Studielivet

by studentassistent on BIK20, Jobb, Praksis

Praksis hos FHI 3 – Mange erfaringer rikere

Tiden hos FHI gikk utrolig fort og var veldig lærerik. Jeg fikk se hvordan kommunikasjonsavdelingen på et så stort institutt fungerte fra innsiden: Hvordan de planla ting som lå langt frem i tid, hvordan de passet på å være forberedt på mulige situasjoner de kanskje måtte forholde seg til, men også når ting skjedde mer spontant.

Å jobbe med den halvårlige hodeluskampanjen var nok en av de største oppgavene jeg hadde. Her fikk jeg ta del i alle aspektene av kampanjen: alt fra å kikke gjennom og endre nettsidene og skrivene FHI hadde om hodelus, møte med fagekspertene, lage en kort instruksjonsvideo basert på en gammel video de hadde, og lage innlegg til sosiale medier.

Som nevnt tidligere valgte jeg praksissted basert på at jeg ville skrive om koronakommunikasjonen i bacheloroppgaven. Dette var de veldig hjelpsomme med å tilrettelegge for. Jeg ba om oppgaver som ikke var direkte relatert til korona, for jeg hadde lyst til å få en så bred erfaring jeg kunne mens jeg var der. Samtidig fikk jeg også være med på arrangementer, seminarer og panelsamtaler som handlet om ting som var relevant for oppgaven. Der fikk jeg muligheten til å høre på, og ta kontakt med personer utenfor FHI som også kunne være nyttig å snakke med i forbindelse med oppgaven.

Bilde 1 fra venstre: Bjørn Guldvog (H.dir.), Camilla Stoltenberg (FHI), Andreas Keus (HOD), Gard Steiro (VG).

Bilde 2 fra venstre: Preben Aavitsland (FHI), Inga Bejer Engh (Barneombudet), Ayan B. Sheikh-Mohamed (NKVTS), Espen Nakstad (H.dir.), Kari Steen-Johnsen (ISF).

Siste uka hos FHI var også siste uka før påsken. Denne tiden brukte jeg på å runde av noen av de siste oppgavene jeg hadde igjen. Den siste dagen min var tilfeldigvis også siste dagen til en annen i avdelingen som skulle gå av med pensjon. Da samlet hele avdelingen seg (pluss noen flere), og spiste kake, holdt taler, og alle var med på å lage små impro-sketsjer. Selv om jeg hadde fått med meg at de hadde et godt arbeidsmiljø der fra dag én, kom det ekstra godt frem nå. Det føltes rart å ha vært der i nesten tre måneder og blitt kjent med alle sammen, for så å skulle dra igjen. Men jeg setter stor pris på all erfaringen og lærdommene jeg tar med meg derfra (og attesten som er gull verdt når jeg skal søke på jobber!).

Helle og kommunikasjonsavdelingen på FHI.

Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve

 
by marihel on BIK20, Praksis, Studielivet

Min praksis hos Borregaard

I første kvartal av 2023 jobbet jeg i Digital Solutions og HR hos Borregaard Bioraffineri i Sarpsborg. Etter 3 måneder hadde jeg utviklet Borregaards nye SoMe-strategi.

Til å begynne med ble jeg kasta litt ut på dypet. Jeg kom inn på mandag, ble vist til plassen min og vist litt rundt. En enkel og grei introduksjon. Veileder var tidligere BIK-student, så det var ganske betryggende. Innen tirsdag satt jeg i et 4 timers møte med ledelsen på IT. Hvis du tenker at det høres skummelt ut, det var det! Så jeg satt jo der og lata som om jeg forstod alt som ble sagt (Det gjorde jeg ikke). Men jo lenger jeg satt der, jo mer begynte jeg å skjønne. De snakka om ting jeg kunne, det bare var så mye informasjon på en gang. Etter hvert var det liksom mulig å stille spørsmål litt sånn forsiktig. Kanskje til og med komme med et forslag (Det var verdt å prøve, ikke sant?). Mot slutten gikk heldigvis de nervene over. De var jo faktisk interesserte i å høre fra meg, selv om jeg bare var praksisstudent.

Etter det ble ting enklere. Jeg fikk ta noen sertifiseringer innen inbound marketing og HubSpot marketing software, deretter var jeg klar til å begynne ordentlig. Jeg var med på å produsere innhold til sosiale medier, e-poster og nettsiden. I tillegg til dette fikk jeg også jobbe med min egen SoMe-strategi til å presentere forslag til digitale markedsføringskampanjer. Fagene jeg hadde tatt i markedsføring gikk hovedsakelig ut på å markedsføre B2C, altså fra bedrift til kunde. Å jobbe med B2B var litt mer knotete, men en bruker mange av de samme metodene, likevel.

