter var jeg klar til å begynne ordentlig. Jeg var med på å produsere innhold til sosiale medier, e-poster og nettsiden. I tillegg til dette fikk jeg også jobbe med min egen SoMe-strategi til å presentere forslag til digitale markedsføringskampanjer. Fagene jeg hadde tatt i markedsføring gikk hovedsakelig ut på å markedsføre B2C, altså fra bedrift til kunde. Å jobbe med B2B var litt mer knotete, men en bruker mange av de samme metodene, likevel.

Borregaard var en morsom og spennende opplevelse. Jeg fikk muligheten til å få et helhetlig bilde av hvordan en stor bedrift fungerer og hvordan de forskjellige avdelingene jobber sammen. Det var mange hyggelige mennesker som ikke nølte med å hjelpe meg dersom jeg skulle trenge det, og jeg skulle faktisk gjerne vært der litt lenger. Hvem vet, kanskje jeg kommer tilbake en dag med mer erfaring under beltet. For nå kommer jeg til å kaste meg litt ut og se hva annet spennende jeg kan finne. Enten i Norge eller internasjonalt

Skrevet av Thea Synnøve Hansen

 

Praksis hos FHI – Forventninger, intervju og atter forventninger

At siste semester på BIK (bachelor i internasjonal kommunikasjon) innebærer å dra ut i praksis har jeg vært forberedt på helt siden jeg begynte i 1. klasse på studiet. Allikevel hadde jeg en viss ambivalent følelse når det kom til å tenke ut hvor dette skulle være. Gjennom studiet har vi lært så mye forskjellig, så mulighetene virket på den ene siden nesten uendelige. Samtidig føltes det liksom så brutalt å plutselig skulle bli kastet ut i arbeidslivet igjen.

Jeg landet ganske raskt på at jeg gjerne ville inn i offentlig sektor, gjerne med oppgaver som var relatert til tekst og skriving. Sosiale medier har aldri vært helt min greie (selv om studiet definitivt har åpnet øynene mine mer for det også!).

En liten stund ble det litt frem og tilbake i prosessen med å finne ut hvor jeg kunne være praktikant. Jeg hadde allerede bestemt meg for tema for bacheloroppgaven, nemlig koronakommunikasjonen, og det virket derfor mest aktuelt med et sted som hadde jobbet aktivt med dette. Jeg forhørte meg med foreleser Mari Kjos Hellum om mulighetene mine, og kort tid senere hadde jeg fått intervju hos Folkehelseinstituttet.

De neste par ukene gikk med på å forberede seg til intervjuet: lese seg opp på FHIs nettsider og sosiale medier, se på medieuttalelser og skrive opp spørsmål. Så plutselig var dagen der. Jeg skulle på intervju med direktøren for kommunikasjonsavdelingen, og nervene var i høyspenn. FHI virket på en måte så stort og seriøst, litt utenfor rekkevidde på en måte. Jeg var forberedt på å bli grillet på intervjuet.

Jeg var tidlig ute til intervjuet, og ventet på å bli møtt ved inngangspartiet. Plutselig fikk jeg en telefon fra den assisterende direktøren. Hun jeg egentlig skulle på intervju med kunne ikke møte meg allikevel, så assisterende direktør hadde tatt med seg to andre fra avdelingen for å intervjue meg. Hjelp! Dette hadde jeg ikke forberedt meg på.

Stressnivået senket seg nesten like raskt som det hadde kommet. Så fort jeg var inne på møterommet, viste det seg at de syntes det var veldig koselig at jeg hadde så tydelig ønske om å være i praksis hos akkurat dem. Intervjuet føltes mer som en hyggelig samtale, hvor de gav meg masse informasjon, for så å spørre om jeg fortsatt var interessert i praksisplassen. Det var en enorm lettelse.

Da jeg gikk derfra visste jeg at jeg kunne se frem til mange forskjellige erfaringer. Vi hadde nemlig diskutert mulighetene for at jeg kunne være med på både intranettredaksjonen, sosiale medier-gruppa, og jobbe med en informasjonskampanje fra start til slutt, hvor informasjon skulle ut på flere plattformer. Bedre kunne det ikke bli.

