Påsken er over, og vinterdepresjonen begynner å visne hos det norske folk. Varmen begynner å komme tilbake, og hestehov begynner å springe. Snart kommer årets avgangselever til å gå med russebukser, og det norske kongeriket ser fram til sommeren. Da sprengkulde, skitur og påskeegg gikk oss to i USA rett over hodet, fant vi vår egen måte å nyte våren og påsken på. Eventyr i Californias sydlige del, med mye varme, god mat og mange spennende opplevelser. Sommeren kommer for fullt i Monterey Bay, og vår tid her nede begynner å ta slutt.

Siden vi returnerte tilbake til skolen i januar, har fokuset på skole vært stor. Vi fikk begge nye romkamerater, og jobben med å knytte kontakter hadde begynt. Vanskelig var det ikke, da norsk sjarm, en klype retorikk og et pent smil er en god oppskrift på å bli kjent med mange. Dette semesteret har vi begge jobbet mere med film. Både foran og bak kamera. Jeg (Henrik) fikk muligheten til å spille i en kort film, der en venn regisserte. Noe som var en veldig morsom opplevelse. Vår felles venn hadde med seg bil, så vi har fått sjansen til å oppdage mere rundt Monterey enn bare byen og nærområdet. Vi dro over til Big Sur som er en liten nasjonalpark, med utrolig utsikt over Stillehavet. Den dagen lærte vi at California har en regnsesong. Folk i California er ikke vant til å kjøre i regnet, noe vi nordmenn fant veldig underholdende. Vi fikk oppleve Superbowl 2017 og ble invitert med på Superbowl-fest. En slik fest er som en eneste stor stereotype, der fast food, øl og fotball var fokuset for kvelden. En utrolig morsom opplevelse. Vi har prøvd å integrere våre nye internasjonale venner til litt norsk kultur i år også. En obligatorisk visning av Trolljegeren ble satt på tv-en.

Behind the scenes – Fishman Reborn

I springbreak dro vi begge til San Diego. Byen ligger helt sør i California, på grensen til Mexico. Der nede nøt vi varmen, god mat og en lang pause fra skole og lekser. Hele Norges Vegard Solheim var også med for å oppleve San Diego. Vegard fikk kjenne på ubehag da hans klasserom ble låst grunnet politi-utrykning. En student hadde blitt sett, med hva folk trodde var et våpen under frakken hans. Politiet rykket ut, til å finne en ung gutt med en paraply formet som et sverd under frakken sin. Kanskje ikke så klokt av gutten, ettersom at dette var 2 uker etter nok en skoleskyting her i USA. Det har svært mye fokus på våpen, og strengere regulering her nede, siden Florida-skytingen. Det har vært møter og demonstrasjoner her nede på campus for å få våpen fjernet. USA er svært splittet på dette temaet, og vi tror debatten vil vare lenge.

To glade huleboere

Syv europeere og én amerikaner

Obligatorisk hatteprøving

Den nye Michael Jordan!

Eksamen nærmer seg her nede og vi kjenner presset begynner å bygge seg opp. Begge to jobber sammen med å lage en dokumentarfilm om militærlivet i USA og planen er å få intervjuet en veteran om hans tid i tjenesten. Med vår felles kunnskap om kommunikasjon, filmprodukjon, og vår norske sjarm, skal vi prøve å få laget en film verdig en Oscar-pris. Vi har også blitt lært opp i hvordan man produserer film. Kunnskap vi gleder oss til kunne bruke i framtiden. Vi begynner også å merke hvor mye vi gleder oss til norsk mat igjen. Tanken på vafler, kjøttkaker og Solo-brus begynner å dukke opp oftere. Amerikansk mat kan bli litt kjedelig i lengden da dypfritert mat er svært populært. Vi håper alle trives hjemme i Norge, og vi ser frem til å returnere.

Henrik venter tålmodig på sitt neste intervjuobjekt

Hverdagskost

Bare i USA…

Her ser du meg, Christine, til venstre, sjefen min, Frank, til høyre, samt litt av den flotte logoen vår i bakgrunnen.

Det er snart tre år siden jeg ble uteksaminert fra Høgskolen i Østfold, med en bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon, og i fjor ble jeg headhuntet til en jobb man ikke helt tør å drømme om som student. I dag jobber jeg som Digital Marketing Specialist hos Domino’s Pizza Norge. (Les: Verdens største pizzakjede!)