Borregaard var en morsom og spennende opplevelse. Jeg fikk muligheten til å få et helhetlig bilde av hvordan en stor bedrift fungerer og hvordan de forskjellige avdelingene jobber sammen. Det var så mange hyggelige mennesker som ikke nølte med å hjelpe meg dersom jeg skulle trenge det, og jeg skulle faktisk gjerne vært der litt lenger. Hvem vet, kanskje jeg kommer tilbake en dag med mer erfaring under beltet. For nå kommer jeg til å kaste meg litt ut og se hva annet spennende jeg kan finne. Enten i Norge eller internasjonalt

Skrevet av Thea Synnøve Hansen

 
by studentassistent on BIK20, Praksis

Praksis hos Europris

Fredag 6. januar ringte vekkerklokken min kl. 06:00.

Jeg var trøtt, men spent, fordi dette var dagen jeg startet i praksis hos markedsavdelingen til Europris.

For å hindre meg selv fra å sovne igjen, satt jeg på sangen «Without me» fra Eminem. Ingenting er som å starte dagen med litt god gammeldags rim.

Jeg tok en lang og varm dusj, etterfulgt av litt ansiktspleie. I bakgrunnen kjempet mannen med livet som innsats for å kle på barna, men jeg minnes likevel at det var en fredfull morgen. Barna ble så levert i barnehagen og på skolen, før jeg freste hele veien til Europris sitt hovedkvarter.

Da jeg var vel fremme ble jeg møtt av Anneli, hun er veilederen min og sjef for markedsavdelingen. Med sin sprudlende energi viste hun meg rundt, slik at jeg fikk hilst på flere av de ansatte. Jeg ble introdusert for tidligere BIK-student Caroline som jeg nå deler kontor med, og som fungerer som en ekstra veileder.

Så skulle arbeidet starte.

Med godt mot ga Anneli meg oppgaver som hun var sikker på at jeg ville klare med glans. Jeg var selvsagt like sikker, det skulle tross alt bare skrives litt tekst til et nyhetsbrev. Hvor vanskelig kunne det være?

Jo det skal jeg si deg, det tok 6 timer!

Jeg endte opp i en 6 timer lang loop hvor jeg skrev litt, men slettet det igjen fordi jeg ikke var fornøyd. Oppi det hele svettet jeg på meg varmeutslett, gråt litt i bøttekottet til vaktmesteren, og trøstespiste halspastiller.

Okei, den siste setningen der skjedde ikke fysisk, men det skjedde 110% mentalt. Til slutt sendte jeg bare over teksten som jeg hadde skrevet, det fikk briste eller bære. Anneli svarte raskt, og inviterte meg inn på kontoret sitt.

Jeg ble nervøs.

Jeg lurte på om dette kom til å bli som på videregående, da jeg ble sendt inn på rektors kontor, bare fordi jeg spiste opp ostebriksen til Silje.

Men da jeg møtte Anneli i døren, stod hun med et stort smil, og nervøsiteten min forsvant. Til tross for alle timene jeg hadde brukt, så trengte teksten min litt nødhjelp. Hun tok seg tid til faglig gjennomgang, og oppmuntret meg til å prøve igjen. Caroline beroliget meg med at de vet hvordan det er å være ny, og at det tar tid å knekke koden.

Selvtilliten fikk et skrubbsår, men Anneli og Caroline hadde helt klart troen på meg, og de har det fortsatt.

Selv om jeg kan trenge 4 veiledninger av de 3 samme setningene, så støtter de meg like mye hver gang. De skinner opp målstreken med lyskastere, slik at jeg enkelt finner frem til mål. Om jeg likevel ikke ser det, så tar de i bruk en blinkende lasso og håver meg inn. Det har vært en fantastisk lærerik opplevelse på mange måter.

Nå skal jeg nyte mine siste uker hos dem, før det rettes fullt fokus på bacheloroppgaven.

Skrevet av Jeanett bik20

 

 

 
by studentassistent on BIK21, Utveksling

Newcastle – Utveksling våren 2023

Jeg går nå andre året mitt på BIK og valgte å dra på utveksling til Newcastle. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å dra til Canada, men Tiril, som går BIK20, hadde vært på utveksling i Newcastle og klarte på en eller annen måte å selge Newcastle til meg!

