A Norwegian´s Guide to Surviving College and an Election in the United States

 

Personen til høyre i bildet over her er meg, Marte, sammen med Elena og Nick, to av dem jeg har blitt kjent med under utvekslingsoppholdet i USA. Da jeg ankom California i august 2016, ble jeg møtt av nye muligheter og et heidundrende flott skoleår som lå fremfor meg. Med et forferdelig valg hengende over USAs folk og mulige opptøyer i vente, var det interessant å se hvor dette skulle gå. Ville USAs folk virkelig velge en (i mine øyne) sjåvinistisk og fremmedfiendtlig kjendis med tolv seksualtrakasserings-anklager mot seg, over en kandidat som har viet mesteparten av livet sitt til politikken? Bare tiden ville vise.

Det var ikke mye jeg kunne gjøre angående dette valget uansett, så jeg bestemte meg raskt for å hoppe om bord på college-livet og alt det måtte by på. Første skoledag møtte ufattelig mange spente mennesker opp, som alle var klare for de neste årene/semestrene på California State University Monterey Bay (CSUMB). Jeg fikk umiddelbart venner som dro i gang en liten «Welcome to College»-fest og livet var som en dans på roser. Selv fagene var veldig greie, litt av fordelen med å kunne velge dem selv utfra en liste av alternativer er at du i hvert fall kommer til å finne noen fag du absolutt digger. Velkomstuka var fylt av morsomme eventer og nok av tid til å danne vennskap som varer livet ut.

Livet ble nesten som på film, «Study all week and party all weekend» var vårt nye motto og ingenting kunne stoppe oss. Ingenting annet enn Midterms da altså.. Vi forstod fort at de har halvtsemester-eksamener her i USA, og at noen av disse partyhelgene kom til å gå med til studering. Heldigvis varer ikke denne eksamensperioden så alt for lenge, og vi kunne raskt komme oss tilbake til vår travle hverdag. Og Halloween var like rundt hjørnet:

marte2

Det var da det gikk opp for oss at det var rukket å bli november alt og at valget ikke var langt unna. Ingen så ut til å ta det så alt for seriøst ettersom den demokratiske kandidaten Hillary Clinton ledet alle meningsmålingene. California, som hovedsakelig var en Bernie Sanders-stat, var ikke overlykkelige over å måtte nøye seg med Hillary Clinton, men det var det beste alternativet de hadde og de var derfor ganske fornøyde med ledelsen før det kommende valget. Hver gang noen snakket om muligheten for en Donald Trump-seier ble man nesten ledd ut av rommet. «That would never happen» ville de si, flirende.

8. november kom og alle samlet seg foran tv-en hos venner for å få med seg valgresultatene. Til alles store sjokk ledet Donald Trump gjennom mesteparten av valget, og det var da det begynte å gå opp for folk at han hadde en sjanse til å vinne hele greia. Collegestudenter over hele California og kanskje hele USA drakk vekk sorgene sine den kvelden. Donald Trump vant selv etter at Hillary Clinton vant folkets stemme med fire millioner. Å se unge mennesker i alderen 18-26 være så oppgitte at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg, var et veldig sterkt syn. De gråt og hylte av sorg, på grunn av en mann som kommer til å gjøre livet vanskelig for så mange minoriteter i minst fire år fremover.

Skolegården var øde den 9. november, alle ble hjemme denne dagen, som om det var en markering av noens dødsfall. Det var ikke lenge etter at opptøyene i gatene kom og demonstrasjonene ble sett på tv over hele verden. Aldri før har dette skjedd i så stor grad etter et politisk valg, aldri før har fire millioner stemmer ikke blitt hørt. Aldri før har en så ukvalifisert kandidat blitt valgt til president i USA.

