Hjelp, det er skolestart!

hjelp det er skolestart

Nye og gamle studenter ved Høgskolen i Østfold, ved fadderuke og skolestart. Fra toppen: Marte Hembre, Marte Askeland, Kamilla Solbrekke, Marte Pedersen, Magdalena Rzeznik og Iselin Dahl.

Tiden av året har kommet der hvor fri og sove lenge byttes ut med bøker og vekkeklokker. Der hvor spørsmålet om hva man skal finne på i fritiden byttes ut med spørsmålet om når man skal få fritid.  Der hvor man må spenne seg fast og forberede seg på et nytt skoleår med krevende oppgaver og pågangsmot. Denne overgangen kan være etterlengtet for noen, men også komme som et sjokk for andre.  Heldigvis, for å lette litt på dette sjokket, er oppstarten av skoleåret fylt av morsomme aktiviteter og spennende nye mennesker.  For å gi dere en liten innsikt i hvordan det er å være student de første ukene på Høgskolen i Østfold, så heng med videre!

Hånd i hånd med skolestart er den beryktede fadderuken. Et opplegg satt opp til å gi nye studenter en trygg og morsom start på skoleåret hvor det er mulighet til å bli bedre kjent med studiestedet samt knytte bånd med nye mennesker, noe som er essensielt for, ikke bare en god start på studiet, men opplevelsen av skolen videre. Selv var jeg fadder nå ved skolestart, mest på grunn av min erfaring med å være fadderbarn og hvor mye jeg satte pris på fadderne mine da jeg selv startet på nytt studium i en ny by.

For å få en litt bedre innsikt i hvordan det er å være ny student på Høgskolen i Østfold har jeg snakket med Marte Pedersen (26), Ida-Marie Moxness (20) og Marte Hembre (20), som alle er nye studenter ved HIØ, hvor alle går forskjellige studier.

Når det kom til forventninger ved oppstart var de ikke så store, både på grunn av tidligere erfaringer som ikke hadde vært så positive, samt at å studere ved høgskole var noe nytt og ukjent, ifølge Marte P. og Ida. Marte Hembre forteller også at hun var nervøs med tanke på at hun flyttet helt alene til en ny by hvor hun ikke kjente noen og startet på en helt ny skole.  Alle tre ble veldig positivt overrasket både over hvor imøtekommende og hyggelige både lærere og elever var. Ida legger også til at det er veldig god undervisning på HiØ da lærerne har mer kompetanse innenfor det faget de underviser samt mer erfaring i yrket, enn en eventuelt videregående-lærer som har et bredere kunnskapsnivå.

Jentene hadde ikke så store forventninger til fadderuken, da de ikke visste helt hva de skulle forvente. Men opplevelsen av fadderuken ble veldig positiv for alle tre. De var svært fornøyde med opplegget og informasjonen de fikk, allerede noen dager før, i form av tekstmelding fra fadderne. De var også fornøyde med hvor inkluderende fadderne var og hvor tilstede de var begge ukene.

-Ikke minst synes jeg at de tre fadderne jeg hadde var helt supre på å gi informasjon, inkludere og skape en trygghet mange trenger når de skal starte på et studium, sier Marte Pedersen.

Alt i alt så er alle tre veldig fornøyde med oppstart av skole og fadderuken, og ser frem til videre studier ved HIØ.

Kamilla Solbrekke

 

 

Ola & Henrik Make America Great Again

 

glade gutter på utveksling fra Østfold til Montrey

Majestetiske på tur

Første uke i USA

Vår første uke i USA gikk fort. Det er mye en skal lære, steder en skal se, og folk man skal møte. At to karer som oss i det hele tatt klarte å reise 9000 km vestover uten særlig mange problemer, er utrolig. Problemer skulle det bli, men alt skulle bli verdt det. Å se Golden Gate stige ut av tåken på vei inn til byen, eller å møte våre samboere på skolen – det var mange nye inntrykk vi skulle få.

Turistlivet.

