Så var vår tid over. Etter å ha bodd et år i California, har tiden kommet da vi måtte rette vårt blikk mot nord, og returnere tilbake til Norge. De siste ukene før vår avreise bestod av eksamenslesing, og ta farvel med våre venner. Vi prøvde en siste gang å få oppleve så mye som mulig før vår hjemreise. Fra gåturer i fjellet til rolige kvelder med venner og pizza. Mye skulle gjøres og alt sammen skulle skje med eksamener hengende over oss. Et spørsmål både jeg og Ola sitter igjen med er: klarte vi faktisk å gjøre America great agian?

Eksamen traff hardt.

Som maur på en piknik, kom den krypene opp for å ødelegge. Vi jobbet hardt med vår dokumentarfilm som skulle filmes, redigeres og tilpasses for det generelle publikum, noe som var svært strevsomt, men gøy. Ola jobbet hardt med å bli den nye Andy Warhol med sine kunsteristiske fotografier av hender, og som de modellene vi er, så ble det mange bilder av oss. Vi holdt begge på med vårt og det ble mange lange netter på biblioteket for å studere. Likevel fikk vi sjansen i helgene til å reise på noen turer.

Vi fikk med oss Vegard og kjørte til en nasjonalpark.

Der skulle vi bestige et fjell i stekende varme, med kondorer flyvende over oss. Som de stolte nordmenn vi er, begynte vi å klatre opp fjellet. Selv ikke en klapperslange på størrelse med en arm skulle stoppe oss fra å nå fjellet. Min diett har gått på amerikansk mat det siste året, så kondisjonen var ikke på topp. Jeg tror det eneste som hveste mer enn slangen var oss 3 mens vi trasket opp fjellkanten i 25 grader.

På toppen av fjellet kunne vi nesten se helt til Stillehavet. Jeg og Vegard setter ikke like mye pris på gleden ved høyder. Som Vegard sier, «Vi frykter ikke høyden, vi frykter å falle» Ola har ikke fått med seg at han kan falle, og løper rundt som den fjellgeiten han er.

Helgen etter dro vi på en «batting cage». Det er en sted der en maskin skyter baseballer på deg og du skal slå dem. Ballen kommer mot deg i 112 kilometer i timen, og det kan være vanskelig å treffe dem. Baseball var noe vi alle begynte å spille mere av, og vi kjøpte oss våre egne hansker også, bare for å kunne kaste litt, utenfor der vi bodde. Veldig gøy å bare stå og kaste sammen med 3 andre.

Det begynte å sette seg inn i oss, noen måneder etter at vi ankom til USA: Vi savnet norsk mat. Alt fra kjøttkaker og poteter til Grandiosa og Urge. Gleden av å spise fritert mat hadde dødd ut for lenge siden og suget på vaffelhjerter hadde gravd seg ned i magen vår. Om vi kanskje ikke gledet oss helt til å forlate Monterey, så gledet vi oss iallfall til maten som var hjemme.

Vi hadde begynt å få med oss hvordan varmen hadde truffet Norge, og vi begynte å glede oss til å kjenne litt varme selv. Det var aldri kaldt der vi bodde, men riktig varmt ble det aldri heller. Med en jevn temperatur på 17 grader kunne man aldri helt bli varm. Som de fagkyndige mennene vi er, kom vi fram til at det var noe miskommunikasjon med varmen vi ble fortalt om, og varmen som faktisk var.

Det var en sorg å måtte ta farvel med mange av våre venner der nede.

Mange kan vi kanskje se igjen, men mange forsvinner nok til sine egne land. Det var et mareritt å måtte vaske seg ut av rommene våre, da vi begge hadde samlet opp mye over året vi var der nede. En ting vi har gjort mye av i California, er å spre norsk innflytelse. Ved å spre det gode ord om våre skikker, kultur og eventyr har vi kanskje lokket noen amerikanere eller andre internasjonale til å besøke Norge. Som vi så pent sier til oss selv: «Vi bruker bare litt retoriske grep, for å promotere vårt land» Med så mye promotering som vi har gjort der nede, skal vi ikke se bort fra en framtidig stilling som ambassadører eller diplomater. Ser vi tilbake på alle tingene vi gjorde I USA, vil jeg si at det har vært et helt fantastisk år. Vi har fått sett og gjort så utrolig mye spennende på bare et år, med så mange nye venner, opplevelser og inntrykk vil vår tid i California være noe vi alltid kan se tilbake på. På mange måter vil jeg si at vi gjorde America great agian, ettersom mangelen på litt norsk kultur hadde ebbet ut fra den amerikanske sjel. Vi delte vår kultur og tradisjoner med dem, og fikk det samme tilbake, noe vi begge satte utrolig pris på. Amerikanere er fantastiske mennesker og de vil alltid ha sin plass hos oss begge.