Den nye hverdagen i lockdown, med samboer

Da jeg først flyttet til Halden bodde jeg sammen med en av mine næreste venninner. Nå har jeg fått meg samboer og kontrastene er store. Vaskingen er ikke lenger for å fjerne støv, men går til plukking av tomme hylser fra hagle rundt om i HELE leiligheten. Vaskemaskinen er fylt med våpenfiller og gangen er som regel kledd i en herlig blanding av jord og kruttlukt. Jeg er, som du kanskje skjønner, samboer med en typisk mannemann, en som ikke vet forskjell på shampo og balsam og som tror det er helt greit å slenge fra seg gjennomvåte turstøvler hvor enn det måtte passe. Jeg bor med et menneske som ikke kan klare å finne melka i kjøleskapet eller gjøre noe så enkelt som å bestille mat fra Foodora, men et rådyr kan han spotte på 500 meters avstand.

Bilde av Ine

Vi er nå inne i enda en, ja, hva skal man kalle det? Periode? En periode av denne walking dead-lignende tilstanden som kjært blir kalt lockdown. En tilstand hvor man frivillig omtrent fengsles i eget hjem. Skoleveien er ikke lenger enn fra soverommet til stua, og lunsjtiden blir nå brukt til å surfe gjennom Tik Tok. En stor kontrast til hyggelig og sosial lunsj med klassekamerater. Vi er inne i en tid nå hvor det å distansere seg fra andre mennesker er mer sosialt akseptert en å være en sosial sjel, midt i alt dette skal man også få hverdagen til å fungere. I min situasjon holder jeg fortet sammen med samboeren min og man kan jo trygt si at dette til tider er en prøvelse. Fra å være “høstenke” under jaktsesongen der hagla får mer oppmerksomhet enn meg, er vi nå i en situasjon hvor vi er sammen til alle døgnets tider. Når vi nå sitter på den tiende mimrekvelden om gutteturer til Polen og shady strippeklubber, kjenner jeg at han muligens bør fyre av en real guttekveld med kameratene.

Jeg kan med hånden på hjertet si at mitt beste kjøp under denne pandemien er headsett, du kan tro det ble en ny verden da jeg kunne gjennomføre et helt Zoommøte uten å høre skyting fra brutale “ColdWar” i bakgrunnen. Og det er noe med det når du selv sitter og har undervisning i kulturer og empati samtidig som kjæresten skyter hue av sin nittiende mann under jubel.

Dette er en forferdelig merkelig tid vi alle er inne i nå og mange har hverdager som er totalt forandret. Jeg vil også understreke at til tross for netter hvor samboer drømmer om ulvejakt og holder ulvedebatter i søvne, så er det fantastisk å ikke stå i dette helt alene.

 

Skrevet av Ine Herregården

 

Første praksisuka unnagjort!

Som BIK-student er det to milepæler som skjer i løpet av utdannelsesløpet, henholdsvis et utvekslingsopphold i et engelsktalende land, og utplassering i en bedrift eller organisasjon. Etter et noe amputert utvekslingsopphold på grunn av koronapandemien, er det nå tid for min andre, og siste, ilddåp på dette bachelorstudiet. Etter at Mari, vår evig hardtarbeidende og engasjerte foreleser, trakk i et par tråder i høst, endte jeg opp med å få kontakt med Henriette Bendiksen. Bendiksen, som faktisk selv er en tidligere BIK-student, betjener rollen som kommunikasjonsansvarlig i interesseorganisasjonen Ungdom og Fritid, og hun vil i perioden frem til medio april, fungere som min ubestridte mentor og læremester.

Bilde av kristian

Starten har vært lovende, og første uke fløy forbi fortere enn Trump har kvittet seg med politikere i administrasjonen sin. Det har ikke skortet på relevante arbeidsoppgaver, og alt fra krisehåndtering «light» på SoMe, til mine videoredigeringsferdigheter ble umiddelbart satt på prøve. Allerede nå kan jeg avkrefte i hvert fall én av bekymringene jeg satt med som fersk BIK-student, og den bekymringen innebar at jeg ikke helt visste hvilken kompetanse jeg fikk når bacheloroppgaven er levert. Men til nå har så godt som alt vi har jobbet med i praksis, resonnert med noe fra pensum.

