Hvem er du?

• Anniken Heimstøl, 23 år fra Skien – studerer for tiden i Kristiansand.

Hvilken master går du?

• Jeg går master i samfunnskommunikasjon ved Universitet i Agder (UiA).

Hvorfor valgte du akkurat denne masteren?

• Valget stod mellom tre mastergrader som jeg søkte på. En i Trondheim, en i Volda og den jeg for øyeblikket holder på med i Kristiansand. En av grunnene til at jeg valgte studiet i Kristiansand var den gode blandingen av fag. Masterstudiet i Trondheim følte jeg ble for akademisk, med fag som hørtes veldig tørre og ensformige ut. Masterstudiet i Volda hadde spennende fag, men der følte jeg at det var veldig mye å velge i og at noen av fagene manglet dybde. Masterstudiet i Kristiansand hadde akkurat den blandingen jeg var ute etter. En del fag jeg var kjent med fra bacheloren, fag jeg ikke hadde vært borti før og fag som var dirkete knyttet til masteroppgaven og hvordan den skal skrives. Det var også en praksisperiode på seks uker, som virket veldig fristende med tanke på nettverksbygging og erfaring.
• Det var også viktig for meg at jeg følte at jeg kunne bruke masterutdanningen til noe uten at jeg låste meg til et spesifikt fagfelt jeg skulle jobbe innenfor senere. Samfunnskommunikasjon er en spesialisering innen kommunikasjon – men det er mange forskjellige felt man kan jobbe med innen denne retningen.

Hva var veien fra BIK til masterstudiet du tar i dag?

• Jeg har alltid vært interessert i å ta en masterutdanning, litt fordi det er det veldig mange gjør og litt fordi jeg følte at jeg ikke var klar for arbeidslivet. Siste året på bacheloren følte jeg at jeg ikke var ferdig som student – jeg ville gå videre med min utdanning. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen kommunikasjon var veien å gå.
• De siste ukene i praksis dyttet meg også i retning av videre utdanning, fordi jeg så hvor stor variasjonen var, utdanningsmessing, blant de som jobbet der.
• For å finne ut litt mer om hvilken masterutdanning jeg trodde passet best, begynte jeg å tenke på de fagene jeg syntes var mest interessante og hvorfor. De fleste fagene jeg syntes var spennende handlet om kommunikasjon – ofte kommunikasjon i/gjennom media og nye/forskjellige kommunikasjonsformer. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen samfunnskommunikasjon og/eller nye medier passet bra.
• I begynnelsen var det vanskelig å få oversikt over hvilke masterutdanninger som virket mest aktuelle for meg. Det ble mye om og men, og jeg snakket med studieveilederen på BIK for å få litt hjelp til å velge. Til slutt stod valget mellom tre masterutdanninger jeg syntes hørtes interessante ut. Deretter sammenlignet jeg fagene og utbyttet ved disse masterutdanningene. Valget falt til slutt på masterstudiet i Kristiansand.

Hva lærte du på BIK som er mest relevant for masteren?

• Er det noe du helt klart drar nytte av på masternivå, er det alt du har lært om hvordan du skal skrive en oppgave. Dette var det spesiell fokus på fra første stund på BIK, og det er jeg veldig glad for. Ta med deg alle gode tips du kan! Det er dessverre noen bachelorgrader som ikke fokuserer nok på dette – heldigvis er ikke BIK en av dem og du vil stille godt forberedt når du skal strukturere oppgavene dine.
• Du får bruk for retorikk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg syntes retorikk var kjedelig i begynnelsen, og det er fortsatt ikke mitt favorittfag, men det er greit å kjenne litt til emnet. Jeg merket selv at faget ble mer interessant når jeg forstod hvordan jeg kunne bruke det. De fleste kommunikasjonsfag bruker en form for retorikk og da er det greit å ha litt forkunnskaper. Når det er sagt, er det ikke et krav at man skal kunne masse om retorikk. Unntaket er spesielle tilfeller, hvor masterstudiet krever forkunnskaper i form av beståtte fag.

Hva skulle du ønske du var klar over før du begynte på masteren?

• Mitt masterstudium hadde mye pensum første semester og det var vanskelig å skulle lese ca. 100+ sider noen uker fordi det var det som var forventet. Arbeidsmengden var krevende å vende seg til og det var også vanskelig å stå i. Noen uker har man bare ikke noe motivasjon og det kan føles overveldende, men da kan du ta en pustepause.
• Det tar tid å venne seg til hvordan ting gjøres ved et nytt studiested – og du må regne med en innkjøringsperiode. Derfor kan det ta noen uker før du føler at du har fått oversikt og kommet inn i en rutine.

Hvilke tips har du til BIK-studentene?

• Det er viktig å tenke på at en masterutdanning er en spesialisering – så det nytter ikke å begynne på en master og tenke at man ikke trenger å gjøre en innsats. Hvis du har kommet deg gjennom en bachelor uten å legge ned mye arbeid får du deg en stygg overraskelse på masternivå.
• Tenk nøye gjennom om et masterstudium er riktig for deg. Siden man har utviklet seg akademisk gjennom en bachelorgrad blir ikke masterstudiet en veldig brå overgang – men arbeidsmengden er tyngre og du står i større grad på egne ben.
• Sist, men ikke minst, hvis du ikke har lyst til å ta en masterutdanning– ikke gjør det. Jeg ønsker å ta et masterstudium og føler meg stort sett motivert til å fullføre løpet. Å tvile litt er helt normalt, men hvis du føler at du ikke har lyst, så ikke kast bort tiden din på å gjøre noe du ikke har motivasjon til å fullføre. På grunn av pandemien og usikkerheten i arbeidsmarkedet, kan det være fristende å ta en utdanning man egentlig ikke er motivert for. Tenk derfor nøye igjennom før du treffer ditt valg.

Masse lykke til!