Livet på 10 kvadrat

Alise bodde i åttemannskollektiv i halvannet år og storkoste seg. I åttemannsboligene deler to-og-to bad, mens alle deler kjøkken. Det funker veldig bra, siden det er to fullt fungerende komfyrer med stekeplater.

-Jeg opplevde aldri noe kø på kjøkkenet. Siden vi “bare” var åtte stykker, var det veldig lett å bli kjent med hverandre. Vi hadde stadig vekk spillekvelder eller filmkvelder hvor vi bare chilla sammen. Naboene syntes også det var greit med vors, så lenge man oppførte seg som mennesker, sier Alise.

Alise har vært på utveksling i Australia, og flyttet inn i 16-mannskollektiv da hun kom tilbake.

– Nå har jeg mitt eget bad med inngang fra rommet og jeg eeeelsker det. Likevel blir kjøkkenet litt lite siden vi fremdeles bare har to komfyrer på deling, sier hun.

Bilde av jentegjengen, utkledd til halloween

Gjengen kledde seg ut som Addams family for Halloween-festen, arrangert på skolen.

 

Daniela har også bodd i åttemannskollektiv i halvannet år, men flyttet inn i en av parleilighetene etter utvekslingsopphold i Newcastle. Det har ført til både små og store forandringer i hverdagen.

-Det positive med å bo i kollektiv var at alle var med på å spleise på ting og dele på ansvaret i fellesområdet, noe som gjorde det litt enklere økonomisk og gjorde at man fikk bedre samhold (så lenge alle var med på det så klart). Der delte vi også kjøkken, men to-og-to delte bad. Det er det som er litt deilig med parleilighet nå, at jeg har eget kjøkken og bad. Det gir mye mer frihet, sier Daniela.

Hovedforskjellen mellom kollektiv og egen leilighet er at det i kollektiv kan være enklere å delta i sosiale aktiviteter. Dette er jo spesielt viktig hvis man er ny student og ønsker å bli kjent med medstudenter. Men, selvfølgelig, hvis man foretrekker å bo alene eller med færre personer, så har man mulighet til det.

Felles for alle som bor på Remmen, er at de synes det er lett å bli med på fester siden det stadig vekk skjer noe. Blant annet er det en egen gruppe på Facebook for alle som bor på Remmen og Stadion – der blir det stadig lagt ut hva som skjer og hvor ting skjer! Halden Studentsamfund (HSS) arrangerer ofte quizer og semesterfester rett ved studentboligene, samt at det finnes mange klubber og foreninger. Det er altså ekstra mye liv i kollektivene på disse kveldene. HSS har også flere klubber du kan bli medlem av. Alt i alt er det aldri et kjedelig øyeblikk når man bor på Remmen.

 

Skrevet av Daniela Dahle og Alise Zachrisson 

 

 

Ny episode av Generasjon Hæ? «For miljøet»

Synes du det er vanskelig å redde miljøet helt alene?
Fortvil ikke, det synes Generasjon Hæ? også. I denne episoden snakker Alise, Emma og Iselin om tips de har lært og hva de prøver å gjøre for miljøet. 🌿🥕🥑

Alise og Emma inviterer Iselin for å snakke om miljøet. Emma er som vanlig litt intens og engasjert i kjøttindustrien. Alle jentene forteller om hva de synes er vanskelig, men også hva de mestrer når det kommer til å være miljøvennlig. Radical Broccoli, Trashisfortossers, Fattig Student og Finnsta er noen av insta-kontoene jentene har tatt inspirasjon fra. Visste du at det så og si er plast i nesten alt? Til og med SOLKREM?

 

5 ting du bør vite før utveksling

Etter å ha vært på utveksling sitter vi igjen med noen erfaringer vi gjerne vil dele. Dette var ting vi gjerne skulle visst mer om før vi dro. Vi hadde nok en «romantisk» forestilling om hvordan utvekslingen skulle bli, men realiteten slo oss fort i trynet. Her er 5 tips som kan være lure å ha i bakhodet når du planlegger utveksling:

  1. Bosituasjon

    Hvis du planlegger å bo med venner, bør dere på forhånd diskutere det å bo i kollektiv. Når man kjenner noen kan det bli en større utfordring å konfrontere hverandre med problemer i hjemmet, enn om man bor med ukjente. Det kan bli vanskelig å legge relasjoner til side som fort ender med at man for eksempel ikke vil ta opp et problem, noe som i verste fall kan gi fryktelig dårlig stemning. Er du i tvil, bo med ukjente! Hadde vi kunne valgt igjen, ville vi fulgt vårt eget råd.