Og hvis jeg skal forsøke å dele mine refleksjoner etter bare fem dager, så er nok de av den klisjéfylte sorten. Effektivt og godt kommunikasjonsarbeid er en grunnmur i (nesten) alle ledd i yrkeslivet, eksternt så vel som internt. Men kommunikasjon består ikke bare av ting vi som forbrukere kan se og oppleve på nett, men også mye som vi ikke ser. Og her tror jeg noe av forklaringen på min blindsone omkring kommunikasjonsarbeid har ligget; at det fra utsiden kan være vanskelig å forstå alle de ansvarsområdene som faller på en person med kompetansen vi får på BIK, og det hele blir fort litt diffust. Men tro meg, behovet for oss er der.

Jeg skal trå varsomt, og ikke konkludere etter kun én uke som kommunikasjonspraktikant. Men, som et lite plaster på såret, for BIK-ere som synes det er utfordrende å orientere seg i yrkeslandskapet, vil jeg si at praksisplassen din kan være et bra sted å skape yrkesrelevante forbindelser, samt å stake ut en videre kurs. Og jeg tror ikke jeg beveger meg utpå altfor tynn is, dersom jeg påstår at kommunikasjonsarbeid er allestedsnærværende, og hvis du gjør dette godt, går mye av arbeidet ubemerket hen. For mitt vedkommende skal de nærmeste ukene benyttes til å komme i gjenge hos Ungdom og Fritid, og forhåpentligvis vil mine kommunikative ferdigheter på et tidspunkt matche nivået av banalitet i refleksjonene som har blitt tilbudt her. På gjensyn!

Skrevet av Kristian Berntsen

 

Når alt blir snudd på hodet

Når jeg først hoppet inn i rollen som fadderleder, så jeg for meg en skolestart jeg selv ville misunne. Flere dager med forskjellige aktiviteter, studenter samlet og god stemning. Da jeg og fadderstyret først startet å planlegge fadderukene hadde vi planer om fester, mingling, en konsert og en sportsdag. Dette ble fullstendig satt på is når skolen og hele landet ble stengt ned.

Bilde av Dea Sadiku

Jeg var på vei til mitt første parlamentsmøte den dagen. Der skulle jeg blant andre ting presentere arbeidet fadderstyret hadde gjort de siste ukene. Møtet ble avlyst. Jeg trodde ikke pandemien ville vare så lenge, og håpet på at skolen og hverdagen ville gå tilbake til normalen fort. Selv ga jeg situasjonen noen uker, men viruset rammet flere og flere. Arbeidet med fadderuken ble glemt. Vi i styret visste jo ikke om det ville bli noe skole til høsten eller om studentene i det hele tatt fikk komme på campus. Vi fikk heller ikke noen beskjed. Det var jo på en måte ikke noe beskjed å få fra skolen heller.

Etter noen uker i isolasjon og med full stopp i all planlegging, fikk vi beskjed om at det sannsynligvis vil være noe form for semesterstart. Med det som utgangspunkt begynte vi å planlegge 3 forskjellige fadderuker. En heldigital semesterstart, en delvis digital semesterstart med noe fysisk oppmøte, og en helt vanlig semesterstart. Arbeidet startet sakte, men vi innså fort at det var mye å planlegge 3 forskjellige begivenheter samtidig. Etter anbefaling fra høgskolen valgte vi å gå for en blandet fadderuke. Dette innebar noe fysisk oppmøte og noen digitale arrangementer.

Sommerferien bestod hovedsakelig av planlegging. Sponsoravtaler måtte på plass, kontrakter måtte underskrives, detaljerte beskrivelser måtte gjøres ferdig og sosiale medier måtte oppdateres. Viktigere i år enn alle andre år var det at styret var så tilgjengelige for studentene som overhode mulig. Vi ville få de nye studentene til å føle seg velkomne og ivaretatt, selv om det ikke ville bli så mye oppmøte som vanlig. Dette resulterte i en strøm av meldinger. Flere av studentene var bekymret og urolige, samtidig var mange klare for fest.