Jeg har tidligere skrevet om at jeg landet drømmejobben før jeg var ferdig med bachelorgraden i 2015: (https://www.hiof.no/aktuelt?displayitem=4543&module=news&newscat=aktuelt). Men det viste seg at det bare var starten på en utrolig spennende karriere!

Det er en ganske lang historie bak denne headhuntingen, men jeg skal prøve å gjøre den kort. Min nåværende sjef var en av kundene jeg jobbet med i min forrige jobb. Han var tydeligvis så fornøyd med jobben jeg gjorde, at han valgte å anbefale meg til stillingen.

Men selv om man blir headhuntet til en stilling er det ikke gitt at man slipper unna intervjuer. Jeg måtte gjennom det også, siden det var et par andre kandidater i tillegg. Intervjuet var kl 16 på en helt vanlig arbeidsdag, jeg måtte altså grue meg gjennom åtte timer i min forrige jobb først… Men i og med at jeg fikk jobben, kan dere kanskje tenke dere at intervjuet gikk bra!

Nå har jeg jobbet i Domino’s siden november, og skal jeg være helt ærlig har det ikke gått opp for meg ennå. Jeg klarer fortsatt ikke å sette ord på hva jeg følte i det øyeblikket jeg fikk spørsmålet: Du har ikke lyst til å være med til Domino’s da? Men det var en overveldende følelse, det kan jeg skrive under på.

Da jeg tok min bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon slo aldri tanken meg om at jeg en dag skulle bli headhuntet. Jeg vet ikke om det er noe man tenker som student i det hele tatt – men det var iallefall helt vilt! Det er jo bare sånn man ser på TV. Og det skjedde meg. Det betyr at det også kan skje deg!

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten en bachelor i internasjonal kommunikasjon.

Christine Engh Hansen

Jonas Gahr Støre og Linnea henger ut. Linnea er litt starstruck. Eller Størestruck…:)

Skrevet av: Anniken Heimstøl og Daniela Dahle.

På et av spisestedene i “Strøget” i Oslo, møter vi Linnea Vollstad (21) som har vært i praksis hos Arbeiderpartiet siden starten av januar. Hun har tidligere vært med i studentpolitikken på HiØ, og det var derfor naturlig å være i praksis hos Ap. Smilende forteller hun at hun kjenner at dette var det riktige valget av praksisplass.

-Det er et av de største politiske partiene i Norge, det var en no-brainer. Jeg visste at det var mye kommunikasjonsarbeid involvert og at jeg kom til å jobbe med mange forskjellige mennesker, noe jeg elsker å drive med!

Allerede første praksisdag var hun med på pressekonferanse der hun fikk møte Jonas Gahr Støre. Opplevelsen ga henne både hjertebank og en motivasjonsboost.

-Jeg ble først og fremst litt “starstruck” og nervøs. Jeg snakket med Jonas og han ønsket meg velkommen på laget og sa at de trengte meg, noe som gjorde at jeg følte meg veldig velkommen og klar for utfordringene som lå foran meg.

Inne på kontoret til kommunikasjonsavdelingen på Youngstorget, jobber Linnea for det meste med innhold til hjemmesiden og håndtering av innlegg på partiets Facebook-side, men hun har også vært på jobbtur til Kristiansand for å være kursholder og fotograf på ulike arrangement. Hun sier at det tok litt tid å komme i gang med å bruke alt hun har lært gjennom fem semestre på BIK, men at det kommer etter hvert.

-Som regel vet jeg ikke hva som venter meg når jeg møter opp om morgenen. At ingen dager er like er noe av det jeg liker best med praksisplassen. Et eksempel på det er pressekonferansen jeg deltok på, om Giske-saken. Det førte til mange henvendelser på Facebook som måtte gås gjennom allerede den første uken i praksis.

En viktig del av det å være i praksis er selvfølgelig å skrive bacheloroppgave, noe Linnea allerede er i gang med. Problemstillingen handler nemlig om nett-troll på Facebook-siden til Arbeiderpartiet (https://www.facebook.com/Arbeiderpartiet/).

-Det er en del data jeg må gjennom og analysere, men jeg finner mye morsomt underveis! Etter praksisen i Ap er jeg spent på hvor veien leder, men jeg kommer nok til å være litt spontan og prøve meg på noe nytt innenfor kommunikasjon.

