Hvordan ha en litt bedre utveksling

Tidlig januar, 2018, la mine to studievenner Anders Nilsen, Jørgen Rosten Syversen, og jeg ut på en reise til Newcastle Upon Tyne, nordøst-England. Denne reisen var for oss vårt utvekslingssemester, en reise via Høgskolen i Østfold til et nytt land og en ny kultur. Vi valgte ett semester, fra vinteren 2018 til sommerferien snek seg opp på oss.

Utveksling viste seg å være en opplevelse vi ikke ville ha vært foruten. Det jeg sitter igjen med er alle våre nye erfaringer, våre internasjonale venner som strekker seg fra São Paulo til Toronto, og en fem-stjerners vurdering som kunde hos Uber. Opplevelsene du får gjennom utvekslingssemesteret ditt vil du bære med deg videre. For min del inkluderte dette brede opplevelser, som å se bandet Franz Ferdinand live til å se en Newcastle United – Chelsea fotballkamp på hjemmebane.

Men alt dette kommer gjerne ikke av seg selv. Etter en lang, kald dag i januar med et forsinket fly til Dublin, en ekstra flybillett til Manchester, en konfiskert flaske whisky og en taxiregning på to tusen pund, sto Anders, Jørgen og jeg i Shieldfield, et sentralt område i Newcastle. Vårt nye hjem for de neste fem månedene. Hva skjer så videre, hva lærte jeg og hvilke tips kan jeg gi den som kommer etter?

Planlegg, planlegg, planlegg!
Det er mye du skal ha gjort klart før du våkner opp din første dag i et nytt land, og det er mye som blir dyrt om du ikke er forberedt.
Noe av det første jeg gjorde da jeg fikk bekreftet at jeg skulle til Newcastle, var å søke opp hvilke events og happenings som foregår i området når du er der. På kort tid satt jeg med en liste over ting å glede seg til gjennom hele utvekslingssemesteret mitt, enten det skulle være konserter, fotballkamper, teater eller kunst. Hvis du ikke reiser alene, så vil det lønne seg å planlegge med dine reisekamerater om å finne et sted å bo sammen eller i nærheten av hverandre, gjerne i nærheten av andre studenter også. Er det campus for skolen, finnes det studenthybler? Undersøk god tid i forveien for å sikre deg en god plass!
Det har sine fordeler å bo alene, men av erfaring anbefaler jeg å finne et kollektiv. Du vil være omringet av studenter i samme situasjon som deg, og kanskje får du også noen nye venner for livet! Ta forresten også en tur innom IKEA når du er kommet deg i hus. Kjøp håndklær og sengetøy der borte, spar plass i kofferten. Etter noen måneder bortreist er det stor sjanse for at du tar med mer tilbake til Norge enn du tok med frem.

Undersøk byen
Uavhengig av hvor du velger å ha ditt opphold, vil du oppleve en forskjell i kultur og miljø fra hva du er vant med. Et kjapt søk etter byens historie kan gi deg et innblikk i byen du skal flytte til, og vil alltid være en god isbryter hos de lokale menneskene.
Prøv å danne deg et bilde av hva slags by det er du reiser til. Hvis du bor i en studentby kan det være kult å ta kontakt med studenter som allerede bor der og spørre dem om byen. De lokale var ikke sjenerte for å hjelpe oss internasjonale! Søk litt etter utvalg av uteliv, anerkjente restauranter eller museum. Kanskje har de et kulturtilbud du ikke får opplevd hjemme?

What’s up, WhatsApp?
Introduksjonsuken er det beste vinduet du har for å etablere deg selv i studentmiljøet, og trolig der du vil møte de nye vennene dine under semesteret. Vi nordmenn tar ikke gullmedalje i det å være utadvendt, men legg inn en innsats for å delta i de ulike tilbudene din skole har å tilby for nye studenter! Du vil være omringet av andre internasjonale studenter, like ferske som du er. Bruk anledningen til å introdusere deg selv og bli kjent!
I internasjonale miljøer er det ofte appen WhatsApp som blir brukt for å få tak i hverandre. Alt sladder og prat foregår der, enten det er privat med nye studievenner eller for å planlegge reiser ut på byen eller sightseeing.
Om det er en planlagt fest, eller en reise til en nabo-by, var det gjennom WhatsApp vi fikk høre det. Bruk tid på å prate med dine venner, både under oppholdet og når du er tilbake igjen. Sett av et kvarter til å ringe hjem til foreldrene dine også, de savner deg.