  2. Penger

    Utveksling kan bli dyrt! For å si det sånn, du blir fort lei havregrøt og tunfisk på boks, så sett opp budsjett på forhånd og hold deg til det. Hvis mulig, spar penger på forhånd. Det er urealistisk å tro at man skal kunne gjøre morsomme ting hele tiden på bare studielån. Vi hadde opplevelser høyt på agendaen, og passet derfor på å spare i flere måneder før vi dro.

  3. Hjemlengsel

    Å reise til utlandet er ikke det samme som å flytte til nabobyen. For veldig mange er dette første gangen man er helt alene i et annet land over en lang tidsperiode. Til tross for at man blir kjent med nye mennesker, eller allerede kjenner noen andre fra Norge, så er det absolutt ikke det samme. Vi anser oss selv som å være selvstendige mennesker, men i vanskelige perioder blir det veldig merkbart at man er langt unna hjemme. Noen føler ikke så mye på dette, men vi syntes det er viktig å være bevisst på at hjemlengselen kan treffe hardt. Tro oss, savnet kommer!
    Bilde av Amalie og Ingrid med norske flagg

  4. Annerledes skolesystem

    Første skoledag kan føles ganske overveldende når du kommer til ny skole og nytt land. Alt er annerledes fra hva man er vandt med. Tipset vårt er å finne deg en kontaktperson som kan gi deg oversikt og hjelpe deg i gang. Skolen har hjelpemidler, benytt deg av dem.

  5. Opplevelser

    Bli med på gratisarrangementer, utforsk stedet du bor på, bli kjent med landets kultur og skaff lokale venner. Har du økonomi til det, så pass på å se landet du er i. Vi anbefaler å sette av tid før eller etter semesteret til å reise rundt. Vi brukte til sammen 5 uker på tur i Australia og New Zealand, som har gitt oss minner for livet.

    Bilde av Amalie i Australia

    Foto: Seline Bjerketvedt Brogård

Til slutt så vil vi bare legge til at til tross for noen feiltrinn fra vår side, så ville vi aldri vært foruten vårt utvekslingsopphold. Vi ville tatt noen andre valg om vi skulle gjort det igjen, og sitter nå heldigvis igjen med mye erfaring og personlig vekst.

 

Skrevet av: Amalie Berger og Ingrid Anette Bakke

 

Stresser du med utveksling?

Søknadsfristen for de som skal utveksle nærmer seg med stormskritt, og i denne perioden er det ikke unormalt å sitte med mange forskjellige spørsmål. Kjenner du deg igjen? Les videre!

Mina og Sofie fra BIK17 har vært på utveksling i Australia, og har i denne podcasten prøvd å svare på de spørsmålene du måtte ha. Perfekt for deg som skal gå på QUT i Brisbane!

Dersom du skal reise til USA, kan vi anbefale reisebrevene som er skrevet av Henrik og Ola fra BIK16.

Reisebrevene finner du her:Bilde av Henrik på utveksling.
Henrik&Ola USA 1
Henrik&Ola USA 2
Henrik&Ola USA 3
Henrik&Ola USA 4
Henrik&Ola USA 5

 

 

Klikk her for å lese Sanders tips til en god utveksling i Newcastle.Bilde av Sander på utveksling.

Alise har skrevet to saker med gode tips til deg som vil reise til Australia.
Alises første reisebrev
Alises gode Australia-tips

Bilde av Alise som klapper en koala.

Håper dette innlegget var til hjelp – lykke til med søknadsprosessen!

 

Skrevet av Horvath, Knutsen & Skalle

 

Ny episode av Generasjon Hæ?

Jentenes nye bilde, med flotte antrekk og gjennomtenkt bakgrunn.

Generasjon Hæ? Er tilbake! I årets første episode forteller Alise og Emma om forventninger de har til podkasten for sesongen.