De første ukene i Newcastle har vært både underholdende, stressende og kaotiske. Jeg ankom Newcastle 20. januar sammen med to andre jenter fra klassen i Halden. Vi hadde ikke tilgang til kollektivet vi skulle bo i før den 29, så de første dagene bodde vi på en airbnb i sentrum. De første dagene var det ikke noe opplegg gjennom skolen og vi brukte dagene på å bli kjent med byen. Vi var også med på en fest for internasjonale studenter den første uken. Her fikk vi vår første smakebit på utelivet i Newcastle; alkohol er ekstremt mye billigere her enn i Norge.

Jeg, sammen med de andre som er på utveksling her fra Halden, er med på en Study Abroad-gruppe i samarbeid med Global Opportunities som tar oss med på turer og omvisninger. Nå sist var vi med på en omvisning på St. James Park. Det var kjempespennende, og jeg håper jeg får muligheten til å dra dit igjen for å se Newcastle spille!

Kaoset startet da vi endelig skulle flytte inn i kollektivet. De som hadde bodd i kollektivet tidligere hadde ikke varslet fra til huseier om ting som var ødelagt. Det ene toalettet funket ikke, den ene dusjen var tett, oppvaskmaskinen funket ikke og det var mugg i den, vasken på kjøkkenet var tett, støvsugeren funket ikke, den ene platen på komfyren kunne man ikke bruke for da gikk strømmen i hele huset. Vi ble advart dagen før innflytting at utleier ikke hadde hatt tid til å leie inn renholdere for å gjøre klar huset til vi skulle flytte inn. Men det vi møtte på da vi gikk inn døren og opp trappen var sjokkerende. Det så ikke ut som det var blitt vasket eller støvsuget på flere måneder! Vi sendte melding og klagde, og fikk beskjed om at det skulle vaskes, og ting skulle bli reparert på mandagen (dagen etter vi flyttet inn). Men det var ikke sjans for at jeg skulle begynne å pakke ut tingene mine på rommet jeg var tildelt. Så da var det bare å vaske selv. Det tok meg nesten fire timer. Vi har også hatt flere problemer med at låsene til rommene våre låser seg selv. Vi har derfor blitt gode på å lirke opp låsen både med skjærefjøler og små bobby pins! På den positive siden så er de to tyske jentene vi bor sammen med veldig hyggelige!

Noe av det jeg liker best med Newcastle så langt er utelivet (og kaffen). Alle dager er festdager! Har testet ut mange forskjellige utesteder så langt, og jeg må si at utelivet i England er noe helt annet enn i Norge. Britene kler seg også helt annerledes enn nordmenn. Jentene går i de minste kjolene og toppene jeg har sett noen gang.

Det å gå på skole her i Newcastle er en stor kontrast til skolen i Halden. Og for femte året på rad (tror jeg) så streiker lærere i England. Jeg har derfor ikke så mye skole som jeg egentlig skal, noe jeg syns er både positivt og negativt. Det er litt godt å ha masse fri!

Til tross for problemer og stress, angrer jeg ikke på at jeg valgte å utveksle til Newcastle. Enn så lenge har jeg heller ikke følt på hjemlengselen. Jeg savner selvfølgelig vennene mine i Halden, men er gøy å oppleve noe nytt og møte nye mennesker.

Skrevet av Ida Johansen

 
by studentassistent on BIK19, Praksis

Praksis hos FHI – De første ukene

Oppstarten hos FHI var mandag 16. januar. Som et utprega b-menneske hadde jeg gruet meg til å måtte begynne å stå opp klokken seks hver morgen. Men, spenning og nerver for hva som ventet første dagen gjorde at jeg allikevel følte meg overraskende kvikk.

Etter omtrent en times reise på stappfull kollektiv transport til Oslo i rushen, ble jeg møtt ved inngangen til FHI av Kjetil, assisterende kommunikasjonsdirektør. Han viste meg til plassen min i et åpent kontorlandskap delt med fem andre fra avdelingen. Jeg ble introdusert til Sara, som skulle være fadderen min gjennom tiden min der.

Mandager og onsdager er de mest møtetunge dagene på avdelingen, så første dagen gikk i stor grad med på å være med på avdelingens mandagsmøte, og møte med intranettredaksjonen og sosiale medier-gruppa. I tillegg måtte jeg få adgangskort. Som en del andre, er jeg en av de som har en lei tendens til å alltid være uheldig med bildene på ID-kort. Men for en gangs skyld ble jeg faktisk ganske fornøyd, som var enda godt, siden adgangskortet brukes mange ganger daglig for å komme seg rundt i de forskjellige bygningene FHI holder til i.