Selv kjente jeg at ordet fest gjorde meg bekymret. Jeg var stadig i kontakt med kommunen om arrangementene våre og utvekslet også noen mailer med kommuneoverlegene. Helgen før 11. august økte smitten drastisk i Østfold og søndag kveld fikk jeg en bekymret telefon fra kommuneoverlegen i Halden. Arrangementene våre bekymret aktørene rundt og mange virket urolige rundt situasjonen. Med dette i bakhodet tok jeg og styret en beslutning. Vi avlyste alle fysiske arrangementer mandag morgen. Det å bidra til at smitten ikke spredde seg på skolen og blant studentene var viktig for oss, og med høgskoleledelsen i ryggen offentliggjorde vi beslutningen. Det digitale skulle gå som planlagt og energien og tankene våre gikk til å gjøre det så bra som overhodet mulig. Jeg tror og håper at vi tok de riktige beslutningene og at studentene ble fornøyde.

Skrevet av: Dea Sadiku

 

7 gulltips til nye studenter

En hvit pult med pensumbok, notatbok, skrivesaker og kaffekanne.

Kjære nye BIK-studenter! For å hjelpe dere i gang med studenttilværelsen, har jeg spurt om studietips fra erfarne studenter. Det ramlet inn en haug av gode råd, og nedenfor kan du lese de 7 beste tipsene:

1. Lag en studieplan

Skaff deg en oversikt så fort som mulig over emnene dine og kommende arbeidskrav. De fleste fag har en undervisningsplan, bruk tid til å gå gjennom denne. Lag en leseplan for hver pensumbok, gjerne i samsvar med undervisningsplanen. Det beste er å ligge et skritt foran i undervisningen, altså at du leser de kapitlene eller vedleggene som læreren har lagt ut på Canvas før timen. Dermed blir forelesningene dine en repetisjon av det du har lest og ikke helt ny informasjon som du plutselig må pugge. Dette gjør at du aldri henger etter, men har god oversikt. Du vil også ligge veldig godt an til eksamen ettersom du allerede har lest og repetert pensum.

2. Ikke utsett

De fleste har vært der hvor de har utsatt en oppgave litt for lenge. I løpet av studietiden er det fort gjort at ting hoper seg opp, og skippertak blir plutselig din beste venn. Men om du følger en studieplan og gjør litt hver dag slipper du mye unødvendig stress. Studenter som utsetter oppgaver og lesing ender opp med å henge etter, har lettere for å miste fokus og føler seg ofte overveldet. Å være student handler om å legge en grunnmur, om du velger å slurve, bruke lite tid på studiene eller vente til siste liten med å skrive den oppgaven som skal inn, vil du ikke ha noe særlig stødig å bygge på når eksamensperioden kommer. Hold deg til studieplanen din.

3. Tenk på det som en arbeidsdag

For å unngå å utsette kan det være lurt å se på studiehverdagen som en arbeidsdag. La oss for eksempel si at du velger å sette av tid til undervisning eller egenstudier fra 9-14. Det er en relativt kort arbeidsdag, men om du jobber effektivt under den tiden vil du få mye gjort og du kan bruke resten av dagen til å fokusere på andre ting. Mest sannsynlig vil du ha dager hvor du må kombinere forelesninger og egenstudier, det fine er at du selv har muligheten til å strukturere din egen arbeidsdag. Så lenge du har avsatt tid til egenstudier vil du kunne jobbe mer effektivt innenfor den tidsrammen i viten om at du resten av dagen kan fokusere på andre ting. Noen studenter gjør studiehverdagen ekstra vanskelig for seg selv ved at de kombinerer fritid og studier for mye. Dette gjør at de studentene ender opp med å stresse når de egentlig skal slappe av og ikke klarer å  fokusere når de skal studere. Gjør deg selv en stor tjeneste og skap et skille mellom fritid og studier. Lag en klar tidsplan, jobb hardt og når avsatt arbeidstid er over kan du nyte fritiden din med god samvittighet.

