-Du kan se langt etter en stilling som kommunikasjonsrådgiver, med tanke på at du ikke har noe master, sa folk til Steven da han var på søken etter jobb. En bachelorgrad rikere, men ikke nok til å imponere, det er godt Steven ikke gir opp lett!

En bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon kan føre til mange veier for hver enkelt student. Noen ønsker å følge drømmen sin gjennom video og filmproduksjon, andre ønsker å skrive, og den tredje er usikker og søker på de fleste jobber i håp om å treffe den riktige.

I januar 2019 var Steven klar for en fulltidsjobb, etter å ha vært ansatt på deltid på BIK som blant annet podkast-ekspert. Han var også ansatt på deltid som Instagram-ansvarlig for Høgskolen i Østfold. Etter mange ulike søk på jobbannonser for fulltidsjobber, fant han en interessant tittel: «Kommunikasjonsrådgiver for Valgdirektoratet.» Det hadde seg slik at Steven nok ikke egentlig hadde tenkt seg en jobb i Tønsberg, men snarere i Oslo. Likevel valgte han å søke på jobben. Det var bare ett problem: krav om master. Men BIK-studenter har lært av tidligere studenter at et krav i søknadstekster er som regel kun et ønske, så man kan like gjerne prøve seg. Søknad til jobb i Valgdirektoratet ble skrevet, bare sånn for moro skyld. For den jobben, den visste Steven at han ikke kunne få. Eller?

Tiden gikk og mange jobbsøknader senere hadde Steven glemt stillingen som «Kommunikasjonsrådgiver i Valgdirektoratet». Han hadde vært inne på noen intervjuer med bachelorkrav, men der kom han ikke videre. I søken etter noe nytt vandret Steven til et mediebyrå hvor de ansetter ved vikariat. Der kom en hard tilbakemelding:

-Når du er rett ut av studiet med kun bachelorgrad kan du se langt etter både stilling som kommunikasjonsrådgiver og 500 000 i lønn.

Brrrriiiing, briiing. Telefonen ringte hos Steven noen dager senere, Briiinng, brring.

– Hei, det er Steven.

-Ja, hei, vi ringer fra Valgdirektoratet. Vi lurer på om du vil komme inn på intervju?

Steven tenkte seg om, hadde de sett feil på søknaden hans? Denne muligheten lot han ikke gå til spille, han dro på jobbintervju. Med lite nerver, noe som er uvanlig. For han pleide jo å ha en god del før slike ting. Men denne jobben fikk han ikke, det var kun god trening. Eller?
 Steven gikk med hevet hode, klar for en erfaring rikere. Spørsmålene kom og Steven svarte, han var seg selv, tenkte ikke så mye over det han fortalte. Ingen nerver, kun gode erfaringer. Null nerver og snakke rett fra levra må ha funket. Han var en av to kandidater igjen for stillingen, men han fikk den nok ikke, for den andre kandidaten hadde master og relevant erfaring. Eller?

Du har sikkert tenkt deg det allerede, Steven er den heldige med ny stilling som kommunikasjonsrådgiver i Valgdirektoratet. For det har seg nemlig slik at den som intet våger, intet vinner.

Skrevet av Emma Johannessen Østvik

Etter to og et halvt år som BIK-studenter har man blitt testet i alt man kan tenke seg; fra tekstskriving, retorikk og analyser – til å utfordre seg selv på utvekslingsopphold. Det har vært mange våkenetter, stressende perioder, skuffelser og gleder. Men, det siste halvåret på studiet kommer den siste ildprøven; praksis.

Da vi fikk tilbud om praksis i TVNorge ble vi veldig glade, men også veldig redde. Plutselig skulle vi kommunisere på vegne av ikke bare et av Norges store mediekonsern, men også et stort internasjonalt selskap. TVNorge viste seg å være en del av Discovery Communications, som eier kanaler som TVNorge, FEM, MAX, TLC, Discovery Channel, Eurosport og mange flere, så her skulle det bli nok å gjøre. Vi følte oss som små fisk som ble kastet ut i et stort hav.