Sorgen var stor, men livet måtte gå videre. Og det gjorde det også, etter en viss tidsperiode var collegelivet på plass og valget bare et vondt minne. Jeg hørte stadig mennesker skrike ut «feel the Bern» på Campus og kunne ikke hjelpe for å smile litt. Valget var over, livet gikk videre og eksamen var rett rundt hjørnet. Dette var andre gang jeg hadde sett så mange unge mennesker være helt utmattet her i USA, eksamensperioden her er noe helt for seg selv. Folk tilbringer utallige timer på biblioteket hver dag i uker i strekk for å oppnå et temmelig uoppnåelig snitt, mens jeg var glad så lenge jeg gjorde mitt beste og stod i alle fag. Ikke misforstå, gode karakterer er noe jeg også streber etter (og fikk) men jeg ville ikke at det skulle være alt jeg tok med meg fra min tid her.

Alt i alt er dette et minneverdig opphold i California og jeg kunne ikke ønsket meg noe mer (vel kanskje at USA fikk en annen president «but i’m dealing with it»). Ikke bare har jeg noen fantastiske venner, jeg fikk også noen flotte romkamerater med på kjøpet. Ingenting er som å bo med mennesker fra rundt hele verden, jeg har nå så mange steder å besøke og jeg kunne ikke gledet meg mer.

Marte Carlsen

marte3

 

Petter har mange baller i luften i Newcastle


Jeg er utrolig glad i reising, og det å oppleve nye steder og mennesker er noe som står høyt hos meg. Derfor var jeg glad for å få muligheten til å utveksle til utlandet i forbindelse med bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. I løpet av ikke så lang tid har jeg fått gode venner fra alle deler av verden, og har hatt mange fine opplevelser.

Jeg har tidligere gått på skole i Texas, USA, så jeg hadde allerede litt erfaring med skoler utenfor Norge. I motsetning til den gang, fikk jeg nå velge skole selv, og endte på Newcastle University i England. Jeg tenkte ikke så mye på det da, men jeg hadde vel flere grunner til å søke meg dit.

Newcastle, eller Newcastle upon Tyne er en stor by i nord-øst-England som byr på godt uteliv, utrolig hyggelige mennesker, masse kultur og det mange assosierer med England: over gjennomsnittlig dårlig vær.

Fordi jeg bare skulle være borte ett semester (og ja jeg sier bare, fordi 6 mnd. går UTROLIG fort) hadde jeg ikke lyst til å reise langt. Derfor passet det godt med England som bare er en kort flytur unna. I tillegg har jeg familie i Liverpool å besøke (bare 3 t unna Newcastle), og jeg hørte masse fint om skolen. Jeg må jo innrømme at en del av beslutningen min var basert på det jeg hørte om utelivet i Newcastle også (selv om jeg ikke er helt på nivået i Geordie Shore, er utelivet utrolig gøy å få med seg).

Jeg er ikke så alt for interessert i sightseeing og generelle turistattraksjoner, selv om det er fantastiske ting å se i Newcastle, som for eksempel det gamle slottet, Grey’s Monument, og på søndager langs elven er det også et flott marked med masse god mat og interessante ting å se på.

Til gjengjeld er jeg ganske fotballinteressert, så muligheten til å se Newcastle spille på St. James Park, og korte reiser til Premier League-fotball rundt omkring skader heller ikke for meg som er Liverpool-fan. Om du skulle velge å dra til Newcastle ber jeg deg være så snill og dra på fotballkamp der, for uansett nivået på fotballinteressen din ville du få oppleve samhold og stemning på noe av sitt beste om du er på tribunen under en Newcastle-kamp! (Eller en Liverpool-kamp om du virkelig vil oppleve noe stort…). En stund før kampen kan det også være moro å droppe innom puben «The Strawberry» (unngå dette på kampdager dersom du prøver å ta en «rolig pils»).

En favoritt ved britisk kultur, må jeg si er hele pubkulturen. Det å være ferdig med forelesninger på formiddagen, for så å dra på pub sammen med venner å nyte usunn mat med en øl eller to eller tre (du skjønner sikkert tegninga her) mens vi ser fotball på storskjerm har fort blitt høydepunkter i uka.

Nå som jeg har lagt ut om alt annet enn hvordan skolen er der, bør jeg vel også si at undervisning på Newcastle University kommer til å bli litt annerledes enn det man evt. er vant med fra f.eks. Høgskolen i Østfold, men man kommer fort inn i nye rutiner. Skolen har kjempefine biblioteker, og mange forskjellige steder der man kan sitte i stillhet å lese, eller sammen i grupper. Det finnes også utallige ting å engasjere seg i via skolen, som klubber for sport, dansing, språk og mye mye mer.

