Når kommunikasjonen går til helvete

Du vet den følelsen av å stå helt alene på andre siden av jordkloden og føle deg som en liten maur i en stor mengde? Når dagligdagse mål blir som steinblokker på tærne? Nei? Det vet jeg. Min barndoms drøm om å reise til Australia ble en lærerik studie.

Jeg liker å ha ting i orden, ha kontroll og en organisert hverdag for å finne ro i sjelen. Det betyr ikke at en spontan tur til Sør-Afrika, en hyttetur eller en skikkelig «rølpefest» ikke er noe for meg, men at mine dagligdagse og planlagte gjøremål gjøres i min rekkefølge. Men det var nok noe her jeg skulle lære. Alt skjer av en grunn.

2 uker før avreise fikk jeg mail fra det australske immigrasjonskontoret om at visumet mitt ikke ville bli godkjent før en helsetest var gjennomført. Det var ikke opplyst noen forklaring om hvorfor disse testene måtte tas, hvor de skulle gjøres og av hvilken lege. Det stod allikevel at det var bare et fåtall leger i verden som utførte disse spesifikke helsetestene. Etter å ha søkt rundt på nettet fant jeg til slutt 2 leger i hele Norge som gjør dette. En i Oslo, og en i Bergen. Siden dette kom midt i sommerferien, den måneden gjerne flest folk ønsker å reise, var det over en måneds ventetid i Oslo, så jeg måtte til Bergen. Helsesjekken og røntgen kostet rundt 5 000,- og så kom jo reisen til Bergen i tillegg.

Da jeg ankom legekontoret og spurte etter legen fikk jeg beskjed om at legen ikke var en del av helsesystemet deres, hun jobbet alene, så de kunne ikke si annet enn at jeg måtte sette meg ned å vente til denne såkalte legen kom ut i foajeen for å introdusere seg. Men den såkalte legen viste seg å være en hyggelig, snill og dyktig kvinnelig (ikke at det spiller noen rolle) lege som hadde forståelse for den paniske oppførselen min. Etter en nøye gjennomsjekk for lymfekreft, urinprøve, gjennomgang av svarene mine i visumsøknaden, høyde og vekt, var det bare å vente. Jeg måtte reise tilbake til Stavanger for å legge med en øye-sjekk, noe hun i utgangspunktet ikke trodde jeg trengte, men ville ha med allikevel (godt å være på den sikre siden), men så skulle alt være i orden. Slik jeg forstod det skulle hun sende inn all dokumentasjonen med en gang.  Dette skjedde selvsagt ikke – dårlig kommunikasjon, men tilfeldigvis, etter en rar magefølelse, ringte jeg henne noen dager senere. Hun sa hun ikke hadde mottatt synsundersøkelsen, men hun skulle sjekke postkassen sin en gang til. Og der var den, men nå var problemet at skanneren hennes var ute av drift og hun skulle på ferie dagen etter. I mitt lille hysterianfall ba jeg så fint jeg klarte om at hun kunne fikse dette. Hun tok derfor brevet og arbeidet med seg hjem og ringte meg igjen rundt ti-tiden på kvelden samme dag for å si at alt var nå i orden.

2 dager senere var visum i orden. Trodde jeg. Dessverre var oppholdet mitt bare lovlig for et semester, og jeg skulle være et helt år. Siden mailen om dette kom rett før avreise valgte jeg å bare reise.

Jeg brukte mine første tre uker i Australia på å komme meg i orden. Finne meg en plass å bo, sette opp en australsk bankkonto, få australsk telefonnummer, bli kjent på campus og kjøpte meg et teppe og en tykk genser, ettersom at vinter faktisk betyr vinter i Australia. Etter fram og tilbake i møter både med universitetet her i Australia og møter på immigrasjonskontoret og grensekontrollen endte jeg opp med å søke nytt visum. I mellomtiden ble jeg kjent med så utrolig mange hyggelige mennesker her nede. Jeg har prøvd både surfing og fjellklatring og været begynner å bli riktig så bra. Og endelig fikk jeg beskjeden jeg hadde lengtet etter: jeg har fått visum til august 2018! Jippi kajei!!

Jeg har konkludert med meg selv at denne opplevelsen er helt utrolig å ha med seg med tanke på min framtidige karriere innen kommunikasjon. Måten å kommunisere på, hvor viktig det er å være både presis og punktlig, og hvor annerledes folk er fra hverandre, er god lærdom på turen. Jeg har funnet meg en relativt billig, uhygienisk og skitten plass å bo, men etter litt velformulert kommunikasjon mellom meg, mine flotte med-beboere og huseier, har vi klart å komme i orden. Folk forstår nå at ikke alle ønsker å vaske opp etter andre, at dersom du tetter toalettet, dusjen OG vasken så må du kommunisere med noen andre enn deg selv for å få ting i orden. Beliggenheten på huset, min første prioritet med tanke på universitetet og muligheten til å komme seg rundt, er helt perfekt. Huset ligger midt i South-Bank, 10 minutter til South-Bank sentrum og en 15 minutters gange til universitetet (QUT). Jeg har tilgang til både buss, tog og ferge og en park med en splitter ny tillaget strand:

Og flere basseng:

Det å kunne sitte langs stranden (ved Brisbane River) eller på bassengkanten i 30 varmegrader, mens du leser pensum eller øver til din neste prøve – gjør alt verdt det.

