HiØ forskere publiserer mer enn noen gang.

Årets NVI-rapportering ble avsluttet 1. april og i dag ble resultatene publisert på cristin.no.På landsbasis øker publiseringsraten betraktelig fra 2017 til 2018, men enkelte institusjoner opplever også en nedgang i forhold til fjoråret.

Som fungerende rektor ved HiØ gleder jeg meg spesielt over de svært gode tallene fra vår institusjon. Sammenlignet med 2017 øker HiØ antall publikasjonspoeng med hele 10.6 %, hvilket plasserer oss som den femte beste på landsbasis – kun passert av Universietet i Stavanger, Nord Universitet, OsloMet og Høgskolen i Molde. Det ble innrapportert 192 poster til Cristin i 2018, mot 167 i 2017.

Khrono har også dekket denne saken i dag, og du kan lese mer om dette her: https://khrono.no/cristin-nvi-publisering/norske-forskere-publiserer-mer/273035

Dersom vi ser på de ulike HiØ avdelingene ser vi at at det har vært økt publisering ved HV, Akademiet, IT og IR, men en nedgang på ØSS. Svært gledelig er det å registrere den store endringen fra 2017 til 2018 som er registrert på LU, fra 24 til 46 poster.

HiØ’s publikasjonsformer inkluderer monografier, artikler og antologikapitler – med et fallende antall publikasjonspoeng i samme rekkefølge.

Ved HiØ har vi fokus på å styrke forskning og publiseringsaktivitet, for å lykkes med det trenger vi gode støtteordninger, god tilgang på administrativ bistand og ikke minst også god tilgang på stipendiater. På enkelte av disse punktene har det vært gjennomført systematiske forbedringstiltak de siste par årene, og forhåpentlig vil vi kunne høste fruktene av dette. Det er ei heller tvil om at jeg har vært og fortsatt er kritisk til at HiØ har et forholdsvist lavt antall faste KD hjemler til stipendiater – sammenlignet med andre institusjoner. Som faglig leder ser jeg det derfor som min jobb å fortsette å jobbe mot våre myndigheter med mål om å øke denne andelen. Det skulle være liten grunn til at våre vitenskapelige ansatte, våre studenter og regionen som sådan ikke skal ha tilgang på stipendiater som kan være med å flytte kunnskapsfronten i våre ulike fag. Det er også, etter mitt skjønn, helt sentralt for å kunne stimulere bredden av fagmiljøer til fortsatt vekst og vitenskapelig diskusjon, samt for å lykkes i konkurransen om eksterne midler.