2. januar 2019 reiste vi til Nydalen for første gang, for å starte i praksis. Vi ble møtt i resepsjonen av mediesjefen i Discovery Networks Norway, Hanne McBride, som også var vår kontaktperson i praksisperioden. Første dagen gikk til å få unnagjort alt det formelle papirarbeidet, omvisning i lokalene og til å hilse på alle våre nye kolleger. Etter dette ble vi tildelt vår plass i lokalet, der vi skulle sitte og gjøre alt arbeidet de neste tre månedene. Men vi lærte også denne dagen at mediebransjen er hektisk og at det stadig dukker opp arbeidsoppgaver, da vi allerede første dagen ble spurt om vi kunne være SoMe-ansvarlige på premierefesten til 4-stjerners middag, som var dagen etter.

Med tanke på at dette var første gangen vi hadde gjort noe lignende, visste vi ikke helt hva vi ble kastet ut i. Vår oppgave på denne premierefesten skulle være å intervjue deltagerne i programmet, og legge det ut på instagram. Med tanke på at dette er 4-stjerners middag, var det veldig mange kjente fjes på festen, og vi ble helt ærlig veldig star-strucked. Vi brukte derfor starten av festen til å stå som veggpynt og manne oss opp til intervjuene. Så kom vendepunktet, Lilli Bendriss gikk inn døra. Da slo det oss at for å snakke med denne fantastiske dama, måtte vi skjerpe oss. Etter dette, gikk kvelden og de resterende intervjuene som smurt.

Tilbake på jobb dagen etter, startet praksisen for fullt. 4-stjerners middag ble ikke den eneste premierefesten vi skulle dekke, i løpet av de neste månedene var vi på tre til. Her hadde vi varierende oppgaver, alt fra sosiale-medier-ansvarlige til å håndtere pressen, være presseansvarlige og ha ansvar for gjestelistene slik at ingen uvelkommen snek seg inn.

Vi gjorde jo litt mer enn bare å henge med kjendiser på premierefester, hehe. Hverdagen vår gikk primært ut på å redigere bilder og videoer til sosiale medier som facebook og instagram for varierende programmer og kanaler. Vi hadde ansvaret for facebook-sidene til blant annet MAX, FEM, Discovery Channel Norge og TLC. Det var varierte og spennende oppgaver, og innebar blant annet å se utallige timer med TV-serier for å finne morsomme klipp. Vi ble også presseansvarlige på forskjellige TV-programmer, slik at journalister fra blant annet VG, Dagbladet og mer lokale aviser som Glåmdalen, kunne kontakte oss hvis de lurte på noe, og kunne få tak i materiale og klipp til saker de holdt på med. Vi delte ansvaret for Ja, vi elsker camping, og Kamilla hadde ansvaret for blant annet RAS, mens Marte hadde ansvaret for Ambulansen. Dette var i starten både skummelt og utfordrende, men veldig gøy og lærerikt å få lov til å få et slikt ansvar.

Vi opplevde også at vi ble kastet ut i direktesending for Norwegian Horsefestival, som ble live-sendt på Eurosport sin facebook-side. Da tilbragte vi dagen på festivalen, og oppgaven vår var å assistere Heidi Skar, en av Eurosports kommentatorer/førstedame på hest.

Når det kommer til arbeidsmiljøet på praksisplassen, vil vi tørre å påstå at dette var en av de største grunnene til at vi trivdes så godt som vi gjorde disse tre månedene. Å bli tatt så godt i mot av en så morsom og utadvendt gjeng, er ikke noe man må ta for gitt. Fra dag én har de involvert oss i alt som har skjedd på arbeidsplassen, både sosialt og faglig, og lært oss masse nytt innenfor bransjen. De har vist oss tillit og gitt oss rom til både å lære, og å feile, og dermed vokse. Avdelingen vi satt i bestod av syv faste ansatte, og oss to praktikanter.

Marte sin bursdag ble feiret med banner, så det ikke skulle være noen tvil. Dette var fast innslag ved bursdager i avdelingen.

