(På bildet ovenfor, fra venstre: Iselin, Kamilla, Marte og Amanda. Her er de fortsatt håpefulle. Det skulle endre seg…)
Det hele startet med en analyse av Hillary Clintons valgkampvideoer, en oppgave på studiet Internasjonal kommunikasjon. Alle var slitne og leie av å høre på stemmen hennes, men det måtte gjøres. Jeg og mine tre venninner bestemte oss for å bli på skolen hele ettermiddagen før den skulle leveres for å få gjort den ferdig.
Vi hadde stått opp tidlig den dagen, alle fire, da vi hadde skole på formiddagen. Vi satte oss i et grupperom etter at skolen var ferdig, med tankesettet at vi skulle bli ferdig rundt kl. 19 samme kveld. Dagen ble dessverre ikke slik som vi hadde tenkt oss.
Allerede da vi begynte var motivasjonen lik null, og det ble masse pauser i løpet av kvelden som varte alt fra 15 min. til 30 min. Klokka begynte å nærme seg kl. 19, og vi var ikke engang halvveis med den første Clinton-videoen. Våre håp sank, og vi måtte bestemme oss for å bli enda litt lenger, til kl. 23, da skolen stengte for godt og vi måtte ut. Klokka gikk sakte, men sikkert mot 23 og vi fant ut at i dette tempoet kunne vi ikke dra hjem ennå. Vi hadde hørt at IT-gangene var åpne hele døgnet, og at hvis vi kom oss inn dit før kl. 23 kunne vi sitte der til skolen åpnet igjen neste dag.
Vi løp fra grupperommet og inn i IT-avdelingen, for deretter å ikke finne noen rom som så ut som grupperom. Vi surret rundt i en halvtime ca. og i den tiden klarte vi å stenge oss inne på læreravdelingen i et par minutter, før vi endelig fant en måte å komme oss ut derifra. Vi fant oss etter hvert et rom å sitte i, og der satt vi ganske godt. Da klokka begynte å nærme seg fire om natten, kjente alle at vi begynte å bli ganske sultne, men det var ingen sjanse for å få noe levert, da alt stenger tidligere i ukedagene. Da ble det Kamilla og Iselin sin jobb å komme seg ut av IT uten å utløse noen alarmer på skolen. De kom seg ut, og løp til Iselins kollektiv for å fikse mat til oss alle fire. Det tok litt tid, men endelig kom de tilbake med fangsten: fiskeboller, kjøttboller og nudler til alle fire!
Etter dette fikk vi mer motivasjon og vi starta på med skrivinga igjen. På et par timer fikk vi gjort en del, og da klokka ble 6, åpnet skolen seg igjen, og vi bestemte oss for å bevege oss opp på et grupperom, i tilfelle noen på IT skulle komme og bruke rommet vi satt på. Vi var ganske slitne da, så å komme seg opp til grupperommene gikk via heis:
Vi kom oss opp dit, og etter en time ble vi endelig ferdige nok, og bestemte oss for at dette var greit. Vi var ganske klare for å bare levere og bli ferdig med den.
Da klokka slo 8 var vi endelig i seng, og der lå vi alle fire til langt på dag for å sove av oss natten vi kunne ha unngått, hadde vi startet på oppgaven tidligere enn vi gjorde.
For å konkludere denne historien, vil jeg bare si at skippertak på store innleveringer er ikke en veldig lur ide. Har dere mulighet til å begynne tidligere på en oppgave, anbefales det. Da slipper dere unødvendig stress, og lange netter innelukket på en høgskole! 🙂
Amanda Sofie Signebøen Hauge, BIK16