Emma og Alise er tilbake etter sommerferien. Vi har begge jobbet store deler av ferien for å tjene penger til blant annet billappen. Vi har også fått med oss Iselin Karlsen som kan hjelpe med tekniske ting og delta i fremtidige episoder. Planen fremover er å snakke om miljøet og hva studenter kan gjøre, og hvordan man kan leve godt på studentbudsjett. Fremover vil vi snakke om praksis og ting som opptar oss på tredjeåret vårt.

 

Fra kriserammet til krise-ekspert

Våren 2011 ble politikeren Trond Birkedal pågrepet for å ha filmet unge menn i dusjen. I etterkant kom det frem flere hendelser partiet måtte håndtere. Ove Vanebo var formann for ungdomspartiet på tidspunktet, og havnet midt i krisen – og på forsiden av landets største aviser. Medie-Norge diskuterte på forsideplass: Hva visste han, hva gjorde han – og hva burde han ha gjort?

Faksimile fra VG: Sex-splid i FrP

Faksimile VG

Hvordan reagerte du på å få denne typen oppmerksomhet?

Jeg ble veldig overrasket. Det er veldig lett å tenke seg på forhånd hvordan en krise skal tas hånd om, men mye verre når du selv må håndtere den. Du blir usikker, stresset og føler at hodet «låser seg». Det var veldig vanskelig å få oversikt over saken, og hva som ville skje fremover under håndteringen. Det var nok få i partiet som var oppmerksomme på at fokuset i saken ville endre seg fra hva han ene politikeren – og over til hvem som visste hva og hvem som fulgte opp saken før det kom i media.

Er det noe du gjorde da, som du ville gjort annerledes nå?

Ja, mange ting. En side av saken er at den aktuelle politikeren, Trond Birkedal, også var involvert i en tidligere sak, to år før den nevnte mediesaken. Det gikk rykter om at han hadde hatt sex med en mindreårig gutt, noe som viste seg å stemme. Denne informasjonen hadde flere i partiet, men vi fikk ikke klar og tydelig informasjon. Birkedal benektet alt, og gutten det gjaldt ville ikke anmelde saken. Da dusjsaken sprakk i mediene, kom også den første saken ut i offentligheten.

Allerede to år før burde vi fulgt opp den mindreårige gutten bedre enn vi gjorde. Jeg ville også snakket med politiet om hvordan saken da burde løses. Saken som sprakk i media, om nakenfilming, skulle vært fulgt opp med mer åpenhet – og den første saken skulle vært lagt frem med en gang. Jeg ville derfor insistert på å gi ut informasjonen vi hadde tidligere, slik at det ikke hele tiden ble spørsmål om hvem som visste hva.

Budskapet til mediene burde også vært preget av mye større grad av ydmykhet og empati. For partiets del ble det mye fokus på at det hadde fulgt interne retningslinjer og ikke ville uttale seg. Det virket mekanisk og som om partiet hadde noe å skjule. Håndteringen skulle også vært mer planlagt og bedre organisert.

Hva skiller god og dårlig krisekommunikasjon?

Den dårlige krisekommunikasjonen nedtoner det menneskelige, og blir stiv, ufølsom og lite åpen. Et «godt» eksempel er da den baltiske fergen Estonia sank og nesten 900 mennesker døde. Eierne av fergen var mest opptatt av at alle varene på fergen var forsinket, slik at verdier ikke gitt tapt. Det gjorde at kommunikasjonen virket både kynisk og livsfjern. Det er også sjelden lurt å gi uklare svar, som gjør at journalister kan komme med oppfølgingsspørsmål gang på gang.

Den gode krisekommunikasjonen klarer å komme med en presis virkelighetsbeskrivelse, er tydelig på hva man vet og ikke vet, og tydeliggjør hva man skal gjøre for å løse problemet. Den er også treffsikker – og forstår at det er mange flere enn media man kommunisere til: Ansatt, organisasjoner, offentlige organer og investorer. En vellykket håndtering dreier seg også om å forstå hva som gikk galt, og komme med forslag til løsninger for å komme seg ut av situasjonen.

