A Norwegian´s Guide to Surviving College and an Election in the United States

 

Personen til høyre i bildet over her er meg, Marte, sammen med Elena og Nick, to av dem jeg har blitt kjent med under utvekslingsoppholdet i USA. Da jeg ankom California i august 2016, ble jeg møtt av nye muligheter og et heidundrende flott skoleår som lå fremfor meg. Med et forferdelig valg hengende over USAs folk og mulige opptøyer i vente, var det interessant å se hvor dette skulle gå. Ville USAs folk virkelig velge en (i mine øyne) sjåvinistisk og fremmedfiendtlig kjendis med tolv seksualtrakasserings-anklager mot seg, over en kandidat som har viet mesteparten av livet sitt til politikken? Bare tiden ville vise.

Det var ikke mye jeg kunne gjøre angående dette valget uansett, så jeg bestemte meg raskt for å hoppe om bord på college-livet og alt det måtte by på. Første skoledag møtte ufattelig mange spente mennesker opp, som alle var klare for de neste årene/semestrene på California State University Monterey Bay (CSUMB). Jeg fikk umiddelbart venner som dro i gang en liten «Welcome to College»-fest og livet var som en dans på roser. Selv fagene var veldig greie, litt av fordelen med å kunne velge dem selv utfra en liste av alternativer er at du i hvert fall kommer til å finne noen fag du absolutt digger. Velkomstuka var fylt av morsomme eventer og nok av tid til å danne vennskap som varer livet ut.

Livet ble nesten som på film, «Study all week and party all weekend» var vårt nye motto og ingenting kunne stoppe oss. Ingenting annet enn Midterms da altså.. Vi forstod fort at de har halvtsemester-eksamener her i USA, og at noen av disse partyhelgene kom til å gå med til studering. Heldigvis varer ikke denne eksamensperioden så alt for lenge, og vi kunne raskt komme oss tilbake til vår travle hverdag. Og Halloween var like rundt hjørnet:

marte2

Det var da det gikk opp for oss at det var rukket å bli november alt og at valget ikke var langt unna. Ingen så ut til å ta det så alt for seriøst ettersom den demokratiske kandidaten Hillary Clinton ledet alle meningsmålingene. California, som hovedsakelig var en Bernie Sanders-stat, var ikke overlykkelige over å måtte nøye seg med Hillary Clinton, men det var det beste alternativet de hadde og de var derfor ganske fornøyde med ledelsen før det kommende valget. Hver gang noen snakket om muligheten for en Donald Trump-seier ble man nesten ledd ut av rommet. «That would never happen» ville de si, flirende.

8. november kom og alle samlet seg foran tv-en hos venner for å få med seg valgresultatene. Til alles store sjokk ledet Donald Trump gjennom mesteparten av valget, og det var da det begynte å gå opp for folk at han hadde en sjanse til å vinne hele greia. Collegestudenter over hele California og kanskje hele USA drakk vekk sorgene sine den kvelden. Donald Trump vant selv etter at Hillary Clinton vant folkets stemme med fire millioner. Å se unge mennesker i alderen 18-26 være så oppgitte at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg, var et veldig sterkt syn. De gråt og hylte av sorg, på grunn av en mann som kommer til å gjøre livet vanskelig for så mange minoriteter i minst fire år fremover.

Skolegården var øde den 9. november, alle ble hjemme denne dagen, som om det var en markering av noens dødsfall. Det var ikke lenge etter at opptøyene i gatene kom og demonstrasjonene ble sett på tv over hele verden. Aldri før har dette skjedd i så stor grad etter et politisk valg, aldri før har fire millioner stemmer ikke blitt hørt. Aldri før har en så ukvalifisert kandidat blitt valgt til president i USA.

Sorgen var stor, men livet måtte gå videre. Og det gjorde det også, etter en viss tidsperiode var collegelivet på plass og valget bare et vondt minne. Jeg hørte stadig mennesker skrike ut «feel the Bern» på Campus og kunne ikke hjelpe for å smile litt. Valget var over, livet gikk videre og eksamen var rett rundt hjørnet. Dette var andre gang jeg hadde sett så mange unge mennesker være helt utmattet her i USA, eksamensperioden her er noe helt for seg selv. Folk tilbringer utallige timer på biblioteket hver dag i uker i strekk for å oppnå et temmelig uoppnåelig snitt, mens jeg var glad så lenge jeg gjorde mitt beste og stod i alle fag. Ikke misforstå, gode karakterer er noe jeg også streber etter (og fikk) men jeg ville ikke at det skulle være alt jeg tok med meg fra min tid her.