Paint ´n sip på jobben. Her fikk vi besøk av to male-instruktører som viste oss steg for steg hvordan vi malte, og stadig minnet oss på å skåle med et glass vin attåt.

Det vi har tatt med oss fra praksisperioden er masse kunnskap, nye kule erfaringer og ny innsikt i hvordan medie-bransjen fungerer. Hadde det ikke vært for BIK-studiet, Mari Kjos Hellum og Hanne McBride, ville vi aldri fått denne muligheten. Og vi ville gjort det om igjen tusen ganger. Til tross for at ukene noen ganger føles litt lange, er det definitivt verdt det.

Hilsen Kamilla og Marte

De fleste som studerer internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold velger å ha sin praksis i Østfold eller Oslo-området, men det gjorde ikke jeg!

Da jeg skulle søke praksisplass bestemte jeg meg for å vende snuten hjemover til Nord-Norge. Etter nesten 4 år i Halden var det på tide, tenkte jeg.

Misforstå meg rett, det finnes mange spennende muligheter i Østfold og Oslo også, men for meg var det Bodø som fristet. Etter utdanningen har jeg planer om å flytte dit uansett, så det var bare fint å kunne dra tidligere. Praksistiden er jo en god mulighet til å bli kjent med både folk og by, og til å knytte et nettverk i området man vil søke jobb i.

BIK gir deg mange muligheter. Du kan få hjelp til å finne praksisplass, men du har også muligheten til å dra akkurat dit du vil, enten det er øst, vest, sør eller nord.

Etter noen år «sørafor» har jeg forstått at bare tanken på å flytte til en by som ligger lenger enn to timer unna hjemstedet er litt for skummel for de fleste, og at fordommene, spesielt mot Nord-Norge, er mange. Jeg mener det er på tide å innse at Norge er større enn Oslo og at man må starte å tenke på alle de spennende og unike mulighetene som finnes andre steder, også nord for polarsirkelen. Tenk så mye fint du får oppleve!

For eksempel kan man oppleve pilking, som jeg driver med her:)

Jeg endte altså opp som praktikant hos design- og kommunikasjonsbyrået Riktig Spor, midt i Bodø sentrum. Her har jeg drevet litt med foto, publisering på nett og sosiale medier, og vært flue på veggen i forskjellige møter.

Jeg husker hvor nervøs jeg var før jeg skulle starte. Hadde litt prestasjonsangst kan man vel si, livredd for å ikke kunne bidra med noen ting. Men til min store overraskelse har det gått helt fint og jeg kan visst mye mer enn det jeg trodde. Kanskje er det fordi man kan en god del, og at mye er selvsagt for oss nå, at det føles som at man ikke kan noen ting? Opplevelsen har i hvert fall gjort meg tryggere på meg selv og min kompetanse og jeg begynner å bli klar … i hvert fall klarere … til å finne meg en jobb.

Tidligere BIK-studenter har sagt til meg at praksistiden går fort, men aldri trodde jeg at det skulle gå så fort! Nå nærmer det seg slutten for de fleste, og jeg har bare en uke igjen før bacheloroppgaven tar over på fulltid. Bacheloroppgaven min skal handle om hvordan man kan bruke sosiale medier til å få flere til å komme på Bodø Glimts hjemmekamper. Så patriotisk har jeg altså blitt på bare et par måneder. Heia Glimt!

Av Sigrid Synnøve Øberg

Marte og Kristoffer Joner under innspillingen av en kortfilm.

Da jeg fullførte bachelorgraden min i internasjonal kommunikasjon ante jeg ikke hvor reisen skulle gå. En bachelorgrad som denne gir deg ikke nødvendigvis bare én enkel retning å gå videre i, men hundrevis. Alt avhenger av hva som interesserer deg, og hvilket felt du selv briljerer i.

I min praksisperiode jobbet jeg for filmmagasinet Montages, som gjorde at jeg kunne jobbe med noe jeg elsket. Å blande film og kommunikasjon viste seg å være en av de mest givende tingene jeg har gjort, noe som også førte til en helt ny interesse for filmskaping. Jeg bestemte meg derfor for å starte på Filmstudiet i Bergen, selv om det betydde 2 -3 nye år på skolen.