4. Vær sosial

Vær åpen, ta initiativ og bli kjent med så mange som mulig. Det vil gjøre studiehverdagen mye triveligere. Å ha venner rundt seg på studiet er ikke bare lurt med tanke på trivsel men også veldig praktisk, det er nemlig mye vanskeligere å holde oversikt alene. Du vil ha en ekstra sikkerhet ved at du har noen du kan jobbe sammen med, og noen som kan ta notater for deg hvis du er syk.

5. Møt opp og delta

Møt opp på forelesningene og vær en aktiv student. Å være en aktiv student betyr at du deltar, følger med og engasjerer deg i undervisningen. Hvis du først møter opp, hvorfor ikke få mest mulig ut av det? I forelesningene lærer du ofte hvordan du skal bruke det du har lært i praksis, og når du anvender det du har lært i praksis sitter det mye bedre. Om du da allerede har lest på temaet hjemme er det enda bedre, repetisjon er din beste venn. Når eksamen kommer vil du da slippe å repetere pensum på 2 uker, men kan heller bare gå tilbake å friske opp minnet der det trengs.

6. Ta notater

Aldri gå i fella der du tenker «dette kommer jeg til å huske». Sannheten er at hvis du ikke skriver det ned, er sannsynligheten veldig liten for at det skjer. Når det kommer til praktiske tips angående notatskriving kan det være lurt å ta notater på PC-en under forelesningene fordi det er mer effektivt. Når du har egenlesing kan det derimot anbefales at du noterer for hånd. Det tar litt lenger tid, men å skrive for hånd øker sjansen for å huske det du skriver.

7. Ta vare på deg selv

Ikke glem å ta vare på deg selv! Prioriter din egen helse og glede. Sørg for at du holder deg aktiv, spiser nok, får nok søvn og har det gøy. Du vil aldri får mer frihet enn du har som student, når du kommer ut i arbeidslivet vil hverdagen bli enda mer travel. Nyt den friheten du har og få mest mulig ut av den gjennom å bruke denne tiden til å lære så mye som mulig og finne glede i det. Ikke vær for streng mot deg selv. Det er rom for å prøve og feile fordi det er sånn man lærer, og det er nettopp derfor du er student.

Og til slutt: Lykke til!!

Skrevet av: Sunniva Strand Pedersen

 

Ny skole, nytt studium – og pandemi

På denne tiden av året er Høgskolen i Østfold vanligvis full av forventningsfulle studenter som er klare for skolestart, men i år er gangene nokså tomme. Dagen før fadderuka skulle rulle i gang fikk nye studenter beskjed om at alle sosiale arrangementer ble avlyst, og de måtte dermed bli kjent med sine nye medstudenter digitalt.

Emilie Birkeland (19) har begynt å studere sitt første år på Bachelor i Internasjonal kommunikasjon (BIK) på Høgskolen i Østfold. Studiestarten hennes ble ikke helt som forventet, men hun er likevel positiv når vi spør henne hvordan det er å være ny student under en pandemi.

Bilde av Emilie

-Jeg har venta på skolestart hele sommeren, og så for meg at det skulle bli skikkelig sosialt de første ukene. Det ble det ikke, ler Emilie. Det er kjedelig at hele fadderuka er lagt digitalt, men jeg syns likevel vi har klart å bli litt kjent med klassen.

– Alle virker veldig hyggelige, og ingen kjenner hverandre fra før. Det syns jeg er bra for da er det ingen som har noen fordommer, og det blir lettere å bli kjent med nye folk, smiler Emilie.

Vil forelesninger også holdes digitalt?

-Sånn det er lagt opp på timeplanen nå, skal vi ha forelesningene fysisk. Jeg vet at det er mange som må ha undervisning digitalt, så jeg syns det er veldig fint at de prioriterer oss som er nye.