Du er ikke flink til å lage mat
La oss ikke lyve, du er ingen Michelin-kokk, men kostholdet ditt fortjener mer enn brødskiver til middag og den samme pasta penne-retten tre ganger i uken. Det kan være vanskelig med matlaging når utvalget i butikken kan variere veldig fra det du er vant til. Hva er en vanlig gulost når du ikke finner Norvegia-pakken i hyllene? Hvorfor står ikke melken i kjøledisken?
Til tross for utfordringene du møter på i din lokale matbutikk, så er en matplan med dine reise-venner, nye venner eller en lokal date både en lur og morsom løsning. Planlegg å lage mat for hverandre noen ganger i uken! Å lage mat for dine venner er alltid mer gøy enn å lage alene, og vips så har du noe hjemmelagd og varmt foran deg, pluss at du er noe kokke-erfaring rikere.

Konklusjon
Utveksling tilbyr en helt unik opplevelse jeg anbefaler på det sterkeste å gripe. Forhåpentligvis har du plukket opp noen tips du kan ta med deg på reisen som gjør det litt enklere å etablere seg i en ny by.
Undersøk byen på forhånd, finn et gøyalt sted å bo med andre studenter, finn ut hva som skjer i området og hopp i det! Sist, men ikke minst, ikke glem å følge med på studiene. Lykke til med din utveksling!

Sander Brage Berg

 

Two Spanish girls making it in Norway

Almudena Luzaragga (20) on the left and Nessa Beaumont O’Donovan (20) on the right.

Østfold University College wouldn’t be the same if not for the many international exchange students who choose to study here. However, what is it actually like to travel across borders, all the way to the small city of Halden?

Adapting takes time
On a mild and sunny October day, we sat down with two of them to find out. Nessa Beaumont O’Donovan (20), who is studying Political Science and Almudena Luzaragga (20), studying Advertisement and PR, are both from the Basque region of Spain. They are in Norway for the first time and experiencing how to deal with cultural differences first-hand.

– I have always wanted to learn more about Norway and came here with a blank slate. For instance, the way Norwegians view time and organize their work is totally new to me, Almudena explains. In Spain, we don’t normally read theory before class, but I know now that it is very important in order to follow the class schedule here.

– Because I have always wanted to visit a Scandinavian country, I read about the people and culture in Norway, Nessa adds. The fact that Norwegians are quite reserved turned out to be true. I am slowly getting used to not having lunch with everyone around me in the student dorm, which is a part of the day in Spain when we normally socialize a lot, she laughs.

-But we have met many Norwegians through arrangements and parties, which is more the Norwegian way to meet people, and the social life at Østfold University College is great!

Exploring Norway is a must (even if it’s expensive)
Many exchange students spend their free time traveling around Norway, although getting around without a car can be both difficult and expensive. Both Nessa and Almudena have already been to Oslo and Bergen and would like to go other places as well, but as Nessa points out:

-Everything is so expensive in Norway! But exploring the country has been worth the price. The trip to Bergen was organized by the school, we went on a cruise around the fjord in Bergen, and we also traveled with the famous Flåmbanen in a group with other exchange students. It was lovely.

They have also visited Gothenburg in Sweden, because Sweden is close to Halden. Østfold University College is very accommodating to exchange students, like arranging “buddys” who will help them get more acquainted with the Norwegian student life. They feel very welcome, there is always something arranged for them. But certain services that are offered by the school are not as easily accessible:

-If we hadn’t been told that we could rent el-bikes from the school, we probably wouldn’t have known, because all the information about it is in Norwegian, says Almudena.

Despite these challenges, both girls are very satisfied with their stay so far and don’t regret picking Norway for a second! They are already saving up to go on a trip to Tromsø to see the northern lights. Both girls are excited about the prospect of visiting other places in Norway and are sure they will return someday.

Daniela Dahle and Anniken Heimstøl

 

Historien om da Halden trumfet USA

Kine Haukaasen Dahl (22) til venstre og Pernille Rudolfsen (20) til høyre studerte sammen ved Texas State University. Her viser de tegnet til Texas og skolens maskot. Foto: Privat.