Lørdag 12 august møttes vi på Gardemoen. Begge klare, svært spente, og med bagasje tung nok til å gi ryggprolaps. Både meg og Ola hadde prøvd å jobbe i sommerferien, for å skrape sammen nok penger så vi kunne kose oss litt mens vi studerte i Monterey Bay. Et år skal vi være i USA, så penger blir det sårt behov for. Mens vi ventet på flyet satt vi med en del spekulasjoner om hva som lå foran oss.Da vi endelig skulle begynne å gå på det enorme Norwegian-flyet, var spenningen og stillheten der. Spørsmål vi hadde stilt oss selv var: blir det nok beinplass?, hvordan er maten?, får vi noen bra filmer på denne 12 timer lange flyturen? Og det verste. Hva gjør vi om grensevakten ikke slipper oss inn i USA? Vel, flyet var flott. Nye filmer, grei mat og søte vertinner. Ola klagde ikke på beinplassen, men jeg må si meg uenig i den, da han bare er 182cm, mens jeg er 198cm.

Etter 12 timer landet vi på Oakland flyplass, hvor vi derifra tok en taxi til San Francisco. Vårt første problem på reisen inntraff da vi fant ut at jeg hadde sett feil på dato da jeg bestilte hotell. Der tiden på Norwegian sa at vi lander i USA 17:00, gjaldt datoen for Norge. Vi hadde da landet med ikke noe sted å sove. Vi begynte å gå rundt og høre med hoteller om de hadde noe ledig. Alle sa nei, da det var en svær musikkfestival i byen, så alle rom var opptatt. På dette punktet var vi begge svært trøtte etter 21 timer uten søvn. Til slutt fant vi et hotell tatt rett ut av Stephen Kings The shining. Paret som drev hotellet virket hyggelige, men selve bygget var gammelt og stygt. Heldigvis var senga god, og Jack Nicholson dukket aldri opp.

Dagen etter dro vi til vårt opprinnelige hotell for å sjekke inn. Vi ble fortalt at rommet ikke var klart før om 4 timer, så vi stakk ut for å se på byen. Noe av det første en merker ved USA er de enorme bygningene. Barkoden i Oslo kan ikke konkurrere med skyskraperne i San Francisco. Man føler seg rett og slett liten. Vi gikk en god stund, til vi fant veien til Fisherman´s Wharf:

bilde fra usa

Dette er en populær brygge med restauranter, ferger og butikker. Vi oppdaget at mens vi, to nordmenn, satt i kortbukse og t-skjorte, satt amerikanere med parkasjakke og stirret på oss.

studenter på restaurant i usa

Handsome Norwegian, uten parkas

Noe vi også fikk kjenne på var solen. Solen i USA er mye sterkere enn i lille Norge. Godt brent ble vi begge. Etter en lang dag ute, returnerte vi til hotellet. Etter bare 2 netter, hadde vi begge merket at amerikanere er langt mere åpne og vennlige mot hverandre og turister enn nordmenn. De smiler mere, snakker mere og er langt mere høylytte en vi er.  Det er nesten vanskelig å ikke like dem.

Dagen etter var det på tide å erobre Golden Gate. Vi leide sykler og begynte en 6 timer lang tur.

studenter på sykkeltur på utveksling i usa

Nydelige turister på sykkeltur

Mens vi syklet på stranda fikk vi se broen. Det er vanskelig å beskrive hvor stor Golden Gate er. Skyene dekket til toppen og tåken kom svevende under. Det så nesten ut som noe tatt ut av Ringenes Herre.

golden gate bridge på opplevelsestur utveksling

Golden Gate, før sykkelturen over

Da vi kom fram til broen hadde vinden tatt seg opp. Vi var bra varme så været var velkomment. Sammen med 150 andre turister, syklende eller gående, skulle vi krysse broen. Med sterk høydeskrekk fikk jeg strukket meg over kanten for å titte ned mot havet. Ola eier ikke frykt og kunne likeså godt balansert på rekkverket. Da vi kom over på den andre siden, stoppet vi for å ta noen bilder, før vi satte farten mot Sancelito.

norske utvekslingsstudenter foran golden gate bridge

Golden Gate, etter sykkelturen over

Maken til rikmannssted skal man lete lenge etter. Sancelito fikk Holmenkollåsen til å se ut som Detroit. Vi tok en ferge tilbake til byen, hvor vi med 5 minutters klaring klarte å levere tilbake syklene våre før leietageren stengte. Maten vi spiste den kvelden, var som sendt fra gudene.

utvekslingsstudent på restaurant i usa

En viking etter seks timer på sykkelsetet

CSUMB.