Fortsettelse følger …

 

Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve

 

Karriereintervju med Mohammed og Steffen

BIK-studentene Mohammed Colhayee og Steffen Edd Wikhaug er fra ulike kull og kjente ikke hverandre fra før, men nå jobber de sammen hos mobiloperatøren ice og rocker markedsavdelingen der! Les karriereintervjuet med de to, og bli inspirert til arbeidslivet som venter rundt hjørnet.

 

Jeg heter Mohammed og er en 36-åring som er bosatt i Oslo. Jeg er fra BIK17 kullet. Jeg begynte nylig som Go To Market Manager hos ice, og har ansvar for planlegging og koordinering av produktlanseringer og kampanjer. Stillingen krever at en er god på folk og forretning. Altså det å ha god kjennskap til prosesser og strømmer, samt å trives med å være i senteret av spindelvevet, en som trekker i tråder og sikrer fremdrift.

Det aller beste med jobben er arbeidskulturen! Da mener jeg alt fra hyggelige kollegaer, fleksibilitet i arbeidstid, muligheter til å vokse profesjonelt og ikke minst alle treningsaktivitetene som ice sponser.

Det aller viktigste jeg lærte på BIK er hvordan en anvender historiefortelling for å gjøre kommunikasjonen både effektiv og treffende ved å tegne bilder i hodet på folk. Jeg forsøker til enhver tid å både presentere og beskrive problemstillinger med en hovedperson som møter en utfordring som skal overvinnes!

Det jeg gjerne skulle ha visst på forhånd er at all type erfaring er gull verdt, og at en skal være uredd når en entrer arbeidslivet.

 

Jeg heter Steffen, jeg er 33 år gammel og kommer fra Moss. Jeg er fra BIK12-kullet. Jeg er Media Manager i ice, og jobber i hovedsak med tre ting i vår markedsføringsavdeling: Jeg er hovedkontakten med vårt mediebyrå, har operasjonelt ansvar for vårt mediebudsjett, og samarbeider tett med avdelingen som produserer markedsføringsmateriell.

Det er veldig mye jeg liker med jobben min, men det beste er de flotte kollegaene, og at jeg stadig får jobbe på nye og spennende prosjekter som utfordrer meg!

Det aller viktigste jeg lærte på BIK er hvordan man kommuniserer godt og effektivt. «Klar, komplett og konsis» er fortsatt noe jeg tenker på ofte, og god kommunikasjon er utrolig viktig for å skape gode resultater.

Jeg startet først å jobbe i Australia hvor arbeidskulturen er veldig annerledes enn i Norge, så jeg skulle ønske jeg var flinkere til å sette begrensninger for hvor lenge jeg var villig til å jobbe. Behandle alle med respekt, også deg selv!

 

 

Dø i ensomhet

Kommunikasjonen i samfunnet vårt er viktigere enn noensinne i denne tiden vi er i nå. Jeg jobber i helseomsorgen ved hjemmesykepleien i Halden og vet godt at det sitter mange ensomme mennesker der ute. Da koronakrisen traff Norge, var det flere pasienter som isolerte seg helt. Nye tiltak på tiltak og strenge restriksjoner har blitt en stor del av jobbhverdagen. Det har aldri før vært så viktig å vaske hender og holde god avstand både til de ansatte og pasientene vi er innom. Det er klart at det ikke alltid er så lett, da både støttestrømper, vask og påkledning må til.

Hver eneste dag utsetter jeg meg selv for smitte, men det verste for meg er at pasientene kan bli smittet. Tanken gjør meg skikkelig redd og det hadde vært et mareritt av et scenario. Det er som oftest slik at pasientene kun har besøk av oss i løpet av en dag. Heldigvis har smitten roet seg ned i Norge og dødstallene har minket betraktelig. Det er virkelig et godt tegn, men vi må fortsatt være flinke til å overholde reglene slik at det fortsetter i den gode retningen!