De første to ukene besto i stor grad av å være litt «flue på veggen». Det er 18 personer i kommunikasjonsavdelingen, så det var mange navn og ansikter å bli kjent med i starten. Alle var veldig inkluderende. I tillegg til intranettredaksjonen og SoMe-gruppa, fikk jeg være med i møte med visuelt team og på TV- og medietrening med medievakta. TV- og medietreningen gikk ut på å kurse blant annet fageksperter i hvordan å forholde seg til journalister som ønsker intervju, spesielt på TV, og hvilke rettigheter man har i den sammenheng.

Tidvis følte jeg at jeg kunne komme med litt innspill her og der på møtene, men kjente også på usikkerhet om det jeg hadde å si ville ha noen verdi. Samtidig satt jeg med en litt ambivalent følelse – jeg visste hva jeg skulle jobbe med, men jeg hadde enda ikke arbeidsoppgavene klart for meg.

Først i uke tre følte jeg at jeg kunne sette meg ved skrivebordet virkelig vite hva arbeidet skulle bestå av. Brikkene hadde falt mer på plass. Da hadde jeg luket ut hva jeg helst ville jobbe videre med, vært på flere møter, fått mer opplæring og blitt mer kjent med de andre. I tillegg merket jeg fort at mange av emnene jeg hadde hatt på BIK virkelig var relevante for jobben jeg skulle gjøre.

Så langt har jeg blitt godt mottatt hos FHI. Det er alltid greit å stille spørsmål, og terskelen er lav for å spørre om ting jeg lurer på når vi sitter i åpent kontorlandskap. Som oftest går flere fra kontoret til samlet lunsj i kantina, som er veldig koselig.

På bildet er noen av de jeg jobber med: Ingeborg, Siri-Ann, Sara og Lilja.

 

Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve

 

Dette er andre tekst i serien om Helle sin praksis hos FHI. Les første del her: Prakis hos FHI – forventninger, intervju og atter forventninger. 

 
by marihel on BIK19, Praksis

Praksis hos FHI – Forventninger, intervju og atter forventninger

At siste semester på BIK (bachelor i internasjonal kommunikasjon) innebærer å dra ut i praksis har jeg vært forberedt på helt siden jeg begynte i 1. klasse på studiet. Allikevel hadde jeg en viss ambivalent følelse når det kom til å tenke ut hvor dette skulle være. Gjennom studiet har vi lært så mye forskjellig, så mulighetene virket på den ene siden nesten uendelige. Samtidig føltes det liksom så brutalt å plutselig skulle bli kastet ut i arbeidslivet igjen.

Jeg landet ganske raskt på at jeg gjerne ville inn i offentlig sektor, gjerne med oppgaver som var relatert til tekst og skriving. Sosiale medier har aldri vært helt min greie (selv om studiet definitivt har åpnet øynene mine mer for det også!).

En liten stund ble det litt frem og tilbake i prosessen med å finne ut hvor jeg kunne være praktikant. Jeg hadde allerede bestemt meg for tema for bacheloroppgaven, nemlig koronakommunikasjonen, og det virket derfor mest aktuelt med et sted som hadde jobbet aktivt med dette. Jeg forhørte meg med foreleser Mari Kjos Hellum om mulighetene mine, og kort tid senere hadde jeg fått intervju hos Folkehelseinstituttet.

De neste par ukene gikk med på å forberede seg til intervjuet: lese seg opp på FHIs nettsider og sosiale medier, se på medieuttalelser og skrive opp spørsmål. Så plutselig var dagen der. Jeg skulle på intervju med direktøren for kommunikasjonsavdelingen, og nervene var i høyspenn. FHI virket på en måte så stort og seriøst, litt utenfor rekkevidde på en måte. Jeg var forberedt på å bli grillet på intervjuet.

Jeg var tidlig ute til intervjuet, og ventet på å bli møtt ved inngangspartiet. Plutselig fikk jeg en telefon fra den assisterende direktøren. Hun jeg egentlig skulle på intervju med kunne ikke møte meg allikevel, så assisterende direktør hadde tatt med seg to andre fra avdelingen for å intervjue meg. Hjelp! Dette hadde jeg ikke forberedt meg på.

Stressnivået senket seg nesten like raskt som det hadde kommet. Så fort jeg var inne på møterommet, viste det seg at de syntes det var veldig koselig at jeg hadde så tydelig ønske om å være i praksis hos akkurat dem. Intervjuet føltes mer som en hyggelig samtale, hvor de gav meg masse informasjon, for så å spørre om jeg fortsatt var interessert i praksisplassen. Det var en enorm lettelse.