Jeg forstod fort at bachelorgraden min kom godt med i filmstudiet, da det meste var avhengig av god kommunikasjon. Alt fra kontakt med skuespillere til pitching av ideer for klassen handlet om å få frem et budskap best mulig. Hittil har jeg vært en av tre som ble valgt til å lage en eksamensfilm, hatt regi på en musikkvideo og jobbet med skuespillere i London (da med hele klassen). Det har vært en utfordring fra starten av, men med BIK «under beltet» var det aldri en utfordring jeg ikke klarte å mestre.

En annen god ting med å ha en bachelor i internasjonal kommunikasjon er at du mest sannsynlig har fått deg mange kontakter, både i Norge og i utlandet. Det er aldri vanskelig å få hjelp av en tidligere BIK-er eller lærer om det trengs, og man trenger aldri å være redd for motgang. En gang BIK-er, alltid BIK-er!

PS. Hvor gøy er det ikke kunne vinne argumenter og diskusjoner, med venner, familie og kollegaer, kun ved hjelp av retorikken? Am I right?

Marte Carlsen

Jeg valgte å søke meg inn på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold fordi jeg visste at studiet ville gi meg mange muligheter i fremtiden. Kommunikasjon er noe av det mest grunnleggende som finnes, uansett hvilken bransje man er i. Jeg var bare 15 år da jeg fikk min første jobb i smykkebutikken Glitter. Der startet jeg som ringehjelp og jobbet meg raskt oppover hvor jeg fikk flere arbeidsoppgaver og mer ansvar. Ettersom jeg trivdes så godt med det jeg gjorde, fortsatte jeg i detaljhandelen ved siden av studiene.

Jeg jobbet meg gradvis oppover fra en butikk til en annen, og etter fullført bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon ble jeg daglig leder i Bik Bok. I dag er jeg daglig leder for klesbutikken Monki i Fredrikstad, og her har jeg vært i 2,5 år. Ved siden av det å være daglig leder er jeg også mentor og HR-assistent for daglige ledere i Monki Norge.

I løpet av de ti årene jeg har vært i denne bransjen har det vært en økende bruk av sosiale medier og digitalisering generelt. Denne prosessen har jeg vært en stor del av både da jeg jobbet i Glitter og Bik Bok. Der var jeg ansvarlig for å produsere tekster, publisere innhold, bilde -og video-redigering, og aktivt spre informasjon om kommende kampanjer og spennende aktiviteter.

Jeg har tatt i bruk mye av kompetansen og de ferdighetene jeg fikk fra høgskoletiden, og angrer ikke et sekund på utdannelsen jeg valgte. Jeg vil jobbe meg videre oppover, og er takknemlig for at jeg har den faglige tyngden jeg trenger for å gjøre nettopp det. Som du sikkert skjønner, kan BIK-studiet hjelpe deg på vei, uansett hvilken retning du ønsker å gå.

Meliha Strmonja

«Tullar du? Det her er for godt til å vere sant!», tenkte eg då meldinga til agenten tikka inn i innboksen min på LinkedIn. Det var snart slutten på sommarjobben min og tanken på å stå utan relevant jobb etterpå fekk meg til å gå rundt med ein klump-i-magen i fleire dagar.

Det var mitt siste semester som BIK-student den våren. Det blei fort krystallklart at det kom til å bli dragkamp om jobbane i kommunikasjonsbransjen. Dermed gjekk eg rett i panikk-modus. Kva om eg ikkje fikk jobb? Eg måtte få meg ein jobb som er relevant for studiane mine.

Dess større var gleda då eg blei kontakta av ein rekrutterer denne sommaren. Eg hadde fått eit tips av tidlegare BIK-student Fredrik Lund om å jobbe med LinkedIn-profilen min, slik at eg skilde meg ut, og det kan nok ha vore det som gjorde at agenten kontakta meg.