Kine Haukaasen Dahl (22) er ny som student på Internasjonal kommunikasjon, også kjent som BIK, i Halden. Tidligere har hun studert i American College of Norway og Texas State University, men hun fant raskt ut at disse stedene ikke var det rette for henne. Her slet Kine med å balansere studier og fritid. Hun forventet at det skulle fortsette slik ut hele studietiden. Derfor ble hun positivt overrasket da hun startet på BIK-studiet:

-Amerika var stressende og gav lite pusterom. Her i Halden får jeg muligheten til å fokusere på en ting av gangen. Jeg mener at dette vil hjelpe meg med å få bedre resultater.

Kine visste at hun ville studere kommunikasjon og helst internasjonalt, men hun var veldig usikker på hvilken skole som hadde det beste tilbudet. Etter et par søk kom hun over bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon i Høgskolen i Østfold. Høgskolens hjemmeside forklarer at gjennom dette studiet får studentene kunnskap om dagens samfunn i et internasjonalt perspektiv.
Kine forklarer at selv om hun ikke er fersk student, er det fremdeles litt overveldende med så mange nye inntrykk:

-Jeg er ikke ny til livet som student, men det å starte fra bunnen av på en helt ny skole er likevel litt skummelt. Samtidig føler jeg at jeg at jeg har blitt tatt godt imot!

Det første semesteret av studiet består av fagene tekst og retorikk, professional communication og digitale medier. Et av Kines mål med studiet er å lære å kommunisere bedre.

-Jeg har alltid vært glad i å skrive og fagene vi har hjelper meg med å formulere meg bedre akademisk og profesjonelt. Det vil være nyttig når jeg skal ut i arbeidslivet.

Kine ser frem til det hun har i vente. Blant annet gleder hun seg veldig til den obligatoriske utvekslingen studiet tilbyr. I tillegg er hun spent på å se hvilke jobbmuligheter som finnes etter studiet.

Tekst: Caroline Hem

 

Ble nedbemannet, tok grep og ble BIK-student!

Da Ida Fossli ble nedbemannet fra arbeidsplassen i Rakkestad, tok hun grep om hverdagen og bestemte seg for å studere på Høgskolen i Østfold. Ida [31] er en ettbarnsmor, og bare en av representantene for mangfoldet som har valgt å følge drømmen om en høyere utdanning på en av landets høgskoler. I en økonomisk utfordrende tid, måtte firmaet hun jobbet for, nedbemanne, og hun var en av de uheldige som ble med i dragsuget. Etter å ha sett på hva HIØ tilbydde av studier, falt valget på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon (BIK) i studentbyen Halden.

– Jeg fikk lest meg opp på hva studiet tilbydde, og det virket veldig spennende. Jeg fant fort ut at dette var noe for meg!, sier Ida ivrig.

Det blir ofte et aldersskille mellom de som kommer rett fra videregående og de som har valgt å jobbe noen år før de studerer, som Ida har gjort; hvordan opplever hun dette aldersskillet?

Ida ser noe undrende ut i luften, mens hun tar seg lett til kjevepartiet. Hun er spent på utfordringene som venter i høst:

– Så langt har det vært uproblematisk. Det dannes jo noen «klikker», hvor det kanskje virker som de yngre holder seg litt mer samlet. Men det påvirker ikke meg i noen særlig grad, responderer hun med en bekreftende røst, og lener seg tilbake på plaststolen.

-Vil du si det er noe som har vært spesielt utfordrende med å være ny på BIK i Halden?

– Parkering! svarer hun resolutt, og noen av kursene har vært litt uorganiserte nå til å begynne med.

– Men ikke noe som jeg ikke har taklet, bekrefter hun.

BIK involverer elementer av samfunnsfag og kommunikasjon, og byr på et internasjonalt preg når studentene er pålagt å gjennomføre et semester i et av verdens engelsktalende land. Ida var heldigvis ikke alene om å søke høyere utdanning i vårt langstrakte land. I år var det nemlig rekordhøye 142 004 personer som sendte inn sin søknad til samordna opptak. Og avdelingsdirektør for CERES, Grete Christina Lingjærde, konstaterer at antall søkere til høyere utdanning i Norge bare fortsetter å øke. Noe som må kunne anses for å være en positiv trend.