Alt i alt er dette et minneverdig opphold i California og jeg kunne ikke ønsket meg noe mer (vel kanskje at USA fikk en annen president «but i’m dealing with it»). Ikke bare har jeg noen fantastiske venner, jeg fikk også noen flotte romkamerater med på kjøpet. Ingenting er som å bo med mennesker fra rundt hele verden, jeg har nå så mange steder å besøke og jeg kunne ikke gledet meg mer.

Marte Carlsen

marte3

 

Kommunen er ikke så kjedelig som du tror


Det stemmer, du leste riktig! Kommunen er faktisk ikke så kjedelig som du tror. Takket være studiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold fikk jeg muligheten til å ha praksisplass hos Sarpsborg kommune.

Som du tenker, trodde jeg at kommunen var verdens kjedeligste sted å være. Hvem vil sitte i møte etter møte med «gamle gubber» og jobbe med papirarbeid 8 timer om dagen? Ingen.
9. januar 2017 var det min tur til å forlate skolebenken for noen måneder, og starte på praksisen. Det var min tur til å kjenne på hva det innebærer å være en kommunikator.

Praksisen var langt i fra kjedelig. Det var møter i ny og ne, ja, og de ansatte var nok eldre enn meg, men jeg følte meg voksen blant dem. Det var ikke en eneste dag hvor jeg ikke hadde noe å gjøre, jeg ble sendt ut for å ta bilder i Kulåsparken i Sarpsborg til kommunens billedarkiv, jeg skrev en nyhetsartikkel som ble publisert på den interne nettsiden til kommunen. Og før jeg visste ordet av det, startet jeg med et eget prosjekt, nemlig Instagram Stories for kommunen.

Plutselig var det jeg som satt der blant de ansatte i kommunen og lærte dem opp til å ta i bruk sosiale medier på en bedre måte. Jeg merket at dette var både morsomt og lærerikt for de ansatte og for meg selv.

Det å jobbe eller ha praksisplass i kommunen handler ikke bare om papirarbeid og møter. Det handler om så
mye mer! Du treffer ulike mennesker i ulike aldere, du får en følelse av tilhørighet, det du ikke trodde du kunne mestre- det mestrer du, og sist, men ikke minst: du får et nytt perspektiv på kommunen og byen.

Kommunen passet meg godt, da jeg er en person som liker å multitaske og ha varierte arbeidsdager. Jeg trives med utfordringer for det gir hverdagen en gnist. Som person er jeg rastløs, jeg har et indre behov for å alltid ha noe å gjøre. Finnes det ikke oppgaver så leter jeg etter utfordringene, jeg klarer å balansere kjeglene uten å bli overfalt av det man kaller for stress.

Gjennom studiet Internasjonal kommunikasjon lærer du mye teori, men det er først i praksisperioden du virkelig forstår hva teorien og foreleserne har lært deg. Til deg som kjenner deg igjen i mine beskrivelser, velg kommunen. Det er ikke like kjedelig som du tror, det er det motsatte av kjedsomhet og du vil virkelig ikke angre, det kan jeg love deg.

Emina Karahasan

 

Fra innsiden av Arbeiderpartiet – Espen forteller

Espen Mathisen (25) Foto: Henrik William Velde

Espen Mathisen (25) studerer Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Han er avgangsstudent i 2017, og var på utveksling i Newcastle i England i fjor. I tre måneder har han hatt praksisplass hos Arbeiderpartiet. Etter bare noen dager i praksis fikk han jobb hos dem. Hos Arbeiderpartiet har Espen laget reklame og promotering, som valgkampvideoer. Det har vært mye fokus på valgåret.

Hva har vært det beste med studiet for deg?
Noe av det jeg likte best var klassemiljøet. Det sosiale var fantastisk grunnet den lille klassen vi har. Vi blir som støttespillere for hverandre. Fagene har vært en god miks av det engelske og det norske. Noe som hjelper veldig på faget er foreleseren, Mari Kjos Hellum. Retorikk kan være et litt tørt fag, men Maris engasjement smitter over på oss studenter. Hun tar de kjedeligste emnene og fagene, og får deg engasjert.