Ove Vanebo med Krisehåndboka

Foto: Maria Madeleine Knutsen

I sommer ga du ut en bok om krisekommunikasjon, Krisehåndboka. Gratulerer!
Hvorfor skrev du boka?

Takk for det! Fordi du må ha noen utenfra til å forklare hvordan du skal løse krisen. Det er vanskelig å håndtere problemene uten et uavhengig utenfra-perspektiv. Det er ingen andre bøker på markedet som er like praktisk og tydelig på hvordan dette må gjøres i virkeligheten, tror jeg. Mye av den eksisterende litteraturen er for teoretisk og har en urealistisk tilnærming til hvor vanskelig det er å håndtere krisen.

Flere av studentene på BIK drømmer jo om en jobb innen kommunikasjon, er krisekommunikasjon relevant for alle i bransjen?

Ja! Som jeg pleier å si: Krisehåndtering er viktig uavhengig av om du skal være pizzabaker eller toppolitiker. Det oppstår konflikter overalt, mellom ansatte og i kontakt med kunder. Da må du kunne forutse problemene og forstå hvordan du stanser problemene før de blir for store. Når noe går galt, og det vil skje, er det fornuftig å skjønne hvor du skal starte for å løse problemet. Ofte klarer ikke folk engang å forstå at de er på vei inn i en krise.

Til slutt: Har du noen gode råd til studentene?

De som blir gode til å håndtere kriser, er gode på både teori og praksis. De flinkeste folkene jeg kjenner har øvd gang på gang, og har også selv vært utsatt for store problemer. Husk derfor at teoretisk innsikt må suppleres med praktiske øvelser og kontakt med virkelige eksempler.

 

Skrevet av Maria Madeleine Knutsen

 

Ønsker mer informasjon og politisk besøk på høgskolen

Josefine Biseth Engmann og Silje Synnøve Halvorsen Olsen. Foto: Guro Marie Foss.

Studentene på bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon (BIK) ved Høgskolen i Østfold ønsket å stemme ved årets valg, men mener politikerne burde gitt et mer tydelig budskap og besøkt høgskolen for å holde debatter.

– De hadde ikke tydelige nok budskap som treffer ungdommen, og noen unge følte seg nok uvitende og usikre på hva de skal stemme, så de lar heller være. Jeg tror at partiene burde vært tydeligere i media og via andre kanaler, de burde dratt til sine lokale høgskoler og universitet, gitt informasjon og skapt et bredere engasjement, sier BIK-student Josefine Biseth Engmann.

Få bruker stemmeretten etter flyttet hjemmefra

Det viser seg fra valgstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå at det er flere 18-åringer som bruker stemmeretten sin, så synker den for 19-åringene, og forsetter synke frem til midten av 20-årene. Da den tar seg opp igjen fra 40-årene.

En forklaring på disse tallene er de ulike fasene i livet. De yngste går forsatt på skolen, bor hjemme hos foreldrene og har en stabil livssituasjon. Personer i 20-årene befinner seg i større grad i en overgangsfase i livet, de kan ha flyttet fra sitt hjemsted for å studere eller gjennomføre militærtjeneste. Slike overgangsfaser er gjerne knyttet til mindre interesse for politikk.

BIK-student Silje Synnøve Halvorsen Olsen er en av ungdommene som ikke ønsket å stemme ved årets valg:

– Jeg var ikke så interessert i kommunevalget fordi jeg følte at jeg hadde for lite informasjon om det, og følte ikke at det kunne påvirke meg mht hva utfallet ble da jeg ikke visste nok om det, sier hun. Jeg tror at flere unge studenter ikke stemte på samme grunnlag som meg, at en ikke fikk ordentlig informasjon om hva de forskjellige partiene sto for. At politikerne ikke prøvde strekke seg for at vi yngre fikk fulgt med og dermed på en måte ble utelatt, legger Silje Synnøve til.

Løsningen er høgskolebesøk

Silje Synnøve Halvorsen Olsen og Josefine Biseth Engmann mener politikerne burde strekke seg ut til ungdommen via flere kanaler og plattformer. De burde også besøke høgskolene og universitetene i landet for å holde debatter og fortelle mer om sine egne partier og hva de står for.

Skrevet av Guro Marie Foss