-Jeg forventa at vi skulle møtes på skolen og bli vist rundt første dagen, det har jo vi gått glipp av, ler Emilie. Jeg er derfor litt stressa for å finne frem til første forelesning. Men jeg har heldigvis avtalt med noen i klassen å møtes tidligere, slik at vi surrer oss frem til klasserommet sammen

Emilie forteller videre at hun gleder seg til å komme ordentlig i gang på studiet.
-Jeg har alltid vært glad i foto, video, og å lage innhold til sosiale medier, så det blir veldig kult å studere noe jeg har så stor interesse for. Jeg har hørt mye godt om foreleserne og ser virkelig frem mot tiden min på BIK. Jeg håper bare inderlig at korona blir borte slik at jeg får dratt på utveksling. Jeg elsker å reise og utveksling er et av høydepunktene på studiet, legger Emilie til.

 

Skrevet av: Ida Madeleine Bergman

 

 

Velkommen til oss!

Skal du begynne å studere hos oss denne høsten? Da anbefaler vi deg å se denne filmen, laget av våre flinke studenter. Her får du tips, informasjon og gode råd. Velkommen til oss!
 

Søknad, svar og følelser

«Har du fått svar?» «Hva kom du inn på?» Dette er to spørsmål mange som har søkt høgskole kommer til å bli spurt om mange ganger denne sommeren. Man kan fremstå som rimelig selvsikker på å komme inn på det studiet man har søkt, men innerst inne er det en usikkerhet – det er bare veldig få som innrømmer at de kjenner på akkurat den følelsen. Kanskje er det flere i vennekretsen eller kollegaer på jobben som jevnlig maser, de forstår jo ikke at usikkerheten vokser når de sier «joda, du kommer nok inn».

Følelsen starter kanskje som en liten «klump i magen». Man venter på noe, gjerne nyheter man ikke helt vet hvordan man skal takle. Man vet jo ikke om det er gode eller dårlige nyheter ennå. 20. juli er krysset av i kalenderen, og Google er nesten byttet ut med Samordna opptak som startside i nettleseren. For joda, man er innom og sjekker om søknaden fortsatt er der flere ganger i løpet av sommeren. Kanskje man snakker litt med søknaden innimellom – akkurat som om det skal gi god karma og hjelpe, man er ikke gal i hodet for det – det sitter mange andre og gjør akkurat det samme rundt om i landet.

Man skulle tro at spesielt foreldre husket datoen man får svar på søknaden om høyere skolegang, men neida… Spørsmålene kommer jevnlig fra dem! Det som startet som en liten klump i magen, kanskje på størrelse som en klinkekule, har nå blitt en golfball. Man begynner kanskje å tvile på søknaden sin, men dette er en positiv ting – det vil jo bare si at du veldig gjerne vil inn på studiet du har søkt.

Når kalenderen bikker mai har golfballen vokst til en tennisball, svarfristen nærmer seg. Men først er det jo sommer og kanskje litt ferie før forhåpentligvis et studentliv står for tur. Plutselig viser kalenderen juni, og tennisballen har blitt en håndball. Forskjellen er at denne gangen kjenner du på den litt mer enn før, og når det er juli er du inne på Samordna opptak hver dag. Den lille håndballen har blitt en fotball og du holder pusten litt hver gang du logger deg på for å sjekke, vel vitende om at svaret kommer ikke før 20. juli.

Kanskje du også blunker litt ekstra lenge etter å ha trykket «logg inn». Samtidig kjenner man at fotballen er fryktelig hard, så du vil egentlig slippe ut en kjempe fis for å lette på trykket. Alle som har spist pannekaker mer enn en dag på rad vet at det ikke hjelper. Klumpen med mel har gitt magesyra en irritasjon bare Plumbo kan løse opp. Den siste tiden går saaaaakteeeeeee, man vil bare vite om man kom inn eller ikke. Plutselig en dag, et par dager før fristen, tikker det inn en SMS med «svar på din søknad». Like forventningsfull som et barn på julaften kaster man ifra seg det man har i hendene, dytter unna alt som er i veien og hiver seg over dataen med livet som innsats! Man holder pusten fra man skrur på dataen til man har lest og forstått svaret.