Da jeg gikk derfra visste jeg at jeg kunne se frem til mange forskjellige erfaringer. Vi hadde nemlig diskutert mulighetene for at jeg kunne være med på både intranettredaksjonen, sosiale medier-gruppa, og jobbe med en informasjonskampanje fra start til slutt, hvor informasjon skulle ut på flere plattformer. Bedre kunne det ikke bli.

Fortsettelse følger …

 

Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve

 
by studentassistent on Studielivet, Utveksling

Ni grunner til å dra på utveksling i Newcastle:

Våren 2022 var jeg på utveksling i Newcastle upon Tyne, hvor jeg fikk muligheten til å komme meg litt vekk fra Norge og oppleve hvordan det var å være student i et annet land. De som kjenner meg har nok skjønt godt at dette var en av de beste tingene jeg har gjort i hele mitt liv, da jeg har snakket om semesteret mitt i England non-stop siden jeg kom hjem. Det å vite at man ikke har de nærmeste vennene og familiemedlemmene i nærheten gjorde at jeg ble tvunget til å gå litt ut av komfortsonen min, bli kjent med nye mennesker og finne på ting jeg ellers ikke vil gjort hjemme i Norge. Jeg tror det er en følelse de aller fleste kjenner på, og selv om jeg skal innrømme at det var litt skummelt de første dagene, gikk det over i løpet av den første uka. Alt i alt var det verste med utvekslingsoppholdet å måtte dra hjem igjen. Derfor skal jeg nå prøve å overtale dere som går BIK om at utveksling i England virkelig bør vurderes!

  1. En annerledes skolehverdag – I Newcastle hadde vi en litt annerledes skolehverdag enn det jeg var vant til fra Høgskolen i Østfold. Her hadde vi kortere dager med 1-2 timer undervisning, og i tillegg et times-langt seminar i hvert fag hvor vi diskuterte ukens tema. Alt av undervisning var obligatorisk, og man ble derfor litt tvunget til å sette seg inn i hvert enkelt fag, som igjen hjalp veldig når «eksamensperioden» nærmet seg. Fagene var veldig relevante til det vi hadde lært på BIK, som gjorde det litt mindre skummelt. (Tips: kan være lurt å ha med enkelte bøker fra BIK, spesielt boken til Bjørg Hellum!)

  2. Eksamen – Dette overrasket meg kanskje mest med utvekslingsoppholdet mitt. Vi hadde ikke eksamen i noen fag! Her ble de ulike oppgavene delt inn i prosent, så for eksempel om vi hadde to oppgaver i ett fag, telte de kanskje 40% og 60%. Hver oppgave ble deretter scoret mellom 0-100 poeng, og det var da den samlede poengsummen som utgjorde den endelige karakteren. Så det var derfor ingen egne eksamener, du måtte kun levere de eller den oppgaven som krevdes i faget.
  1. Studentmiljøet – Newcastle er en by med ca 280.000 innbyggere, hvor 50.000 er studenter. Altså, studentmiljøet er noe helt eget! Det er to universiteter i byen, så det er ikke sånn at alle holder til på samme campus. Likevel, mange studenter = mye som skjer, hele tiden!

  1. Utelivet – Med så mange studenter i byen, er det klart at det også merkes på utelivet. Her var det puber, barer og utesteder overalt, og folk festet uansett om det var mandag, onsdag eller lørdag. Det høres kanskje litt skummelt ut, men har bare morsomme opplevelser fra kveldene på byen! Newcastle er tydeligvis kjent for å være en festby, og folk fra andre byer drar ofte dit for å feste.

  1. Byen – Jeg må være så ærlig å si at forventningene mine til byen var ganske lave før avreise, men innså veldig fort at jeg hadde tatt helt feil! Byen hadde utrolig mange fine områder, bygninger, og til og med parker, turområder og «turist-aktiviteter». 

  1. Fotball – for en som har drømt om å se Premier League-fotball i mange år, var Newcastle virkelig riktig by å dra til! Vi var heldige som fikk billett til en kamp på St James’ Park, men dessverre var det nesten umulig å få tak i billetter til flere kamper da interessen i byen økte kraftig på grunn av nye eiere i klubben. Om du vet allerede nå at du skal til Newcastle, prøv å få tak i billetter, det var en av de morsomste opplevelsene jeg hadde i byen! I tillegg var det ikke alt for langt å dra til Manchester, hvor jeg fikk se Manchester United spille to kamper.