Tekst: Kristian Lindbæk Berntsen

 

Mine første måneder på den andre siden av jorden

Flyet tok av klokken 14:05 fra Gardermoen. Spenningen strømmet gjennom kroppen. Nå skjedde det. Lille meg fra Halden med drøyt 30.000 innbyggere skulle flytte til andre siden av jordkloden, til en by med rundt 3 millioner.

Før avreise hadde jeg hatt lite tid til å tenke på hva jeg faktisk var på vei til å gjøre.

Den første uken ble tilbrakt på et hostel nær sentrum. Det var et lite og trangt rom som så litt ut som et fengsel. Ikke å anbefale. Jakten på leilighet begynte så fort vi var på australsk jord, og frykten for å måtte bo på hostellet lengere enn nødvendig smøg seg på. Dag 5 var snart over, og der kom den. Den perfekte leiligheten. Basseng, møblert, sentral.

Dag 6 drar jeg på visning, og dag 8 flytter jeg inn. Leiligheten ligger i området Fortitude Valley som er nord for sentrum. Her finner man en overflod av utesteder og asiatiske restauranter. Ikke overraskende siden det er rett ved siden av China Town. Perfekt for meg, med andre ord.

Skolen begynte sakte, men sikkert fra den 16. juli, og når jeg skriver denne artikkelen så er jeg i uke 6 av 12. Med andre ord er jeg halvveis ferdig med mitt første semester i Australia.

Hvis jeg skal oppsummere mitt førsteinntrykk av Australia så må det være at det var absolutt ikke like skremmende som jeg hadde trodd. Ja, angsten var der i starten, men Brisbane er en såpass trygg og fin by at det fort gikk over. Jeg har fått mange nye venner, både australske og norske, folk er ekstremt hyggelige og imøtekommende her nede. Jeg vil også nesten kunne påstå at Australia ikke er så veldig annerledes fra Norge. Vi deler de samme verdiene og holdningene. Hovedforskjellen er definitivt klimaet (og den store andelen giftige dyr).

Det eneste som går rundt i hodet mitt når jeg tenker tilbake på mine første måneder er hvor fort denne tiden har gått. Om ca. 11 uker reiser jeg hjemom til Halden for å ha en operasjon, hilse på familie og venner, og feire jul. Et par dager etter julaften skal jeg reise tilbake til Brisbane. Denne gangen med en håndfull av mine beste venner.

 

Det lønner seg å være ja-menneske

Som tidligere «nei»-menneske har jeg det siste året fått oppleve at det som oftest lønner seg å si ja. No shit, Sherlock. På tross av å allerede jobbe 100% som praktikant i Oslo, noe som innebar 4 timer pendling om dagen, valgte jeg å si ja til en stilling som frilansskribent for Fortum. Dette etter å ha fått avslag på en søknad om sommerjobb året før. Den frilansjobben førte kun et par måneder senere også til et tilbud om sommerjobb for 2018.

Så nå sitter jeg altså her, to uker inn i det nye skoleåret, uten noe særlig sommerferie å skryte av i 2018, men til gjengjeld en hel del nye arbeidserfaringer.

Allerede første uken fikk jeg være med på å kjøre to sveitsiske journalister rundt i Oslo, slik at de kunne filme en dokumentar om elbiler i Norge. Jeg fikk også delta på partnermøter og lytte til erfarne markedsførere/PR-folk legge markedsføringsstrategier, og fikk derfor en opplevelse av hvordan noen markedsføringsbyråer arbeider med kunder – en praksis jeg tidligere har vært svært nysgjerrig på.

Ikke mer enn et par-tre uker inn i sommeren fikk jeg også være med til Helsingfors for å lære om bruk av sosiale medier før, under og etter et arrangement. Dette var kanskje det mest faglig lærerike jeg fikk oppleve under hele mitt opphold hos Fortum, og også den største oppturen.

Selv om hovedarbeidsoppgaven min var å skrive tekster om strøm, elbiler og miljøvennlighet til bloggen Strømvippa, fikk jeg altså prøve meg på en del annet også. En av erfaringene jeg fikk var som sponsoransvarlig for Fortum på Tons of Rock, hvor jeg gjorde klart til opprigg og var den som arbeidet mest på selve festivalen. Dette med å ha ansvar var både en god og dårlig opplevelse. Dårlig fordi jeg tidligere ble svært stresset av ordet og tanken på å ha ansvar, men en god opplevelse fordi jeg ikke lenger blir stresset for nettopp det samme ordet.