Eg fikk tilbod om stillinga som innhaldsmoderator. Det einaste minus? Jobben var i Dublin, ein heilt ukjent by i eit heilt ukjent land som eg forbatt med fleire regnfulle dagar enn det Norge har. Eg gjorde raskt mine undersøkingar av både byen, arbeidsgivaren og jobben.

Med bittelitt skepsis gjekk eg med på intervjuet – om det ikkje skulle gå så hadde eg i alle fall prøvd. Intervjuet føregjekk på telefon og agenten følgde opp via e-post. Eg fekk spørsmål om kvifor eg ønska å jobbe utanlands, korleis eg jobbar i team, kva eg ønsker meg frå min arbeidsgivar, kva språk eg snakkar og eigentleg alt det eit heilt vanleg jobbintervju ville bestått av. Då ho fekk høyre at eg snakkar tysk, reagerte ho lynraskt og eg fekk tilbod om ei ny stilling på flekken. Det passa meg midt i blinken og brått stod eg der med den gylne inngangsbilletten til Willy Wonkas sjokoladefabrikk.

No jobbar eg for eit globalt konsern, ein av verdas største IT- og outsourcingselskap som tilbyr konsulent-, teknologi- og outsourcingtenester. Eg og mine kollegaer jobbar hos kunden vår, eit endå større teknologiselskap som er kjent verden rundt og er spesialist på søkemotor, skytjenester og utvikling av software. Her jobbar eg hovudsakleg med film og tv-seriar i eit team der vi kontrollerer og analyserer innhaldet før det går live på kundens nettbutikk, B2B kommunikasjon, held kontakt og løyser problem til partnarar og eskaleringshandtering. Gøy og varierande arbeid der eg lærer å kjenne partnerens behov og klarer å løyse problem raskt og på ein effektiv måte. Kollegaene mine kjem frå alle delar av verden og eg får dermed brukt mine kunnskapar om kultur og interkulturell kommunikasjon dagleg. Vi lærer kvarandre nye ord i forskjellige språk kvar dag, og delar dei beste ferieplassane verden rundt.

Det å pakke kofferten og sette kurs mot eit anna land for å jobbe er ikkje så skremmande som det kan høyrast ut som. Spørsmål om «kvar skal eg bu, kor mykje skatt betaler eg, kva slags forpliktelsar har eg» osv kjem til å kjennes ut som ein ørefik. Men, ta sjansen! Dersom du ønsker å gjere noko utanom det vanlege så berre gå for det, eg kan love spennande eventyr. Det kan ta litt tid å finne ut av dei forskjellege tinga, men det kjem til å ordne seg.

Ingenting er umogleg, av og til finn du ein av fem gøymde gullbillettar, og brått opnar porten til sjokoladefabrikken seg.

På kontoret: Fra venstre ser vi nyhetsredaktør Morten Ulekleiv og desksjef Øivind Kvitnes, med meg selv, den ferske frilanseren, i fronten.

Da jeg var ferdig på bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon denne sommeren, hadde jeg ingen anelse hva jeg egentlig ville gjøre. Det eneste jeg visste var at det måtte være noe med skriving. Fra å skrive litt fiksjon på fritida, til analyser og tekster på BIK, det er moro i min bok!

Da jeg da så at Halden Arbeiderblad lette etter en frilanser, sprang jeg på alle fire opp trappa, heiv meg på pc-en og sendte en søknad. Det var det, nå var det å vente.

Fast forward til august, da sitter jeg og prater med nyhetsredaktør Morten Ulekleiv, på et av kontorene hos Halden Arbeiderblad. Uten større krumspring var jeg brått blitt frilanser i den samme avisa jeg har lest i underkant av 20 år. Det var en litt rar følelse. Siden jeg begynte å arbeide i Halden Arbeiderblad har jeg fått bryne meg på masse rart. Kunstutstilling på festningen, Elgfestival i Aremark, innflytningsfest, og butikkåpning, the list goes on. Det har vært en utrolig spennende, lærerik og ikke minst nervepirrende opplevelse. Det er faktisk mulighet for at flere hundre folk ender opp med å lese det man har skrevet, og da pirrer det litt i magen!