  1. Reisemuligheter – Som nevnt over, er det utrolig mange fine steder i nærheten som er verdt å besøke. Både storbyer, historiske områder og turområder. England er ikke et spesielt stort land, så man kan komme seg nesten overalt om man orker noen timer reising. Det går tog/buss til de fleste steder, og det å leie bil for å dra på for eksempel en roadtrip kan anbefales sterkt! (Tips: last ned appen Trainline hvor du kan se alle de ulike togselskapene og hva det koster. Det kollektive tilbudet i England er i hovedsak privateid, så prisene kan variere veldig fra selskap til selskap.)

  1. turområder – Det er flere fine parker i sentrum av byen, men hvis det er fint vær anbefaler jeg sterkt å ta turen til Tynemouth, dette er bare en 20-minutters tur med t-bane, og her kommer du helt bort til havet. (Tips: Dette er tydeligvis det beste området å kjøpe fish&chips i følge de lokale, så dette bør prøves!)

  1. Skottland – Mitt favorittland, og en stor del av grunnen til at jeg endte opp med å dra til Newcastle. Edinburgh er bare en halvannentimes lang togtur unna, og Glasgow er heller ikke alt for mye lenger unna. Her fikk jeg med en venninne, leide bil og kjørte gjennom landet. Har du lappen og mulighet er nok dette det jeg anbefaler sterkest. Skottland har et helt unikt landskap, og er man heldig med været er det veldig få ting som slår dette!! (Tips: kan være lurt å se på priser på leiebil i god tid, da prisene kan stige mye i løpet av kort tid!)

Konklusjon: Dra på utveksling, du kommer ikke til å angre!!

(ps. Hvis noen trenger tips til andre ting er det bare å ta kontakt, jeg bidrar veldig gjerne)

Skrevet av Tiril Tøyen Bakken

 
by studentassistent on BIK20, Gode tips, Studielivet

Eksamen er superstress

Det er en tilsynelatende helt vanlig hverdag. Akkurat som de fleste andre hverdager i livet til en studerende student. Solen skinner litt sånn halvveis, bak en litt sånn koksgrå sky. Nesten som om værgudene ikke riktig helt får bestemt seg … Skal vi la solen skinne i dag tro? Eller skal vi bare lage nok en regnværsdag? Jeg parkerer bilen pent (okei da, kanskje litt skjevt), går inn i klasserommet og setter meg godt til rette. Klar for nok en vanlig forelesning.

Okei so far, so good. Hardt og brutalt bryter plutselig læreren stillheten og sier; ‘’ Ja folkens, er dere klare for eksamen i dag? «Shit! Eksamen? Hvilken eksamen?» Panikk. Jeg må gå en tur på toalettet for å samle tankene. 5 minutter later.. I det jeg skal til å dra ned buksa og sette meg på toalettet. Dobbelt panikk! hvor er buksa mi? What the f***! Har jeg seriøst glemt å ta på meg bukse før jeg dro til skolen? Hvorfor har ingen sagt noe? Har jeg blitt gal?

Uten at jeg helt kan forstå hva som har skjedd eller hvordan jeg kom meg dit, er jeg brått tilbake i klasserommet. Trippel panikk! Jeg har fortsatt ikke på meg bukse, og som om ikke det var nok, ser i tillegg alle i hele rommet rett på meg. Det er som om tiden har stoppet opp. Som om den har gått inn i en helt ny form for moderne istid. Det blir svart. Det eneste jeg kan høre er en lyd langt borte; Tiltak – tiltak, tiltak – tiltak. BIP BIP BIP BIP! Kræsj-bang-kaboom! Med et sort og heidundranes høyt brak blir jeg vekket. Det var et mareritt og jeg har falt ned på gulvet. I noen sekunder blir jeg bare liggende. Sjeleglad for at alt bare var en drøm. Jeg har fortsatt tid igjen til å forberede meg til eksamen.

 

Det du nettopp leste var basert på et ekte mareritt, omhandlende en (heldigvis) ikke ekte hendelse drømt av meg. En drøm som gjerne kommer og går i stressende perioder. For eksempel når det nærmer seg eksamen. Er du en av de som stresser veldig i forkant av eksamen? Eller er du kanskje en av de som har helt stålkontroll? Uansett, har jeg tatt en liten prat med 3 forskjellige BIK studenter. Vi pratet litt om hva de gjør for å takle eksamensstress, og om de ville avsløre sitt aller beste studietips. Kanskje kan dette hjelpe både deg og meg i den evige prøvelsen det er å takle stress i forbindelse med eksamen.

