La oss snu klokken tilbake til mars 2020. For oss studentene på sisteåret i BIK begynner bekymringene å tikke inn. Hos flere blir praksissituasjonen snudd på hodet og min praksis blir avbrutt en måned for tidlig. Jeg forsøker å holde motivasjonen oppe og heller fokusere på bacheloroppgaven min. Dagene og ukene går. Det hjelper ikke at jeg kun kan sitte og skrive inne på hybelen min, dag inn og dag ut. Allikevel er det en annen sak som gjør meg mer nervøs.. Hva skjer når bacheloren er ferdig?

Koronapandemien gjør at arbeidsledigheten stiger. Spesielt studentenes deltidsjobber blir utsatt og for oss som er avsluttende studenter virker det som månedene etter studieslutt vil by på store utfordringer, uten noe innspill rundt dette fra regjeringen. Både for meg og flere av mine medstudenter var ønsket om å jobbe etter endt bachelor stort. Men som flere av oss kom til å oppleve, ble de mange jobbsøknadene fort avslått.

For min del ble Plan B iverksatt i all hast. Vel, egentlig i panikkmodus! Bare dager før fristen for å søke på studier, søkte jeg om plass på en helt fersk master i medieutvikling (medier og kommunikasjon) på OsloMet. Det ble gjort med blandede følelser og et snev av motvillighet, for jeg var jo så klar for arbeidslivet! Men, jeg ble tvunget til å innse at det var eneste utvei fra potensiell arbeidsledighet i flere måneder fremover. Etter endt bachelor var jeg vel fremme i hjembyen min Oslo der jeg ventet nervøst på svar – og kom til slutt inn på masteren!

Nå har jeg fullført mitt første semester og kjenner på at de forvirrende følelsene har forsvunnet. Jeg har kommet til et powerhousemiljø med studenter fra hele landet, som er flinke til forskjellige ting innenfor kommunikasjon og tilføyer nye tanker og ideer til grunnlaget som ble skapt gjennom BIK. Hadde ikke situasjonen vi befant oss i gitt meg et «push», er det ikke sikkert jeg hadde turt å ta sjansen senere i det hele tatt.

Å begynne på en master innen kommunikasjon, der man virkelig kan være kreativ og tilpasse sin karrierevei, er noe jeg ikke ville vært foruten. Ikke minst tok det ikke lang tid å forstå hva en slik master vil bety når vi er tilbake til normalen og for alvor skal ut på jobbmarkedet.

Livet er ikke alltid slik du planlegger eller forutser at det skal bli, og det siste året er et prakteksempel på det. Men, ved å våge å forlate komfortsonen og endre kurs, har 2020 vist seg å ikke være så håpløst likevel.

Skrevet av: Daniela Dahle

Hvem er du?

• Anniken Heimstøl, 23 år fra Skien – studerer for tiden i Kristiansand.

Hvilken master går du?

• Jeg går master i samfunnskommunikasjon ved Universitet i Agder (UiA).

Hvorfor valgte du akkurat denne masteren?

• Valget stod mellom tre mastergrader som jeg søkte på. En i Trondheim, en i Volda og den jeg for øyeblikket holder på med i Kristiansand. En av grunnene til at jeg valgte studiet i Kristiansand var den gode blandingen av fag. Masterstudiet i Trondheim følte jeg ble for akademisk, med fag som hørtes veldig tørre og ensformige ut. Masterstudiet i Volda hadde spennende fag, men der følte jeg at det var veldig mye å velge i og at noen av fagene manglet dybde. Masterstudiet i Kristiansand hadde akkurat den blandingen jeg var ute etter. En del fag jeg var kjent med fra bacheloren, fag jeg ikke hadde vært borti før og fag som var dirkete knyttet til masteroppgaven og hvordan den skal skrives. Det var også en praksisperiode på seks uker, som virket veldig fristende med tanke på nettverksbygging og erfaring.
• Det var også viktig for meg at jeg følte at jeg kunne bruke masterutdanningen til noe uten at jeg låste meg til et spesifikt fagfelt jeg skulle jobbe innenfor senere. Samfunnskommunikasjon er en spesialisering innen kommunikasjon – men det er mange forskjellige felt man kan jobbe med innen denne retningen.

Hva var veien fra BIK til masterstudiet du tar i dag?