Viktigheten med å jobbe i hjemmesykepleien for meg er å skape en trygg og god hverdag for de pasientene jeg hjelper og ikke minst å kommunisere godt. Det er alltid koselig å slå av en prat og det er mange gode samtaler, som ofte bryter ut i latter. Dette har jeg erfart særlig godt i den tiden vi er inne i nå. Den gleden man ser på pasienten når man kommer innom er helt fantastisk og den takknemligheten mange viser.

En liten ettertanke; Man vet aldri hva som skjer her i livet og plutselig har man behov for hjelp. Enten fordi man har vært uheldig eller fordi man ikke klarer å gjøre alt selv. Vi må ikke glemme at det brått kan være en av oss en dag og at man ikke har så mange rundt seg. Derfor er det veldig viktig at jeg som hjelpepleier møter pasientene med et smil om munnen og slår av en prat. Det er så viktig og det koster så lite. Jeg hadde i hvert fall satt utrolig stor pris på det, om jeg var i samme situasjon. Ingen fortjener å dø i ensomhet. Kommunikasjon er viktig både innenfor og utenfor kriser!

Skrevet av: Celine Bergstrøm Netland

 

 

Søknad, svar og følelser

«Har du fått svar?» «Hva kom du inn på?» Dette er to spørsmål mange som har søkt høgskole kommer til å bli spurt om mange ganger denne sommeren. Man kan fremstå som rimelig selvsikker på å komme inn på det studiet man har søkt, men innerst inne er det en usikkerhet – det er bare veldig få som innrømmer at de kjenner på akkurat den følelsen. Kanskje er det flere i vennekretsen eller kollegaer på jobben som jevnlig maser, de forstår jo ikke at usikkerheten vokser når de sier «joda, du kommer nok inn».

Følelsen starter kanskje som en liten «klump i magen». Man venter på noe, gjerne nyheter man ikke helt vet hvordan man skal takle. Man vet jo ikke om det er gode eller dårlige nyheter ennå. 20. juli er krysset av i kalenderen, og Google er nesten byttet ut med Samordna opptak som startside i nettleseren. For joda, man er innom og sjekker om søknaden fortsatt er der flere ganger i løpet av sommeren. Kanskje man snakker litt med søknaden innimellom – akkurat som om det skal gi god karma og hjelpe, man er ikke gal i hodet for det – det sitter mange andre og gjør akkurat det samme rundt om i landet.

Man skulle tro at spesielt foreldre husket datoen man får svar på søknaden om høyere skolegang, men neida… Spørsmålene kommer jevnlig fra dem! Det som startet som en liten klump i magen, kanskje på størrelse som en klinkekule, har nå blitt en golfball. Man begynner kanskje å tvile på søknaden sin, men dette er en positiv ting – det vil jo bare si at du veldig gjerne vil inn på studiet du har søkt.

Når kalenderen bikker mai har golfballen vokst til en tennisball, svarfristen nærmer seg. Men først er det jo sommer og kanskje litt ferie før forhåpentligvis et studentliv står for tur. Plutselig viser kalenderen juni, og tennisballen har blitt en håndball. Forskjellen er at denne gangen kjenner du på den litt mer enn før, og når det er juli er du inne på Samordna opptak hver dag. Den lille håndballen har blitt en fotball og du holder pusten litt hver gang du logger deg på for å sjekke, vel vitende om at svaret kommer ikke før 20. juli.

Kanskje du også blunker litt ekstra lenge etter å ha trykket «logg inn». Samtidig kjenner man at fotballen er fryktelig hard, så du vil egentlig slippe ut en kjempe fis for å lette på trykket. Alle som har spist pannekaker mer enn en dag på rad vet at det ikke hjelper. Klumpen med mel har gitt magesyra en irritasjon bare Plumbo kan løse opp. Den siste tiden går saaaaakteeeeeee, man vil bare vite om man kom inn eller ikke. Plutselig en dag, et par dager før fristen, tikker det inn en SMS med «svar på din søknad». Like forventningsfull som et barn på julaften kaster man ifra seg det man har i hendene, dytter unna alt som er i veien og hiver seg over dataen med livet som innsats! Man holder pusten fra man skrur på dataen til man har lest og forstått svaret.

