Brun nordmann

Hver gang jeg er i en samtale med en person jeg ikke har møtt før, kommer spørsmålet om hvor jeg er fra og hvor lenge jeg har bodd her, siden jeg snakker flytende norsk (håper jeg). Jeg svarer alltid at det er komplisert og at hvis de vil høre så må de ta seg en stol og et glass vann, så skal de få høre.

Bilde av SirwanFoto: Vadim Kiisel

Familien min er flyktninger fra Kurdistan, hovedsakelig Irak-regionen, de måtte dra da Saddam Hussein hadde kontrollen over store deler av Irak. De dro først gjennom Middelhavet til Hellas, og det er her jeg ble født. I lille Athen. Moren min var gravid gjennom reisen så det var vanskelig for henne. Rett etter jeg ble født dro de videre, med meg i slengen, til først Tyskland, Danmark, og så til sist Norge. Hvor de ble i Trondheim en liten stund da min lillebror ble født. Jeg liker alltid å si at min bror er den eneste nordmannen i familien. Så jeg kom hit da jeg var ett år, og har gått gjennom hele skoleløpet, fra barnehage til nå høgskole. Det vanskeligste med å vokse opp her var kanskje all mobbingen jeg måtte gå gjennom. Det kom til et punkt hvor jeg bokstavelig talt hadde lyst til å operere meg for å gjøre meg hvit, for å føle meg “normal” her i Norge. Det hjalp ikke at i mesteparten av skolegangen var jeg den eneste utlendingen i klassene jeg gikk. Det gjorde andre også litt kleine når jeg snakket til dem, siden jeg er god på norsken min, bedre enn morsmålet, så de ble litt satt ut. Alt dette førte til depresjon i ungdomsskolen. Fra 8-10 klasse møtte jeg aldri opp i timene og hadde et stort hull i utdanningen min. Friår på folkehøgskolen hjalp mye, der traff jeg folk som har båret litt på det samme som jeg har. Der følte jeg meg inkludert i samfunnet, og jeg begynte mine første steg mot fremtiden.

Jeg ser at du rister litt på beina, beklager, mente ikke å la deg sitte så lenge, men bra du hadde noe å drikke imens, nå vet du nesten alt om meg, en brun nordmann som ønsket han var en hvit nordmann før, men er en bedre person nå. Nå, jeg trenger stolen tilbake, trenger stolen til neste person som spør meg hvor jeg er fra.

 

Skrevet av: Sirwan Ali

 

Når alt blir snudd på hodet

Når jeg først hoppet inn i rollen som fadderleder, så jeg for meg en skolestart jeg selv ville misunne. Flere dager med forskjellige aktiviteter, studenter samlet og god stemning. Da jeg og fadderstyret først startet å planlegge fadderukene hadde vi planer om fester, mingling, en konsert og en sportsdag. Dette ble fullstendig satt på is når skolen og hele landet ble stengt ned.

Bilde av Dea Sadiku

Jeg var på vei til mitt første parlamentsmøte den dagen. Der skulle jeg blant andre ting presentere arbeidet fadderstyret hadde gjort de siste ukene. Møtet ble avlyst. Jeg trodde ikke pandemien ville vare så lenge, og håpet på at skolen og hverdagen ville gå tilbake til normalen fort. Selv ga jeg situasjonen noen uker, men viruset rammet flere og flere. Arbeidet med fadderuken ble glemt. Vi i styret visste jo ikke om det ville bli noe skole til høsten eller om studentene i det hele tatt fikk komme på campus. Vi fikk heller ikke noen beskjed. Det var jo på en måte ikke noe beskjed å få fra skolen heller.

