Majestetiske på tur

Første uke i USA

Vår første uke i USA gikk fort. Det er mye en skal lære, steder en skal se, og folk man skal møte. At to karer som oss i det hele tatt klarte å reise 9000 km vestover uten særlig mange problemer, er utrolig. Problemer skulle det bli, men alt skulle bli verdt det. Å se Golden Gate stige ut av tåken på vei inn til byen, eller å møte våre samboere på skolen – det var mange nye inntrykk vi skulle få.

Turistlivet.

Lørdag 12 august møttes vi på Gardemoen. Begge klare, svært spente, og med bagasje tung nok til å gi ryggprolaps. Både meg og Ola hadde prøvd å jobbe i sommerferien, for å skrape sammen nok penger så vi kunne kose oss litt mens vi studerte i Monterey Bay. Et år skal vi være i USA, så penger blir det sårt behov for. Mens vi ventet på flyet satt vi med en del spekulasjoner om hva som lå foran oss.Da vi endelig skulle begynne å gå på det enorme Norwegian-flyet, var spenningen og stillheten der. Spørsmål vi hadde stilt oss selv var: blir det nok beinplass?, hvordan er maten?, får vi noen bra filmer på denne 12 timer lange flyturen? Og det verste. Hva gjør vi om grensevakten ikke slipper oss inn i USA? Vel, flyet var flott. Nye filmer, grei mat og søte vertinner. Ola klagde ikke på beinplassen, men jeg må si meg uenig i den, da han bare er 182cm, mens jeg er 198cm.

Etter 12 timer landet vi på Oakland flyplass, hvor vi derifra tok en taxi til San Francisco. Vårt første problem på reisen inntraff da vi fant ut at jeg hadde sett feil på dato da jeg bestilte hotell. Der tiden på Norwegian sa at vi lander i USA 17:00, gjaldt datoen for Norge. Vi hadde da landet med ikke noe sted å sove. Vi begynte å gå rundt og høre med hoteller om de hadde noe ledig. Alle sa nei, da det var en svær musikkfestival i byen, så alle rom var opptatt. På dette punktet var vi begge svært trøtte etter 21 timer uten søvn. Til slutt fant vi et hotell tatt rett ut av Stephen Kings The shining. Paret som drev hotellet virket hyggelige, men selve bygget var gammelt og stygt. Heldigvis var senga god, og Jack Nicholson dukket aldri opp.

Dagen etter dro vi til vårt opprinnelige hotell for å sjekke inn. Vi ble fortalt at rommet ikke var klart før om 4 timer, så vi stakk ut for å se på byen. Noe av det første en merker ved USA er de enorme bygningene. Barkoden i Oslo kan ikke konkurrere med skyskraperne i San Francisco. Man føler seg rett og slett liten. Vi gikk en god stund, til vi fant veien til Fisherman´s Wharf:

Dette er en populær brygge med restauranter, ferger og butikker. Vi oppdaget at mens vi, to nordmenn, satt i kortbukse og t-skjorte, satt amerikanere med parkasjakke og stirret på oss.

Handsome Norwegian, uten parkas

Noe vi også fikk kjenne på var solen. Solen i USA er mye sterkere enn i lille Norge. Godt brent ble vi begge. Etter en lang dag ute, returnerte vi til hotellet. Etter bare 2 netter, hadde vi begge merket at amerikanere er langt mere åpne og vennlige mot hverandre og turister enn nordmenn. De smiler mere, snakker mere og er langt mere høylytte en vi er.  Det er nesten vanskelig å ikke like dem.

Dagen etter var det på tide å erobre Golden Gate. Vi leide sykler og begynte en 6 timer lang tur.

Nydelige turister på sykkeltur

Mens vi syklet på stranda fikk vi se broen. Det er vanskelig å beskrive hvor stor Golden Gate er. Skyene dekket til toppen og tåken kom svevende under. Det så nesten ut som noe tatt ut av Ringenes Herre.

Golden Gate, før sykkelturen over

Da vi kom fram til broen hadde vinden tatt seg opp. Vi var bra varme så været var velkomment. Sammen med 150 andre turister, syklende eller gående, skulle vi krysse broen. Med sterk høydeskrekk fikk jeg strukket meg over kanten for å titte ned mot havet. Ola eier ikke frykt og kunne likeså godt balansert på rekkverket. Da vi kom over på den andre siden, stoppet vi for å ta noen bilder, før vi satte farten mot Sancelito.

Golden Gate, etter sykkelturen over

Maken til rikmannssted skal man lete lenge etter. Sancelito fikk Holmenkollåsen til å se ut som Detroit. Vi tok en ferge tilbake til byen, hvor vi med 5 minutters klaring klarte å levere tilbake syklene våre før leietageren stengte. Maten vi spiste den kvelden, var som sendt fra gudene.

En viking etter seks timer på sykkelsetet

CSUMB.

Dagen etter begynte selve turen, ned til Monterey Bay. 5 timer satt vi inne i en liten buss, før vi kom fram til hotellet vi skulle bo på.

Lang busstur med lite beinplass

Etter en lang tur var vi slitne, og gikk for å spise. Etter 3 dager hadde vi funnet ut at amerikanere har enorme porsjoner. Langt større enn vi er vant til i Norge.

Everything is bigger in the U.S.

Vi sov godt, og dagen etter var det tid for å flytte inn. Det vi først la merke til, er at campus er digert. Det minner mere om en liten landsby enn noe annet. Små butikker, svære bygg, og blokker hvor studenter bor. Monterey er en liten by, men det ser ut til at vi har mye å se frem til. Bare i køen til registering, ble vi kjent med nye folk. Alle fra USA, og samme nervøse utrykk som oss. Vi fikk se hvor vi skulle bo, og hvordan livet på campus er. Jeg fikk møte noen av de jeg skal bo med her nede, og det samme fikk Ola. Det ser ut til at vi er heldige med de vi bor med. De fleste internasjonale blir satt sammen, men siden byggene er så tett på hverandre, møter vi folk fra hele verden, hver dag.

Skolen holder sin egen fadderperiode, med fokus på oss internasjonale. Fra filmkveld, til sportsturneringer – det er mye å gjøre, og mange nye å møte. Både meg og Ola flirer hver gang vi ser amerikanere i parkas eller boblejakke. Da det ikke alltid er varmt her, holder temperaturen seg på rundt 15 til 16 grader uten sol. Men når solen kommer frem er man glad det blåser litt. Det kan bli svært varmt på ettermiddagen, og sola steker nordmenn som oss.

Jeg velger å avslutte med å anbefale framtidige studenter til å tenke på hvor de vil bo. Campus har 3 steder man kan bo. North Quad (Oss) Promentory (der de rike bor) og East Campus. Ulik North og Promentory, ligger East Camp 10 min unna med buss. Det er billig å bo der, men man opplever ikke campuslivet eller befolkningen her i USA. Amerikanere er høylytte, brautende, men svært innbydende. De elsker å spørre hvor du er fra, og hvordan å prate norsk. Få dere amerikanske venner.