Hva slags forventninger hadde du til studiet?
Jeg kom inn på en annen skole, men valgte heller å begynne her i Halden. For meg var det et riktig valg. Jeg forventet en bred utdanning som dekker mye og takket være fagene hadde jeg kompetanse til å gjøre det bra i praksisen min.

Hvordan fikk du praksisplass?
Jeg sa til Mari at jeg ville jobbe med noe politisk. Jeg har tidligere erfaring som valgkampmedarbeider for Unge Høyre. Mari satte meg i kontakt med kommunikasjonssjefen til Arbeiderpartiet, som jeg begynte å maile med. Jeg ble dratt fort inn og fikk en praksisplass-kontrakt like etterpå. To dager senere fikk jeg en telefon hvor de lurte på om jeg, i tillegg til praksisplass, ville være ansatt på deltid også. Jeg kom til å være der fem dager i uka isteden for tre. Dette var grunnet at 2017 er et valgår. Som praktikant laget jeg videoer med Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre, og var en av de ansvarlige for Arbeiderpartiets sosiale kanaler under landsmøtet. Espen skulle gjerne ha fortalt flere detaljer om hva han eksakt har gjort hos Arbeiderpartiet, men det kan han ikke avsløre. Vi får heller følge med når valgkampen begynner… Et tips er å aldri si nei. Si alltid ja. Det er viktig å knytte kontakter med alle man kan, understreker Espen.

Du har vært på utveksling i Newcastle. Hvordan var dette?
Det var opp og ned. Det var veldig annerledes enn her i Norge. Mye større klasser og noen klasser som var veldig små. Det var veldig blandet. Innholdet i fagene var veldig bra. Man blir kjent med mange hyggelige folk der borte, men problemet er at du reiser fra dem etter ett år. Jeg valgte England fordi de har business-skole, som er essensielt for meg og mine interesser. Jeg brukte mye tid på å bestemme meg, ettersom både Australia og USA hørtes veldig gøy ut.

Helt til slutt. Hva vil du anbefale med BIK til framtidige søkere?
Studiebredden. Man får så mye forskjellig kompetanse av studiet. Nok til å søke jobb, rett etter bachelor. Man får en slik bred kompetanse at man kan velge mellom svært mye når man er ferdig. Med praksis og utenlandsopphold får man så mye mer erfaring og kompetanse enn på mange andre studier.

Av Henrik William Velde & Ola Valdresstuen

 

Hvordan overleve bachelor-innspurten?

Dette er det første innlegget i en serie om hvordan man overlever som høgskolestudent. Ovenfor ser dere et bilde av en stue i unntakstilstand. Slik så det ut hjemme hos Linn på denne tiden i fjor. Da var det en uke igjen til innlevering av bacheloroppgaven. Det ble bare verre etter det… Her er åtte råd fra Linn og Kari som kom seg gjennom bachelor-innspurten (uten å dø):

  1. Pust (både inn og ut) – dette går greit.
  2. Ta pauser!
    • Ta gjerne et avbrekk ved å sette på headsettet, skru opp volumet og hør på en god sang.
  3. Står du fast?
    • Ta et avbrekk eller skift fokus ved å jobbe med litteraturlisten/kildelisten din – dette er en jobb som må gjøres og tar alltid lengre tid enn du tror
    • Tenk høyt rundt og om oppgaven/problemet til noen (klassekamerat/venner/familie). Det kan være til hjelp å måtte forklare hvorfor du står fast til noen som ikke kan materialet like godt som deg selv – hvordan forklarer du det?
  4. Er du distrahert? Mange tanker i hodet? Om oppgaven, eller andre ting?
    • Sett deg ned med penn og papir og bruk 15 min på å skrive ned alt du har i hodet – det trenger ikke ha sammenheng, men det hjelper å få tømt hodet.
  5. Det kan være til hjelp å lagre hvert kapittel i oppgaven din som eget dokument og nummerere kladdene dine – dette gjør det mulig å finne tilbake til tidligere formuleringer, og er med på å synligjøre din fremgang.
  6. Husk at det alltid tar lengre tid enn du tror å smelte sammen dokumentene dine til en ferdig oppgave og å formatere filen.
  7. Husk at alle har samme innleveringsfrist og alle skal ha utskrift/kopi. Printekø er reelt – vær tidlig ute!
  8. Lys i enden av tunnelen – når du er ferdig med oppgaven har du skrevet en hel bacheloroppgave! Bra jobbet! Feir deg selv:)
 