Om jeg skal gi noen tips for å reise til Newcastle, sier jeg: ikke vær redd for å prøve nye ting eller snakke med nye mennesker, og selv om studiene er viktige, pass på å ha det så mye moro som kroppen tåler!

Petter Christian Rossfjord, Newcastle upon Tyne

 

Hvordan overleve bachelor-innspurten?

Dette er det første innlegget i en serie om hvordan man overlever som høgskolestudent. Ovenfor ser dere et bilde av en stue i unntakstilstand. Slik så det ut hjemme hos Linn på denne tiden i fjor. Da var det en uke igjen til innlevering av bacheloroppgaven. Det ble bare verre etter det… Her er åtte råd fra Linn og Kari som kom seg gjennom bachelor-innspurten (uten å dø):

  1. Pust (både inn og ut) – dette går greit.
  2. Ta pauser!
    • Ta gjerne et avbrekk ved å sette på headsettet, skru opp volumet og hør på en god sang.
  3. Står du fast?
    • Ta et avbrekk eller skift fokus ved å jobbe med litteraturlisten/kildelisten din – dette er en jobb som må gjøres og tar alltid lengre tid enn du tror
    • Tenk høyt rundt og om oppgaven/problemet til noen (klassekamerat/venner/familie). Det kan være til hjelp å måtte forklare hvorfor du står fast til noen som ikke kan materialet like godt som deg selv – hvordan forklarer du det?
  4. Er du distrahert? Mange tanker i hodet? Om oppgaven, eller andre ting?
    • Sett deg ned med penn og papir og bruk 15 min på å skrive ned alt du har i hodet – det trenger ikke ha sammenheng, men det hjelper å få tømt hodet.
  5. Det kan være til hjelp å lagre hvert kapittel i oppgaven din som eget dokument og nummerere kladdene dine – dette gjør det mulig å finne tilbake til tidligere formuleringer, og er med på å synligjøre din fremgang.
  6. Husk at det alltid tar lengre tid enn du tror å smelte sammen dokumentene dine til en ferdig oppgave og å formatere filen.
  7. Husk at alle har samme innleveringsfrist og alle skal ha utskrift/kopi. Printekø er reelt – vær tidlig ute!
  8. Lys i enden av tunnelen – når du er ferdig med oppgaven har du skrevet en hel bacheloroppgave! Bra jobbet! Feir deg selv:)
 

Fra praksis i Coca-Cola til fast jobb i Microsoft

Som en del av bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold har man tre måneders praksis i en bedrift. Dette er en fantastisk mulighet for alle studenter til å få en smakebit på arbeidslivet, og samtidig få en idé om hva man ønsker å jobbe med videre.

Jeg føler meg heldig som fikk praksisplass i Coca-Cola. Det er jo tross alt et av verdens sterkeste merkevarer, og leverer forfriskende produkter som jeg selv drikker – ofte.

I praksisperioden ble jeg en del av kommunikasjonsavdelingen, hvor jeg fikk være med på mye spennende! Jeg fikk blant annet erfare hvordan det var å planlegge en stor produktlansering i Norge, nemlig lanseringen av Coca-Cola Life (sjekk ut: http://kreativtforum.no/arbeid/2015/01/verdens-minste-coca-cola-lansering). I tillegg fikk jeg lage innhold for selskapets intranettside, digitale nyhetsbrev og internmagasin, samt planlegge internkommunikasjon knyttet til diverse prosjekter. Det var varierende og givende oppgaver, og ingen dag var lik.

Dette vil alltid være et godt minne for meg og jeg er takknemlig for muligheten jeg fikk. Skulle valget om en praksisplass i Coca-Cola være tilgjengelig for andre fremtidige studenter så er det absolutt noe jeg anbefaler!