Dagen etter begynte selve turen, ned til Monterey Bay. 5 timer satt vi inne i en liten buss, før vi kom fram til hotellet vi skulle bo på.

busstur til monterey i usa

Lang busstur med lite beinplass

Etter en lang tur var vi slitne, og gikk for å spise. Etter 3 dager hadde vi funnet ut at amerikanere har enorme porsjoner. Langt større enn vi er vant til i Norge.

utvekslingsstudent med kongle i usa

Everything is bigger in the U.S.

Vi sov godt, og dagen etter var det tid for å flytte inn. Det vi først la merke til, er at campus er digert. Det minner mere om en liten landsby enn noe annet. Små butikker, svære bygg, og blokker hvor studenter bor. Monterey er en liten by, men det ser ut til at vi har mye å se frem til. Bare i køen til registering, ble vi kjent med nye folk. Alle fra USA, og samme nervøse utrykk som oss. Vi fikk se hvor vi skulle bo, og hvordan livet på campus er. Jeg fikk møte noen av de jeg skal bo med her nede, og det samme fikk Ola. Det ser ut til at vi er heldige med de vi bor med. De fleste internasjonale blir satt sammen, men siden byggene er så tett på hverandre, møter vi folk fra hele verden, hver dag.

Skolen holder sin egen fadderperiode, med fokus på oss internasjonale. Fra filmkveld, til sportsturneringer – det er mye å gjøre, og mange nye å møte. Både meg og Ola flirer hver gang vi ser amerikanere i parkas eller boblejakke. Da det ikke alltid er varmt her, holder temperaturen seg på rundt 15 til 16 grader uten sol. Men når solen kommer frem er man glad det blåser litt. Det kan bli svært varmt på ettermiddagen, og sola steker nordmenn som oss.

Jeg velger å avslutte med å anbefale framtidige studenter til å tenke på hvor de vil bo. Campus har 3 steder man kan bo. North Quad (Oss) Promentory (der de rike bor) og East Campus. Ulik North og Promentory, ligger East Camp 10 min unna med buss. Det er billig å bo der, men man opplever ikke campuslivet eller befolkningen her i USA. Amerikanere er høylytte, brautende, men svært innbydende. De elsker å spørre hvor du er fra, og hvordan å prate norsk. Få dere amerikanske venner.

 

 

Halden er mer enn Allsang på grensen

Man kan gjøre mer i Halden enn å dra på festningen for å synge. Man kan for eksempel gå på Halden Mikrobryggeri Den Gyldne Høne, som åpnet sine dører for første gang i 2012. Dette er et sted hvor både unge og gamle samles. Kjellerlokalet som ble bygd rundt 1660 og ble brukt til mange forskjellige formål gjennom årene. På den andre siden av mikroen er et av Norges eldste fengsler.  Der satt Sofie Johannesdotter, hun var den siste kvinnen som ble henrettet i Norge.

På mikrobryggeriet brygger vi vårt eget øl. Det brygges noe for en hver smak, enten det er en IPA eller en lys og lett ale. Vi brygger også cider og har et utvalg av sprudlende vin og øl på flaske. Bartenderne er kunnskapsrike og hjelpsomme – du trenger absolutt ikke være ekspert for å ta deg en tur innom.

Hver onsdag holdes det quiz i regi av brødrene Stensrød. Det er god stemning, morsomme temaer og godt drikke. Premiene er supre og består av nydelig bakverk fra vår faste samarbeidspartner, Brød og Vann, som ligger på torget.

Mikrobryggeriet har en del arrangementer i løpet av året. Alt fra konserter til stand-up og vår faste øl-smaking. På øl-smakingen får man brukt smaksløkene og testet alt fra lyst og lett til noe som kan smake bittert og fruktig.

Halden Mikrobryggeri har en avslappende atmosfære og godt brygg, her kan du oppleve både øl og historie. Det er også det eneste bryggeriet i byen. Hvis du har lyst til å ha en bra Halden-opplevelse som student må du komme til Halden Mikrobryggeri!

 

Derfor er jeg med i studentrådet

Her er Sigrid, i sin offisielle skjorte:)

For mange er det å begynne på et studium på en høgskole en stor utfordring. Det er mange inntrykk å ta innover seg. Kanskje må du venne deg til nye rutiner, nye studieteknikker, nye mennesker, rett og slett en ny hverdag. Men når alt dette begynner å falle litt på plass, har du kanskje rom for å utforske og prøve andre ting. Jeg heter Sigrid og er en veldig sosial og kontaktsøkende person som liker å være med på det som skjer, så hva var vel ikke bedre enn å melde seg inn i studentrådet?