Jeg har også lært å kjenne meg selv på en helt annen måte. Selv om det har vært både travle og tunge tider har jeg lært meg å være mer selvstendig og jeg har funnet en helt annen interesse for studiet jeg går på. Kommunikasjon er viktig, spesielt når den går til helvete. Det eneste du kan gjøre er å reise deg opp igjen, og prøve på ny. Jeg har lært at jeg er i stand til mye mer enn jeg hadde trodd.

Fremtidige studenter: Reis. Uansett hva som hender på reisen eller i prosessen før avreise, så vil du få opplevelser du bare kunne drømt om. Jeg er mange erfaringer rikere og tar med meg nye venner fra hele verden på ferden tilbake til Norge.

 

 

Hvordan lage video? Våre beste tips

Fra venstre: Marte Bøhn Kristiansen, Linn Kværner, Alexandra Peltre, Maren Sofie Schmidt Christensen, Marthe Marie Stenrød.

Da vi kom tilbake for siste studieår ved BIK på Høgskolen i Østfold, ble vi introdusert for faget ”Demokrati og kommunikasjon”. Arbeidskravet i faget var en gruppeoppgave hvor vi skulle analysere en valgfri samfunnsdebatt.

Dette var høsten da den omstridte ”Fraværsregelen” ble iverksatt i norske videregående skoler – noe som engasjerte svært mange, og førte til stor debatt over hele landet. Dermed var ikke valget så vanskelig da vi skulle finne en samfunnsdebatt å analysere. Vi skulle oppsummere de viktigste aspektene av den valgte samfunnsdebatten i form av en 15 minutters presentasjon for klassen. Etter litt tenking kom vi fram til at vi ville lage en film, istedenfor en presentasjon, noe vi fikk godkjent.

Vi hadde ingen erfaring, og liten tid – men tok utfordringen på strak arm.

For å gjøre filmen mer kreativ, bestemte vi oss for å lage den som en nyhetssending, istedenfor å bare filme den som en vanlig presentasjon. Vi spilte roller som for eksempel nyhetsankere og eksperter. Vi fikk også tak i to elever fra videregående, så vi slapp å spille disse rollene selv. Resultatet ble en 15 min lang video som medførte gode tilbakemeldinger.

Her er våre beste tips til hvordan man kan lage en video på kort tid, uten særlig erfaring:

Idémyldring:

For å holde på mottakers oppmerksomhet burde man ha en rød tråd som går gjennom hele filmen. Den røde tråden må samsvare med det valgte temaet.

Her er det derfor viktig å blant annet tenke på: Hva vil vi få frem, hva er vår røde tråd, skal vi spille roller, hvordan er dette relevant for det valgte temaet og kan vi formidle dette på en god og morsom måte?

Konsept

Et godt konsept er viktig fordi det kan gjøre videoen mer spennende. Vi valgte for eksempel å lage en nyhetssending hvor vi introduserte de forskjellige aktørene i form av rollespill.

Planlegging

Legg en plan for hvordan alt skal gjennomføres. Her er det viktig å definere roller og sette av god tid til research. God research vil også bidra til å gjøre manusskrivingen enklere og ikke minst mer effektiv.

HUSK! En video krever alltid mer tid enn man tror, og dersom man planlegger godt slipper man å kaste bort masse dyrebar tid.

Manus og scenebeskrivelser

Dette gir god oversikt så man ikke glemmer noe, og man kan lettere tenke seg til hvor lang tid man kan bruke på hvert enkelt element. Et godt tips er å legge hele handlingen inn i en powerpoint-presentasjon med bulletpoints, slik at man får en bedre oversikt av hvilken ”scene” dere er i, hva man skal si, og hvilken ”scene” som kommer etterpå.

Utstyr

Man kommer langt uten fancy utstyr. Et mobilkamera og iMovie holder i massevis. God lyd og lys er en selvfølge for at filmen skal bli bra, så tenk nøye gjennom hvor og når på dagen dere velger å filme. Ta gjerne noen test-klipp for å sjekke om lyden og lyset er godt nok.

Bruk dine ressurser

Kjenner du noen som er flinkere på dette området? Spør om hjelp! Men dersom du ikke har noen filmgenier i vennekretsen kommer alltid YouTube til å være din bestevenn.

Våre viktigste tips:

 

  1. Kreativitet er din venn! Ikke vær redd for å la kreativiteten blomstre.

 

  1. Begynn tidlig! Når det gjelder å lage en film kan man aldri begynne for tidlig med innsamling av informasjon, idemyldring, planlegging osv.