Etter noen uker i isolasjon og med full stopp i all planlegging, fikk vi beskjed om at det sannsynligvis vil være noe form for semesterstart. Med det som utgangspunkt begynte vi å planlegge 3 forskjellige fadderuker. En heldigital semesterstart, en delvis digital semesterstart med noe fysisk oppmøte, og en helt vanlig semesterstart. Arbeidet startet sakte, men vi innså fort at det var mye å planlegge 3 forskjellige begivenheter samtidig. Etter anbefaling fra høgskolen valgte vi å gå for en blandet fadderuke. Dette innebar noe fysisk oppmøte og noen digitale arrangementer.

Sommerferien bestod hovedsakelig av planlegging. Sponsoravtaler måtte på plass, kontrakter måtte underskrives, detaljerte beskrivelser måtte gjøres ferdig og sosiale medier måtte oppdateres. Viktigere i år enn alle andre år var det at styret var så tilgjengelige for studentene som overhode mulig. Vi ville få de nye studentene til å føle seg velkomne og ivaretatt, selv om det ikke ville bli så mye oppmøte som vanlig. Dette resulterte i en strøm av meldinger. Flere av studentene var bekymret og urolige, samtidig var mange klare for fest.

Selv kjente jeg at ordet fest gjorde meg bekymret. Jeg var stadig i kontakt med kommunen om arrangementene våre og utvekslet også noen mailer med kommuneoverlegene. Helgen før 11. august økte smitten drastisk i Østfold og søndag kveld fikk jeg en bekymret telefon fra kommuneoverlegen i Halden. Arrangementene våre bekymret aktørene rundt og mange virket urolige rundt situasjonen. Med dette i bakhodet tok jeg og styret en beslutning. Vi avlyste alle fysiske arrangementer mandag morgen. Det å bidra til at smitten ikke spredde seg på skolen og blant studentene var viktig for oss, og med høgskoleledelsen i ryggen offentliggjorde vi beslutningen. Det digitale skulle gå som planlagt og energien og tankene våre gikk til å gjøre det så bra som overhodet mulig. Jeg tror og håper at vi tok de riktige beslutningene og at studentene ble fornøyde.

Skrevet av: Dea Sadiku

 

Ny skole, nytt studium – og pandemi

På denne tiden av året er Høgskolen i Østfold vanligvis full av forventningsfulle studenter som er klare for skolestart, men i år er gangene nokså tomme. Dagen før fadderuka skulle rulle i gang fikk nye studenter beskjed om at alle sosiale arrangementer ble avlyst, og de måtte dermed bli kjent med sine nye medstudenter digitalt.

Emilie Birkeland (19) har begynt å studere sitt første år på Bachelor i Internasjonal kommunikasjon (BIK) på Høgskolen i Østfold. Studiestarten hennes ble ikke helt som forventet, men hun er likevel positiv når vi spør henne hvordan det er å være ny student under en pandemi.

Bilde av Emilie

-Jeg har venta på skolestart hele sommeren, og så for meg at det skulle bli skikkelig sosialt de første ukene. Det ble det ikke, ler Emilie. Det er kjedelig at hele fadderuka er lagt digitalt, men jeg syns likevel vi har klart å bli litt kjent med klassen.

– Alle virker veldig hyggelige, og ingen kjenner hverandre fra før. Det syns jeg er bra for da er det ingen som har noen fordommer, og det blir lettere å bli kjent med nye folk, smiler Emilie.

Vil forelesninger også holdes digitalt?

-Sånn det er lagt opp på timeplanen nå, skal vi ha forelesningene fysisk. Jeg vet at det er mange som må ha undervisning digitalt, så jeg syns det er veldig fint at de prioriterer oss som er nye.

-Jeg forventa at vi skulle møtes på skolen og bli vist rundt første dagen, det har jo vi gått glipp av, ler Emilie. Jeg er derfor litt stressa for å finne frem til første forelesning. Men jeg har heldigvis avtalt med noen i klassen å møtes tidligere, slik at vi surrer oss frem til klasserommet sammen

Emilie forteller videre at hun gleder seg til å komme ordentlig i gang på studiet.
-Jeg har alltid vært glad i foto, video, og å lage innhold til sosiale medier, så det blir veldig kult å studere noe jeg har så stor interesse for. Jeg har hørt mye godt om foreleserne og ser virkelig frem mot tiden min på BIK. Jeg håper bare inderlig at korona blir borte slik at jeg får dratt på utveksling. Jeg elsker å reise og utveksling er et av høydepunktene på studiet, legger Emilie til.

