Utveksling på budsjett

Jeg heter Ida og er over gjennomsnittet opptatt av økonomi og sparing. Jeg studerer Internasjonal Kommunikasjon, og har nettopp ankommet Australia. Her skal jeg være frem til juni, da jeg er så heldig å ha utveksling som en del av studiet. Målet mitt er å ikke komme hjem blakk, mer konkret har jeg som mål å komme hjem med 15.000 kroner på sparekonto.

Jeg har ikke alltid hatt kontroll på egen pengebruk, noe som har resultert i et svært stramt budsjett her nede. Dessuten har jeg drømt om Australia siden jeg var liten, og opparbeidet meg en lang liste med steder jeg ønsker å oppleve når jeg først er på andre siden av jorda.

Bilde av Ida i Australia

Er det mulig å spare penger, når det er så mye jeg vil oppleve?

Klarer jeg å oppleve alt jeg vil, og likevel komme hjem til Norge med 15. 000 kr på sparing?

Dette er hva jeg har å leve for her nede:
Lånekassen: 137 772,-
Hiof stipend: 7500,-
Spart: 10 000,-

Sum: 155 272,-

Før reisen måtte jeg betale:
Visum: 3849,-
Flyreise: 5687,-
Airbnb: 1803,-
Depositum av skolepenger: 7450,-
Legemidler: 1879,-
Solkrem: 538,-
Forsikring: 1900,-
Annet: 1428,-

Sum: 24 534,-

Kommende utgifter:
Skolepenger: 58 597,-
Trekker jeg fra alle disse utgiftene sitter jeg igjen med:

= 72 141,-


Nedenfor ser du budsjettet mitt for hele oppholdet:

Bolig: 24 000,-
Mat: 8 000,-
Transport: 2500,-
Reise: 22 641,-

Spare: 15 000,-

Å finne et sted å bo her nede har vært problematisk, og jeg har brukt mer penger på midlertidig bosted (airbnb) enn planlagt. Så langt 1240,- mer enn planlagt, som må trekkes fra reisebudsjettet. I tillegg så har det kostet en del med transport, for å komme seg på visninger. Heldigvis er kollektiv transport billigere her nede, enn i Norge. En tur fra Sunshine Coast til Brisbane på 2,5 time koster deg bare 80kr!

En anbefaling fra meg er å skaffe seg et GoCard, som du må bruke på all kollektiv transport. Med studentkort får du i tillegg halv pris, så skaff det så fort det lar seg gjøre. Da vil altså en tur fra Sunshine Coast til Brisbane kun koste deg 40 kr en vei! Samme pris som jeg betaler for en ti minutters busstur hjemme.

Jeg har også planlagt å reise til følgende steder:

  • Noosa
  • Byron Bay
  • Whitehaven Beach
  • Sydney
  • Perth
  • Coral Coast
  • Great Barrier Reef
  • Great Ocean Road

Helt ærlig er jeg i tvil om budsjettet mitt strekker til. Kanskje jeg må skaffe meg en jobb her nede? Jeg lover å holde deg oppdatert!

 

Tekst og foto: Ida Madeleine Bergman

 

Med Halden på trøya og bachelor i lomma

Hans Fredrik (25) er toppidrettsutøver og trener hver dag med logoen til Halden Topphåndball på brystet. Men her sitter han på kontoret til klubben og taster konsentrert på tastaturet. Hvorfor? Han er i praksis!

Hvordan går det?
Det går fint. Men det er slitsomt og mye som skal gjøres. Daglig leder sluttet for noen uker siden, og hun som skal ta over har ikke kommet helt på plass ennå.

Det gjør at jeg må hjelpe til der det trengs, i tillegg til de oppgavene som er bare mine. Vi skal arrangere en ganske stor camp nå til sommeren, og håper på å øke deltakelsen med nesten 100%. Da må det gjøres en god jobb med markedsføringen

Og der kommer du inn?
Ja, da må det lages planer og produseres innhold. I tillegg må jeg informere de andre ansatte om hva jeg driver med, slik at vi unngår dobbeltkommunikasjon

Blir det mye sosiale medier når du skal nå ut til de rette folkene?
Nei, og det der er en myte. Sosiale medier er ikke fasiten på alt, man må vite hvor målgruppen befinner seg hen. Vår målgruppe er på treninger og i hallene rundt omkring, så min jobb er å sørge for at vi er tilstede nettopp der og har den informasjonen de etterspør. Det er klart at man skal være tilstede på sosiale medier, men det kommer i tillegg – og ikke i stedet for tilstedeværelse på sportsarenaene.

