A Norwegian´s Guide to Surviving College and an Election in the United States

 

Personen til høyre i bildet over her er meg, Marte, sammen med Elena og Nick, to av dem jeg har blitt kjent med under utvekslingsoppholdet i USA. Da jeg ankom California i august 2016, ble jeg møtt av nye muligheter og et heidundrende flott skoleår som lå fremfor meg. Med et forferdelig valg hengende over USAs folk og mulige opptøyer i vente, var det interessant å se hvor dette skulle gå. Ville USAs folk virkelig velge en (i mine øyne) sjåvinistisk og fremmedfiendtlig kjendis med tolv seksualtrakasserings-anklager mot seg, over en kandidat som har viet mesteparten av livet sitt til politikken? Bare tiden ville vise.

Det var ikke mye jeg kunne gjøre angående dette valget uansett, så jeg bestemte meg raskt for å hoppe om bord på college-livet og alt det måtte by på. Første skoledag møtte ufattelig mange spente mennesker opp, som alle var klare for de neste årene/semestrene på California State University Monterey Bay (CSUMB). Jeg fikk umiddelbart venner som dro i gang en liten «Welcome to College»-fest og livet var som en dans på roser. Selv fagene var veldig greie, litt av fordelen med å kunne velge dem selv utfra en liste av alternativer er at du i hvert fall kommer til å finne noen fag du absolutt digger. Velkomstuka var fylt av morsomme eventer og nok av tid til å danne vennskap som varer livet ut.

Livet ble nesten som på film, «Study all week and party all weekend» var vårt nye motto og ingenting kunne stoppe oss. Ingenting annet enn Midterms da altså.. Vi forstod fort at de har halvtsemester-eksamener her i USA, og at noen av disse partyhelgene kom til å gå med til studering. Heldigvis varer ikke denne eksamensperioden så alt for lenge, og vi kunne raskt komme oss tilbake til vår travle hverdag. Og Halloween var like rundt hjørnet:

marte2

Det var da det gikk opp for oss at det var rukket å bli november alt og at valget ikke var langt unna. Ingen så ut til å ta det så alt for seriøst ettersom den demokratiske kandidaten Hillary Clinton ledet alle meningsmålingene. California, som hovedsakelig var en Bernie Sanders-stat, var ikke overlykkelige over å måtte nøye seg med Hillary Clinton, men det var det beste alternativet de hadde og de var derfor ganske fornøyde med ledelsen før det kommende valget. Hver gang noen snakket om muligheten for en Donald Trump-seier ble man nesten ledd ut av rommet. «That would never happen» ville de si, flirende.

8. november kom og alle samlet seg foran tv-en hos venner for å få med seg valgresultatene. Til alles store sjokk ledet Donald Trump gjennom mesteparten av valget, og det var da det begynte å gå opp for folk at han hadde en sjanse til å vinne hele greia. Collegestudenter over hele California og kanskje hele USA drakk vekk sorgene sine den kvelden. Donald Trump vant selv etter at Hillary Clinton vant folkets stemme med fire millioner. Å se unge mennesker i alderen 18-26 være så oppgitte at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg, var et veldig sterkt syn. De gråt og hylte av sorg, på grunn av en mann som kommer til å gjøre livet vanskelig for så mange minoriteter i minst fire år fremover.

Skolegården var øde den 9. november, alle ble hjemme denne dagen, som om det var en markering av noens dødsfall. Det var ikke lenge etter at opptøyene i gatene kom og demonstrasjonene ble sett på tv over hele verden. Aldri før har dette skjedd i så stor grad etter et politisk valg, aldri før har fire millioner stemmer ikke blitt hørt. Aldri før har en så ukvalifisert kandidat blitt valgt til president i USA.

Sorgen var stor, men livet måtte gå videre. Og det gjorde det også, etter en viss tidsperiode var collegelivet på plass og valget bare et vondt minne. Jeg hørte stadig mennesker skrike ut «feel the Bern» på Campus og kunne ikke hjelpe for å smile litt. Valget var over, livet gikk videre og eksamen var rett rundt hjørnet. Dette var andre gang jeg hadde sett så mange unge mennesker være helt utmattet her i USA, eksamensperioden her er noe helt for seg selv. Folk tilbringer utallige timer på biblioteket hver dag i uker i strekk for å oppnå et temmelig uoppnåelig snitt, mens jeg var glad så lenge jeg gjorde mitt beste og stod i alle fag. Ikke misforstå, gode karakterer er noe jeg også streber etter (og fikk) men jeg ville ikke at det skulle være alt jeg tok med meg fra min tid her.

Alt i alt er dette et minneverdig opphold i California og jeg kunne ikke ønsket meg noe mer (vel kanskje at USA fikk en annen president «but i’m dealing with it»). Ikke bare har jeg noen fantastiske venner, jeg fikk også noen flotte romkamerater med på kjøpet. Ingenting er som å bo med mennesker fra rundt hele verden, jeg har nå så mange steder å besøke og jeg kunne ikke gledet meg mer.

Marte Carlsen

marte3

 

admin