 

Skrevet av: Ida Madeleine Bergman

 

 

Kjære BIK-ere!

I år er det fem år siden jeg hadde drømmepraksisen, leverte bacheloroppgaven, og landet min første faste jobb som sosiale medier-rådgiver i et mediebyrå. Som tiden har flydd!

Bilde av den tidligere BIK-studenten Christine Engh Hansen
Mye har skjedd på fem år, og jeg har blant annet vært innom markedsavdelingen til Dominos Pizza før jeg innså at det å jobbe i byrå er det jeg liker aller best. Nå jobber jeg som sosiale medier-spesialist i mediebyrået Mindshare, og jeg storkoser meg. Nå, under koronakrisen, er jobben ekstra spennende, spesielt fordi jeg blant annet har fått jobbe med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det å jobbe med kommunikasjon har alltid vært ekstremt motiverende for meg, men i det siste har jeg følt meg ekstra stolt over å være en del av noe så givende – nemlig å spre livsviktig informasjon i sosiale medier. For tro det eller ei – sosiale medier har spilt en betydelig rolle for flere aktører under denne krisen.

Det jeg altså prøver å formidle her, kjære BIK-ere, er at det dere lærer/har lært, er så utrolig relevant. Og dere kommer til å bruke mye av (om ikke all) kunnskapen fremover. Inkludert det dere lærer (har lært) under praksistiden. Det var praksistiden min som virkelig ga mersmak for det jeg jobber med i dag. Det var også en av hovedgrunnene til at jeg fikk min første faste jobb – fordi jeg hadde fått litt erfaring, og kunne vise frem eksempler på hva jeg var god på.

Dere kommer nok ikke til å bruke kunnskapen samtidig hele tiden, men tro meg, alt vil falle på plass. Dere kommer til å finne den veien som føles riktig for dere, uansett om det er sosiale medier eller ei.

Og én siste ting før jeg runder av: Ikke undervurder LinkedIn. Det var der jeg fant den første jobben min, og det er snart fem år siden. Tenk så mange muligheter det ligger der nå!

Masse lykke til framover, jeg heier på dere 🙂

 

Skrevet av: Christine Engh Hansen

 

Hva fa*en skjer nå?

Hurra, bacheloroppgaven er levert! Det eneste som gjenstår er å forsvare oppgaven. En halvtime er siste mulighet for å vise hva jeg er god for. Jeg er ikke så nervøs for det, ikke fordi jeg ikke tar det seriøst, men fordi jeg har såpass mye tro på meg selv og egne evner. For er det én ting jeg har bevist for meg selv, og mange andre, så er det at jeg er god i det jeg driver med.

Bilde av Ingrid som holder et skilt hvor det står "ansett meg - please!"

Ikke gi opp oss som er nyutdannede, ber Ingrid (27).

Jeg har hatt et ganske optimistisk syn på fremtiden min det siste året. Jeg har ikke vært så bekymra for om jeg skulle få jobb eller ikke, for det kommer til å ordne seg til slutt. Men, så skjedde det noe. I takt med at Covid-19 la seg som et teppe over verden, så økte min usikkerhet. Det jeg hadde sett for meg som en spennende vår og sommer med jobbsøking, ble i stedet erstatta med det store spørsmålet «Hva fa*en skjer nå da?».
I det sekundet oppgava mi er ferdig forsvart og karakteren utdelt, så er jeg ikke student lenger. Da er jeg arbeidsledig og 100% jobbsøkende. Men, med så mange bedrifter som har måttet lukke dørene over en lengre periode, og noen for godt, er det en enda større kamp om de ledige stillingene.