Det å engasjere seg og få være med på å fremme andre studenters synspunkter for en bedre skolehverdag syntes jeg hørtes både interessant og spennende ut. Nå er jeg studentrådsleder for Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag på HiØ og trives veldig godt med det. Ikke bare får jeg ytre mine meninger og være med på å ta beslutninger om hva som skal skje, men jeg får også være en del av en gjeng med helt fantastiske folk. Det er ikke alle som ser og forstår hvor viktige de forskjellige studentorganene i studentdemokratiet er, og det gjorde ikke jeg heller – før jeg var en del av det. Nå ser jeg hvor mye jobb som legges i det, og hvor mye man faktisk får gjort. Mange vil kanskje tro at det bare er slit og mye å holde styr på, og det er ikke bare tull, men du sitter igjen med så mange nyttige erfaringer du kan få bruk for senere i livet og ikke minst et mye større nettverk. Det sosiale er heller ikke å klage på. Jeg følte jeg ble tatt inn i varmen fra dag én. Alle i studentparlamentet og de forskjellige studentrådene er alle veldig hyggelige og hjelpsomme. Vi møtes titt og ofte, både når vi samarbeider om oppgaver og arrangementer, eller når vi bare vil være sosiale sammen. Vi hadde en vellykket kick-off i begynnelsen av året og hittil har vi hatt flere vaffeldager der vi står på stand for vise oss frem og bli bedre kjent med medstudentene våre. Bowlingkveld har vi også hatt. Ellers har vi også parlamentskontoret, der du som oftest finner oss. Dit er alle studenter velkommen, om de lurer på noe eller bare vil sitte og ta en kopp kaffe og prate med oss. Det er dere vi er her for!

Så, om du leter etter en spennende, og litt krevende oppgave i tillegg til studiene kan dette kanskje være noe også for deg?

Sigrid Synnøve Øberg

 

Så hjälpte BIK mig att byta karriär

Fredrik

Jag vet inte helt vart jag ska börja, så jag börjar i slutet.

Mitt namn är Fredrik, jag jobbar som inbound marketing consultant på Techweb i Sarpsborg och älskar verkligen mitt jobb. Jag jobbar tillsammans med ett härligt gäng genuina människor och vi delar alla en vision om hur dagens marknadsföring ska se ut. Nu kanske ni undrar hur jag hamnade här så jag ska försöka att förklara det bäst jag kan.

För fem år sen jobbade jag i filmbranschen, precis som jag hade gjort i 10 år, om än inom olika delar av branschen. Denna karriärresan hade mynnat ut i att jag jobbade som filmdistributör och hur villig jag än var att anpassa mig efter marknadens snabba förändringar så blev omsättningen lägre och lägre. Till slut insåg jag att det var dags att byta karriär. Jag hade ändå uppnått det jag ville i filmbranschen så det var inte med någon klump i bröstet jag la den delen av mitt liv bakom mig.

Läs mer: Besök min LinkedIn-profil

Jag insåg att jag behövde en akademisk utbildning för att komma vidare, även om det var lite läskigt att börja plugga igen. Jag kom in på mitt första val som var Bachelor i internasjonal kommunikasjon (BIK) och jag kommer så väl ihåg första dagen i skolan. Jag var relativt nervös, men efter cirka 10 minuter träffade jag en tjej i min klass som hette Kamilla. Vi hann knappt introducera oss själva innan hon började flaxa vilt med händerna i luften då en geting fått upp ögonen för henne. Kamillas frenetiska handrörelser lyckades inte bara vifta bort getingen, utan även min nervositet. Kamilla var en av många som jag blev god vän med då min klass blev som en andra familj. Jag trivdes som bara fy.

Jag fick bra resultat i skolan och många ämnen innehöll områden jag redan jobbat inom och förstärkte min kompetens. Sen kom praktikperioden. Jag hade aldrig jobbat i Norge förut och visste inte riktigt hur norskt näringsliv såg ut. Jag hade turen att hamna i en av Norges bästa management consulting firmor. Ja, det är kanske något subjektivt av mig att använda ordet bästa, men de var verkligen helt fantastiska och hade ett brett spektrum av kompetensområden. Det var dock lite av en kulturchock för mig. Eftersom jag tidigare bara jobbat i formella miljöer kom den betydligt lägre graden av formalitet än vad jag var van med som en överraskning. Slipsar och kostymer hade bytts ut med vardagliga kläder. Detta var något av det mest lärorika jag varit borta i eftersom det gav mig ett nytt perspektiv på hur en arbetsmiljö kan se ut. De tre månaderna jag var i praktik kommer jag sent att glömma för jag tror inte att jag hade hittat jobb i Norge om det inte hade varit för den upplevelsen.