Kloke ord! Noe du har lært på BIK, dette, eller?
Hehe, mye mulig, sier han og gliser lurt

Er det behov for utdannelse i kommunikasjon for å jobbe her, eller holder det med en solid håndballinteresse?
Interessen burde nok være i bunnen, men utdannelsen gjør at jeg forstår hva som er de rette grepene å ta. For eksempel jobber vi mye med å rekruttere barn og unge i idretten, og da er det viktig å forstå hvordan man skal forme budskapet for å appellere til nøyaktig den målgruppen. Man må også være åpen for å se hva som har blitt gjennomført tidligere som ikke har gitt de resultatene man håpet på.

En liten analyse altså?
Nettopp. Og dét lærer man ikke på trening. Da må man studere på BIK.

 

Tekst og foto: Maria Madeleine Knutsen

 

Master etter BIK – i Brighton

Noen ganger tar livet vendinger med resultater man aldri kunne forestilt seg. På slutten av 2019 fikk jeg oppleve det.

Jeg har «alltid» sagt at jeg ønsket å ta en master, men i hva, hvor og når forble et spørsmål som hang over meg lenge. Flere og flere begynte å mase på meg om at det var snart eller aldri, og jeg følte et lite press da jeg egentlig ikke hadde lyst til å flytte hjemmefra i det hele tatt. Likevel fikk jeg én tilfeldig dag satt ræva i gir og bestemte meg for at det var på tide. Da landet jeg fort (ved en tilfeldighet) på valget om å dra til kystbyen Brighton i England, for å ta en MSc Marketing med spesialisering i Branding and Communications.

Det er ingen hemmelighet at jeg synes det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Derfor var ikke min største bekymring da jeg plutselig stod på flyplassen alene at jeg snart skulle i gang med et nytt akademisk tungt år, men om jeg kom til å møte noen som ville gjøre tiden hjemmefra levelig. Til min store glede skulle dette raskt vise seg å være en ubegrunnet bekymring, noe bekymringer ofte er. Den første uka var tilrettelagt kun for internasjonale studenter, og selv om jeg ikke lenger har kontakt med noen av dem jeg møtte i min introduksjonsgruppe, havnet jeg i løpet av de første dagene inn i en stadig større vennegjeng. Mange av disse møter jeg fremdeles flere ganger i uka.

Uke 2 i Brighton begynte selve studiene og selv om min spesialisering ikke starter før 2.semester, har jeg allerede hatt fag som «Responsible Marketing», «Marketing Metrics» og «Marketing Planning & Strategy». I sistnevnte, som helt klart har vært favoritten så langt, har vi gruppevis arbeidet praktisk med å utvikle en strategisk markedsføringsplan for en Startup-bedrift, noe som har vært både morsomt og utfordrende. Selv om noen ting kanskje gjøres litt annerledes her i England enn de ville bli gjort hjemme, kan regne med å sitte igjen med akkurat den samme følelsen begge steder, slik som «WTF er det jeg egentlig skal gjøre her?» og «Hva er det hun/han snakker om» og «Kommer jeg til å bli ferdig med dette i tide?» – for selvfølgelig er det ikke bare en fryd å studere.

Jeg har forelsket meg hardt i Brighton, og selv om det så langt hovedsakelig har vært grått og vått, har jeg aldri angret på valget mitt. Jeg tok til og med et nyttårsbad på stranden! I Brighton er det alltid noe som skjer, og skulle du bli lei av byen i perioder er det lett å kaste seg på bussen eller toget til en annen by eller et annet land hvis det frister. Selv har jeg vært og badet på taket av et spa i Bath, gått på jakt etter Banksy-verk i Bristol, drukket mulled wine i London og gått om kapp med regnet langs vakre «Seven Sisters». Jeg har også deltatt på den «verdenskjente» Bonfire Night i nabobyen Lewes. For 2020 er målet å få reist litt rundt også ellers i Europa.

Da jeg flyttet hit var jeg sikker på at jeg skulle gjøre ferdig masteren og flytte rett hjem igjen, slik planen min alltid hadde vært. Nå vet jeg derimot ikke lenger hvor jeg ønsker å være etter fullførte studier, til min families store skrekk. Selvfølgelig er det dager hvor ikke alt er like kult og flott, men jeg, som forventet å bruke mye tid på å lengte hjem, har kun kjent på hjemlengsel én gang på tre måneder. Og det var etter å ha sett et bilde av snø.

Så med andre ord, det blir spennende å se hva som skjer de neste månedene!

Av Caroline Nøland