Noen får positivt svar og andre blir skuffet, uansett så forsvinner klumpen i magen. Selv stod jeg på ventelisteplass nummer 684 (!!), men før skuffelsen sank inn kom all frustrasjon ut i en aldeles nydelig verbal kombinasjon ikke engang Celine Dion hadde klart å kopiere. Det føltes som om alt håp var ute, en bachelorgrad lå visst ikke i min framtid. Jeg følte meg så dum…

Det kommer også opp en link til restplasser, med nå en ny klump i halsen og blanke øyne trykket jeg på den. Kanskje ikke akkurat det studiet du alltid har drømt om, men du finner noe du kan starte på. For meg var redningen «Internasjonal kommunikasjon», det fiffige oppi det hele er at studiet virket utrolig interessant! Hadde jeg sett dette studiet før hadde det vært på den opprinnelige søknaden.

Nå er jeg snart ferdig med mitt 2. semester, og jeg angrer ikke på valget. Foreleserne svarer på mailer til omtrent alle døgnets tider og man bygger en relasjon med dem. De bryr seg om alle studentene og strekker seg langt for at alle skal lykkes. Covid-19-situasjonen har satt alle på en prøve, men dette har skolen og foreleserne løst på en ufattelig god måte. Man føler seg velkommen og den nye hverdagen som student er uten klump i magen, du blir etter hvert også kjent med de rundt deg på skolen. Det viser seg at jeg var ikke alene med denne følelsen.

Skrevet av: Anette Fjeld

 

Kampen mot kjedsomheten

Uansett hvilken app jeg åpner for tiden, ser jeg mennesker som klager. De klager over at de ikke kan dra på fest, de klager over at de ikke kan henge med vennene sine, og de klager over at de ikke får trent, og så videre. Og jeg vil ikke fremstå som en typisk «Karen», du vet hun som deler ut klementiner på Halloween, og som alltid klager på at ungdommen bare blir verre og verre? Fordi ja, sosial distansering og karantene er kjipt. Men, nå er det dessverre altfor mange selvsentrerte og hensynsløse mennesker som bare synes synd på seg selv, og glemmer det faktum at det faktisk finnes mennesker som har det utrolig mye verre. Jeg mener, har det engang enset deg hvor tøft dette er for oss snusavhengige, nå som grensa til Sverige er stengt?

Jeg skal ikke legge skjul på at snusavhengighet suger i denne perioden. Mindre å gjøre, mer tid til å snuse. Og uten tilgang til Sverige ender man raskt opp i en ond sirkel av et enormt og unødvendig, men ekstremt nødvendig, pengebruk. Da er det spesielt synd på meg, med ADHD i tillegg, som tar snus inn og ut hyppigere enn spredningen av en pandemi. Og, om du trodde jeg var ferdig med å bruke ADHD-diagnosen min for «clout», må jeg dessverre skuffe deg. Jeg må faktisk leve med denne tilstanden, så det minste du kan gjøre er å høre på klagingen min

Ord som tilstand, diagnose, sykdom, eller lidelse har en stigma rundt seg, og blir ofte assosiert med noe som er trist, vanskelig eller alvorlig. Min diagnose, oppmerksomhets- og hyperaktivitets forstyrrelse byr selvfølgelig på en rekke utfordringer. Men, skal jeg være ærlig, har hjemme-isolasjon med ADHD lært meg nye nyttig. Hadde det ikke vært for sosial distansering hadde jeg aldri trodd man kunne lære så mye om seg selv, bare av å «binge» Netflix. Etter 14(!) forskjellige serier, lærte jeg at det kreves både viljestyrke og tålmodighet for å se ferdig så mange serier. Jeg skulle gjerne anbefalt noen, men noe annet jeg lærte er at jeg ikke har de egenskapene, fordi man må tydeligvis være i stand til å sitte stille lenger enn en halv episode for å forstå en handling.

