Hurdalsplattformen sett med HIØ øyne

I dag presenteres regjeringen Støre for nasjonen. Jon-Ivar Nygård, tidligere ordfører i Fredrikstad, rykker opp som statsråd for samferdsel. Det betyr at han blir den første statsråden fra Østfold siden Ingjerd Schou var sosialminister i Bondevik regjeringen fra 2001-2004. For Fredrikstad er det den første statsråden siden Ole Jacob Broch var post- og marineminister i 1869 og 1872 (fritt gjengitt etter lokalpolitiker Trond Svandal (V) i Fredrikstad). Når Nygård blir samferdselsminister vil det også bety at Solveig Vitanza, ansatt ved forskningsenheten ved HiØ, rykker opp som fast stortingsrepresentant. Jeg gratulerer selvfølgelig begge og ser frem til et godt samarbeid i den regjeringsperioden som er ved å starte.

Den kommende regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skal tufte sin periode på «Hurdalsplattformen», selvom plattformen opplagt må forhandles med ulike politiske partier i Stortinget for å sikre flertall. Sett med mine øyne er dog HiØ godt posisjonert i forhold til hovedelementene i plattformens utdanningsfokus. Regjeringen ønsker å bygge kunnskap i hele landet, de har klare ambisjoner om at utdanning og livslang læring må være tilgjengelig der folk bor. For at dette skal ha klar sammenheng med de regionale kompetansebehovene vil regjeringen fortsatt benytte utviklingsavtaler og styre gjennom oppdragsbrev. HiØ jobber allerede godt med samfunnet rundt oss, men arbeidet må fortsette. Vi må ta pulsen på kompetansebehovene og utvikle innhold, studier og tilbud i samspill med dette.

Regjeringen har et særlig fokus på profesjonsutdanningene, der ønsket er å bygge sterke profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Det er selvfølgelig et gledelig fokus for HiØ, nettopp fordi institusjonen har en tydelig profesjonsrettet profil. Det ser også ut til at regjeringen Støre vil arbeide for å øke antall studieplasser, og da særlig innen områder som samfunnet har behov for, slik som sykepleie, læreryrket og realfag. I dag er det opplagt slik at en av flaskehalsene for å kunne utdanne eksempelvis flere sykepleiere er tilgangen på praksisplasser. Regjeringen Støre følger dette opp i Hurdalsplattformen ved å forslå at det skal bli en plikt for kommuner og sykehus å tilby praksisplasser til studenter.

Regjeringen har også som mål å øke basisfinansieringen og også å kompensere merkostnader for flercampus-institusjoner.

Når det gjelder forskning indikerer plattformen at man ønsker å videreføre treprosentmålet for  forskningspolitikken, og arbeidet med å bygge sterke forskningsmiljøer i klynger med næringslivet fremheves som essensielle for å bygge forskingsmiljø i internasjonal toppklasse. Man noterer også et fokus på at norsk språk skal løftes frem i utdanning og forskning, samt at regjeringen vil ha fokus på å redusere midlertidighet. Når det gjelder dette siste krever det etter mitt skjønn også at regjeringen gjennomgår regelverket for tilsettinger innen EVU-feltet.

Et av de momenter som kanskje skaper mest debatt, med unntak av reetablering av Høgskolen på Nesna, er signalet om at regjeringen ønsker å flytte myndigheten knyttet til nedleggelse av campus fra institusjonsstyrene til Stortinget. Dette er selvfølgelig våre bevilgende myndigheters rett, samtidig kan jeg ikke unngå å stille meg skeptisk til hvilken betydning dette kan få, faglig, økonomisk og strategisk for utvikling av institusjonene. Spørsmålet blir om en for sterk politisk styring av disse aspekter og manglende institusjonell strategisk autonomi kan medføre utarming av fag- og forskningsmiljøer, samt fare for at man nettopp ikke kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet i hele landet.