Først ut var Olivia, 41 år fra BIK 2020. Hennes aller beste studietips er tilstrekkelig mengde med søvn, sunn mat og trening. Hun har også erfart at det å lage en ukeplan kan være veldig lurt. Det hjelper også å jobbe jevnt. Prøv å se for deg at hver ukedag er som en vanlig arbeidsdag og studer deretter. På denne måten åpnes det også for å ha helt fri, med tid til å slappe av og gjøre hva man vil i helgene. For å takle eksamensstress, prøver hun å være litt ekstra snill mot seg selv. Dette gjør hun blant annet ved å spise litt ekstra sunt, meditere hver dag og gå lengre turer for å klarne hodet mellom slagene.

Jeanette, 29 år fra BIK 2020 har i tillegg til å være fulltidsstudent også 2 små barn. Hennes beste studietips er å ikke sette for strenge krav til seg selv, og lese pensum litt og litt av gangen. Har du små barn i huset, bruk kveldene etter barna har lagt seg godt. Det er også lov å gi barna (om de er store nok) et fat med mat og sette på en film mens du jobber med skole. Når Jeanette skal takle eksamensstresset pleier hun å lempe ungene på samboeren, eller sende dem til mormor. For å få helt ro må hun ut av huset. Derfor drar hun gjerne tidlig på dagen til faren sin. Der setter hun seg ved kjøkkenbordet, og blir sittende så lenge hun trenger. Gjerne med litt klassisk musikk på ørene.

Alexander, 28 år fra BIK 2019 hadde også noen studietips, og eksamensstress triks å dele med oss. Spesielt ved en hjemmeeksamen. Hans tips var blant annet å ta pauser. Jobb med eksamen 1 time eller 2, før du kan ta en pause i 30 min. Gjør gjerne noe helt annet enn skole mens du har pause. Sett for eksempel på en vaskemaskin, hold på med en kreativ hobby, lag noe mat eller gå deg en liten tur for å klarne hodet. Det er også smart å starte med oppgaven tidlig.Dekorativt skoleutstyrÅ kvitte seg helt med enhver form for eksamensstress er nok umulig. Kanskje må vi bare akseptere at eksamensstress er en del av opplevelsen av det og være student? Litt stress kan jo kanskje også hjelpe deg til å gjøre ditt beste. Litt stress vil bare si at dette betyr noe for deg. Men stress ikke for mye. Negativt stress hjelper i grunn ingenting og fører bare til prestasjonsangst. Ta deg et øyeblikk, tell til ti og husk å puste. Ingen fare, du kommer til å overleve dette også. Kanskje har du nå til og med fått noen nyttige tips, du kan ta i bruk før eller under en kommende eksamen? Start tidlig og bruk de for alt de er verdt.

Forbered deg litt i forkant, vit i det minste når eksamen er og husk på buksa før du går ut, så går nok dette helt strålende. Om ikke er det heller ikke verdens undergang. Du har uansett blitt en erfaring rikere, og du har noe du kan lære av til neste gang. What doesn’t kill you, makes you stronger. Eksamen er stress. Faktisk er eksamen superstress, men det vil være verdt det til slutt. Husk at du er glimrende og at du kan mer enn du tror.

Lykke til på eksamen!

 

Skrevet av Linnea Elise Solvang

Denne er superrelevant og vi kunne ikke la være å publisere igjen i år!

 
by studentassistent on Bik22, Studielivet

– Jeg følte meg utestengt

«Karoline» (21) hadde planlagt og gledet seg til fadderuken etter 3 år med pandemi, men i stedet for sosialisering og fester ble det mange kvelder hjemme alene. Nå ønsker hun å fortelle hvordan det egentlig var.

Foto: Bård Halvorsen/HiØ

For første gang på 3 år er det endelig duket opp for en fadderuke uten noen restriksjoner. På Høgskolen i Østfold er fadderuken fullstappet av arrangementer fra start til slutt.

Jeg har snakket med flere studenter og spurt hvordan fadderuken egentlig var. De forteller enkelt at det var gøy, men de satt mye alene.

Den eneste som vil fortelle mer om egne opplevelser er «Karoline» som ønsker og være anonym. Etter at «Karoline» hadde meldt seg opp til å være fadderbarn fikk hun en melding fra fadderen sin med mye informasjon. Hun sier at de skrev i meldingen at de hadde opprettet en egen gruppe på facebook, der vi skulle kunne prate med hverandre. Denne gruppen ble laget, men såvidt brukt.

«Karoline» er til vanlig en jente som er utadvendt og har mye utstråling. Første skoledag prøver hun å bli kjent med faddergruppen sin. De prater om hva som skal skje videre i fadderuken og planlegger at de skal prøve å være med på alt.