Selv om TV, serier og mobil har blitt en viktig ressurs i disse tider, er det fort gjort at man føler seg litt ensom. Heldigvis kjemper vi ikke kampen mot kjedsomhet alene. Fordi bakgrunn, status og velstand er irrelevant i forhold til den felles dugnaden om å holde seg hjemme. Forleden dag så jeg en snapchat-story av kjendisen og billionæren, Kylie Jenner, hun snakket om viktigheten av dugnaden og at hun følte med alle som sliter i disse dager. Og, jeg må si, det er virkelig forfriskende å se at store ikoner også har de vanskelig i disse tider, i tillegg til at de slår ned på de hensynsløse personene som ikke følger retningslinjene. Jeg får virkelig en solidarisk følelse når jeg ser den den ydmyke og medmenneskelige Kylie Jenner holde seg inne i sitt 150 millioner kroners-palass med en egen spa-avdeling, kinosal og spillhall, mens jeg sitter her, i en rønne langt ute i Viken.

Men, i all alvorlighet, COVID-19 har hatt en drastisk effekt på hverdagen slik vi kjenner den, og våren 2020 har vist seg å være en tøff tid for de aller fleste. Noen har mistet sine aller nærmeste, andre har mistet vippe-extensions. Uansett hvilken situasjon du som leser måtte befinne deg i, håper jeg du gjør det beste du kan for å takle den nye hverdagen og hindre smittespredning.

Av Sara Christine Olsen

 

 

Når tid er penger – er studietiden verdt det?

Bilde av ArberHvis jeg tar en bachelor vil jeg tape penger, tenkte jeg. På jobben tjener jeg gjerne 100.000 kroner på overtid. For 1,5 millioner kan jeg få en leilighet i sentrum i Halden, som jeg eventuelt kunne leid ut for 8500 i måneden. Hvis jeg fortsetter å jobbe nå, kunne jeg starta den planen. Det blir nesten 600.000 kroner i inntekt i året, før skatt. Så mye ville jeg ikke tjent med en utdannelse, eller?

Jeg kjenner ikke så mange som er ferdig studert og som har fått jobb. Tenk om studielivet bare er tull? Men det hadde vært digg å slippe å bære disse tunge pakkene på pall hver eneste dag. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe på et kontor eller noe, men tid er penger og penger er alt, så det får jeg bare leve med.

Jeg står opp samme tid hver morgen mandag til fredag og noen ganger helger. 05:45 må jo være det aller verste tidspunktet? Er det natt, eller er det morgen? Skulle nesten trodd jeg jobba natt. Jeg kunne droppa kaffen og sovet til 06.00, men hadde ikke vært verdt det.

Samme greiene i dag også. Jeg stopper litt og er på mobilen, da en eldre utenlandsk mann som jeg ikke har sett før tar meg igjen med trucken. Han starter en uskyldig samtale med meg. Senere spør han: «Hvor gammel er du?». Jeg svarer høflig «21», mens jeg smiler fornøyd med at jeg er såpass ung. Han svarer meg: «hvorfor i helvete er du her, hvorfor gjør du ikke noe med livet ditt?»

Alt jeg hadde regna på tidligere fløy ut av vinduet.

«Ehh, det er bra penger å tjene her da» svarte jeg. Ganske så sjokkert over hvordan vi gikk fra en hyggelig gebrokken samtale til at han stilte kritiske spørsmål om valgene mine i livet.

Han forklarte meg at grunnen til at vi aldri har møttes før, er fordi han har vært sykemeldt i en lang periode. Han har hatt ryggproblemer av all bæringen. «Skaff deg en karriere istedenfor dette, du har 46 år med jobb igjen, og du vil gjøre det her hver dag resten av livet ditt?»

Dette var samtalen som dukket opp hver eneste gang jeg tok opp mobilen og fikk 600.000 som svar.

Noen uker etter satte jeg meg ved siden av den samme mannen i lunsjen. «Jeg har søkt skole», sa jeg. Han lyste opp med et stort smil! Han var veldig fornøyd, vi skålte med plastmuggene med saft. Jeg var også veldig fornøyd med å endelig skulle komme meg tilbake på skolebenken igjen.

Skrevet av: Arbër Gashi