Litt av det samme ansvaret fikk jeg dessuten ta og føle på litt senere, da jeg også ble ansvarlig for å bestille det meste av markedsmateriell til Fortums dager som sponsor på Øyafestivalen. Selv om ansvaret nå var lettere å takle, var det fremdeles nervepirrende å blant annet være ansvarlig for å bestille 200 kg frukt. Tenk om jeg hadde slengt på en ekstra 0 med et uhell! Jeg leste gjennom de tilhørende e-postene ekstra nøye kan du si.

Til slutt vil jeg skrive noe mer om det å være et «ja»-menneske. Som kommunikasjonsstudent hører man stadig om et trangt jobbmarked. Det kan man ikke stikke under en stol. Som student på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon har vi en stor fordel siden vi har obligatorisk praksis, men si gjerne ja til eller søk på alle andre relevante muligheter som dukker opp. Les gjerne om hvordan Karuna i fjor stakk av med sommerjobben på Fortum som jeg også søkte på.

Likevel handler det å få jobb også mye om tilfeldigheter, og å være på rett plass til rett tid. Via en tilfeldighet førte min sommerjobb hos Fortum også til en 50% stilling som markedskonsulent hos et helt annet firma mens jeg studerer videre, men det er en helt annen historie som dere kan lese mer om i en senere tekst.

 

En litt annerledes praksis

 

Marte på fest med far og sønn Oftebro på filmfestivalen i Berlin.

av Marte Carlsen

Å ha praksis på studiet Internasjonal kommunikasjon er kanskje ikke det samme som å ha praksis på andre studier, ettersom jobbene vi kan få etter studietiden varierer veldig. Vi kan få praksis i alt fra Coca-Cola og Microsoft til Amnesty og Stortinget, alt ut ifra våre interesser og hva vi ville passet best til. Hva så om mine interesser er film og tv? Var det mulig å finne et praksissted som vekket interessen hos en film og serie-entusiast som meg?

Svaret er ja!

Jeg har hatt en litt annerledes praksis hos gutta som driver filmnettstedet Montages. Dette ble åpenbart da jeg rett og slett ble kastet inn i filmverdenen på filmfestivalen TIFF i Tromsø. Her startet jeg første praksisdag med en sen-visning av filmen The Abyss i sin originale 35mm-visning, hvor alle nerdehjertene gledet seg. Jeg fikk også en innføring i hvilke filmer jeg burde se resten av filmfestivalen. Derfor gikk den første uken i min praksisperiode ut på å se film etter film etter film, noe som kanskje ikke virker som mye arbeid, men er utrolig utmattende for en ordentlig filmentusiast som liker å gruble i timevis over en enkelt film. Det ble lange dager med filmscreening og skriving av nyhetssaker for Montages, samt pressefester med alle de andre fra pressen og mennesker fra forskjellige steder innen nordisk film.

Da jeg kom hjem fra Tromsø var det mer enn bare kroppen som var sliten, etter å ha sett rundt 12 filmer på fire dager var hodet også på vei til å koke over. Jeg satt igjen med utrolig mange inntrykk fra både menneskene jeg møtte og filmene jeg så. Sliten og trett, men mer engasjert enn noensinne, var det godt å vite at neste filmfestival bare var noen uker unna, og denne gangen var den i Berlin.
Da jeg ankom Berlin var jeg superspent på hva jeg hadde i vente, men trist nok hadde kroppen min andre planer for de første dagene, da jeg visst hadde pådratt meg influensa. Som en ekte «trooper» bestemte jeg meg fortsatt for å dra for å se noen filmer, ettersom jeg hadde fått kinobilletter fra gutta i Montages «to get me started».

Snart var jeg på bedringens vei og dagene i Berlin gikk fort. Man må være tidlig ute dersom man vil få billetter til de mest populære filmene, noe jeg ikke var, som derfor fikk meg til å se mange filmer jeg ellers aldri ville sett. Filmer fra Japan, India, Finland, Tyskland, samt mange flere land, inkludert Norge, ble screenet på storskjermen i Berlin.