Alt i alt, etter mitt skjønn, plattformen treffer HiØ godt og vi ligger strategisk godt an til å svare opp den kommende regjerings målsettinger.

 

Høgskolen går tilbake til normal drift!

Den 11. mars 2020 skrev jeg det første blogginnlegget om den svært alvorlige og krevende situasjonen som Covid-19 så ut til å medføre for HiØ og for samfunnet generelt. Det ble det første av flere innlegg for å minne hverandre, ansatte og studenter, på viktigheten av å forholde seg til de strenge smittevernrutinene som var iverksatt, til å la seg teste og vaksinere, og til å ta vare på hverandre på en god måte også i en ny digital hverdag.

I dag skriver jeg kanskje det siste om Covid-19 på en god stund. I dag den 25/9-2021 kl 16, åpner Norge opp igjen. Det innebærer at de fleste smittevernregler oppheves, men opplagt er det en god ting å opprettholde gode rutiner også nå når man går tilbake til normalen.

Med en normalisering av nasjonen følger også en normalisering av hverdagen på HiØ, noe som betyr at

A. Høgskolen skal driftes som normalt. Restriksjoner oppheves i tråd med at Norge åpner.

B. For studentene kan all undervisning gå som normalt, på Campus og i tråd med studieplanene. Det kan være behov for tid til å områ seg mhp timeplanen, men som tidligere påpekt går vi nå til normal drift. Studentene må derfor følge med i canvas for nærmere beskjed om sitt studium.

C. Digital undervisning skal fortsatt benyttes der det er et pedagogisk solid grunnlag og argument for dette, ikke av beleilighetsårsaker. En god balanse mellom digitale tilbud og campusbaserte tilbud kan være fornuftig, men da skal hensynet til pedagogikk og læringsmiljø være tungtveiende for de vurderinger som gjøres og hvordan dette balanseres. Dersom faglærere/studenter i enkelte studier post-covid foretrekker digital vs campusbasert struktur på det studietilbudet de er del av eller går på som helhet, må dette vurderes mhp studieplanrevisjon og evt. overgang fra campusbasert til nettbasert studium på permanent basis. HiØ har per dags dato kun et fåtall studier (eksempelvis innen språk) som skal driftes fullt og helt nettbasert i tråd med studieplan. Øvrige må driftes i tråd med de studieplaner som foreligger.

D. Ansatte skal nå komme på jobb som normalt. Hjemmekontor kan selvfølgelig benyttes der det er avtalt med leder og mest praktisk i forhold til de arbeidsoppgaver som man har.

E. Seminarer, konferanser, møter og arrangementer som planlegges gjennomført på campus og innenlands kan nå gå som normalt, og uten forutgående vurdering i forhold til smittevern.

D. Fortsatt gjelder begrensninger i forhold til utenlandsreiser og konferanser, mest knyttet til de ulike innreise og karantenebestemmelsene som gjelder.

Det er godt å kunne åpne helt opp igjen, og det er godt å kunne si takk til alle ansatte og studenter som har ofret mye i løpet av den lange perioden hvor situasjonen har vært eksepsjonell. Vi må allikevel være klar over at det kan komme behov for justeringer igjen, men som statsministeren sa på gårsdagens pressekonferanse – et nytt 12 mars tror vi ikke på.

Takk til dere alle, og velkommen tilbake til et helt åpent HiØ!

 

HiØ studenter finalister i Sosial Media Award!

Skjermdump fra Social Media AwardsVed en ren tilfeldig ble jeg i dag oppmerksom på at en gruppe studenter fra bachelorstudium i internasjonal kommunikasjon (BIK) er nominert til årets Social Media Award. Prisen, som tidligere ble kalt Gullenken, er den sosiale media bransjens gjeveste pris.

Selvom dette riktignok er et av mange fagfelt og miljøer som HiØ tilbyr i sin studieportefølje, så betyr enkeltmiljøenes bidrag noe for institusjonen som helhet. Det betyr noe for vårt renommé, for vår synlighet og vår attraktivitet. Våre ansatte og studenters daglige innsats har derfor en betydelig merverdi, utover ordinær markedsføringsinnsats.