De tre åren jag spenderade på att studera var tre av de bästa åren av mitt liv och jag är så glad att jag gjorde det valet. Jag fick jobb på Techweb samma vecka som jag tog examen och även om de tre åren på BIK var underbara, så har jag det, om möjligt, ännu bättre nu. Min arbetsvardag är väldigt varierad och jag jobbar med allt ifrån strategiutveckling till att ibland skriva lite lättsammare blogginlägg såsom detta. Jag ser fram emot att sätta mig i bilen och åka till jobbet varje morgon och hur trött jag än är på helgerna efter en vecka av hårt arbete så kan jag med handen på hjärtat säga att jag är precis där jag vill vara i mitt liv idag.

Tack BIK! 🙂

 

Min sommer i kommunikasjonsbransjen

Hei, jeg heter Karuna Fagerstrøm, er 19 år, og skal begynne på andre året mitt som student på Internasjonal kommunikasjon. I sommer har jeg vært så heldig å få jobbe i kommunikasjons- og markedsavdelingen hos Fortum Markets i Sarpsborg.

Det hele begynte en ettermiddag da jeg scrollet nedover facebookfeeden min og tilfeldigvis fant en jobbannonse fra Fortum der de utlyste en stilling som blogger for bloggen Strømvippa. Jeg ble interessert og søkte på jobben da dette virket veldig relevant med tanke på studiet mitt. Kort tid etter ble jeg innkalt til intervju av kommunikasjonsansvarlig i bedriften.

Jeg fikk hjelp av Mari Kjos Hellum, høyskolelektor og koordinator for bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon, til å forberede meg til intervjuet. Hun hjalp meg med alt fra hva slags antrekk jeg burde stille i, til hva jeg burde legge vekt på under selve intervjuet. Hun stilte også opp som referanse for meg. Det er utrolig å ha en foreleser som stiller opp for studentene sine på den måten, så tusen takk, Mari!

Etter intervjuet fikk jeg beskjed om at jeg ville få tilsendt en skriveprøve i løpet av de neste dagene som jeg kun hadde en time til å gjennomføre. Skriveprøven gikk ut på å skrive et A4-sides blogginnlegg med tittelen «Ditt liv uten strøm». Det var spennende å bli testet på denne måten og det ga meg innblikk i forskjellige metoder en arbeidsgiver bruker for å finne sin rette kandidat.

En uke senere ble jeg oppringt og tilbudt jobben. Jeg startet hos Fortum i slutten av mai og jobbet der i fire uker som sommervikar. Det har vært utrolig spennende å få en smakebit på hvordan arbeidslivet til en kommunikasjonsarbeider kan være.

Mine arbeidsoppgaver har primært vært å drive med tekstproduksjon til bloggen Strømvippa, der jeg blogget mye om elbiler, fornybare energikilder og generelt om strøm. Jeg har tilegnet meg kunnskap om temaer en 19 år gammel jente ellers ikke tenker så mye over, noe jeg helt sikkert får bruk for videre i livet. Fortum lot meg også delta på ulike møter de hadde med forskjellige markedspartnere og det var spennende å følge med og få lov til å diskutere kommunikasjons- og markedsføringsstrategier med folk som jobber med dette til daglig.

Jeg fikk også muligheten til å være med som sponsor med Fortum under den store rockefestivalen, Tons of Rock som ble arrangert i slutten av juni på Fredriksten Festning.

Det mest interessante med å jobbe for Fortum har vært at jeg har fått muligheten til å sitte i en ordentlig stor bedrift allerede etter første år som student. Min historie er et bevis på at det er mulig å komme seg inn på et relevant jobbmarked tidlig, noe som ser bra ut på CV-en og gir et godt innblikk i hva arbeidslivet etter endt studium kan tilby.

 

Livet som student på Internasjonal kommunikasjon


Sissel Buer (33), som var ferdig som student ved Høyskolen i Østfold i juni, hadde i løpet av våren praksis for Drivhuset Østfold og var utvekslingsstudent i Dublin i 2016. Her forteller hun om sine opplevelser og om hvordan det er å være student på Internasjonal kommunikasjon.