Det var ikke noe unntak av fester i Berlin heller, men den kuleste (og særeste) festen jeg dro på var hostet av Nordisk Film. Dette vil si at alle de norske kjendisene og pressefolkene i Berlin var tilstede, og relativt fulle, da det var en åpen bar.

Etter å ha kommet hjem fra Berlin virket hverdagen litt grå, det var vanskelig å gå tilbake til å skrive saker hjemmefra. Men snart fikk jeg i oppdrag å starte en personlig filmblogg for Montages, og det var både gøy og utfordrende.

Jeg glemmer aldri min praksistid hos Montages. I hvilken annen praksis kan man dra på festival i Berlin og Tromsø, dra på pressefester, møte kjendiser, og se så mange filmer man bare orker?

Willem Dafoe vinker til Marte på filmfestivalen i Berlin.

 

Komfortabel utenfor A4-ramma

Tekst: Emma Østvik & Iselin Chantelle Karlsen

Etter å ha fullført en bachelorgrad i førskolepedagogikk og et par år i jobb, fant Lena Ramberg (34) ut at det kanskje ikke var pedagog hun skulle være resten av livet, likevel. Hun sa derfor opp jobben, pakket sekken og reiste til Australia. Da hun kom hjem fra to år som backpacker, hvor hun jobbet som alt fra gårdsjente til nanny, søkte hun noe nytt. BIK ble svaret Lena hadde ventet på. Der kunne hun kombinere skriveglede med kjærligheten til det engelske språket. Nå er hun i fast jobb hos Markedspartner AS der hun hovedsakelig er tekstforfatter, både på engelsk og norsk.

Før Lena skrev kontrakt om fast jobb, jobbet hun frilans som manuskonsulent for forlag, litteraturanmelder og skribent. Hun har nå vært i Markedspartner i 3 måneder og skriver hovedsakelig tekst for kunder som ønsker å satse på Inbound Marketing. Lena har aldri vært opptatt av å passe inn i A4-livet, dermed var det å binde seg til en kontrakt litt skremmende for henne («hehe, neida. Joda», som hun sier.) Som tekstforfatter arbeider hun med en innholdsrådgiver for å tilby mest mulig effektiv markedsføring til kundene. I tillegg til å skrive artikler, produserer man også manus til video og podcaster.

Lena har bodd i utlandet både før, under og etter BIK. Da Lena skulle skulle reise på den obligatoriske utvekslingen i vårsemesteret på 2. året, valgte hun Cardinal Stritch University i Milwaukee, Wisconsin.

-Grunnen til at jeg valgte å studere der, var at de tok inn «noobs», eller utvekslingselever som meg som ikke har engelsk som førstespråk, på skrive- og litteraturfagene sine.

Det var høyt faglig nivå og flere av de andre studentene hadde allerede studert både Creative Writing og engelsk før dette. Men det var ikke det at Lena var en «fersking» amerikanerne reagerte på. De var mer sjokkert over alderen hennes (Lena var 30 år under USA-semesteret). Alderen kom frem da en ung gutt på 19 år ba henne ut på date.

-Jeg måtte jo bare fortelle han, kjære deg. Jeg kunne vært moren din om et par år.

Lena opplever alder som uviktig i møte med nye mennesker, og hun fikk dermed mange gode venner under oppholdet.

Etter BIK og jobbing som frilans i Oslo 1,5 år, ønsket hun å flytte på seg igjen. Lena ønsket å se mer av verden og reiste til New Zealand og Canada. Hun innså at hun kunne jobbe med en del frilansoppdrag på turen, noe som passet utmerket for en backpacker på reisefot. Men det er kostbart å reise, og selv om den delen av reising ikke er så synlig i sosiale medier, hadde Lena tre jobber for å spare opp slik at hun kunne reise ut.

Selv om hun har bodd flere steder og i ulike kulturer og gjort mye forskjellig, så har hun nå faste rammer å forholde seg til. Det er klare planer for hvordan jobben i Markedspartner AS skal bli utført.

-Jeg kan ikke be om å få skrive ute i sola fordi jeg har bodd to år i Australia, forteller hun smilende.

Hun mener derimot at det alltid finnes løsninger i vanskelige situasjoner, hvis man jobber hardt og evner å tenke kreativt.