• Jeg har alltid vært interessert i å ta en masterutdanning, litt fordi det er det veldig mange gjør og litt fordi jeg følte at jeg ikke var klar for arbeidslivet. Siste året på bacheloren følte jeg at jeg ikke var ferdig som student – jeg ville gå videre med min utdanning. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen kommunikasjon var veien å gå.
• De siste ukene i praksis dyttet meg også i retning av videre utdanning, fordi jeg så hvor stor variasjonen var, utdanningsmessing, blant de som jobbet der.
• For å finne ut litt mer om hvilken masterutdanning jeg trodde passet best, begynte jeg å tenke på de fagene jeg syntes var mest interessante og hvorfor. De fleste fagene jeg syntes var spennende handlet om kommunikasjon – ofte kommunikasjon i/gjennom media og nye/forskjellige kommunikasjonsformer. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen samfunnskommunikasjon og/eller nye medier passet bra.
• I begynnelsen var det vanskelig å få oversikt over hvilke masterutdanninger som virket mest aktuelle for meg. Det ble mye om og men, og jeg snakket med studieveilederen på BIK for å få litt hjelp til å velge. Til slutt stod valget mellom tre masterutdanninger jeg syntes hørtes interessante ut. Deretter sammenlignet jeg fagene og utbyttet ved disse masterutdanningene. Valget falt til slutt på masterstudiet i Kristiansand.

Hva lærte du på BIK som er mest relevant for masteren?

• Er det noe du helt klart drar nytte av på masternivå, er det alt du har lært om hvordan du skal skrive en oppgave. Dette var det spesiell fokus på fra første stund på BIK, og det er jeg veldig glad for. Ta med deg alle gode tips du kan! Det er dessverre noen bachelorgrader som ikke fokuserer nok på dette – heldigvis er ikke BIK en av dem og du vil stille godt forberedt når du skal strukturere oppgavene dine.
• Du får bruk for retorikk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg syntes retorikk var kjedelig i begynnelsen, og det er fortsatt ikke mitt favorittfag, men det er greit å kjenne litt til emnet. Jeg merket selv at faget ble mer interessant når jeg forstod hvordan jeg kunne bruke det. De fleste kommunikasjonsfag bruker en form for retorikk og da er det greit å ha litt forkunnskaper. Når det er sagt, er det ikke et krav at man skal kunne masse om retorikk. Unntaket er spesielle tilfeller, hvor masterstudiet krever forkunnskaper i form av beståtte fag.

Hva skulle du ønske du var klar over før du begynte på masteren?

• Mitt masterstudium hadde mye pensum første semester og det var vanskelig å skulle lese ca. 100+ sider noen uker fordi det var det som var forventet. Arbeidsmengden var krevende å vende seg til og det var også vanskelig å stå i. Noen uker har man bare ikke noe motivasjon og det kan føles overveldende, men da kan du ta en pustepause.
• Det tar tid å venne seg til hvordan ting gjøres ved et nytt studiested – og du må regne med en innkjøringsperiode. Derfor kan det ta noen uker før du føler at du har fått oversikt og kommet inn i en rutine.

Hvilke tips har du til BIK-studentene?

• Det er viktig å tenke på at en masterutdanning er en spesialisering – så det nytter ikke å begynne på en master og tenke at man ikke trenger å gjøre en innsats. Hvis du har kommet deg gjennom en bachelor uten å legge ned mye arbeid får du deg en stygg overraskelse på masternivå.
• Tenk nøye gjennom om et masterstudium er riktig for deg. Siden man har utviklet seg akademisk gjennom en bachelorgrad blir ikke masterstudiet en veldig brå overgang – men arbeidsmengden er tyngre og du står i større grad på egne ben.
• Sist, men ikke minst, hvis du ikke har lyst til å ta en masterutdanning– ikke gjør det. Jeg ønsker å ta et masterstudium og føler meg stort sett motivert til å fullføre løpet. Å tvile litt er helt normalt, men hvis du føler at du ikke har lyst, så ikke kast bort tiden din på å gjøre noe du ikke har motivasjon til å fullføre. På grunn av pandemien og usikkerheten i arbeidsmarkedet, kan det være fristende å ta en utdanning man egentlig ikke er motivert for. Tenk derfor nøye igjennom før du treffer ditt valg.

Masse lykke til!

Hvem er du, og hva jobber du med?

– Mitt navn er Marte Thomassen Askeland, jeg er 27 år og jobber som markedskoordinator i Tønsberglivet. Tønsberglivet er et omdømme- og byutviklingsselskap, som fungerer som en arena hvor næringslivet sammen med kommunen jobber for å utvikle Tønsberg til en levende og attraktiv by i regionen. Hovedmålet er å styrke Tønsbergregionens bosteds-, nærings- og besøksattraktivitet.

