Da har vi snart vært her i USA i 3 måneder. Svært mye har vi opplevd på kort tid. Alt fra daglig interaksjon med våre internasjonale romkamerater, til å tilpasse oss den amerikanske væremåten og kulturen som vi finner på campus. Vi har også fått kjenne på den amerikanske læremetoden, og kravene for å kunne bestå ved et universitet i utlandet. Mye er bra her borte, men mye kan bli bedre også.

Skole

Campus her nede er enorm. Så stor at det å krysse den går raskere med buss eller sykkel.

Bussen er et mye brukt fremkomstmiddel.

Byggene er nye og holder en god standard om man sammenligner med Norge.

Utsikt fra rommet.

Svært mange forelesere har god erfaring og vet hva de prater om. Et problem vi merker med skolen her nede, sammenlignet med hjemme, er hvordan vi studenter blir behandlet. Her er alt obligatorisk oppmøte, og ansvar for egen læring er så godt som ukjent. Lekser skal vises fram, og navn skal bli ropt opp. Det minner mere om ungdomskolen enn om et universitet.

Selve formen for undervisning går mest i at en professor sitter ved pulten og prater om PowerPoint-presentasjonen sin i 2 timer. Denne presentasjonen har vi måttet ha en quiz på, dagen før, så det blir ikke noe nytt vi lærer i timen. Quiz er noe amerikanere ser ut til å elske. Alt kommer i quiz-form, gjerne med flere svaralternativer. Ofte for å lure deg vekk fra det riktige svaret. Hjemme i Norge har vi en lærer som brenner for hva hun underviser i, noe som smitter over på studentene. Vi lærer mere enn bare fagbegrep og vår kunnskap om faget blir ikke besvart i en quiz, men heller i en oppgave der vi virkelig kan vise fram vår kunnskap. Slik er det ikke her. Selv læreren ser ut til å ville komme seg ut så fort som mulig, og så lenge du kan fagbegrep, er læreren fornøyd.

Gruppeoppgaver er gøy men kan være krevende. Der vi nordmenn er mer sosiale og erfarne med gruppearbeid, er ofte ikke våre amerikanske kollegaer like erfarne. Mange kommer rett fra videregående og har svært liten erfaring med fremføring eller samarbeid. Underholdningen kommer i å lære dem, og hjelpe dem, noe de setter pris på. Om man viser dem i riktig retning med et mål, gjør de som regel oppgaven. Det blir ofte kulturkollisjon da både jeg og Ola gjerne vil lede, da vi begge har mere erfaring med slikt. De andre er ikke alltid enig i at erfaring er viktig. Med litt sleip bruk av retoriske virkemidler, og en god dose nordisk sjarm, vinner vi som regel.

Fellesrommet på hybelen blir hyppig brukt.

Å bo her nede er svært bra og vi trives begge to. Det er svært mye å se.

Ekornfôring er en av mange aktiviteter man kan gjøre i USA.

Problemet er å få tid til det, da skolen stjeler 70 % av all fritid. Den tiden vi har igjen, bruker vi begge på eventyr. Enten om det er å plante det norske flagg på bratte fjell, noe Ola stolt står opp 06:00 på en lørdag for å gjøre, eller utforske storbylivet med de lokale, noe jeg gjerne blir med på.

Internasjonale raringer.

Strand-viking.

Frivilling arbeid på noen avgangsstudenters bachelorprosjekt.

Vi har blitt kjent med svært mange mennesker her nede. Fra USA og Sør-Amerika til Korea og Danmark. Som de flotte ambassadørene vi er, prøver vi å indoktrinere så mange som mulig til de norske verdier. Enten det er film og kultur til norske ord og uttrykk. Man deler sin kultur her nede og vi får like mye tilbake som vi deler. Jeg tviler på at vi får bruk for koreanske gloser, men gøy å lære er det uansett.

Vi avslutter med å oppfordre alle som vil reise hit til å være ekstroverte. Alle her er like interessert i å møte nye mennesker. Snakk med alle. Smil og vær vennlig. Man opplever så utrolig mye flott av snakke med alle. Vi anbefaler også sette pris på hva vi har hjemme. Selv om mye er flott her, er det rom for forbedring. Prøv også å få sett så mye en kan. USA og Amerika har utrolig mye å tilby.