Vi spurte Lena om hun hadde noen tips til nåværende eller framtidige BIK-studenter.

-Hmmm, ja….Jeg skulle ønske jeg hadde et skikkelig godt svar på dette. Gå på forelesning! Neida, jeg skal ikke bli helt streng. Jeg tror noe som er viktig er å jobbe med det skriftlige. Tør å bruke deg selv når du skriver, og pass på grammatikken. Verden forventer at du kan skrive feilfritt når du kommer ut med en kommunikasjonsgrad i lomma.

Selv om Lena selv føler hun ikke kom på så mange tips så er hele denne artikkelen en inspirasjon for studenter som ønsker noe mer enn et forutsigbart A4-liv. Det viser at man burde dra ut i verden, oppleve nye ting og ikke minst følge sine egne instinkter!

 

 

Ola & Henrik Make America Great Again. Siste del.

Så var vår tid over. Etter å ha bodd et år i California, har tiden kommet da vi måtte rette vårt blikk mot nord, og returnere tilbake til Norge. De siste ukene før vår avreise bestod av eksamenslesing, og ta farvel med våre venner. Vi prøvde en siste gang å få oppleve så mye som mulig før vår hjemreise. Fra gåturer i fjellet til rolige kvelder med venner og pizza. Mye skulle gjøres og alt sammen skulle skje med eksamener hengende over oss. Et spørsmål både jeg og Ola sitter igjen med er: klarte vi faktisk å gjøre America great agian?

Eksamen traff hardt.

Som maur på en piknik, kom den krypene opp for å ødelegge. Vi jobbet hardt med vår dokumentarfilm som skulle filmes, redigeres og tilpasses for det generelle publikum, noe som var svært strevsomt, men gøy. Ola jobbet hardt med å bli den nye Andy Warhol med sine kunsteristiske fotografier av hender, og som de modellene vi er, så ble det mange bilder av oss. Vi holdt begge på med vårt og det ble mange lange netter på biblioteket for å studere. Likevel fikk vi sjansen i helgene til å reise på noen turer.

Vi fikk med oss Vegard og kjørte til en nasjonalpark.

Der skulle vi bestige et fjell i stekende varme, med kondorer flyvende over oss. Som de stolte nordmenn vi er, begynte vi å klatre opp fjellet. Selv ikke en klapperslange på størrelse med en arm skulle stoppe oss fra å nå fjellet. Min diett har gått på amerikansk mat det siste året, så kondisjonen var ikke på topp. Jeg tror det eneste som hveste mer enn slangen var oss 3 mens vi trasket opp fjellkanten i 25 grader.

På toppen av fjellet kunne vi nesten se helt til Stillehavet. Jeg og Vegard setter ikke like mye pris på gleden ved høyder. Som Vegard sier, «Vi frykter ikke høyden, vi frykter å falle» Ola har ikke fått med seg at han kan falle, og løper rundt som den fjellgeiten han er.

Helgen etter dro vi på en «batting cage». Det er en sted der en maskin skyter baseballer på deg og du skal slå dem. Ballen kommer mot deg i 112 kilometer i timen, og det kan være vanskelig å treffe dem. Baseball var noe vi alle begynte å spille mere av, og vi kjøpte oss våre egne hansker også, bare for å kunne kaste litt, utenfor der vi bodde. Veldig gøy å bare stå og kaste sammen med 3 andre.

Det begynte å sette seg inn i oss, noen måneder etter at vi ankom til USA: Vi savnet norsk mat. Alt fra kjøttkaker og poteter til Grandiosa og Urge. Gleden av å spise fritert mat hadde dødd ut for lenge siden og suget på vaffelhjerter hadde gravd seg ned i magen vår. Om vi kanskje ikke gledet oss helt til å forlate Monterey, så gledet vi oss iallfall til maten som var hjemme.

Vi hadde begynt å få med oss hvordan varmen hadde truffet Norge, og vi begynte å glede oss til å kjenne litt varme selv. Det var aldri kaldt der vi bodde, men riktig varmt ble det aldri heller. Med en jevn temperatur på 17 grader kunne man aldri helt bli varm. Som de fagkyndige mennene vi er, kom vi fram til at det var noe miskommunikasjon med varmen vi ble fortalt om, og varmen som faktisk var.