Studentene ved BIK er, sammen med ytterligere en kandidat, finalist i kategorien «årets student-case» og nominert for sin instagram konto bik_hiof. Du kan lese mer om BIK studentene her  https://www.socialmediadays.no/social-media-awards-finalekandidater/bik-hiof-pa-instagram

Juryen beskriver følgende om nominasjonen i denne kategorien: «Vi ønsker å hylle en student eller et studentteam som utviser særlig gode ideer for bruk av sosiale medier på en kreativ og nyskapende måte. Vi ser etter gode vurderinger, innsikt, kreativ idé og strategiske tanker for en potensiell gjennomføring. Kampanjen kan godt være på skissestadiet. Du/teamet (maks 3 personer) må være student for å delta i denne kategorien. Topp 3 studentbidrag vil få gratis billett til Social Media Awards. Prisen deles ut til beste innsendte bidrag, og vil bli presentert på hovedkonferansen i Oslo under prisutdelingen».

Høgskolen i Østfold er ikke den eneste av UH-institusjonene som er nominert. Universitetet i Oslo er nominert hele fem ganger, blant annet for Magnus Devolds skråblikk fra studenttilværelsen. Derfor benyttet både Svein Stølen (rektor ved UiO) og jeg anledning til å gratulere hverandre på vegne av våre fagmiljøer på twitter og facebook i går kveld. Om du ikke har sett innslagene med Devold kan du ta en titt her: https://www.youtube.com/watch?v=gU0fNkr6Otk

Du kan forøvrig også lese mer om alle finalistene til social media awards her: https://www.socialmediadays.no/hub/social-media-awards

Igjen, gratulerer til BIK-studentene som finalist – håper det holder helt inn.

 

La deg teste!

Det er godt å være tilbake på campus, godt å se studenter og ansatte igjen. Noen ganger tar man seg nesten i å glemme at det i det hele tatt har vært og er en pågående pandemi. Men, pandemi er det og smittetallene er sågar økende – selv om situasjonen er ganske annerledes denne høsten enn foregående. På vei inn på campus Fredrikstad i dag slo det meg derfor at jeg skulle benytte meg av tilbudet om hurtigtesting på campus. «Jo, men er ikke du fullvaksinert da, sier noen?» «Jo, det stemmer det – jeg er fullvaksinert for en tid tilbake», men dessverre betyr ikke dette at jeg ikke kan være smittebærer. For det vi nå vet er at vaksinen beskytter godt mot utvikling av alvorlig sykdom, men vi vet også at man allikevel kan bli smittet og være smittebærer.

Om man sammenligner med svært mange andre land, er den gode oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet i Norge imponerende. Således synes den norske befolkning å ha tillit til at vitenskapelig kunnskap og utvikling er avgjørende for at blant annet Høgskolen i Østfold skal kunne åpne opp igjen. Fra studiestart ble 1-meters kravet i undervisningslokalene fjernet, og målet må nå være at de fleste studenter har et fysisk undervisningstilbud på campus. Som da vi stengte ned, må vi også nå snu oss rundt for å sikre at studentene får et mest mulig normalt og optimalt undervisnings- og læringsmiljø, faglig, sosialt og psykisk. Det foregående studieåret viste oss betydningen av å ikke kunne være sammen, dele utfordringer, diskutere fag og forskning, samt ulempen som nedstengning hadde for studentenes psykiske helse. Studentene må derfor nå kunne komme tilbake og ikke starte enten et helt nytt eller enda et studieår med tilnærmet hovedsakelig digital undervisning. Og her kommer betydning av hurtigtesting inn. Ved å samarbeide med kommunehelsetjenestene i Fredrikstad og Halden kan både studenter og ansatte bidra til redusert smittetrykk og at ingen utsettes for unødig smittefare. Vårt mål må være at læring og fellesskap på campus skal gå som normalt.