Noen får positivt svar og andre blir skuffet, uansett så forsvinner klumpen i magen. Selv stod jeg på ventelisteplass nummer 684 (!!), men før skuffelsen sank inn kom all frustrasjon ut i en aldeles nydelig verbal kombinasjon ikke engang Celine Dion hadde klart å kopiere. Det føltes som om alt håp var ute, en bachelorgrad lå visst ikke i min framtid. Jeg følte meg så dum…

Det kommer også opp en link til restplasser, med nå en ny klump i halsen og blanke øyne trykket jeg på den. Kanskje ikke akkurat det studiet du alltid har drømt om, men du finner noe du kan starte på. For meg var redningen «Internasjonal kommunikasjon», det fiffige oppi det hele er at studiet virket utrolig interessant! Hadde jeg sett dette studiet før hadde det vært på den opprinnelige søknaden.

Nå er jeg snart ferdig med mitt 2. semester, og jeg angrer ikke på valget. Foreleserne svarer på mailer til omtrent alle døgnets tider og man bygger en relasjon med dem. De bryr seg om alle studentene og strekker seg langt for at alle skal lykkes. Covid-19-situasjonen har satt alle på en prøve, men dette har skolen og foreleserne løst på en ufattelig god måte. Man føler seg velkommen og den nye hverdagen som student er uten klump i magen, du blir etter hvert også kjent med de rundt deg på skolen. Det viser seg at jeg var ikke alene med denne følelsen.

Skrevet av: Anette Fjeld

 

Bitter og nesten blakk

Etter anmodning fra UD og Høgskolen i Østfold er jeg nå hjemme fra et alt for kort utvekslingsopphold i Australia. Jeg hadde som mål å komme hjem med 15.000kr på sparekonto – det klarte jeg. Men det er jo lett å ha penger til overs når man må reise hjem så tidlig.

Bolig – budsjett 24.000
Som jeg skrev i mitt første innlegg Utveksling på budsjett, var det ikke enkelt å finne et sted å bo. Det er mye som skal på plass av dokumenter før du kvalifiserer for å leie. I Australia er det vanlig praksis å ha referanser fra tidligere utleiere. Dersom du ikke har vært leietaker tidligere kan du ha med jobbattester, det gjorde vi. Airbnb-referanser teller også, og jo flere referanser du har, desto bedre. Du må ha dokumentasjon på visumet ditt, og ha tilstrekkelig bevis på ID. For oss holdt det ikke med pass, vi måtte også ha student-ID fra universitetet der nede. Jeg vil anbefale å sette seg inn i denne prosessen før du kommer ned, slik at du har god tid til å skaffe referanser fra utleiere og arbeidsgivere. Ha med alle nødvendige dokumenter på visning. Det er mange om beinet, og leiligheter blir fort utleid.

Etter mange opp og nedturer fant vi drømmeleiligheten, et steinkast unna stranden. En av grunnene til at vi fikk denne leiligheten var at vi kunne betale hele leia på forhånd, en fordel utvekslingstudenter har som gjør de mer attraktive enn andre leietakere.

Leien var 550 AUD i uka, så vi betalte 11 550 AUD for 4 måneder, inkludert depositum. Dette tilsvarer litt over 71.000kr. Vi var tre som leide sammen så det ble rett under 24.000kr på hver, men i tillegg til leien måtte vi betale for strøm. Alt i alt var jeg litt over budsjett på bolig.

Vi fikk bodd i leiligheten i 2 uker før vi måtte reise hjem. Er jeg bitter? Ja.

Bilde av Ida, misfornøyd uttrykk og lue på

Det er ikke gøy å være hjemme i kalde Norge når man egentlig skulle vært i varme Australia..

Mat – budsjett 8000kr
På mat har jeg tilsammen brukt ca. 3900kr. I forhold til hvor lenge jeg var i Australia så er det over budsjett. Dette skyldes blant annet av vi ikke hadde kjøkken i den siste Airbnb-leiligheten vi bodde i, fordi jeg kjøpte inn en hel del «basevarer» da vi flyttet inn i leiligheten, og helt ærlig fordi jeg kjøpte en del Redbull, en uvane jeg prøver å kutte ned på.