 

  1. Alle burde være representerte foran kameraet! Dette er en gruppeoppgave så du kan ikke forvente at du slipper unna med å være kameramann.

 

  1. Øvelse gjør mester! Du kan aldri øve for mye, og om du ikke er komfortabel foran kameraet er det bare å øve for harde livet.

 

  1. Følg den røde tråden dere har valgt. En rød tråd vil gjøre det mer spennende for både dere og mottakerne.

 

Sist, men ikke minst: husk å ha det gøy og vær stolte av det dere produserer!

 

 

Hjelp, det er skolestart!

hjelp det er skolestart

Nye og gamle studenter ved Høgskolen i Østfold, ved fadderuke og skolestart. Fra toppen: Marte Hembre, Marte Askeland, Kamilla Solbrekke, Marte Pedersen, Magdalena Rzeznik og Iselin Dahl.

Tiden av året har kommet der hvor fri og sove lenge byttes ut med bøker og vekkeklokker. Der hvor spørsmålet om hva man skal finne på i fritiden byttes ut med spørsmålet om når man skal få fritid.  Der hvor man må spenne seg fast og forberede seg på et nytt skoleår med krevende oppgaver og pågangsmot. Denne overgangen kan være etterlengtet for noen, men også komme som et sjokk for andre.  Heldigvis, for å lette litt på dette sjokket, er oppstarten av skoleåret fylt av morsomme aktiviteter og spennende nye mennesker.  For å gi dere en liten innsikt i hvordan det er å være student de første ukene på Høgskolen i Østfold, så heng med videre!

Hånd i hånd med skolestart er den beryktede fadderuken. Et opplegg satt opp til å gi nye studenter en trygg og morsom start på skoleåret hvor det er mulighet til å bli bedre kjent med studiestedet samt knytte bånd med nye mennesker, noe som er essensielt for, ikke bare en god start på studiet, men opplevelsen av skolen videre. Selv var jeg fadder nå ved skolestart, mest på grunn av min erfaring med å være fadderbarn og hvor mye jeg satte pris på fadderne mine da jeg selv startet på nytt studium i en ny by.

For å få en litt bedre innsikt i hvordan det er å være ny student på Høgskolen i Østfold har jeg snakket med Marte Pedersen (26), Ida-Marie Moxness (20) og Marte Hembre (20), som alle er nye studenter ved HIØ, hvor alle går forskjellige studier.

Når det kom til forventninger ved oppstart var de ikke så store, både på grunn av tidligere erfaringer som ikke hadde vært så positive, samt at å studere ved høgskole var noe nytt og ukjent, ifølge Marte P. og Ida. Marte Hembre forteller også at hun var nervøs med tanke på at hun flyttet helt alene til en ny by hvor hun ikke kjente noen og startet på en helt ny skole.  Alle tre ble veldig positivt overrasket både over hvor imøtekommende og hyggelige både lærere og elever var. Ida legger også til at det er veldig god undervisning på HiØ da lærerne har mer kompetanse innenfor det faget de underviser samt mer erfaring i yrket, enn en eventuelt videregående-lærer som har et bredere kunnskapsnivå.

Jentene hadde ikke så store forventninger til fadderuken, da de ikke visste helt hva de skulle forvente. Men opplevelsen av fadderuken ble veldig positiv for alle tre. De var svært fornøyde med opplegget og informasjonen de fikk, allerede noen dager før, i form av tekstmelding fra fadderne. De var også fornøyde med hvor inkluderende fadderne var og hvor tilstede de var begge ukene.

-Ikke minst synes jeg at de tre fadderne jeg hadde var helt supre på å gi informasjon, inkludere og skape en trygghet mange trenger når de skal starte på et studium, sier Marte Pedersen.

Alt i alt så er alle tre veldig fornøyde med oppstart av skole og fadderuken, og ser frem til videre studier ved HIØ.

Kamilla Solbrekke

 

 

Ola & Henrik Make America Great Again

 

glade gutter på utveksling fra Østfold til Montrey

Majestetiske på tur

Første uke i USA

Vår første uke i USA gikk fort. Det er mye en skal lære, steder en skal se, og folk man skal møte. At to karer som oss i det hele tatt klarte å reise 9000 km vestover uten særlig mange problemer, er utrolig. Problemer skulle det bli, men alt skulle bli verdt det. Å se Golden Gate stige ut av tåken på vei inn til byen, eller å møte våre samboere på skolen – det var mange nye inntrykk vi skulle få.

Turistlivet.