Fra praksis i Coca-Cola til fast jobb i Microsoft

Som en del av bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold har man tre måneders praksis i en bedrift. Dette er en fantastisk mulighet for alle studenter til å få en smakebit på arbeidslivet, og samtidig få en idé om hva man ønsker å jobbe med videre.

Jeg føler meg heldig som fikk praksisplass i Coca-Cola. Det er jo tross alt et av verdens sterkeste merkevarer, og leverer forfriskende produkter som jeg selv drikker – ofte.

I praksisperioden ble jeg en del av kommunikasjonsavdelingen, hvor jeg fikk være med på mye spennende! Jeg fikk blant annet erfare hvordan det var å planlegge en stor produktlansering i Norge, nemlig lanseringen av Coca-Cola Life (sjekk ut: http://kreativtforum.no/arbeid/2015/01/verdens-minste-coca-cola-lansering). I tillegg fikk jeg lage innhold for selskapets intranettside, digitale nyhetsbrev og internmagasin, samt planlegge internkommunikasjon knyttet til diverse prosjekter. Det var varierende og givende oppgaver, og ingen dag var lik.

Dette vil alltid være et godt minne for meg og jeg er takknemlig for muligheten jeg fikk. Skulle valget om en praksisplass i Coca-Cola være tilgjengelig for andre fremtidige studenter så er det absolutt noe jeg anbefaler!

Nå jobber jeg som Social Media Analyst i Microsoft Norge. Her har jeg ansvar for å oppdatere og drive Microsoft Norge sine sosiale kanaler. Dette innebærer blant annet lokalisering av globalt innhold, samt utvikling og produksjon av lokalt innhold. I tillegg går mye av jobben ut på å analysere resultatene av innholdet som deles på de diverse kanalene. Dette er en spennende og utfordrende jobb i et internasjonalt miljø, med store muligheter for faglig utvikling. Nerden inni meg er veldig lykkelig nå.

Veien fra studier til arbeid er ikke alltid lett, men studiet Internasjonal kommunikasjon, og praksisplassen jeg fikk gjennom det, ga meg den faglige kunnskapen jeg trengte i tillegg til et robust nettverk. Nå har jeg fått drømmejobben, og jeg er overbevist om at studiet har hjulpet meg å til å oppnå dette!

Vidar Ravneng

 

Maia gikk bak kulissene i filmbransjen

Da jeg fikk forslaget om å ha praksis hos film-nettstedet Montages, i forbindelse med studiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold, var jeg øyeblikkelig solgt. Ikke bare fordi jeg syntes det de driver med virket spennende – for det gjorde jeg jo. Det var også fordi jeg virkelig likte tanken på å sitte på et kontor hvor det var en life-size Star Wars-stormtrooper-figur! Og så virket det veldig ålreit sånn ellers også, altså.

Etter at det hele ble avgjort, kom nervene og tankene. Hovedsakelig angående min veldig mainstream filmsmak som stort sett begrenser seg til cheesy komedier og litt sci-fi/fantasy, og hvorvidt jeg hadde nok kunnskap om film generelt. For Montages-folkene er skikkelige film-nerder som kan absolutt alt om film. Kunne jeg leve opp til dem? Vel. Det hele viste seg å gå veldig fint. Det jeg stort sett gjorde var å skrive nyhetsartikler om kommende filmer, filmfestivaler og slike ting. Jeg fikk alltid god hjelp hvis jeg trengte det, og lærte absolutt et par ting underveis. Jeg fikk også tilbakemelding på hver eneste artikkel – veldig nyttig!