Transport – budsjett 2500kr
Her har jeg også brukt mer enn planlagt, helt konkret har jeg brukt 1756kr av et budsjett på 2500kr. Jeg pendlet mellom Brisbane der jeg gikk på skole, og Sunshine Coast hvor jeg valgte å bo. Men det hjelper lite at kollektivtransporten er billig når du ender opp med å ta Uber fordi du har elendig retningssans, står på feil side av veien, og mister bussen. Vil legge til at det likevel var veldig verdt å pendle de to dagene i uken jeg hadde undervisning, så lenge jeg fikk bo i nærheten av strand og natur.

Reise – budsjett 22641kr
Den første turen vi hadde planlagt var en surfe-weekend i Byron Bay, den kostet 1575kr. Vi fikk dessverre aldri reist, da jeg dro hjem uka før. Egentlig skulle jeg ha spart ganske mye på denne posten, men når jeg er impulsiv og velger å bruke 3500 kroner hos frisøren fordi jeg ble lei sveisen, kjøpte nye sko til 600 kroner (på salg vel å merke) fordi de gamle luktet tåfis og impulshandlet litt her og der, måtte jeg trekke dette fra reisebudsjettet.

Som nevnt klarte jeg sparemålet mitt, men fikk ikke opplevd noe av det jeg ønsket. Jeg er også permittert fra jobb, har ingen fast inntekt og går en veldig usikker fremtid i møte. Nå jobber jeg med å få tilbake blant annet depositumet, og så fort jeg får oversikt over dette kaoset, skal jeg sette opp et «karantenebudsjett». Målet er å få spart opp nok til å reise tilbake til Australia. Da skal jeg få opplevd alt det jeg gikk glipp av denne gangen.

 

Skrevet av Ida Madeleine Bergman

 

5 tips for å bli en miljøvennlig student

Som fattig student er det kanskje lett å tenke at man ikke kan gjøre så mye for miljøet. Dette er feil. Hver eneste person på jorda kan gjøre sitt, og her er fem eksempler på hva akkurat du kan gjøre:

bilde av Ellen

Hver eneste person på jorda kan gjøre sitt, mener Ellen

  1. Kutt ned på kjøtt

Å bli vegetarianer er et stort hopp som ikke alle klarer. Kjøtt er rett og slett for digg, men det er med på å ødelegge miljøet i større grad enn du tror. Å produsere en kilo biff av storfe er like miljøskadelig som å kjøre en bil i 250 kilometer og å ha en 100 watts lyspære stå på i ca. 20 dager (Olsen, 2007). Kutt ned på verstingen, som er storfe, og bytt det heller ut med kylling, fisk, og grønnsaker. Dette er ikke bare miljøvennlig, men er også bedre for lommeboka og helsa.

  1. Plukk søppel

«Plogging» er en trend som ble startet av svensken Erik Ahnström da han ble lei av forsøplingen i Stockholm. Ordet kombinerer jogging og å plukke søppel. Du får en fin treningsøkt mens du plukker søppel som ellers kunne endt opp i havet eller spist av et dyr. Husk å kildesortere etterpå!

  1. Reis smartere

Nå som koronaviruset har stengt flere flyplasser i hele verden, har vi fått oppleve hva som skjer når vi ikke flyr. Siden februar, har luftforurensingen i Kina gått ned mellom 20 og 30% (Solvang, 2020). Klimagassutslippene kommer også fra forbruket av kull og olje. Dette må være en vekkerklokke for hva som skjer når mennesker reiser for mye med fly. Det mest miljøvennlige alternativet er tog. Selv om vi for tiden må være forsiktige med å kjøre kollektivt pga koronaviruset, er tog noe du gjerne kan vurdere til ferieturen når vi kan reise, igjen. Om du er passasjer på fly, er du med på å slippe ut opp til 581 gram CO2 per kilometer, men om du er passasjer på elektrisk tog slipper du ut bare 24 gram per kilometer (Helle, 2020). Lokale reiser kan og være like artige som turer langt vekk. Norge har mye fin natur å by på som kan være mer spennende enn en shoppingtur til London.