Min oppfordring til studenter og ansatte er derfor å stikke innom teststasjonene våre hyppig – ikke flere ganger per dag kanskje, men jevnlig. For min del gikk jeg innom på vei til kontoret, trengte ikke registrere meg på forhånd, oppga fødsels- og personnummer, samt telefonnummer. 15 minutter etter forelå svaret. Henrykt over muligheten gikk turen direkte til begge prorektorer og studiedirektør som alle ble oppfordret til å ta turen til kantina i Fredrikstad. Oppfordringen tok de på strak arm (f.v. prorektor utdanning Annette Veberg Dahl, prorektor forskning og formidling Kristi Grønvold Bache, studiedirektør Frid Sandmoe).

Og svaret for alle ble i dag positiv, det vil si at testen var negativ.

 

 

 

Vi befinner oss i en svært uforutsigbar situasjon!

Kjære alle sammen!

Godt nytt år, selv om jeg vel må innrømme at starten på det nye året ikke ble helt slik vi hadde håpet!

Lørdag 2/1-2021 mottok jeg kl 22.31 beskjed fra kunnskapsdepartementet med følgende overskrift: Campus stengt for fysisk undervisning til og med 18/1. Samtidig fikk også studentene beskjed fra nasjonale myndigheter om å forskyve hjemreisen til studiestedene etter jul for å begrense smittespredning. Beskjed om å stenge ned fysisk undervisning ble altså gitt under to dager før semesterstart, noe flere av oss ytret frustrasjon over i blant annet khrono. Så skal det sies at den situasjonen vi nå befinner oss i er, og kommer til å være, uforutsigbar.

Som ledelse skulle vi mer enn gjerne ha kunnet spå inn i fremtiden, ikke minst for å kunne gi forutsigbarhet både til ansatte og studenter. Det er dessverre svært vanskelig akkurat nå. For øyeblikket besitter vi akkurat den samme informasjonen, via de samme kilde, som resten av organisasjonen, nemlig mediene. Det er opplagt ikke bare i vår sektor at dette oppleves frustrerende. I en kronikk publisert på NRK karakteriserer flere av landets kommuneoverleger informasjonsflyten som Joker Nord.

I går var det på nytt pressekonferanse der blant annet statsråd Høie påpekte at dagens forordninger gjelder ut 19/1, at de skulle forsøke å få ut informasjon noe tidligere enn sist, men at statsministerens orientering om det videre forløpet først blir bekjentgjort på pressekonferanse 18/1. Vi kan altså risikere flere ulike scenarier, enten ved at dagens status videreføres, ved delvis åpning, eller også ytterligere nedstengning. I løpet av dagen i dag har også kunnskapsdepartementet i mail til ledere i sektoren orientert om følgende: Statsministeren har bedt om å få redegjøre for Stortinget om situasjonen og tiltakene 18.januar, og det er derfor naturlig at Stortinget orienteres først om veien videre. Det er også bakgrunnen for at gjeldende smitteverntiltak ble forlenget med en dag. I løpet av helgen vil regjeringen diskutere hvilke smitteverntiltak som skal gjelde fremover basert på råd og anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Det betyr at dere vil få informasjon om eventuelle endringer i tiltak som berører utdanningssektoren på mandag når Stortinget er orientert. Samme dag inviterer forsknings- og høyere utdanningsministeren til et videomøte for å gå gjennom smittesituasjonen, hvilke smitteverntiltak som vil gjelde fremover og svare på spørsmål dere måtte ha. 

Vi forstår at mange gjerne ønsker å vite hvordan de skal forholde seg. Per i dag er nok det enkleste svaret at det som kan gå digitalt bør planlegges deretter.

