De fleste som studerer internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold velger å ha sin praksis i Østfold eller Oslo-området, men det gjorde ikke jeg!

Da jeg skulle søke praksisplass bestemte jeg meg for å vende snuten hjemover til Nord-Norge. Etter nesten 4 år i Halden var det på tide, tenkte jeg.

Misforstå meg rett, det finnes mange spennende muligheter i Østfold og Oslo også, men for meg var det Bodø som fristet. Etter utdanningen har jeg planer om å flytte dit uansett, så det var bare fint å kunne dra tidligere. Praksistiden er jo en god mulighet til å bli kjent med både folk og by, og til å knytte et nettverk i området man vil søke jobb i.

BIK gir deg mange muligheter. Du kan få hjelp til å finne praksisplass, men du har også muligheten til å dra akkurat dit du vil, enten det er øst, vest, sør eller nord.

Etter noen år «sørafor» har jeg forstått at bare tanken på å flytte til en by som ligger lenger enn to timer unna hjemstedet er litt for skummel for de fleste, og at fordommene, spesielt mot Nord-Norge, er mange. Jeg mener det er på tide å innse at Norge er større enn Oslo og at man må starte å tenke på alle de spennende og unike mulighetene som finnes andre steder, også nord for polarsirkelen. Tenk så mye fint du får oppleve!

For eksempel kan man oppleve pilking, som jeg driver med her:)

Jeg endte altså opp som praktikant hos design- og kommunikasjonsbyrået Riktig Spor, midt i Bodø sentrum. Her har jeg drevet litt med foto, publisering på nett og sosiale medier, og vært flue på veggen i forskjellige møter.

Jeg husker hvor nervøs jeg var før jeg skulle starte. Hadde litt prestasjonsangst kan man vel si, livredd for å ikke kunne bidra med noen ting. Men til min store overraskelse har det gått helt fint og jeg kan visst mye mer enn det jeg trodde. Kanskje er det fordi man kan en god del, og at mye er selvsagt for oss nå, at det føles som at man ikke kan noen ting? Opplevelsen har i hvert fall gjort meg tryggere på meg selv og min kompetanse og jeg begynner å bli klar … i hvert fall klarere … til å finne meg en jobb.

Tidligere BIK-studenter har sagt til meg at praksistiden går fort, men aldri trodde jeg at det skulle gå så fort! Nå nærmer det seg slutten for de fleste, og jeg har bare en uke igjen før bacheloroppgaven tar over på fulltid. Bacheloroppgaven min skal handle om hvordan man kan bruke sosiale medier til å få flere til å komme på Bodø Glimts hjemmekamper. Så patriotisk har jeg altså blitt på bare et par måneder. Heia Glimt!

Av Sigrid Synnøve Øberg

Marte og Kristoffer Joner under innspillingen av en kortfilm.

Da jeg fullførte bachelorgraden min i internasjonal kommunikasjon ante jeg ikke hvor reisen skulle gå. En bachelorgrad som denne gir deg ikke nødvendigvis bare én enkel retning å gå videre i, men hundrevis. Alt avhenger av hva som interesserer deg, og hvilket felt du selv briljerer i.

I min praksisperiode jobbet jeg for filmmagasinet Montages, som gjorde at jeg kunne jobbe med noe jeg elsket. Å blande film og kommunikasjon viste seg å være en av de mest givende tingene jeg har gjort, noe som også førte til en helt ny interesse for filmskaping. Jeg bestemte meg derfor for å starte på Filmstudiet i Bergen, selv om det betydde 2 -3 nye år på skolen.

Jeg forstod fort at bachelorgraden min kom godt med i filmstudiet, da det meste var avhengig av god kommunikasjon. Alt fra kontakt med skuespillere til pitching av ideer for klassen handlet om å få frem et budskap best mulig. Hittil har jeg vært en av tre som ble valgt til å lage en eksamensfilm, hatt regi på en musikkvideo og jobbet med skuespillere i London (da med hele klassen). Det har vært en utfordring fra starten av, men med BIK «under beltet» var det aldri en utfordring jeg ikke klarte å mestre.

En annen god ting med å ha en bachelor i internasjonal kommunikasjon er at du mest sannsynlig har fått deg mange kontakter, både i Norge og i utlandet. Det er aldri vanskelig å få hjelp av en tidligere BIK-er eller lærer om det trengs, og man trenger aldri å være redd for motgang. En gang BIK-er, alltid BIK-er!

PS. Hvor gøy er det ikke kunne vinne argumenter og diskusjoner, med venner, familie og kollegaer, kun ved hjelp av retorikken? Am I right?

Marte Carlsen

Jeg valgte å søke meg inn på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold fordi jeg visste at studiet ville gi meg mange muligheter i fremtiden. Kommunikasjon er noe av det mest grunnleggende som finnes, uansett hvilken bransje man er i. Jeg var bare 15 år da jeg fikk min første jobb i smykkebutikken Glitter. Der startet jeg som ringehjelp og jobbet meg raskt oppover hvor jeg fikk flere arbeidsoppgaver og mer ansvar. Ettersom jeg trivdes så godt med det jeg gjorde, fortsatte jeg i detaljhandelen ved siden av studiene.

Jeg jobbet meg gradvis oppover fra en butikk til en annen, og etter fullført bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon ble jeg daglig leder i Bik Bok. I dag er jeg daglig leder for klesbutikken Monki i Fredrikstad, og her har jeg vært i 2,5 år. Ved siden av det å være daglig leder er jeg også mentor og HR-assistent for daglige ledere i Monki Norge.