Akkurat det gjør meg usikker fordi jeg innser at jeg er nyutdanna, og jeg har ikke masse erfaring innenfor mitt felt enda. Jeg er redd for at ingen skal gi meg en sjanse fordi dette ikke er en tid hvor bedrifter har råd til å «ta sjanser». En del av meg forstår at det sikkert virker mest fornuftig å ansette de med lang fartstid innenfor et felt, men jeg har en bønn å komme med.

Kjære arbeidsgivere, nå er vi mange nyutdanna som klør i fingrene etter å bruke våre rykende ferske utdannelser. Vi er fulle av entusiasme, talent og pågangsmot. Vi jobber hardt, vi er fleksible, tilpasningsdyktige og helt oppdaterte på hva som er dagsaktuelt. Vær så snill, ikke legg oss nederst i søknadsbunken fordi vi er ferske. Jeg vet med sikkerhet at du aldri hadde angra på å ansette meg, eller noen andre avgangsstudenter ved mitt studium. Bidra med å dempe vårt usikre syn på fremtiden, for vi er faktisk fremtiden.

I en vanskelig tid må noen ha tro på oss, for den erfaringa «alle» søker, den får vi ikke som arbeidsledige.

Skrevet av: Ingrid Anette Bakke

 

Utveksling via Zoom

Etter å ha ristet av seg koronakarantenen og kommet til hektene igjen, hva er vel vært mer sømmelig enn en liten korrespondanse fra Australia korrespondenten? Beklageligvis så kommer den fra Sarpsborg denne gang og ikke Down under. Så, hva har vært positivt? Etter hjemkomst har det knapt nok vært en dag uten sol, og vårlige temperaturer ser ut til å ha blitt normen her i Viken. Og påsken var selvsagt full av mat og alskens godsaker (og en og annen pinne). Så gikk det tross alt greit da, å konvertere tilbake en introvert nordmann, som heller fester blikket i asfalten enn å få øyenkontakt med andre mennesker, som ikke spør hvordan det går med fremmede, og som anser janteloven som kjøreboka og social distancing som WD40’n som smører hjulene i samfunnet. Til tross for at jeg betrakter meg selv som erkenordmann, så var det jo godt å få smakt litt på den kulturelle kjeksen Australia hadde å by på.

Bilde av Kristian

Men eventyret en fremdeles ikke over, for det jobbes allikevel tritt og iherdig med studier over nett. Da vi kom hjem fikk vi tilbud om å avlyse studiene i Australia og få igjen pengene vi hadde lagt i semesteret på QUT, men til gjengjeld så måtte vi da ta opp noen litt «kjipe» fag her i Norge. Riktig nok over nett her også. Meeeen, my mamma didn’t raise no quitter! Så her var det bare å stacke opp på red bull og motivere seg for sene forelesninger og zoom-møter til ugudelige tider.

En intelligent kvinne sa til meg en gang at det er når det ubehagelig at vi er ute av komfortsona, og at det er da vi lærer. Så hva her jeg lært? Jeg har lært at etter 18 kopper så smaker kaffe faktisk fremdeles greit. Og hvis ikke Carole Baskin har et og annet svin på skauen så vet ikke jeg. For i mangelen på struktur og faste rammer å forholde seg til så går mye av tiden rett og slett bort til somling og irrelevant tull, noe som må sies å ha vært den største utfordringen for mitt vedkommende. Men til tross for dette, så har jeg klart å holde meg i rute. Mye av takken her går til QUT som har jobbet iherdig for å tilrettelegge for at undervisningen skal gå så knirkefritt om mulig over nett. Men ikke minst så har de flotte menneskene på HiØ jobbet døgnet rundt, og gjort en og annen saltomortale, for at vi skal komme tørrskodd gjennom koronakrisa, så hatten av for dere. Til tross for at det er lite å gjøre med tidsforskjellen, så går det egentlig greit å studere i Brisbane fra lille Norge. Med noen skarve uker igjen på «skolebenken» så er det vel bare å forberede seg på å bytte ut solfaktor 30 med sololja, og å nyte hete 22 grader i solsteiken, for nå står nemlig den norske sommeren for tur!