Lørdag 12 august møttes vi på Gardemoen. Begge klare, svært spente, og med bagasje tung nok til å gi ryggprolaps. Både meg og Ola hadde prøvd å jobbe i sommerferien, for å skrape sammen nok penger så vi kunne kose oss litt mens vi studerte i Monterey Bay. Et år skal vi være i USA, så penger blir det sårt behov for. Mens vi ventet på flyet satt vi med en del spekulasjoner om hva som lå foran oss.Da vi endelig skulle begynne å gå på det enorme Norwegian-flyet, var spenningen og stillheten der. Spørsmål vi hadde stilt oss selv var: blir det nok beinplass?, hvordan er maten?, får vi noen bra filmer på denne 12 timer lange flyturen? Og det verste. Hva gjør vi om grensevakten ikke slipper oss inn i USA? Vel, flyet var flott. Nye filmer, grei mat og søte vertinner. Ola klagde ikke på beinplassen, men jeg må si meg uenig i den, da han bare er 182cm, mens jeg er 198cm.

Etter 12 timer landet vi på Oakland flyplass, hvor vi derifra tok en taxi til San Francisco. Vårt første problem på reisen inntraff da vi fant ut at jeg hadde sett feil på dato da jeg bestilte hotell. Der tiden på Norwegian sa at vi lander i USA 17:00, gjaldt datoen for Norge. Vi hadde da landet med ikke noe sted å sove. Vi begynte å gå rundt og høre med hoteller om de hadde noe ledig. Alle sa nei, da det var en svær musikkfestival i byen, så alle rom var opptatt. På dette punktet var vi begge svært trøtte etter 21 timer uten søvn. Til slutt fant vi et hotell tatt rett ut av Stephen Kings The shining. Paret som drev hotellet virket hyggelige, men selve bygget var gammelt og stygt. Heldigvis var senga god, og Jack Nicholson dukket aldri opp.

Dagen etter dro vi til vårt opprinnelige hotell for å sjekke inn. Vi ble fortalt at rommet ikke var klart før om 4 timer, så vi stakk ut for å se på byen. Noe av det første en merker ved USA er de enorme bygningene. Barkoden i Oslo kan ikke konkurrere med skyskraperne i San Francisco. Man føler seg rett og slett liten. Vi gikk en god stund, til vi fant veien til Fisherman´s Wharf:

bilde fra usa

Dette er en populær brygge med restauranter, ferger og butikker. Vi oppdaget at mens vi, to nordmenn, satt i kortbukse og t-skjorte, satt amerikanere med parkasjakke og stirret på oss.

studenter på restaurant i usa

Handsome Norwegian, uten parkas

Noe vi også fikk kjenne på var solen. Solen i USA er mye sterkere enn i lille Norge. Godt brent ble vi begge. Etter en lang dag ute, returnerte vi til hotellet. Etter bare 2 netter, hadde vi begge merket at amerikanere er langt mere åpne og vennlige mot hverandre og turister enn nordmenn. De smiler mere, snakker mere og er langt mere høylytte en vi er.  Det er nesten vanskelig å ikke like dem.

Dagen etter var det på tide å erobre Golden Gate. Vi leide sykler og begynte en 6 timer lang tur.

studenter på sykkeltur på utveksling i usa

Nydelige turister på sykkeltur

Mens vi syklet på stranda fikk vi se broen. Det er vanskelig å beskrive hvor stor Golden Gate er. Skyene dekket til toppen og tåken kom svevende under. Det så nesten ut som noe tatt ut av Ringenes Herre.

golden gate bridge på opplevelsestur utveksling

Golden Gate, før sykkelturen over

Da vi kom fram til broen hadde vinden tatt seg opp. Vi var bra varme så været var velkomment. Sammen med 150 andre turister, syklende eller gående, skulle vi krysse broen. Med sterk høydeskrekk fikk jeg strukket meg over kanten for å titte ned mot havet. Ola eier ikke frykt og kunne likeså godt balansert på rekkverket. Da vi kom over på den andre siden, stoppet vi for å ta noen bilder, før vi satte farten mot Sancelito.

norske utvekslingsstudenter foran golden gate bridge

Golden Gate, etter sykkelturen over

Maken til rikmannssted skal man lete lenge etter. Sancelito fikk Holmenkollåsen til å se ut som Detroit. Vi tok en ferge tilbake til byen, hvor vi med 5 minutters klaring klarte å levere tilbake syklene våre før leietageren stengte. Maten vi spiste den kvelden, var som sendt fra gudene.

utvekslingsstudent på restaurant i usa

En viking etter seks timer på sykkelsetet

CSUMB.

Dagen etter begynte selve turen, ned til Monterey Bay. 5 timer satt vi inne i en liten buss, før vi kom fram til hotellet vi skulle bo på.

busstur til monterey i usa

Lang busstur med lite beinplass

Etter en lang tur var vi slitne, og gikk for å spise. Etter 3 dager hadde vi funnet ut at amerikanere har enorme porsjoner. Langt større enn vi er vant til i Norge.

utvekslingsstudent med kongle i usa

Everything is bigger in the U.S.