  1. Kjøp brukt

Når man kjøper brukt, finner man alltid noe spennende. Om det er en gammel tekopp eller en relativt ubrukt genser, redder man miljøet ved å ikke kjøpe noe nytt som ellers hadde blitt kastet. Prøv lokale bruktbutikker slik som Røde Kors-butikkene i Halden og Sarpsborg eller bruktbutikkene i Gamlebyen i Fredrikstad framfor Fretex, ettersom de er ofte billigere.

  1. Kutt ned på engangsprodukter

Når man ser hva man kaster finner man ut at mye kan erstattes med produkter man kan bruke flere ganger. Søstrene Grene selger grønnsaksnett du kan plukke frukt og grønnsaker i så du slipper å bruke plastposer. Makeup Mekka selger bambus-sminkefjerner-wipes som erstatter bomullpads. Plast Q-tips kan erstattes med Q-tips laget av tre eller en gjenbrukbar bomullspinne fra Smarta Saker. Ved å bruke flere gjenbrukbare produkter sparer du både penger og redder miljøet.

Disse fem rådene er små forandringer i livsstilen din som ikke bare sparer miljøet, men også penger. Det virker ikke som om én plastpose gjør så mye, men mange små dråper lager et stort hav.

Skrevet av: Ellen Sollie

 

 

Fra paradis til pandemi

Da er deres Australia-korrespondent tilbake i Norge. På grunn av korona-situasjonen har jeg måttet reise hjem fra utveksling. Jeg befinner meg nå på gutterommet, i Sarpsborg.

Jeg ble faktisk litt blank i øya da jeg landet i Norge og så snø på bakken. Det var tidenes antiklimaks må jeg si! Men jeg jobber med å sette dette i perspektiv og se det store bildet. Da blir det lettere å akseptere at jeg måtte reise hjem.

Det er litt Walking Dead-tilstander her hjemme, sammenlignet med Australia, og Thailand hvor vi mellomlandet. Det er virkelig kontraster! I Norge er tiltakene strengere og flere holder seg hjemme enn i både Australia og Thailand.

Men også Down Under utviklet situasjonen seg raskt. Tomme butikkhyller og munnbind var klare indikatorer på at noe ikke var som det skal.

Tomme butikkhyller i Australia

Tilstanden bedret seg heller ikke da WHO erklærte at koronautbruddet har fått pandemistatus. Selv om det er et stykke igjen til vi er på nivå med Svartedaudens herjinger på 1300-tallet, tror jeg jaggu at vi skal se lenge etter et tilfelle hvor vi har vært nærmere i moderne tid. Som en vaskeekte millenial med tre decennier under beltet har i hvert fall denne korrespondenten aldri opplevd maken.

Taxisjåfør som beskytter seg mot koronaviruset

Så hvordan var det egentlig å være utvekslingsstudent i Australia under koronakrisen? Sakte, men sikkert begynte vi å ta ting på alvor.

Vi utvekslingsstudenter ble anmodet om å reise hjem. Utfordringene var at det var ikke bare å sette seg på et fly og reise hjem uten videre. Noen av oss hadde kontrakt på leilighet som strekker seg ut hele semesteret, mens jeg hadde leid ut min hjemme, og måtte pent flytte hjem i kjelleren til mor i noen måneder. En annen utfordring som meldte seg, var hvordan vi skulle få fullført semesteret i Norge. Dette er ting som det ble jobbet hardt med, og nå ser det meste ut til å være i orden.

Men samtidig er det viktig å ikke bli for egosentrisk oppi dette. Selv om denne situasjonen er kjip, kostbar, og kanskje litt problematisk for oss studenter, så er det faktisk folk som må bøte med livet pga. viruset. Mine varmeste tanker går til de etterlatte.

Enn så lenge, ta vare på hverandre og følg rådene fra myndighetene, så skal vi nok komme oss gjennom dette!

På gjensyn!

Kristian Berntsen