Lørdag 20. august var det ladet opp for konsert på City scene i Fredrikstad med Vidar Villa og Soppgirobygget. «Karoline» hadde gledet seg lenge til denne konserten og håpet på å bli kjent med flere nye mennesker. «Karoline» forteller at tidligere på dagen hadde flere i faddergruppen snakket om å møtes før konserten. Hun hadde da spurt om hun kunne være med, men fått blankt nei.

«Karoline» endte med å dra på konserten alene og prøvde å bli kjent med noen andre da faddergruppen hennes fortsatte å ignorere henne.
Hun forteller etterhvert at du følte seg alene sammen med andre.

Det er ikke bare «Karoline» som føler seg alene, i følge en undersøkelse fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse(ShoT) 2022 viser det at 4 av 10 studenter har få eller ingen venner på studiestedet.

Undersøkelsen ble besvart av rundt 60 000 studenter og resultatet er at majoriteten forteller at de har mange eller en del venner, 34% forteller at de har få venner, mens 7% sier at de ikke har noen venner.

-Mitt tips til neste års «førsteklassinger» er å bare hoppe i det, prøv å bli kjent med alle. Hvis du ser noen stå alene, gå bort å prat med de. Alle fortjener å ha noen å være sammen med.
Dette fortelle «Karoline» i slutten av intervjuet.

Skrevet av Juliane Søreng

Jeg har intervjuet en jente om hvordan hun hadde det under fadderuken, hun ønsker å være anonym.

Kilder:

https://www.sias.no/aktuelt/resultater-fra-shot-undersokelsen-2022

 
by studentassistent on BIK20, Utveksling

Darling in Derby

Da jeg reiste til England for å utveksle i Newcastle, besøkte jeg først Derby. En venn, Stevie (29), jeg hadde kjent i over 4 år, meldte seg frivillig til å hjelpe meg å få alt i orden. Denne kontakten ga meg muligheten til å utforske Derby samtidig som jeg studerte. Noe av det mest ikoniske Storbritannia har å by på er slottene, og i Derbyshire besøkte vi to av dem ofte, som avbrekk fra studiene i Newcastle.

Ingen av oss var veldig opptatt av å være ute, men desto mer tid vi tilbrakte sammen, jo mer begynte dette å endre seg. Vi reiste til Elveston Castle, et nydelig slott bygd i 1633, omringet av en innsjø, skog og velstelte hager. I dag er dette en stor åpen park der en kan holde piknik og hunder kan løpe fritt. Men dersom du er like heldig som oss, kan dette også føre til litt uforutsett mattyveri og en veldig beklagende hundeeier.

Wollaton Castle var et annet slott vi tilbrakte mye tid ved. Dette slottet er omringet av et naturreservat for røde rådyr og dåhjort. Røde rådyr har opphav i England og utdøde nesten på grunn av avskoging og annen menneskelig påvirkning. Røde rådyr er fremdeles truet mens dåhjorten har hatt en stabil populasjon i mange år.

Rådyrene i reservatet var ikke sjenerte og nølte ikke med å komme bort for å observere eller lukte på. Vanligvis holdt de på med sine egne ting, som viste seg å være et problem for en privat golfbane som holdt til på reservatets eiendom. Dyrene hadde rett til å vandre rundt på banen, og vi fikk se mer enn en spiller som måtte gå videre til neste hull fordi rådyrene skulle holde gruppemøte akkurat der den dagen.

Jo mer tid vi tilbrakte sammen her, jo mer tid fikk vi til å bryte vekk fra jobb og studier. Jeg som bodde i Newcastle sentrum, fikk aldri et øyeblikk med stillhet. Her var ting bare rolig og idyllisk, og stresset fikk den tiden det trengte til å roe ned.

Innen denne reisen var over hadde Stevie og jeg begynt et forhold, og snart ville langdistanse bli en mer seriøs faktor. På grunn av angst og depresjon har hverdagen ofte vært tung for meg. Mens jeg var i Derby, ble hverdagen enklere. Jeg satt inne hele dagen og jobbet på eksamen frem til kjæresten min kom hjem. Tidligere hadde det å sitte inne hele kvelden vært fristende, men nå følte jeg et stort behov for å være utenfor huset. Dette ble tilfellet hver dag, og vi var aktive sammen omtrent hver dag. Jeg begynte å hente inn energi fra det, se noe nytt og oppleve nye ting sammen med den personen jeg er mest glad i. Derby var en veldig god opplevelse for meg, og jeg gleder meg til å reise tilbake. Utvekslingen ga meg muligheten til å utforske dette forholdet, og hvem vet hva utveksling kan tilby for andre. En vet aldri hva en kan oppleve.

 

Skrevet av Thea Hansen