Samtidig står vi i vanskelige vurderinger i forhold til både kvalitet, studieprogresjon og læringsutbytte. La meg gjøre det helt klart: Høgskolens ledelse har verken glede over, eller ønske om, å holde undervisningsaktiviteter eller andre aktiviteter på campus nedstengt. Samtidig må hver enkelt av oss, i hele organisasjonen, ta innover seg at vi er i en usedvanlig krevende og uforutsigbar situasjon. Det betyr også at hver enkelt av oss må gjøre en risikovurdering knyttet til alt vi planlegger av aktiviteter for tiden.

For oss som ledelse er det svært viktig å sikre studentenes studieprogresjon og læringsutbytte. Derfor vil den sannsynlige veien videre værer at vi, forutsatt at smittevernregler kan følges, at det ikke kommer ytterligere innskjerpinger fra nasjonale myndigheter og at det gjøres risikovurderinger, vil prioritere undervisningsaktiviteter som ikke lar seg gjennomføre digitalt. Forelesninger, møter og konferanser holdes derimot digitalt ut januar. Dersom det derimot skulle vise seg at vi kan slippe ytterligere opp, ikke videreføre dagens situasjon eller ikke stramme ytterligere inn, så vil vi lempe på dette så snart det er mulig, men enn så lenge er det slik perioden ut januar måned, med overveiende sannsynlighet, vil se ut.

Vi venter, som dere, i spenning på hvilke signaler vi vil få og kunne gi i de kommende dager. Så snart vi har denne informasjonen vil vi orientere dere alle sammen, men for nå er det viktig for meg å påpeke hvor mye vi kan hjelpe hverandre med å forstå hvor uforutsigbar situasjonen er og planlegge deretter.

Men, dere – helt avslutningsvis – Det er lys i tunellen.

 

En takk til hver og en av dere

I mer enn et halvt år har vi som lærings- og forskningsfelleskap måttet tilpasse oss de stadig vekslende konsekvensene av SARS-CoV-2 (Covid-19). Særlig krevende vet vi at det var i det vi kan kalle akuttfasen, fra 12. mars og fram mot sommeren. Planlagt undervisningopplegg måtte konverteres til digitale løsninger, forsknings- og utviklingsaktiviteter settes på vent til fordel for å gi studentene et godt studietilbud og god studieoppfølging, og for enkelte måtte lenge planlagte forskningsopphold avbrytes. Prisen har for mange vært høy.

Når vi nå skriver oktober, preger fortsatt skyggene fra SARS-CoV-2 all vår planlegging av undervisnings–og forskningsaktiviteter, selvom vi nå er over i en mer stabil fase. Gradvis har vi kunnet møte hverandre igjen på studiestedene, gradvis har vi kunnet gjenoppta aktiviteter av ulik art. Men, selvom fasen vi nå er i er mer stabil enn i vår, er det ingen normal situasjon. Fortsatt gjør avstandsbegrensninger at antall studenter på campus Fredrikstad og Halden er begrenset, fortsatt er mulighet for nettverksbygging gjennom internasjonale konferanser nærmest ikke eksisterende.

Vi er, som faglig og administrativ ledelse, dypt takknemlig for den innsatsen som hver og en av dere har lagt ned for HiØ i denne eksepsjonelle perioden. For innsats og engasjement for studentenes situasjon, undervisning og oppfølging, for engasjement og omsorg for kollegers situasjon, for arbeid med å holde forskningshjulene i gang.

I disse dager faller høstmørket på, og solen bidrar ikke med like mange energigivende stråler som i vår og sommer. Derfor ønsker direktøren og jeg å benytte anledningen til å gi hver og en av dere en liten høstgave. Vi håper gaven kan gi glede og energi i høstmørket og ønsker med dette å uttrykke vår takk for all innsats dere har lagt ned for HiØ i denne perioden.

Østfold har mye å by på, blant annet en rik matproduksjon. Vår hilsen til dere er derfor en smak av Østfold. I dag vil derfor hver og en av dere motta en mail fra nettskjema med nærmere informasjon om gaven og hvor dere kan hente denne.