Det var en sorg å måtte ta farvel med mange av våre venner der nede.

Mange kan vi kanskje se igjen, men mange forsvinner nok til sine egne land. Det var et mareritt å måtte vaske seg ut av rommene våre, da vi begge hadde samlet opp mye over året vi var der nede. En ting vi har gjort mye av i California, er å spre norsk innflytelse. Ved å spre det gode ord om våre skikker, kultur og eventyr har vi kanskje lokket noen amerikanere eller andre internasjonale til å besøke Norge. Som vi så pent sier til oss selv: «Vi bruker bare litt retoriske grep, for å promotere vårt land» Med så mye promotering som vi har gjort der nede, skal vi ikke se bort fra en framtidig stilling som ambassadører eller diplomater. Ser vi tilbake på alle tingene vi gjorde I USA, vil jeg si at det har vært et helt fantastisk år. Vi har fått sett og gjort så utrolig mye spennende på bare et år, med så mange nye venner, opplevelser og inntrykk vil vår tid i California være noe vi alltid kan se tilbake på. På mange måter vil jeg si at vi gjorde America great agian, ettersom mangelen på litt norsk kultur hadde ebbet ut fra den amerikanske sjel. Vi delte vår kultur og tradisjoner med dem, og fikk det samme tilbake, noe vi begge satte utrolig pris på. Amerikanere er fantastiske mennesker og de vil alltid ha sin plass hos oss begge.

 

Hvordan få suksess med video på Facebook

Har du lyst til å skape engasjement med video på Facebook? Det kan være en vanskelig oppgave, da det stiller store krav til innhold og tid. Det er ikke enkelt å oppnå “gåsehud-feeling”, få alle til å le eller få frem en viktig sak i løpet av sekunder, men det går. Nedenfor har vi en liste med tips til deg.

⏱TID: Fortell din historie på kort tid, de fleste har ikke tid til å se en lang video når de scroller seg gjennom feeden. Vi vil heller ikke måtte se en hel video for å forstå hva videoen handler om, så her kan det være lurt å komme med noe overraskende i løpet av de første få sekundene, slik at det pirrer nysgjerrigheten vår til å se videre. Ofte kommer poenget til slutt når man bygger opp en historie, men hva med å tenke omvendt? 🤔

🎥INNHOLD: Dette er kanskje det viktigste punktet, å ha et godt innhold. Når man har ideer til en video og innholdet på plass kan det være lett å la seg rive med og ha med for mye detaljer, dette kan fort oppleves som unødig støy og det blir vanskelig å få med seg alt som skjer. Finn kjernen i historien din og hold deg til det.

💬TEKST: En video på Facebook burde være tekstet uansett språk, fordi de fleste ikke ser video med lyd når de sitter på jobb, på skolen eller er ute i offentligheten. Derfor er dette veldig viktig for at alle skal få med seg hva videoen din inneholder.

❤FØLELSER: Er historien du skal fortelle morsom, er den dyp og trist eller inneholder den et viktig og holdningsendrende budskap? Spill på følelser. Alle mennesker drives til en viss grad av følelser og det kan lønne seg å ha dette i bakhodet når man lager en video som du ønsker skal skape engasjement.

📰AKTUELT: Er innholdet i videoen din aktuelt i den tiden vi befinner oss i? Rett timing er viktig, å være på rett sted til rett tid som det heter. Budskapet ditt vil komme tydeligere frem og flere vil forstå det, dersom det er et aktuelt tema. Ha målgruppen din i bakhodet, slik at budskapet ditt engasjerer de du ønsker. Er du usikker på hva som er aktuelt når du skal lage en video? følg med på nyhetene og se om du kan bruke noe av det som foregår i verden for å få frem budskapet ditt.

Er det noe du lurer på som ikke er svart på her, så er det bare å spørre oss 😀

Henriette Sofie Eriksen og Julie Haugsand

(Vi har fått videoproduksjon som valgfag for BIK-studenter og IT-studenter på HiØ fra høsten 2018. Trykk gjerne på lenken og sjekk det ut:)

(Og Henriette var i praksis hos mediebyrået Wavemaker og Julie var i praksis hos Karrieresenter Østfold, begge jobbet mye med video på sosiale medier i praksistiden sin)