Selinas ”jakt” på nye eventyr

Våren 2016 reiste Selina Eriksen til Australia i fem måneder. Våren 2017 var hun i et tre måneders praksisopphold hos Norges jeger- og fiskerforbund. Alt dette opplevde hun i forbindelse med studiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

Marte Thomassen Askeland
Marte.T.Askeland@hiof.no
Foto: Marte Thomassen Askeland

Selina Eriksen (23) studerer Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Hun er på tredjeåret, og har i løpet av studiet vært på utveksling i Australia på andre året, og på utplassering hos Norges jeger- og fiskerforbund på tredje året.

          – For meg passet Norges jeger- og fiskerforbund perfekt, jeg elsker friluftsliv. Selv om det å være i praksis var litt skumlere enn jeg hadde forestilt meg, gikk det veldig fint, sier Selina.

Studenter som er i praksis utplasseres i kommunikasjonsavdelingen i ulike bedrifter, noe som dermed gir dem relevant erfaring i forhold til utdanningen de går på. Siden dette foregår på tredje året, starter man underveis å skrive på bacheloroppgaven. Praksisopphold kan legges inn som et internship i CV-en.

          – Jeg er veldig fornøyd med studiet, og den breddekompetansen man får, man får smake litt på alt. Man får bruk for det enten man skal jobbe videre med kommunikasjon eller ikke. Og noe av det som var deilig i praksisen var at man fikk bekreftet at man ikke er helt lost, ler Selina.

Mye opp til studenten selv å ta initiativ  

Store deler av praksisen handler om hvor mye initiativ du selv tar. Det var mye opp til Selina i forhold til hva hun ville bidra med.

          – Noe av det gøyeste jeg opplevde var et fylkessekretærmøte i Flå. Her lagde vi pølser, spiste middag sammen, drakk øl og skøyt litt. Ellers har jeg isfisket masse, og det var innmari gøy! Det har jeg aldri gjort før, men likte det skikkelig godt, så ble med hver gang jeg fikk muligheten, forteller Selina.

Utveksling i Australia

Ved studiet Internasjonal kommunikasjon inngår det et semester med opphold i utlandet. Dette er noe studentene ved linjen har som en del av studieplanen, for å virkelig prøve seg på internasjonal kommunikasjon.

          – Jeg valgte Australia mest på grunn av at det var varmt, og fordi det virket spennende å reise langt bort. Av egen erfaring vil jeg si det er lurt å sette av en del penger før avreise, så man kan oppleve litt mens man først er der. For eksempel dro vi til New Zealand på tur.

Selina trekker frem at forskjellene ved skolene i utlandet og i Norge blant annet kommer frem ved undervisningen.

          – Fagene hadde to nivå: først vanlig forelesning, så en time som gikk dypere inn på temaene. Det var mindre grupper med studenter, så man fikk god oppfølging og kontakt med foreleserne.

Det var ikke i alle fagene man hadde avsluttende eksamen, men en rekke oppgaver som utgjorde en sluttkarakter. Fagmessig syntes Selina det var morsomme fag å velge mellom, men man måtte være tidlig ute.

          – Man burde på forhånd undersøke litt rundt hva slags fag skolen tilbyr, for så snart man får mulighet til å velge fag så fylles fagene utrolig fort opp. Jeg fikk emnene: ”Australian culture and society”, ”Consumer behaviour”, ”Introduction to PR” og “Global business”.

 

Derfor studerer jeg Internasjonal kommunikasjon

Jeg fant tidlig ut at for å lykkes på ulike arbeidsplasser, i daglige aktiviteter og ikke minst i en så globalisert verden som vi beveger oss inn i, er evnen til å kommunisere godt med andre mennesker vel så viktig som stå-på-vilje og store drømmer. Jeg ønsket derfor å finne et studium som ville ruste meg med bred kunnskap innen ulike former for kommunikasjon. Og ikke minst et studium som ville berike meg med nye perspektiver og opplevelser.

Etter kun noen uker inn bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold fikk jeg opp øynene for hva som foregår rundt i verden, hvorfor det skjer og hvilke følger handlingene kan få. Jeg lærte om hvor enkelt mennesker kan forme, farge og skape en ønsket virkelighet, hvorfor kulturelle misforståelser oppstår, og om hvordan jeg selv kan kommunisere profesjonelt og lykkes i fremtiden – både på et nasjonalt og et internasjonalt plan.

Selv politikk – et tema som tidligere ga meg grøsninger nedover ryggen – har nå blitt til et tema jeg ivrig kaster meg inn i diskusjoner om! Og medias triks som jeg tidligere gikk fem på, har jeg nå lært å gjennomskue. Ikke bare har BIK-studiet utfordret meg til å måtte tenke på nye måter, studiet har også åpnet et utall av dører som jeg kan velge å gå igjennom med erfaringen jeg opparbeider gjennom studietiden, utenlandsoppholdet og praksisperioden.

Personlig mener jeg derfor at BIK-studiet er det beste valget jeg har tatt når det kommer til utdannelse – for det er jo tross alt fremtiden vår det er snakk om!

Henriette Bendiksen