Nok engang. Tusen takk for den innsats som hver og en av dere legger ned.

Vennlig hilsen

Lars-Petter og Carl-Morten

 

Kartlegging av smitterisiko blant studenter ved HiØ

Den pågående COVID-19 pandemien fortsetter å sette oss på prøve, og som studenter og ansatte har dere alle fått merke bieffektene den har hatt på tilstedeværelse på campus, på undervisning og undervisningsrelaterte aktiviteter.

Siden pandemiens utbrudd har HiØ vært opptatt av å ta en proaktiv rolle knyttet til å forhindre smitteutbrudd alvorlige konsekvenser av smitte blant våre studenter og ansatte. Et særlig viktig samarbeid har vært dialogen med kommuneoverlegene i våre vertskapsbyer.

Som høyere utdannings- og forskningsinstitusjon er vårt samfunnsansvar også å bidra til å utvikle ny viten. Av den grunn har HIØ takket ja til å delta i et vitenskapelig samarbeidsprosjekt med 11 andre universiteter og høgskoler i Norge, initiert av Oslo Metropolitan University – Storbyuniversitetet og Folkehelseinstituttet. Se forøvrig omtale av saken her.

Fredag 4. september vil derfor studenter ved HiØ få invitasjon til å delta i verdens første studie av smitterisiko ved undervisning på campus eller digital undervisning. Til sammen 130 000 studenter vil få tilsendt spørreundersøkelsen på landsbasis.

Studien skal sammenligne smitterisiko blant studentene som får undervisning på campus og studentene som har digital fjernundervisning. Dette er en viktig problemstilling for både studenter og ansatte, og for å kunne vurdere hva slags tiltak som er aktuelle dersom smittetrykket i Norge øker.

Undersøkelsen vil innebære at studenter svarer på et kort spørreskjema flere ganger i løpet av semesteret. Det tar bare ca. 3 minutter å svare på spørsmålene, og det har stor betydning at så mange som mulig bidrar.

Vi vet fra tidligere spørreundersøkelser at det er en utfordring å få høy svarprosent, noe som er særdeles viktig for å gi statistisk robuste data. Fra rektoratet oppfordrer vi derfor alle våre studenter til å delta i denne undersøkelsen, dels for å bidra til viktig nasjonal kunnskap, men også til lokal kunnskap. HiØ vil få mulighet til å analysere data fra egne studenter, noe som vil kunne gi viktig informasjon om hvordan undervisningen ved høgskolen bør legges opp i lys av smitterisiko.

Undersøkelsen er godkjent av regional etisk komite (REK ref. 172155).

Lars-Petter (rektor) og Annette (prorektor utdanning)

 

Majoriteten av studentene har opplevd redusert læringsutbytte etter overgang til heldigital undervisning

Den 11. mars i år vedtok høgskolens krisestab å terminere all campusbasert undervisning. Avgjørelsen ble fattet med bakgrunn i det stadig økende antall smittetilfeller av coronavirus, eller SARS-CoV-2 som det nå heter. Dagen etter, den 12 mars, vedtok regjeringen å stenge alle landets høgskoler og universitet fra og med klokken 18:00 samme dag. For de fleste som ikke allerede gikk på nettbaserte studium, ble overgangen brå. Overgangen ble opplagt ikke brå bare for studentene, men også for våre ansatte, som på kort tid måtte legge ned iherdig innsats for å sikre at studentene våre fikk et undervisningstilbud.

Men, hvordan har så institusjonens studenter opplevd nedstengning av HiØ og overgangen til heldigital undervisning og veiledning? Dette ønsket rektoratet å innhente kunnskap om.