Tekst: Sigrid Synnøve Øberg

For oss som kommer langveis fra eller for de som ikke ønsker å pendle, er studenthyblene på Remmen et godt alternativ. Høgskolen ligger ca. en halvtimes gåtur fra sentrum, men vil man heller sove den halvtimen er det greit å være nabo med skolen og korte ned gåturen til bare et par minutter. Man kan velge å bo alene, i par-bolig, eller i 8, 13 eller 16 manns- kollektiv. Det høres kanskje litt slitsomt ut å bo med 15 andre, men det er noe man blir vant til, og så lenge man går inn med riktig innstilling, og blir enige om oppgaver og renhold, så går det som oftest bra.

Rommene ved studentboligene er ikke store, men man kan få det koselig allikevel!

Flere av oss som bor her har ikke tilgang til bil og kommer oss dermed ikke like lett rundt om i Østfold for å finne på ting, og da er det bra at både studentene, SiØ (studentskipnaden) og HSS (Halden studentsamfunn) har gjort tiltak for at vi skal trives her vi er. For de som liker å trene og være i aktivitet har vi et fint lite treningsrom på skolen og flere klubber som ledes av studenter, blant annet innebandy, svømming, frisbeegolf, brettspill, film, volleyball… ja, you name it. Det er mye å velge mellom, og det beste er at du ikke nødvendigvis trenger å ha vært borti noe av dette før. Du kan prøve ut litt av hvert samtidig som du er sosial og utvider nettverket ditt.

Frisbeegolf i Rødsparken i Halden.

SiØ har flere tilbud for studenter, blant annet suppekurs! Foto: SiØ

Nydelig utsikt fra festningen i Halden.

Er du mer av den festglade typen, er det karaokeonsdag på Dickens i sentrum og quiz både på skolen og Halden Mikrobryggeri enkelte onsdager. Flere utesteder gjør det også mulig å dra ut på byen i helgene for de som ønsker det. To ganger i semesteret kjører HSS på med tema-fester. Der er det mye god stemning og en fin måte å bli kjent med andre studenter på!

Quiz i regi av HSS. Her kan du delta på quizen eller prøve deg som quizmaster! Sist var det BIK-student og fadderleder Emma som ledet showet.

Fest og moro er det mye av. Dette bildet er fra en oktoberfest i et av kollektivene ved høgskolen. God stemning og en fin arena til å bli kjent med nye!

Det er veldig fint å være student i Halden. Det er mye å utforske og man sitter igjen med mange gode minner og opplevelser. Hva venter du på?

Tekst: Marte Hembre og Iselin Chantelle Karlsen

Etter nesten tre uker i praksis har Sebastian Haarbye (22) bare gode ord å si om Swedish Match. Sebastian har vært så heldig å få praksisplass hos verdens eldste snusprodusent. Han har allerede fått sin egen plass, med PC og jobbtelefon.

-Jeg trodde denne bransjen var mer «bak lukkede dører», så jeg ble positivt overrasket over åpenheten til Swedish Match. De er åpne for å snakke om alt snusrelatert, også utfordringene, sier Sebastian.

Han er veldig fornøyd med oppfølgningen han får hos Swedish Match, og føler seg inkludert i arbeidet de gjør. Han får også en god del ansvar. På nettsiden deres snusinfo.no har han fått som oppgave å skrive artikler, i tillegg hjelper han til med presentasjoner.

-Jeg får mye tilbakemeldinger på det jeg gjør, i tillegg sender kollegaene mine arbeidet sitt til meg, og spør om mine meninger og tanker, sier han.

Før praksisen startet visste Sebastian lite om Swedish Match, mens nå har han mye kunnskap om det han driver med. Han kan blant annet fortelle om porsjonssnusens opprinnelse:

-Mange av dem som bodde på gamlehjem før og brukte snus, klarte ikke å bake selv. Personalet på gamlehjemmet kunne hjelpe til å bake snusen, men å ta ut brukt snus var ikke noe de hadde så lyst til å gjøre. Derfor kom porsjonssnusen.

Det er forskrifter mot å reklamere for snus. Fra 1. juli kommer snus i standardiserte forpakninger, som vil si at alle snusbokser blir nøytrale. I tillegg selges snus fra lukka skap. Så det er altså en utfordring å markedsføre det. Til tross for utfordringer, er det et stort marked. I Norge er det nå for første gang flere forbrukere av snus enn røyk.