Skrevet av: Kristian Lindbæk Berntsen

 

Livsglede på budsjett

Siden sist har jeg fortsatt ikke fått stålkontroll over økonomien, men jeg har innsett at jeg må lage budsjett likevel. Motivasjonen til å lage budsjett nå er ikke stor, jeg har null kontroll på hva som skjer fremover og er egentlig drittlei alt. Men skal jeg nå målene jeg har satt meg, så er en oversikt helt nødvendig.

Budsjett er et verktøy som skal hjelpe meg med å nå drømmen om økonomisk frihet, ved å passe på at pengene mine går dit jeg ønsker, og ikke blir sløst bort. For å sette opp et budsjett er man nødt for å gå gjennom alle inntekter og utgifter, og for meg er dette en litt vond realitetssjekk. Første gangen jeg satt opp et budsjett ble jeg sjokkert over hvor mye penger jeg i utgangspunktet skulle ha til overs, men som hadde forsvunnet. Jeg hadde brukt penger på ting som ikke ga meg glede nok til at jeg i det hele tatt husket det. Setter du opp et budsjett vil du definitivt finne noe du bruker penger på som ikke gir deg noe nytte, og som du heller kan plassere et sted der det vil gi deg glede. Jeg anbefaler å gjøre det med et glass vin til, for noen koselig prosess er det ikke.

Ida som budsjetterer

Akkurat nå har jeg over 30.000kr på konto. Et lite tips er å opprette forskjellige kontoer til forskjellige formål. Selv har jeg kontoer for mat, regninger, buffersparing og livsglede. Ja, du leste riktig. På denne kontoen setter jeg av et fast beløp hver måned som jeg kan bruke på hva jeg vil. Dette gjør at jeg tenker meg om litt ekstra når jeg skal unne meg noe, og unngår dårlige impulskjøp. Ida 1 – Impulskjøp 0.

Tips nummer to er å begrense hvor mye penger man har tilgjengelig på kortet. Selv har jeg generelt ikke mer en 500kr på kontoen bankkortet mitt tilhører, som igjen gjør at jeg må tenke ekstra godt over hva jeg handler. Hvis man skal spare penger, så er bevisstgjøring noe av det viktigste.

Her er budsjettet mitt frem til juli:
Regninger: 6619,-
Bolig: 15 000,-
Mat: 6000,-
Livsglede: 3000,-
Spare: 2591,-

Hvis du er som meg, så er det ekstremt lett å finne unnskyldninger til å unne seg ekstra nå som ting er litt dritt. Men det er ikke lagt opp til store utskeielser i dette budsjettet, så jeg er avhengig av å følge mine egne råd.

Høgskolen betaler tilbake tapte boutgifter for leiligheten jeg hadde i Australia, noe som gjør at jeg får inn mer penger enn det jeg hadde budsjettert med. Mitt nye sparemål er derfor 40.000 kroner innen august. Hittil har jeg spart 29.000kr.

Det er et hårete mål som er avhengig at jeg får inn ekstra inntekt og holder budsjettet.

Vet ikke helt om jeg har troa på meg selv, men:

«If you reach for the moon, får du penger til overs»
Ida Bergman, 2020.

 

Bitter og nesten blakk

Etter anmodning fra UD og Høgskolen i Østfold er jeg nå hjemme fra et alt for kort utvekslingsopphold i Australia. Jeg hadde som mål å komme hjem med 15.000kr på sparekonto – det klarte jeg. Men det er jo lett å ha penger til overs når man må reise hjem så tidlig.