Nå jobber jeg som Social Media Analyst i Microsoft Norge. Her har jeg ansvar for å oppdatere og drive Microsoft Norge sine sosiale kanaler. Dette innebærer blant annet lokalisering av globalt innhold, samt utvikling og produksjon av lokalt innhold. I tillegg går mye av jobben ut på å analysere resultatene av innholdet som deles på de diverse kanalene. Dette er en spennende og utfordrende jobb i et internasjonalt miljø, med store muligheter for faglig utvikling. Nerden inni meg er veldig lykkelig nå.

Veien fra studier til arbeid er ikke alltid lett, men studiet Internasjonal kommunikasjon, og praksisplassen jeg fikk gjennom det, ga meg den faglige kunnskapen jeg trengte i tillegg til et robust nettverk. Nå har jeg fått drømmejobben, og jeg er overbevist om at studiet har hjulpet meg å til å oppnå dette!

Vidar Ravneng

 

Maia gikk bak kulissene i filmbransjen

Da jeg fikk forslaget om å ha praksis hos film-nettstedet Montages, i forbindelse med studiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold, var jeg øyeblikkelig solgt. Ikke bare fordi jeg syntes det de driver med virket spennende – for det gjorde jeg jo. Det var også fordi jeg virkelig likte tanken på å sitte på et kontor hvor det var en life-size Star Wars-stormtrooper-figur! Og så virket det veldig ålreit sånn ellers også, altså.

Etter at det hele ble avgjort, kom nervene og tankene. Hovedsakelig angående min veldig mainstream filmsmak som stort sett begrenser seg til cheesy komedier og litt sci-fi/fantasy, og hvorvidt jeg hadde nok kunnskap om film generelt. For Montages-folkene er skikkelige film-nerder som kan absolutt alt om film. Kunne jeg leve opp til dem? Vel. Det hele viste seg å gå veldig fint. Det jeg stort sett gjorde var å skrive nyhetsartikler om kommende filmer, filmfestivaler og slike ting. Jeg fikk alltid god hjelp hvis jeg trengte det, og lærte absolutt et par ting underveis. Jeg fikk også tilbakemelding på hver eneste artikkel – veldig nyttig!

Arbeidet i seg selv var gøy, og det store høydepunktet i praksisoppholdet var turen til Tromsø Internasjonale Filmfestival, som jeg var så heldig å få være med på. Det var noen kalde og mørke – men fine – januardager med muligheter for mange kinovisninger med filmer jeg antageligvis ikke ville ha funnet på å se på ellers, og litt artig sosialt påfyll. Fikk litt nyttig informasjon til bacheloroppgaven også, så kan virkelig ikke klage. Absolutt verdt den ukelange forkjølelsen turen resulterte i!

Det ble ikke fullt så mye tid med stormtrooperen som jeg så for meg. De første månedene i året er en hektisk tid, med blant annet filmfestivaler som Montages pleier å dekke, og dermed ble en god del av jobben gjort hjemmefra for min del. Noen turer til kontoret ble det jo likevel, og det var like trivelig hver gang.

Å ha praksis hos Montages kan ikke beskrives som annet enn supert. Tvers igjennom kule folk å jobbe med, og mange nye gode minner.

Maia Skulstad Flattum

 

Selinas ”jakt” på nye eventyr

Våren 2016 reiste Selina Eriksen til Australia i fem måneder. Våren 2017 var hun i et tre måneders praksisopphold hos Norges jeger- og fiskerforbund. Alt dette opplevde hun i forbindelse med studiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

Marte Thomassen Askeland
Marte.T.Askeland@hiof.no
Foto: Marte Thomassen Askeland

Selina Eriksen (23) studerer Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Hun er på tredjeåret, og har i løpet av studiet vært på utveksling i Australia på andre året, og på utplassering hos Norges jeger- og fiskerforbund på tredje året.

          – For meg passet Norges jeger- og fiskerforbund perfekt, jeg elsker friluftsliv. Selv om det å være i praksis var litt skumlere enn jeg hadde forestilt meg, gikk det veldig fint, sier Selina.

Studenter som er i praksis utplasseres i kommunikasjonsavdelingen i ulike bedrifter, noe som dermed gir dem relevant erfaring i forhold til utdanningen de går på. Siden dette foregår på tredje året, starter man underveis å skrive på bacheloroppgaven. Praksisopphold kan legges inn som et internship i CV-en.