Vi sov godt, og dagen etter var det tid for å flytte inn. Det vi først la merke til, er at campus er digert. Det minner mere om en liten landsby enn noe annet. Små butikker, svære bygg, og blokker hvor studenter bor. Monterey er en liten by, men det ser ut til at vi har mye å se frem til. Bare i køen til registering, ble vi kjent med nye folk. Alle fra USA, og samme nervøse utrykk som oss. Vi fikk se hvor vi skulle bo, og hvordan livet på campus er. Jeg fikk møte noen av de jeg skal bo med her nede, og det samme fikk Ola. Det ser ut til at vi er heldige med de vi bor med. De fleste internasjonale blir satt sammen, men siden byggene er så tett på hverandre, møter vi folk fra hele verden, hver dag.

Skolen holder sin egen fadderperiode, med fokus på oss internasjonale. Fra filmkveld, til sportsturneringer – det er mye å gjøre, og mange nye å møte. Både meg og Ola flirer hver gang vi ser amerikanere i parkas eller boblejakke. Da det ikke alltid er varmt her, holder temperaturen seg på rundt 15 til 16 grader uten sol. Men når solen kommer frem er man glad det blåser litt. Det kan bli svært varmt på ettermiddagen, og sola steker nordmenn som oss.

Jeg velger å avslutte med å anbefale framtidige studenter til å tenke på hvor de vil bo. Campus har 3 steder man kan bo. North Quad (Oss) Promentory (der de rike bor) og East Campus. Ulik North og Promentory, ligger East Camp 10 min unna med buss. Det er billig å bo der, men man opplever ikke campuslivet eller befolkningen her i USA. Amerikanere er høylytte, brautende, men svært innbydende. De elsker å spørre hvor du er fra, og hvordan å prate norsk. Få dere amerikanske venner.

 

 

Halden er mer enn Allsang på grensen

Man kan gjøre mer i Halden enn å dra på festningen for å synge. Man kan for eksempel gå på Halden Mikrobryggeri Den Gyldne Høne, som åpnet sine dører for første gang i 2012. Dette er et sted hvor både unge og gamle samles. Kjellerlokalet som ble bygd rundt 1660 og ble brukt til mange forskjellige formål gjennom årene. På den andre siden av mikroen er et av Norges eldste fengsler.  Der satt Sofie Johannesdotter, hun var den siste kvinnen som ble henrettet i Norge.

På mikrobryggeriet brygger vi vårt eget øl. Det brygges noe for en hver smak, enten det er en IPA eller en lys og lett ale. Vi brygger også cider og har et utvalg av sprudlende vin og øl på flaske. Bartenderne er kunnskapsrike og hjelpsomme – du trenger absolutt ikke være ekspert for å ta deg en tur innom.

Hver onsdag holdes det quiz i regi av brødrene Stensrød. Det er god stemning, morsomme temaer og godt drikke. Premiene er supre og består av nydelig bakverk fra vår faste samarbeidspartner, Brød og Vann, som ligger på torget.

Mikrobryggeriet har en del arrangementer i løpet av året. Alt fra konserter til stand-up og vår faste øl-smaking. På øl-smakingen får man brukt smaksløkene og testet alt fra lyst og lett til noe som kan smake bittert og fruktig.

Halden Mikrobryggeri har en avslappende atmosfære og godt brygg, her kan du oppleve både øl og historie. Det er også det eneste bryggeriet i byen. Hvis du har lyst til å ha en bra Halden-opplevelse som student må du komme til Halden Mikrobryggeri!

 

Derfor er jeg med i studentrådet

Her er Sigrid, i sin offisielle skjorte:)

For mange er det å begynne på et studium på en høgskole en stor utfordring. Det er mange inntrykk å ta innover seg. Kanskje må du venne deg til nye rutiner, nye studieteknikker, nye mennesker, rett og slett en ny hverdag. Men når alt dette begynner å falle litt på plass, har du kanskje rom for å utforske og prøve andre ting. Jeg heter Sigrid og er en veldig sosial og kontaktsøkende person som liker å være med på det som skjer, så hva var vel ikke bedre enn å melde seg inn i studentrådet?

Det å engasjere seg og få være med på å fremme andre studenters synspunkter for en bedre skolehverdag syntes jeg hørtes både interessant og spennende ut. Nå er jeg studentrådsleder for Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag på HiØ og trives veldig godt med det. Ikke bare får jeg ytre mine meninger og være med på å ta beslutninger om hva som skal skje, men jeg får også være en del av en gjeng med helt fantastiske folk. Det er ikke alle som ser og forstår hvor viktige de forskjellige studentorganene i studentdemokratiet er, og det gjorde ikke jeg heller – før jeg var en del av det. Nå ser jeg hvor mye jobb som legges i det, og hvor mye man faktisk får gjort. Mange vil kanskje tro at det bare er slit og mye å holde styr på, og det er ikke bare tull, men du sitter igjen med så mange nyttige erfaringer du kan få bruk for senere i livet og ikke minst et mye større nettverk. Det sosiale er heller ikke å klage på. Jeg følte jeg ble tatt inn i varmen fra dag én. Alle i studentparlamentet og de forskjellige studentrådene er alle veldig hyggelige og hjelpsomme. Vi møtes titt og ofte, både når vi samarbeider om oppgaver og arrangementer, eller når vi bare vil være sosiale sammen. Vi hadde en vellykket kick-off i begynnelsen av året og hittil har vi hatt flere vaffeldager der vi står på stand for vise oss frem og bli bedre kjent med medstudentene våre. Bowlingkveld har vi også hatt. Ellers har vi også parlamentskontoret, der du som oftest finner oss. Dit er alle studenter velkommen, om de lurer på noe eller bare vil sitte og ta en kopp kaffe og prate med oss. Det er dere vi er her for!