Bolig – budsjett 24.000
Som jeg skrev i mitt første innlegg Utveksling på budsjett, var det ikke enkelt å finne et sted å bo. Det er mye som skal på plass av dokumenter før du kvalifiserer for å leie. I Australia er det vanlig praksis å ha referanser fra tidligere utleiere. Dersom du ikke har vært leietaker tidligere kan du ha med jobbattester, det gjorde vi. Airbnb-referanser teller også, og jo flere referanser du har, desto bedre. Du må ha dokumentasjon på visumet ditt, og ha tilstrekkelig bevis på ID. For oss holdt det ikke med pass, vi måtte også ha student-ID fra universitetet der nede. Jeg vil anbefale å sette seg inn i denne prosessen før du kommer ned, slik at du har god tid til å skaffe referanser fra utleiere og arbeidsgivere. Ha med alle nødvendige dokumenter på visning. Det er mange om beinet, og leiligheter blir fort utleid.

Etter mange opp og nedturer fant vi drømmeleiligheten, et steinkast unna stranden. En av grunnene til at vi fikk denne leiligheten var at vi kunne betale hele leia på forhånd, en fordel utvekslingstudenter har som gjør de mer attraktive enn andre leietakere.

Leien var 550 AUD i uka, så vi betalte 11 550 AUD for 4 måneder, inkludert depositum. Dette tilsvarer litt over 71.000kr. Vi var tre som leide sammen så det ble rett under 24.000kr på hver, men i tillegg til leien måtte vi betale for strøm. Alt i alt var jeg litt over budsjett på bolig.

Vi fikk bodd i leiligheten i 2 uker før vi måtte reise hjem. Er jeg bitter? Ja.

Bilde av Ida, misfornøyd uttrykk og lue på

Det er ikke gøy å være hjemme i kalde Norge når man egentlig skulle vært i varme Australia..

Mat – budsjett 8000kr
På mat har jeg tilsammen brukt ca. 3900kr. I forhold til hvor lenge jeg var i Australia så er det over budsjett. Dette skyldes blant annet av vi ikke hadde kjøkken i den siste Airbnb-leiligheten vi bodde i, fordi jeg kjøpte inn en hel del «basevarer» da vi flyttet inn i leiligheten, og helt ærlig fordi jeg kjøpte en del Redbull, en uvane jeg prøver å kutte ned på.

Transport – budsjett 2500kr
Her har jeg også brukt mer enn planlagt, helt konkret har jeg brukt 1756kr av et budsjett på 2500kr. Jeg pendlet mellom Brisbane der jeg gikk på skole, og Sunshine Coast hvor jeg valgte å bo. Men det hjelper lite at kollektivtransporten er billig når du ender opp med å ta Uber fordi du har elendig retningssans, står på feil side av veien, og mister bussen. Vil legge til at det likevel var veldig verdt å pendle de to dagene i uken jeg hadde undervisning, så lenge jeg fikk bo i nærheten av strand og natur.

Reise – budsjett 22641kr
Den første turen vi hadde planlagt var en surfe-weekend i Byron Bay, den kostet 1575kr. Vi fikk dessverre aldri reist, da jeg dro hjem uka før. Egentlig skulle jeg ha spart ganske mye på denne posten, men når jeg er impulsiv og velger å bruke 3500 kroner hos frisøren fordi jeg ble lei sveisen, kjøpte nye sko til 600 kroner (på salg vel å merke) fordi de gamle luktet tåfis og impulshandlet litt her og der, måtte jeg trekke dette fra reisebudsjettet.

Som nevnt klarte jeg sparemålet mitt, men fikk ikke opplevd noe av det jeg ønsket. Jeg er også permittert fra jobb, har ingen fast inntekt og går en veldig usikker fremtid i møte. Nå jobber jeg med å få tilbake blant annet depositumet, og så fort jeg får oversikt over dette kaoset, skal jeg sette opp et «karantenebudsjett». Målet er å få spart opp nok til å reise tilbake til Australia. Da skal jeg få opplevd alt det jeg gikk glipp av denne gangen.