          – Jeg er veldig fornøyd med studiet, og den breddekompetansen man får, man får smake litt på alt. Man får bruk for det enten man skal jobbe videre med kommunikasjon eller ikke. Og noe av det som var deilig i praksisen var at man fikk bekreftet at man ikke er helt lost, ler Selina.

Mye opp til studenten selv å ta initiativ  

Store deler av praksisen handler om hvor mye initiativ du selv tar. Det var mye opp til Selina i forhold til hva hun ville bidra med.

          – Noe av det gøyeste jeg opplevde var et fylkessekretærmøte i Flå. Her lagde vi pølser, spiste middag sammen, drakk øl og skøyt litt. Ellers har jeg isfisket masse, og det var innmari gøy! Det har jeg aldri gjort før, men likte det skikkelig godt, så ble med hver gang jeg fikk muligheten, forteller Selina.

Utveksling i Australia

Ved studiet Internasjonal kommunikasjon inngår det et semester med opphold i utlandet. Dette er noe studentene ved linjen har som en del av studieplanen, for å virkelig prøve seg på internasjonal kommunikasjon.

          – Jeg valgte Australia mest på grunn av at det var varmt, og fordi det virket spennende å reise langt bort. Av egen erfaring vil jeg si det er lurt å sette av en del penger før avreise, så man kan oppleve litt mens man først er der. For eksempel dro vi til New Zealand på tur.

Selina trekker frem at forskjellene ved skolene i utlandet og i Norge blant annet kommer frem ved undervisningen.

          – Fagene hadde to nivå: først vanlig forelesning, så en time som gikk dypere inn på temaene. Det var mindre grupper med studenter, så man fikk god oppfølging og kontakt med foreleserne.

Det var ikke i alle fagene man hadde avsluttende eksamen, men en rekke oppgaver som utgjorde en sluttkarakter. Fagmessig syntes Selina det var morsomme fag å velge mellom, men man måtte være tidlig ute.

          – Man burde på forhånd undersøke litt rundt hva slags fag skolen tilbyr, for så snart man får mulighet til å velge fag så fylles fagene utrolig fort opp. Jeg fikk emnene: ”Australian culture and society”, ”Consumer behaviour”, ”Introduction to PR” og “Global business”.

 

Derfor studerer jeg Internasjonal kommunikasjon

Jeg fant tidlig ut at for å lykkes på ulike arbeidsplasser, i daglige aktiviteter og ikke minst i en så globalisert verden som vi beveger oss inn i, er evnen til å kommunisere godt med andre mennesker vel så viktig som stå-på-vilje og store drømmer. Jeg ønsket derfor å finne et studium som ville ruste meg med bred kunnskap innen ulike former for kommunikasjon. Og ikke minst et studium som ville berike meg med nye perspektiver og opplevelser.

Etter kun noen uker inn bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold fikk jeg opp øynene for hva som foregår rundt i verden, hvorfor det skjer og hvilke følger handlingene kan få. Jeg lærte om hvor enkelt mennesker kan forme, farge og skape en ønsket virkelighet, hvorfor kulturelle misforståelser oppstår, og om hvordan jeg selv kan kommunisere profesjonelt og lykkes i fremtiden – både på et nasjonalt og et internasjonalt plan.

Selv politikk – et tema som tidligere ga meg grøsninger nedover ryggen – har nå blitt til et tema jeg ivrig kaster meg inn i diskusjoner om! Og medias triks som jeg tidligere gikk fem på, har jeg nå lært å gjennomskue. Ikke bare har BIK-studiet utfordret meg til å måtte tenke på nye måter, studiet har også åpnet et utall av dører som jeg kan velge å gå igjennom med erfaringen jeg opparbeider gjennom studietiden, utenlandsoppholdet og praksisperioden.

Personlig mener jeg derfor at BIK-studiet er det beste valget jeg har tatt når det kommer til utdannelse – for det er jo tross alt fremtiden vår det er snakk om!

Henriette Bendiksen