I løpet av de ti årene jeg har vært i denne bransjen har det vært en økende bruk av sosiale medier og digitalisering generelt. Denne prosessen har jeg vært en stor del av både da jeg jobbet i Glitter og Bik Bok. Der var jeg ansvarlig for å produsere tekster, publisere innhold, bilde -og video-redigering, og aktivt spre informasjon om kommende kampanjer og spennende aktiviteter.

Jeg har tatt i bruk mye av kompetansen og de ferdighetene jeg fikk fra høgskoletiden, og angrer ikke et sekund på utdannelsen jeg valgte. Jeg vil jobbe meg videre oppover, og er takknemlig for at jeg har den faglige tyngden jeg trenger for å gjøre nettopp det. Som du sikkert skjønner, kan BIK-studiet hjelpe deg på vei, uansett hvilken retning du ønsker å gå.

Meliha Strmonja

På kontoret: Fra venstre ser vi nyhetsredaktør Morten Ulekleiv og desksjef Øivind Kvitnes, med meg selv, den ferske frilanseren, i fronten.

Da jeg var ferdig på bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon denne sommeren, hadde jeg ingen anelse hva jeg egentlig ville gjøre. Det eneste jeg visste var at det måtte være noe med skriving. Fra å skrive litt fiksjon på fritida, til analyser og tekster på BIK, det er moro i min bok!

Da jeg da så at Halden Arbeiderblad lette etter en frilanser, sprang jeg på alle fire opp trappa, heiv meg på pc-en og sendte en søknad. Det var det, nå var det å vente.

Fast forward til august, da sitter jeg og prater med nyhetsredaktør Morten Ulekleiv, på et av kontorene hos Halden Arbeiderblad. Uten større krumspring var jeg brått blitt frilanser i den samme avisa jeg har lest i underkant av 20 år. Det var en litt rar følelse. Siden jeg begynte å arbeide i Halden Arbeiderblad har jeg fått bryne meg på masse rart. Kunstutstilling på festningen, Elgfestival i Aremark, innflytningsfest, og butikkåpning, the list goes on. Det har vært en utrolig spennende, lærerik og ikke minst nervepirrende opplevelse. Det er faktisk mulighet for at flere hundre folk ender opp med å lese det man har skrevet, og da pirrer det litt i magen!

Min offisielle debut-helg som frilanser var litt av en berg-og-dal-bane. Lørdagen gikk glatt, mens søndagen, siste dagen av Elgfestivalen i Aremark, gikk nesten i dass. Det regna så det spruta i bakken og det blåste ikke rent lite heller. «Det er jo ikke så ille…?» tenker du kanskje nå, men prøv å balansere en paraply, en notatblokk (som ble søkkbløt og umulig å lese, forresten!) og et speilreflekskamera, samtidig som du prøver å intervjue noen! Da ble det brått litt spenstig.

Toppen av kaka var da jeg skulle dra tilbake på kontoret. Avisa går i trykk om 4 timer, det tar 30 minutter tilbake, tenker jeg, det går bra! Vel, det gjorde det fram til bilen satte seg fast i gjørma på parkeringsplassen. Der sto jeg i omtrent 32 år, som det kjentes ut som, før en engel med traktor dro meg løs.

Her sto jeg, mens klokken tikket stadig nærmere deadline.

I en slik situasjon var det godt å ha BIK-kunnskapene i ryggen, og ikke minst behjelpelige kollegaer som hjalp meg få teksten til trykk!

Jeg er så glad for at jeg valgte å ta bacheloren i internasjonal kommunikasjon! Selv med et par nervesammenbrudd over de tre årene, gikk det bra til slutt, og det har gitt meg muligheten til å jobbe med noe jeg synes er gøy. Mer enn det kan man ikke ønske seg!

Martin Skjøldberg Sagholen

Jeg skal ærlig innrømme at tanken på å gå i en evighet uten relevant jobb, ga meg frysninger nedover ryggen. Det er mange skrekkhistorier der ute – om ansettelsesstopp, nedskjæringer i bedrifter, og om nyutdannede mennesker som aldri får jobbe med det de egentlig har lyst til. Vel, her kommer en liten solskinnshistorie.

Da jeg ble ferdig med bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon, fikk jeg jobb som markedskoordinator i et selskap som heter Bulls Eye Oslo. Bulls Eye eies av holdingselskapet Spondere, som driver med prosjektledelse og rådgivning, og som investerer i bransjer som gleder folk. Fotballfesten (kontraskjæret), European Shuffleboard, Kulturhuset, og det nyåpnede utestedet Oche Dart Club er eksempler på noen av investeringsprosjektene. Som markedskoordinator har jeg ansvar for prosjektledelse innen PR, markedsføring, strategisk planlegging, analysearbeid, CRM, og Social Media Management. Jeg har med andre ord fått stort ansvar. RASKT. Det viste seg at selskapets ambisjoner sto i takt med mine egne: Jeg vil opp og frem. Helst så fort som mulig. Det passet meg derfor midt i blinken at selskapet satser på å investere i flere store prosjekter og nyåpninger i utlandet de tre neste årene. Om alt går etter planen, skal jeg få være med på å styre den interne- og eksterne kommunikasjonen i disse prosjektene, og frem til den tid jobber jeg tett sammen med kommunikasjonsspesialister, dyktige byrå-og bransjefolk, og suksessfulle gründere her i Oslo.

Jeg vokser innen kommunikasjonsbransjen hver dag, og det takket være kunnskapen og erfaringen BIK-studiet har rustet meg opp med. Det er stort behov for mennesker som er enestående på å sende ut sterke, engasjerende og inspirerende budskap – og det er her vi BIK-ere kommer inn!

Henriette Bendiksen