Min offisielle debut-helg som frilanser var litt av en berg-og-dal-bane. Lørdagen gikk glatt, mens søndagen, siste dagen av Elgfestivalen i Aremark, gikk nesten i dass. Det regna så det spruta i bakken og det blåste ikke rent lite heller. «Det er jo ikke så ille…?» tenker du kanskje nå, men prøv å balansere en paraply, en notatblokk (som ble søkkbløt og umulig å lese, forresten!) og et speilreflekskamera, samtidig som du prøver å intervjue noen! Da ble det brått litt spenstig.

Toppen av kaka var da jeg skulle dra tilbake på kontoret. Avisa går i trykk om 4 timer, det tar 30 minutter tilbake, tenker jeg, det går bra! Vel, det gjorde det fram til bilen satte seg fast i gjørma på parkeringsplassen. Der sto jeg i omtrent 32 år, som det kjentes ut som, før en engel med traktor dro meg løs.

Her sto jeg, mens klokken tikket stadig nærmere deadline.

I en slik situasjon var det godt å ha BIK-kunnskapene i ryggen, og ikke minst behjelpelige kollegaer som hjalp meg få teksten til trykk!

Jeg er så glad for at jeg valgte å ta bacheloren i internasjonal kommunikasjon! Selv med et par nervesammenbrudd over de tre årene, gikk det bra til slutt, og det har gitt meg muligheten til å jobbe med noe jeg synes er gøy. Mer enn det kan man ikke ønske seg!

Martin Skjøldberg Sagholen

Jeg skal ærlig innrømme at tanken på å gå i en evighet uten relevant jobb, ga meg frysninger nedover ryggen. Det er mange skrekkhistorier der ute – om ansettelsesstopp, nedskjæringer i bedrifter, og om nyutdannede mennesker som aldri får jobbe med det de egentlig har lyst til. Vel, her kommer en liten solskinnshistorie.

Da jeg ble ferdig med bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon, fikk jeg jobb som markedskoordinator i et selskap som heter Bulls Eye Oslo. Bulls Eye eies av holdingselskapet Spondere, som driver med prosjektledelse og rådgivning, og som investerer i bransjer som gleder folk. Fotballfesten (kontraskjæret), European Shuffleboard, Kulturhuset, og det nyåpnede utestedet Oche Dart Club er eksempler på noen av investeringsprosjektene. Som markedskoordinator har jeg ansvar for prosjektledelse innen PR, markedsføring, strategisk planlegging, analysearbeid, CRM, og Social Media Management. Jeg har med andre ord fått stort ansvar. RASKT. Det viste seg at selskapets ambisjoner sto i takt med mine egne: Jeg vil opp og frem. Helst så fort som mulig. Det passet meg derfor midt i blinken at selskapet satser på å investere i flere store prosjekter og nyåpninger i utlandet de tre neste årene. Om alt går etter planen, skal jeg få være med på å styre den interne- og eksterne kommunikasjonen i disse prosjektene, og frem til den tid jobber jeg tett sammen med kommunikasjonsspesialister, dyktige byrå-og bransjefolk, og suksessfulle gründere her i Oslo.

Jeg vokser innen kommunikasjonsbransjen hver dag, og det takket være kunnskapen og erfaringen BIK-studiet har rustet meg opp med. Det er stort behov for mennesker som er enestående på å sende ut sterke, engasjerende og inspirerende budskap – og det er her vi BIK-ere kommer inn!

Henriette Bendiksen

Tidlig januar, 2018, la mine to studievenner Anders Nilsen, Jørgen Rosten Syversen, og jeg ut på en reise til Newcastle Upon Tyne, nordøst-England. Denne reisen var for oss vårt utvekslingssemester, en reise via Høgskolen i Østfold til et nytt land og en ny kultur. Vi valgte ett semester, fra vinteren 2018 til sommerferien snek seg opp på oss.