Hva er det beste med jobben din?

– Det aller beste med jobben er at hver dag er forskjellig. Min rolle som markedskoordinator med fokus på byliv betyr at jeg hele tiden må være oppdatert og opptatt av hva som rører seg i byen. Dette betyr blant annet at jeg hele tiden må ha løpende dialog med våre medlemsbedrifter, hvor vi har alt fra butikker og kafeer, til kjøpesenteret og restaurantbransjen her i Tønsberg. Det å bli kjent med de som driver her i byen, har vært utrolig givende. En av hovedjobbene mine er å skape attraktive kampanjer og arrangementer som trekker handel til byen, og er med på å øke omsetningen til næringslivet. Dette betyr at jeg får lov til å være kreativ, og finne nye og spennende løsninger og kampanjer. For eksempel i mars når hele Norge stengte ned, skulle vi akkurat til å ha Handelens dag i byen. Men ved å være kreativ, kom vi frem til at å gjennomføre Nett-handelens dag, med hjemkjøring av varer, var en bedre løsning som fortsatt kunne gjennomføres. Det er også et fantastisk og spennende læringsmiljø i jobben, både via gode kollegaer og de vi samarbeider med, – men spesielt siden man blir litt «kastet ut i det» når man hele tiden ønsker å finne nye ideer å gjennomføre. Det har gitt meg en bratt læringskurve det siste året, og jeg har vært så heldig å ha fine kollegaer som veileder og gir råd ved hvert steg.

Hva var veien fra studiene til den jobben du har i dag?

– Jeg var nok ekstremt heldig med timing og nettverk da jeg fant denne jobben. Jeg hadde akkurat levert bacheloren min skriftlig, og dro hjem på besøk til min mamma i Tønsberg, som er byen jeg er fra. Da begynte vi å snakke om fremtiden, og jeg hadde regelmessig sjekket både på nav.no og finn.no for stillingsutlysninger. Jeg hadde kun sett én stilling jeg ønsket meg, som virket helt perfekt. Men jeg følte meg ikke kvalifisert. Så snakket jeg med en karriereveileder på noe vi har i Tønsberg som heter Gründerhuset, og hun ba meg være uredd og søke. Et par dager etter muntlig høring av bacheloren, fikk jeg en telefon fra min nåværende sjef om at de ønsket å tilby meg stillingen. Jeg tenkte meg ikke om ett sekund en gang, og sa ja! Og det er jeg så utrolig glad for den dag i dag.

Hvilke tips har du til BIK-studenter?

– Nettverk! Da jeg startet andreåret på studiet skulle Mari akkurat til å lansere boken sin «En uke i Glenn Johansens liv», og spurte om ikke fire av oss studentene ønsket å lage en markedsføringskampanje for henne. Dette ga meg nettverk i Tiden Forlag, som var en av referansene jeg oppga når jeg søkte jobben. Jeg var også så heldig at jeg hadde praksis i TVNorge i fire måneder, og der fikk jeg gode referanser som kunne tas med videre, og ikke minst en knallgod og morsom erfaring å ha med seg. I tillegg førte jeg opp vår lærer Mari som referanse. Så de tre påkrevde referansene, var relevante referanser jeg fikk opparbeidet meg under studiet, og ikke bare fra tidligere deltidsjobber. Det er det som er fint med BIK, at man får hjelp til å opparbeide seg et nettverk som kan være uvurderlig etter endt studium! Men det gjelder å ta de sjansene man får tilbudt. Det er også utrolig viktig å være uredd, og satse. Jeg trodde ikke jeg var kvalifisert nok for denne stillingen, men slo ut flere søkere som var eldre og mye mer erfarne enn meg. Men Mari sa så klokt under en forelesning «man kan lære en jobb, man kan ikke lære en ny personlighet». Så kjemi med ny arbeidsgiver og hvordan man presenterer seg generelt, er utrolig viktig. Mye av det jeg har lært det siste året, er at det handler om å stupe inn i nye utfordringer, også har man de rundt seg som en fallskjerm dersom det skulle gå galt. Mari og gode venner var min fallskjerm under studietiden, og nå er fantastiske kollegaer i Tønsberglivet min fallskjerm.

Skrevet av Marte Thomassen Askeland