 

Skrevet av Ida Madeleine Bergman

 

5 tips for å bli en miljøvennlig student

Som fattig student er det kanskje lett å tenke at man ikke kan gjøre så mye for miljøet. Dette er feil. Hver eneste person på jorda kan gjøre sitt, og her er fem eksempler på hva akkurat du kan gjøre:

bilde av Ellen

Hver eneste person på jorda kan gjøre sitt, mener Ellen

  1. Kutt ned på kjøtt

Å bli vegetarianer er et stort hopp som ikke alle klarer. Kjøtt er rett og slett for digg, men det er med på å ødelegge miljøet i større grad enn du tror. Å produsere en kilo biff av storfe er like miljøskadelig som å kjøre en bil i 250 kilometer og å ha en 100 watts lyspære stå på i ca. 20 dager (Olsen, 2007). Kutt ned på verstingen, som er storfe, og bytt det heller ut med kylling, fisk, og grønnsaker. Dette er ikke bare miljøvennlig, men er også bedre for lommeboka og helsa.

  1. Plukk søppel

«Plogging» er en trend som ble startet av svensken Erik Ahnström da han ble lei av forsøplingen i Stockholm. Ordet kombinerer jogging og å plukke søppel. Du får en fin treningsøkt mens du plukker søppel som ellers kunne endt opp i havet eller spist av et dyr. Husk å kildesortere etterpå!

  1. Reis smartere

Nå som koronaviruset har stengt flere flyplasser i hele verden, har vi fått oppleve hva som skjer når vi ikke flyr. Siden februar, har luftforurensingen i Kina gått ned mellom 20 og 30% (Solvang, 2020). Klimagassutslippene kommer også fra forbruket av kull og olje. Dette må være en vekkerklokke for hva som skjer når mennesker reiser for mye med fly. Det mest miljøvennlige alternativet er tog. Selv om vi for tiden må være forsiktige med å kjøre kollektivt pga koronaviruset, er tog noe du gjerne kan vurdere til ferieturen når vi kan reise, igjen. Om du er passasjer på fly, er du med på å slippe ut opp til 581 gram CO2 per kilometer, men om du er passasjer på elektrisk tog slipper du ut bare 24 gram per kilometer (Helle, 2020). Lokale reiser kan og være like artige som turer langt vekk. Norge har mye fin natur å by på som kan være mer spennende enn en shoppingtur til London.

  1. Kjøp brukt

Når man kjøper brukt, finner man alltid noe spennende. Om det er en gammel tekopp eller en relativt ubrukt genser, redder man miljøet ved å ikke kjøpe noe nytt som ellers hadde blitt kastet. Prøv lokale bruktbutikker slik som Røde Kors-butikkene i Halden og Sarpsborg eller bruktbutikkene i Gamlebyen i Fredrikstad framfor Fretex, ettersom de er ofte billigere.

  1. Kutt ned på engangsprodukter

Når man ser hva man kaster finner man ut at mye kan erstattes med produkter man kan bruke flere ganger. Søstrene Grene selger grønnsaksnett du kan plukke frukt og grønnsaker i så du slipper å bruke plastposer. Makeup Mekka selger bambus-sminkefjerner-wipes som erstatter bomullpads. Plast Q-tips kan erstattes med Q-tips laget av tre eller en gjenbrukbar bomullspinne fra Smarta Saker. Ved å bruke flere gjenbrukbare produkter sparer du både penger og redder miljøet.

Disse fem rådene er små forandringer i livsstilen din som ikke bare sparer miljøet, men også penger. Det virker ikke som om én plastpose gjør så mye, men mange små dråper lager et stort hav.

Skrevet av: Ellen Sollie