Iselin Dahl

Iselin.dahl@hiof.no

Foto: Iselin Dahl

Som student på Internasjonal kommunikasjon går du ikke bare på høyskolen i Halden, du har i tillegg et eller to semester som utvekslingsstudent i et engelsktalende land og tre måneder av det sjette semestret i praksis i et firma som passer dine interesser.

Praksisplass

Sissel Buer var veldig fornøyd med sin praksisplass hos Drivhuset Østfold, som hjelper studenter med å starte eget firma. Hun fikk mange spennende oppdrag, blant annet å lage en reklamefilm for Drivhuset. Denne filmen hadde Sissel ansvar for helt selv, hun laget manus og storyboard på forhånd og var med på redigeringen etterpå. Det var noen utfordringer, men filmen ble ferdig og lagt ut på høyskolens og Drivhuset Østfolds nettsider.

-Din praksistid blir det du gjør den til! Vær flink til å slenge deg med på ting i praksistiden din så får du mest mulig ut av den, sier Sissel.

Videre legger hun til:

-Med utdanningen på Internasjonal kommunikasjon blir du som en potet, du kan brukes til veldig mye! De fleste studenter velger også å skrive bacheloroppgaven om sin praksisplass. Så da slår du to fluer i en smekk!

Utveksling

Sissel snakker veldig positivt om sin opplevelse i utlandet. Hun valgte å studere i Dublin i Irland på grunn av fagene de tilbød og at det ikke var så langt fra Norge. Til tross for mye regn og at skolen var strengere enn i Norge, var hun veldig fornøyd. Hun hadde timer fra 09.00 til 18.00, mandag til fredag, og studerte fagene Project management, Human resource management, Legal aspects of business og Business information systems. Allerede i praksistiden fikk hun bruk for faget Project management, i arbeidet med reklamefilm-prosjektet for Drivhuset.

Studielånet du får dekker mye, men for å ha muligheten til å oppleve litt ekstra når du er i utlandet er det smart med en liten oppspart egenkapital.

-Skolen i Dublin sjekket fravær i alle forelesninger og man hadde ikke lov til å ha på mobil eller PC i forelesningene. Dette gjorde at vi ble mer disiplinerte og fokuserte, som nok er hensikten. Jeg anbefaler å sjekke opp hvilke fag du kan tenke deg så tidlig så som mulig, da mange skoler har første mann til mølla, sier Sissel.

Så avslutter hun med følgende oppfordring til oss alle:

-Å ha et opphold i utlandet er veldig spennende og gøy. Du lærer ikke bare språk, men utfordrer også deg selv!

 

Fra Borgenhaugen – via Stortinget – til drømmejobben


Dette er en solskinnshistorie om en slags klassereise. Om utdannelse og oppdagelsesferd i voksen alder. Og om et studieprogram som åpner dører for de som jobber hardt.

Jeg starter like gjerne historien min med vitnemålseremonien. Mange anser nettopp denne dagen som det ultimate øyeblikket. Øyeblikket der man endelig kan trekke et lettelses sukk. Et stykke papir skal feires og en epoke i livet skal tilbakelegges. For min del ble det et vemodig øyeblikk. Den dagen forstod jeg hvor viktig selve reisen hadde vært for meg, og at den akkurat hadde begynt.

Biblioteket ved HiØ er fylt til randen. Jenter og gutter i en salig blanding av bunad, finstas og olabukser overrekkes papirbeviset på (mer eller mindre) hardt arbeid gjennom flere år. Jeg ser mange kjente fjes i stolradene denne junidagen i 2015. De er på min alder – og foreldre av mine medstudenter.

Jeg får vitnemålet overrakt i svette håndflater. Blikket mitt finner mamma og pappa et stykke bak i stolradene. Min fine snekker-pappa gråter. Han gjør vanligvis ikke sånt. Men han er så stolt. De har aldri vært stoltere av meg, og jeg har aldri vært stoltere av mine foreldre – og alt det jeg kommer fra.

For studier er fortsatt ikke alle forunt – selv ikke i Norge. Det handler ofte om hvor man kommer fra og hvilke ressurser man har til rådighet.  Jeg: en typisk arbeiderklassejente, oppvokst i et lite arbeiderklassesamfunn og med en klassisk arbeiderklassementalitet. Jeg har aldri skammet meg over det. På ingen måte. Men jeg måtte ta utdannelse- og klassereisen for å virkelig bli klar over hvor stolt jeg er av det jeg kommer fra. Men også begrensningene det kan bære med seg. Kultur er kompliserte saker. Om det skulle jeg lære mye; både teoretisk og praktisk.

