Livet etter BIK

Marte og Kristoffer Joner under innspillingen av en kortfilm.

Da jeg fullførte bachelorgraden min i internasjonal kommunikasjon ante jeg ikke hvor reisen skulle gå. En bachelorgrad som denne gir deg ikke nødvendigvis bare én enkel retning å gå videre i, men hundrevis. Alt avhenger av hva som interesserer deg, og hvilket felt du selv briljerer i.

I min praksisperiode jobbet jeg for filmmagasinet Montages, som gjorde at jeg kunne jobbe med noe jeg elsket. Å blande film og kommunikasjon viste seg å være en av de mest givende tingene jeg har gjort, noe som også førte til en helt ny interesse for filmskaping. Jeg bestemte meg derfor for å starte på Filmstudiet i Bergen, selv om det betydde 2 -3 nye år på skolen.

 

Jeg forstod fort at bachelorgraden min kom godt med i filmstudiet, da det meste var avhengig av god kommunikasjon. Alt fra kontakt med skuespillere til pitching av ideer for klassen handlet om å få frem et budskap best mulig. Hittil har jeg vært en av tre som ble valgt til å lage en eksamensfilm, hatt regi på en musikkvideo og jobbet med skuespillere i London (da med hele klassen). Det har vært en utfordring fra starten av, men med BIK «under beltet» var det aldri en utfordring jeg ikke klarte å mestre.

En annen god ting med å ha en bachelor i internasjonal kommunikasjon er at du mest sannsynlig har fått deg mange kontakter, både i Norge og i utlandet. Det er aldri vanskelig å få hjelp av en tidligere BIK-er eller lærer om det trengs, og man trenger aldri å være redd for motgang. En gang BIK-er, alltid BIK-er!

PS. Hvor gøy er det ikke kunne vinne argumenter og diskusjoner, med venner, familie og kollegaer, kun ved hjelp av retorikken? Am I right?

Marte Carlsen

 

marihel