Så, om du leter etter en spennende, og litt krevende oppgave i tillegg til studiene kan dette kanskje være noe også for deg?

Sigrid Synnøve Øberg

 

Så hjälpte BIK mig att byta karriär

Fredrik

Jag vet inte helt vart jag ska börja, så jag börjar i slutet.

Mitt namn är Fredrik, jag jobbar som inbound marketing consultant på Techweb i Sarpsborg och älskar verkligen mitt jobb. Jag jobbar tillsammans med ett härligt gäng genuina människor och vi delar alla en vision om hur dagens marknadsföring ska se ut. Nu kanske ni undrar hur jag hamnade här så jag ska försöka att förklara det bäst jag kan.

För fem år sen jobbade jag i filmbranschen, precis som jag hade gjort i 10 år, om än inom olika delar av branschen. Denna karriärresan hade mynnat ut i att jag jobbade som filmdistributör och hur villig jag än var att anpassa mig efter marknadens snabba förändringar så blev omsättningen lägre och lägre. Till slut insåg jag att det var dags att byta karriär. Jag hade ändå uppnått det jag ville i filmbranschen så det var inte med någon klump i bröstet jag la den delen av mitt liv bakom mig.

Läs mer: Besök min LinkedIn-profil

Jag insåg att jag behövde en akademisk utbildning för att komma vidare, även om det var lite läskigt att börja plugga igen. Jag kom in på mitt första val som var Bachelor i internasjonal kommunikasjon (BIK) och jag kommer så väl ihåg första dagen i skolan. Jag var relativt nervös, men efter cirka 10 minuter träffade jag en tjej i min klass som hette Kamilla. Vi hann knappt introducera oss själva innan hon började flaxa vilt med händerna i luften då en geting fått upp ögonen för henne. Kamillas frenetiska handrörelser lyckades inte bara vifta bort getingen, utan även min nervositet. Kamilla var en av många som jag blev god vän med då min klass blev som en andra familj. Jag trivdes som bara fy.

Jag fick bra resultat i skolan och många ämnen innehöll områden jag redan jobbat inom och förstärkte min kompetens. Sen kom praktikperioden. Jag hade aldrig jobbat i Norge förut och visste inte riktigt hur norskt näringsliv såg ut. Jag hade turen att hamna i en av Norges bästa management consulting firmor. Ja, det är kanske något subjektivt av mig att använda ordet bästa, men de var verkligen helt fantastiska och hade ett brett spektrum av kompetensområden. Det var dock lite av en kulturchock för mig. Eftersom jag tidigare bara jobbat i formella miljöer kom den betydligt lägre graden av formalitet än vad jag var van med som en överraskning. Slipsar och kostymer hade bytts ut med vardagliga kläder. Detta var något av det mest lärorika jag varit borta i eftersom det gav mig ett nytt perspektiv på hur en arbetsmiljö kan se ut. De tre månaderna jag var i praktik kommer jag sent att glömma för jag tror inte att jag hade hittat jobb i Norge om det inte hade varit för den upplevelsen.

De tre åren jag spenderade på att studera var tre av de bästa åren av mitt liv och jag är så glad att jag gjorde det valet. Jag fick jobb på Techweb samma vecka som jag tog examen och även om de tre åren på BIK var underbara, så har jag det, om möjligt, ännu bättre nu. Min arbetsvardag är väldigt varierad och jag jobbar med allt ifrån strategiutveckling till att ibland skriva lite lättsammare blogginlägg såsom detta. Jag ser fram emot att sätta mig i bilen och åka till jobbet varje morgon och hur trött jag än är på helgerna efter en vecka av hårt arbete så kan jag med handen på hjärtat säga att jag är precis där jag vill vara i mitt liv idag.

Tack BIK! 🙂

 

Min sommer i kommunikasjonsbransjen

Hei, jeg heter Karuna Fagerstrøm, er 19 år, og skal begynne på andre året mitt som student på Internasjonal kommunikasjon. I sommer har jeg vært så heldig å få jobbe i kommunikasjons- og markedsavdelingen hos Fortum Markets i Sarpsborg.

Det hele begynte en ettermiddag da jeg scrollet nedover facebookfeeden min og tilfeldigvis fant en jobbannonse fra Fortum der de utlyste en stilling som blogger for bloggen Strømvippa. Jeg ble interessert og søkte på jobben da dette virket veldig relevant med tanke på studiet mitt. Kort tid etter ble jeg innkalt til intervju av kommunikasjonsansvarlig i bedriften.