Det er mange og åpenbare årsaker til at det ble snaut med utdannelse i ung alder for min del, og like mange årsaker til at jeg fant tilbake til skolebenken som nesten 40-åring. Etter å ha tilbrakt et liv som artist på scenen valgte jeg (ikke helt tilfeldig) kommunikasjonsfag.

I tillegg til en spennende sammensetning av kommunikasjonsfaglige emner på studiet Internasjonal kommunikasjon, valgte jeg å studere offentlig politikk og administrasjon og internasjonal politikk. Jeg ble gamla i klassen. Jeg gav alt og ble introdusert for våkenetter, kaffe og mine første grå hår. Belønningen var en gullkantet praksisplass ved Stortingets informasjonsseksjon – takket være en høyt kompetent foreleser ved HiØ. Og hardt arbeid. På Stortinget skulle arbeiderklassejenta fra Sarpsborg oppleve og overleve sitt første kultursjokk og etterhvert trives utmerket godt. Jeg fikk til og med et lite prosjekt-engasjement etter endt praksis.

Deretter fulgte et lærerikt halvår som veileder i attføringsbransjen i påvente av en spennende stilling i et kommunikasjonsbyrå. Så dukket drømmejobben plutselig opp. Jobben som forener alt det jeg er, det jeg kan og det jeg synes er spennende. Jeg er kommunikasjonsrådgiver i Det Norske Blåseensemble.

En bachelor i Internasjonal kommunikasjon har ført til at mulighetene mine har gått fra å være få – til å bli mange. Jeg vet ikke ennå hvor reisen fører meg, men jeg vet at den ikke er over. Målet mitt er en mastergrad før jeg fyller 50. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg har så innmari lyst. Det er virkelig aldri for seint.

 

Julies tips til masterstudium

Har du lyst til å bo i et annet land eller to i Europa? Har du lyst på klassekamerater fra hele verden? Synes du det er litt for lite med bare EN master når man kan ta to på samme tid? Da er kanskje master i internasjonal kommunikasjon noe for deg!

På MIC (Master International Communication) kan du nemlig få alt dette. Da kan du velge å være ett semester i to av de følgende landene: England, Nederland, Italia eller Litauen, og få en mastergrad fra hvert av de to universitetene du velger. Jeg gikk selv første semester på Hanze University of Applied Sciences i Groningen, Nederland, og andre semester på Leeds Beckett University i Leeds, England. Tredje og siste semester skriver man en masteroppgave.

Dette programmet går i samarbeid med Geert Hofstedes Consortium. Syns du navnet hørtes litt kjent ut? Ja, det er han der med alle de dimensjonene. Som snakka om maskuline og feminine kulturer og sånt. Og det er bare å ta med seg den boka, for det vil bli mer om det der (men du kan jo alt allerede, så det er da bare deilig å kunne slappe av litt i et fag, syns i alle fall jeg). Og er du heldig kan du møte selve Geert i egen person. Han er ikke lenger lærer, som er forståelig siden han er 88 år, men han holder fortsatt forelesninger nå og da.

Det jeg likte godt med programmet, var at det var mye praktisk i fagene, spesielt i andre semester. Hvor du i grupper skal lage faktiske kommunikasjonsplaner for faktiske klienter, og kan i egen person oppleve all den frustrasjonen det innebærer. Jeg har jobbet for tre forskjellige klienter, og opplevde de som aldri klarte å bestemme seg, de som aldri svarte deg, og de som syntes alt var bra uansett hvor dårlig det var. Det har seg sånn at dette er hvordan det kommer til å være i virkeligheten, så det er veldig greit å vite hvordan en selv takler alt dette før man havner i en situasjon hvor man faktisk kan få sparken.

Også masteroppgaven er til dels praktisk. Man skal jobbe med en klient som man velger selv, og oppgaven lager man selv. Det må bare handle om kommunikasjon i en internasjonal sammenheng på en eller annen måte. Jeg jobbet med Universitetet i Stavanger for å forbedre deres digitale kommunikasjon mot internasjonale studenter.