Utveksling viste seg å være en opplevelse vi ikke ville ha vært foruten. Det jeg sitter igjen med er alle våre nye erfaringer, våre internasjonale venner som strekker seg fra São Paulo til Toronto, og en fem-stjerners vurdering som kunde hos Uber. Opplevelsene du får gjennom utvekslingssemesteret ditt vil du bære med deg videre. For min del inkluderte dette brede opplevelser, som å se bandet Franz Ferdinand live til å se en Newcastle United – Chelsea fotballkamp på hjemmebane.

Men alt dette kommer gjerne ikke av seg selv. Etter en lang, kald dag i januar med et forsinket fly til Dublin, en ekstra flybillett til Manchester, en konfiskert flaske whisky og en taxiregning på to tusen pund, sto Anders, Jørgen og jeg i Shieldfield, et sentralt område i Newcastle. Vårt nye hjem for de neste fem månedene. Hva skjer så videre, hva lærte jeg og hvilke tips kan jeg gi den som kommer etter?

Planlegg, planlegg, planlegg!
Det er mye du skal ha gjort klart før du våkner opp din første dag i et nytt land, og det er mye som blir dyrt om du ikke er forberedt.
Noe av det første jeg gjorde da jeg fikk bekreftet at jeg skulle til Newcastle, var å søke opp hvilke events og happenings som foregår i området når du er der. På kort tid satt jeg med en liste over ting å glede seg til gjennom hele utvekslingssemesteret mitt, enten det skulle være konserter, fotballkamper, teater eller kunst. Hvis du ikke reiser alene, så vil det lønne seg å planlegge med dine reisekamerater om å finne et sted å bo sammen eller i nærheten av hverandre, gjerne i nærheten av andre studenter også. Er det campus for skolen, finnes det studenthybler? Undersøk god tid i forveien for å sikre deg en god plass!
Det har sine fordeler å bo alene, men av erfaring anbefaler jeg å finne et kollektiv. Du vil være omringet av studenter i samme situasjon som deg, og kanskje får du også noen nye venner for livet! Ta forresten også en tur innom IKEA når du er kommet deg i hus. Kjøp håndklær og sengetøy der borte, spar plass i kofferten. Etter noen måneder bortreist er det stor sjanse for at du tar med mer tilbake til Norge enn du tok med frem.

Undersøk byen
Uavhengig av hvor du velger å ha ditt opphold, vil du oppleve en forskjell i kultur og miljø fra hva du er vant med. Et kjapt søk etter byens historie kan gi deg et innblikk i byen du skal flytte til, og vil alltid være en god isbryter hos de lokale menneskene.
Prøv å danne deg et bilde av hva slags by det er du reiser til. Hvis du bor i en studentby kan det være kult å ta kontakt med studenter som allerede bor der og spørre dem om byen. De lokale var ikke sjenerte for å hjelpe oss internasjonale! Søk litt etter utvalg av uteliv, anerkjente restauranter eller museum. Kanskje har de et kulturtilbud du ikke får opplevd hjemme?

What’s up, WhatsApp?
Introduksjonsuken er det beste vinduet du har for å etablere deg selv i studentmiljøet, og trolig der du vil møte de nye vennene dine under semesteret. Vi nordmenn tar ikke gullmedalje i det å være utadvendt, men legg inn en innsats for å delta i de ulike tilbudene din skole har å tilby for nye studenter! Du vil være omringet av andre internasjonale studenter, like ferske som du er. Bruk anledningen til å introdusere deg selv og bli kjent!
I internasjonale miljøer er det ofte appen WhatsApp som blir brukt for å få tak i hverandre. Alt sladder og prat foregår der, enten det er privat med nye studievenner eller for å planlegge reiser ut på byen eller sightseeing.
Om det er en planlagt fest, eller en reise til en nabo-by, var det gjennom WhatsApp vi fikk høre det. Bruk tid på å prate med dine venner, både under oppholdet og når du er tilbake igjen. Sett av et kvarter til å ringe hjem til foreldrene dine også, de savner deg.