Arbeidet i seg selv var gøy, og det store høydepunktet i praksisoppholdet var turen til Tromsø Internasjonale Filmfestival, som jeg var så heldig å få være med på. Det var noen kalde og mørke – men fine – januardager med muligheter for mange kinovisninger med filmer jeg antageligvis ikke ville ha funnet på å se på ellers, og litt artig sosialt påfyll. Fikk litt nyttig informasjon til bacheloroppgaven også, så kan virkelig ikke klage. Absolutt verdt den ukelange forkjølelsen turen resulterte i!

Det ble ikke fullt så mye tid med stormtrooperen som jeg så for meg. De første månedene i året er en hektisk tid, med blant annet filmfestivaler som Montages pleier å dekke, og dermed ble en god del av jobben gjort hjemmefra for min del. Noen turer til kontoret ble det jo likevel, og det var like trivelig hver gang.

Å ha praksis hos Montages kan ikke beskrives som annet enn supert. Tvers igjennom kule folk å jobbe med, og mange nye gode minner.

Maia Skulstad Flattum

 

Selinas ”jakt” på nye eventyr

Våren 2016 reiste Selina Eriksen til Australia i fem måneder. Våren 2017 var hun i et tre måneders praksisopphold hos Norges jeger- og fiskerforbund. Alt dette opplevde hun i forbindelse med studiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

Marte Thomassen Askeland
Marte.T.Askeland@hiof.no
Foto: Marte Thomassen Askeland

Selina Eriksen (23) studerer Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Hun er på tredjeåret, og har i løpet av studiet vært på utveksling i Australia på andre året, og på utplassering hos Norges jeger- og fiskerforbund på tredje året.

          – For meg passet Norges jeger- og fiskerforbund perfekt, jeg elsker friluftsliv. Selv om det å være i praksis var litt skumlere enn jeg hadde forestilt meg, gikk det veldig fint, sier Selina.

Studenter som er i praksis utplasseres i kommunikasjonsavdelingen i ulike bedrifter, noe som dermed gir dem relevant erfaring i forhold til utdanningen de går på. Siden dette foregår på tredje året, starter man underveis å skrive på bacheloroppgaven. Praksisopphold kan legges inn som et internship i CV-en.

          – Jeg er veldig fornøyd med studiet, og den breddekompetansen man får, man får smake litt på alt. Man får bruk for det enten man skal jobbe videre med kommunikasjon eller ikke. Og noe av det som var deilig i praksisen var at man fikk bekreftet at man ikke er helt lost, ler Selina.

Mye opp til studenten selv å ta initiativ  

Store deler av praksisen handler om hvor mye initiativ du selv tar. Det var mye opp til Selina i forhold til hva hun ville bidra med.

          – Noe av det gøyeste jeg opplevde var et fylkessekretærmøte i Flå. Her lagde vi pølser, spiste middag sammen, drakk øl og skøyt litt. Ellers har jeg isfisket masse, og det var innmari gøy! Det har jeg aldri gjort før, men likte det skikkelig godt, så ble med hver gang jeg fikk muligheten, forteller Selina.

Utveksling i Australia

Ved studiet Internasjonal kommunikasjon inngår det et semester med opphold i utlandet. Dette er noe studentene ved linjen har som en del av studieplanen, for å virkelig prøve seg på internasjonal kommunikasjon.

          – Jeg valgte Australia mest på grunn av at det var varmt, og fordi det virket spennende å reise langt bort. Av egen erfaring vil jeg si det er lurt å sette av en del penger før avreise, så man kan oppleve litt mens man først er der. For eksempel dro vi til New Zealand på tur.

Selina trekker frem at forskjellene ved skolene i utlandet og i Norge blant annet kommer frem ved undervisningen.

          – Fagene hadde to nivå: først vanlig forelesning, så en time som gikk dypere inn på temaene. Det var mindre grupper med studenter, så man fikk god oppfølging og kontakt med foreleserne.

Det var ikke i alle fagene man hadde avsluttende eksamen, men en rekke oppgaver som utgjorde en sluttkarakter. Fagmessig syntes Selina det var morsomme fag å velge mellom, men man måtte være tidlig ute.

          – Man burde på forhånd undersøke litt rundt hva slags fag skolen tilbyr, for så snart man får mulighet til å velge fag så fylles fagene utrolig fort opp. Jeg fikk emnene: ”Australian culture and society”, ”Consumer behaviour”, ”Introduction to PR” og “Global business”.