Jeg fikk hjelp av Mari Kjos Hellum, høyskolelektor og koordinator for bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon, til å forberede meg til intervjuet. Hun hjalp meg med alt fra hva slags antrekk jeg burde stille i, til hva jeg burde legge vekt på under selve intervjuet. Hun stilte også opp som referanse for meg. Det er utrolig å ha en foreleser som stiller opp for studentene sine på den måten, så tusen takk, Mari!

Etter intervjuet fikk jeg beskjed om at jeg ville få tilsendt en skriveprøve i løpet av de neste dagene som jeg kun hadde en time til å gjennomføre. Skriveprøven gikk ut på å skrive et A4-sides blogginnlegg med tittelen «Ditt liv uten strøm». Det var spennende å bli testet på denne måten og det ga meg innblikk i forskjellige metoder en arbeidsgiver bruker for å finne sin rette kandidat.

En uke senere ble jeg oppringt og tilbudt jobben. Jeg startet hos Fortum i slutten av mai og jobbet der i fire uker som sommervikar. Det har vært utrolig spennende å få en smakebit på hvordan arbeidslivet til en kommunikasjonsarbeider kan være.

Mine arbeidsoppgaver har primært vært å drive med tekstproduksjon til bloggen Strømvippa, der jeg blogget mye om elbiler, fornybare energikilder og generelt om strøm. Jeg har tilegnet meg kunnskap om temaer en 19 år gammel jente ellers ikke tenker så mye over, noe jeg helt sikkert får bruk for videre i livet. Fortum lot meg også delta på ulike møter de hadde med forskjellige markedspartnere og det var spennende å følge med og få lov til å diskutere kommunikasjons- og markedsføringsstrategier med folk som jobber med dette til daglig.

Jeg fikk også muligheten til å være med som sponsor med Fortum under den store rockefestivalen, Tons of Rock som ble arrangert i slutten av juni på Fredriksten Festning.

Det mest interessante med å jobbe for Fortum har vært at jeg har fått muligheten til å sitte i en ordentlig stor bedrift allerede etter første år som student. Min historie er et bevis på at det er mulig å komme seg inn på et relevant jobbmarked tidlig, noe som ser bra ut på CV-en og gir et godt innblikk i hva arbeidslivet etter endt studium kan tilby.

 

Livet som student på Internasjonal kommunikasjon


Sissel Buer (33), som var ferdig som student ved Høyskolen i Østfold i juni, hadde i løpet av våren praksis for Drivhuset Østfold og var utvekslingsstudent i Dublin i 2016. Her forteller hun om sine opplevelser og om hvordan det er å være student på Internasjonal kommunikasjon.

Iselin Dahl

Iselin.dahl@hiof.no

Foto: Iselin Dahl

Som student på Internasjonal kommunikasjon går du ikke bare på høyskolen i Halden, du har i tillegg et eller to semester som utvekslingsstudent i et engelsktalende land og tre måneder av det sjette semestret i praksis i et firma som passer dine interesser.

Praksisplass

Sissel Buer var veldig fornøyd med sin praksisplass hos Drivhuset Østfold, som hjelper studenter med å starte eget firma. Hun fikk mange spennende oppdrag, blant annet å lage en reklamefilm for Drivhuset. Denne filmen hadde Sissel ansvar for helt selv, hun laget manus og storyboard på forhånd og var med på redigeringen etterpå. Det var noen utfordringer, men filmen ble ferdig og lagt ut på høyskolens og Drivhuset Østfolds nettsider.

-Din praksistid blir det du gjør den til! Vær flink til å slenge deg med på ting i praksistiden din så får du mest mulig ut av den, sier Sissel.

Videre legger hun til:

-Med utdanningen på Internasjonal kommunikasjon blir du som en potet, du kan brukes til veldig mye! De fleste studenter velger også å skrive bacheloroppgaven om sin praksisplass. Så da slår du to fluer i en smekk!

Utveksling

Sissel snakker veldig positivt om sin opplevelse i utlandet. Hun valgte å studere i Dublin i Irland på grunn av fagene de tilbød og at det ikke var så langt fra Norge. Til tross for mye regn og at skolen var strengere enn i Norge, var hun veldig fornøyd. Hun hadde timer fra 09.00 til 18.00, mandag til fredag, og studerte fagene Project management, Human resource management, Legal aspects of business og Business information systems. Allerede i praksistiden fikk hun bruk for faget Project management, i arbeidet med reklamefilm-prosjektet for Drivhuset.

Studielånet du får dekker mye, men for å ha muligheten til å oppleve litt ekstra når du er i utlandet er det smart med en liten oppspart egenkapital.