Du er ikke flink til å lage mat
La oss ikke lyve, du er ingen Michelin-kokk, men kostholdet ditt fortjener mer enn brødskiver til middag og den samme pasta penne-retten tre ganger i uken. Det kan være vanskelig med matlaging når utvalget i butikken kan variere veldig fra det du er vant til. Hva er en vanlig gulost når du ikke finner Norvegia-pakken i hyllene? Hvorfor står ikke melken i kjøledisken?
Til tross for utfordringene du møter på i din lokale matbutikk, så er en matplan med dine reise-venner, nye venner eller en lokal date både en lur og morsom løsning. Planlegg å lage mat for hverandre noen ganger i uken! Å lage mat for dine venner er alltid mer gøy enn å lage alene, og vips så har du noe hjemmelagd og varmt foran deg, pluss at du er noe kokke-erfaring rikere.

Konklusjon
Utveksling tilbyr en helt unik opplevelse jeg anbefaler på det sterkeste å gripe. Forhåpentligvis har du plukket opp noen tips du kan ta med deg på reisen som gjør det litt enklere å etablere seg i en ny by.
Undersøk byen på forhånd, finn et gøyalt sted å bo med andre studenter, finn ut hva som skjer i området og hopp i det! Sist, men ikke minst, ikke glem å følge med på studiene. Lykke til med din utveksling!

Sander Brage Berg

Jeg traff ikke rett studium i første omgang og prøvde meg først på arkeologi ved både NTNU og UiO. Da jeg omsider skjønte at arkeologi kun var en interesse og ikke en fremtidig karriere for meg, søkte jeg meg over til Høgskolen i Østfold og begynte på bachelorstudiet i Internasjonal kommunikasjon. Dette har jeg ikke angret på siden! Jeg fikk enda mer blod på tann etter et flott praksisopphold hos UDI (Utlendingsdirektoratet) – hvor jeg fikk prøve meg på alt fra internkommunikasjon og foto, til artikkelskriving, og jeg fikk se på nært hold hvordan UDI taklet flyktningkrisen i 2015. Dette møtet med arbeidslivet gjorde meg sikker på at jeg hadde valgt riktig studium.

I 2016 begynte jeg på en mastergrad i Media, Power and Public Affairs ved Royal Holloway University of London, en master BIK-studenter er direkte kvalifiserte for. Dette er noe av det beste jeg har gjort! Jeg fikk møtt så uendelig mange forskjellige og unike mennesker fra hele verden! Dermed ble det en kjempeerfaring i hvor like og ulike vi mennesker faktisk er på tvers av kulturer og landegrenser. Jeg opplevde selv for første gang å være i posisjon som minoritet – den eneste nordmannen i egen omgangskrets og undervisning (skolen skryter selv av å huse hele 7 nordmenn!). Dette var en fin opplevelse, det å ikke kunne støtte seg på likesinnede som snakker samme språk gjorde meg enda mer selvstendig enn tidligere. I tillegg lærte jeg utrolig masse om politikk og politisk forståelse sett fra flere perspektiv, om sosiale medier og samspillet med politikken, og selvfølgelig en god dose engelsk språk og britisk kultur.

Da jeg kom hjem var jeg nok ikke helt forberedt på hvor vanskelig det kan være å få jobb innen kommunikasjonsbransjen som nyutdannet. Man kan fort treffe på dilemmaet med for lite erfaring som gjør det vanskelig å få arbeid, noe jeg gjorde, og som førte til 9 måneder som arbeidsledig. Dette var en lang og litt tung periode, men det endte heldigvis bra.

Jeg fikk i juni 2018 tilbud om å jobbe som konsulent i Fredrikstad kommune, hvor jeg bl.a. bistår kommunikasjonsrådgiver på kulturavdelingen. Jeg har også fått arbeide mye med prosjektarbeid – med The Tall Ships Races som foregår i juli i Fredrikstad neste år, og med Kulturnatt – som brakte løs 14. september.

Det er utrolig hvor mye det har å si å få kommet seg ut i arbeidslivet og få praktisert det man har lært under studiene! Det er først da man forstår at studiene er kun starten – det er i arbeidslivet du får skikkelig praksis!