Ellers må jeg si at det jeg likte best med hele programmet, er hvor mye av verden jeg har fått se, og jeg snakker ikke bare om England og Nederland her. Jeg har fått gode venner fra hele verden, som betyr gratis sofa å sove på i hele verden. Jeg har for eksempel, i tillegg til Italia og Litauen, fått reise til Sør-Korea og Japan, og har mange planer for mer i fremtiden. Sånn går det når man tilfeldigvis bor med en haug asiater.

Noen råd og advarsler til de som vurderer dette studiet. Studenthybler i Nederland har ikke den beste standarden for å si det pent. Koselige som de jeg bodde med var, man blir ganske lei av å dele bittelite kjøkken, to doer og to dusjer (bare en med varmt vann) med 14 andre personer. Finn noe privat! På den andre siden, helt omvendt i England. Studenthybler er dyrere enn privat, men med god grunn. God standard, helt eget bad, og man deler kjøkken og stue med to-tre andre. Var som å flytte til en annen verden. Og siden alt er inkludert er det ikke spesielt dyrere allikevel.

Jeg ble veldig glad i både Groningen og Leeds, og drar gjerne tilbake igjen til begge steder. Det er  også disse byene flest velger. Groningen har et søtt og vakkert sentrum med mye liv, og Leeds har masse en kan gjøre og mye god mat, selv om byen ikke nødvendigvis ser så bra ut. Det var i Leeds jeg likte meg best, selv om jeg ikke klarer å sette fingeren på hvorfor. At det bare var 20 minutter fra min absolutt favorittby, York, skadet i alle fall ikke.

Jeg anbefaler dette programmet på det sterkeste. Tar du alle sjansene du får, kan du oppleve så mye mens du tar denne masteren, pluss at du får to mastere på ett og et halvt år, eller to år som meg hvis du trenger litt mer tid. Fagene er litt like dem vi har hatt på bacheloren i internasjonal kommunikasjon, men det følte jeg bare ga meg et lite forsprang. Da håper jeg at alle som velger denne masteren vil få det like fint som meg, og det er selvfølgelig bare å kontakte meg på Facebook hvis det er noe mer dere lurer på!

Julie Strømsvold

 

Slik fikk jeg jobben som Social Media Executive


Jeg heter Andrea Pelan, er 23 år og ble uteksaminert fra bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold i 2016. Etter utveksling til California, praksisplass i MediaCom Norge og en bacheloroppgave om merkevarebygging i sosiale medier, fikk jeg jobb i Maxus Communications Norge.

Helt siden jeg startet på videregående visste jeg at jeg ville drive med kommunikasjon og markedsføring i en eller annen form. Da jeg startet på studiet Internasjonal kommunikasjon, var jeg sikker på at jeg ønsket meg praksisplass i et byrå. Og sånn ble det. Etter 2,5 år fylt med mye ny kunnskap innen kommunikasjonsfaget var tiden inne for å bevege seg inn i MediaCom Norges lokaler som praktikant. Der skulle jeg jobbe med innholdsproduksjon i sosiale medier for noen av Norges største merkevarer.

Jeg husker jeg var så usikker og redd for å komme med idéer og oppfordre til diskusjoner rundt kommunikasjonsfaget i et rom med erfarne fagfolk. En dag bestemte jeg meg for å bare si det jeg tenkte, uten å tvile på meg selv – jeg var jo tross alt kommunikasjonsstudent. Den samme dagen skulle jeg i et møte med en kunde for første gang. Jeg kom med innspill til idéer og responsen var god, både internt og fra kunde. Det viste seg å ikke være så skummelt likevel!

Etter min praksisperiode, søkte jeg jobb i MediaComs søsterbyrå, Maxus Communications. Et mindre mediebyrå som satser stort digitalt. Min praksisplass gjorde at jeg ble en relevant kandidat til stillingen Social Media Intern. Etter et stort «ja» til tilbudet om jobb, og noen måneder med god opplæring, ble jeg tilbudt fast stilling som Social Media Executive. I Maxus blir jeg stadig vekk utfordret til å finne nye løsninger og å tenke nytt. Vi har også en tett dialog internt, og vi jobber sammen for å finne den aller beste løsningen for kunden. Dette inspirerer meg hver dag til å dra på jobb, være en del av Maxus og å virkelig yte service.

Jeg startet med innholdsproduksjon og jobber nå med både strategi, kjøp og innholdsproduksjon i sosiale medier og digitalt. Internasjonal kommunikasjon ved HIØ er et bredt studium, det åpner opp for et hav av muligheter – og min reise er en av dem.

Andrea Pelan