-Skolen i Dublin sjekket fravær i alle forelesninger og man hadde ikke lov til å ha på mobil eller PC i forelesningene. Dette gjorde at vi ble mer disiplinerte og fokuserte, som nok er hensikten. Jeg anbefaler å sjekke opp hvilke fag du kan tenke deg så tidlig så som mulig, da mange skoler har første mann til mølla, sier Sissel.

Så avslutter hun med følgende oppfordring til oss alle:

-Å ha et opphold i utlandet er veldig spennende og gøy. Du lærer ikke bare språk, men utfordrer også deg selv!

 

Julies tips til masterstudium

Har du lyst til å bo i et annet land eller to i Europa? Har du lyst på klassekamerater fra hele verden? Synes du det er litt for lite med bare EN master når man kan ta to på samme tid? Da er kanskje master i internasjonal kommunikasjon noe for deg!

På MIC (Master International Communication) kan du nemlig få alt dette. Da kan du velge å være ett semester i to av de følgende landene: England, Nederland, Italia eller Litauen, og få en mastergrad fra hvert av de to universitetene du velger. Jeg gikk selv første semester på Hanze University of Applied Sciences i Groningen, Nederland, og andre semester på Leeds Beckett University i Leeds, England. Tredje og siste semester skriver man en masteroppgave.

Dette programmet går i samarbeid med Geert Hofstedes Consortium. Syns du navnet hørtes litt kjent ut? Ja, det er han der med alle de dimensjonene. Som snakka om maskuline og feminine kulturer og sånt. Og det er bare å ta med seg den boka, for det vil bli mer om det der (men du kan jo alt allerede, så det er da bare deilig å kunne slappe av litt i et fag, syns i alle fall jeg). Og er du heldig kan du møte selve Geert i egen person. Han er ikke lenger lærer, som er forståelig siden han er 88 år, men han holder fortsatt forelesninger nå og da.

Det jeg likte godt med programmet, var at det var mye praktisk i fagene, spesielt i andre semester. Hvor du i grupper skal lage faktiske kommunikasjonsplaner for faktiske klienter, og kan i egen person oppleve all den frustrasjonen det innebærer. Jeg har jobbet for tre forskjellige klienter, og opplevde de som aldri klarte å bestemme seg, de som aldri svarte deg, og de som syntes alt var bra uansett hvor dårlig det var. Det har seg sånn at dette er hvordan det kommer til å være i virkeligheten, så det er veldig greit å vite hvordan en selv takler alt dette før man havner i en situasjon hvor man faktisk kan få sparken.

Også masteroppgaven er til dels praktisk. Man skal jobbe med en klient som man velger selv, og oppgaven lager man selv. Det må bare handle om kommunikasjon i en internasjonal sammenheng på en eller annen måte. Jeg jobbet med Universitetet i Stavanger for å forbedre deres digitale kommunikasjon mot internasjonale studenter.

Ellers må jeg si at det jeg likte best med hele programmet, er hvor mye av verden jeg har fått se, og jeg snakker ikke bare om England og Nederland her. Jeg har fått gode venner fra hele verden, som betyr gratis sofa å sove på i hele verden. Jeg har for eksempel, i tillegg til Italia og Litauen, fått reise til Sør-Korea og Japan, og har mange planer for mer i fremtiden. Sånn går det når man tilfeldigvis bor med en haug asiater.

Noen råd og advarsler til de som vurderer dette studiet. Studenthybler i Nederland har ikke den beste standarden for å si det pent. Koselige som de jeg bodde med var, man blir ganske lei av å dele bittelite kjøkken, to doer og to dusjer (bare en med varmt vann) med 14 andre personer. Finn noe privat! På den andre siden, helt omvendt i England. Studenthybler er dyrere enn privat, men med god grunn. God standard, helt eget bad, og man deler kjøkken og stue med to-tre andre. Var som å flytte til en annen verden. Og siden alt er inkludert er det ikke spesielt dyrere allikevel.

Jeg ble veldig glad i både Groningen og Leeds, og drar gjerne tilbake igjen til begge steder. Det er  også disse byene flest velger. Groningen har et søtt og vakkert sentrum med mye liv, og Leeds har masse en kan gjøre og mye god mat, selv om byen ikke nødvendigvis ser så bra ut. Det var i Leeds jeg likte meg best, selv om jeg ikke klarer å sette fingeren på hvorfor. At det bare var 20 minutter fra min absolutt favorittby, York, skadet i alle fall ikke.

Jeg anbefaler dette programmet på det sterkeste. Tar du alle sjansene du får, kan du oppleve så mye mens du tar denne masteren, pluss at du får to mastere på ett og et halvt år, eller to år som meg hvis du trenger litt mer tid. Fagene er litt like dem vi har hatt på bacheloren i internasjonal kommunikasjon, men det følte jeg bare ga meg et lite forsprang. Da håper jeg at alle som velger denne masteren vil få det like fint som meg, og det er selvfølgelig bare å kontakte meg på Facebook hvis det er noe mer dere lurer på!

Julie Strømsvold