Ved Universitetet i Oslo, det Juridiske fakultet, var professor Malcom Langford og kolleger tidlig ute med å kartlegge studentenes erfaringer knyttet til den første uken med heldigital undervisning. Rapporten ble presentert allerede 30. mars i år, og er tidligere omtalt i blant annet khrono. Dagen etter lansering av Langford og kollegers rapport ved UiO, tok jeg derfor kontakt med Langford som velvillig delte spørreundersøkelsen de hadde utarbeidet. Med utgangspunkt i den allerede etablerte undersøkelsen ble det foretatt revisjoner og tilpasninger til behovene for kartlegging ved HiØ i et samarbeid mellom rektoratet, seksjon for pedagogisk utvikling og læring (SPUL) ved Håkon Naasen Tandberg, og Elin Corneliussen (direktør ved Avdeling for organisasjons- og tjenesteutvikling).

Totalt 649 studenter responderte på invitasjonen til deltakelse. To respondenter ble ekskludert på bakgrunn av manglende registrering av respons på majoriteten av spørsmål. Av de 647 gjenværende respondenter var 68.9 % kvinner (n=446), 29.8 % menn (n=193), og 1.2 % (n=8) ønsket ikke å oppgi kjønn. Gjennomsnittsalder på respondentene var 28.3 år (med en aldersspredning fra 19-65 år). Det var ingen signifikante forskjeller i alder mellom kvinner og menn. Hva gjelder studienivå, oppgir totalt 642 studenter dette, der 71.8 % er bachelorstudenter, 15.9 % er masterstudenter, og henholdsvis 5.9 %, 4.8 % og 1.5 % er studenter på årsstudier, videreutdanning eller annet. Majoriteten av studentene har hatt bosted i egen bolig under nedstenging (57.8 %), mens 26.1 % har bodd hos familie eller foreldre. Den øvrige prosentandelen fordeler seg mellom SiØ studenthybel, privat studenthybel, privat kollektiv eller annet.

Den prosentvise svarfordeling på de ulike spørsmål som inngikk i undersøkelsen, kan du i sin helhet lese her – men enkelte sentrale funn kommenteres også under: Svarfordeling studentundersøkelse HiØ om heldigital undervisning og veiledning, samt nedstenging

Selv om 41.4 % av studentene opplever den overordnede studiesituasjonen som totalt sett god eller svært god, angir derimot 62.6 % at den har blitt dårligere eller svært dårligere enn den var før nedstengning.

Hva gjelder hvilke studietilbud studentene har fått tilbud om i perioden etter nedstengning, er de tre med høyest svarprosent a) Opptak av forelesning med lyd og bilde av foreleser (51.3 %), b) Live streamet forelesning i Zoom (51.2 %) og c) Ren powerpoint uten lyd eller bilde av foreleser (46.2 %). Hva gjelder studentenes egenrapporterte studieaktiviteter etter nedstengning, angir en majoritet at at det enten har gjort en oppgave eller hatt skriftlig samarbeid med medstudenter (59.4 vs 59 %), mens 42 % har stilt spørsmål til foreleser i live streamet forelesning.

I undersøkelsen ble det valgt å skille mellom spørsmål om synkron versus asynkron undervisning (det vil si undervisning som henholdsvis foregår i sanntid eller ikke). Mens 53.5 % av studentene angir at de i stor, eller svært stor grad har benyttet de synkrone undervisningstilbudene, er den tilsvarende prosentandel for asynkront undervisningstilbud 45.5 %. Når det gjelder studentenes opplevelse av kvaliteten på undervisningen de har mottatt vurderer henholdsvis 38.6 % (asynkront tilbud) og 48.4 % (synkront tilbud) som godt eller svært godt. Hva gjelder endringer i kvalitet etter nedstengning, vurderer 73.5 % at kvalitet på asynkron undervisning har blitt dårligere eller svært mye dårligere, mens tilsvarende for synkron undervisning er 31.1 %.

Totalt 61.9 % opplever at læringsutbyttet er dårligere eller svært dårligere enn ved ordinær undervisning. I tillegg angir en majoritet av de studenter som har deltatt i undersøkelsen (43.6 %) at de i liten eller svært liten grad ønsker mer innslag av digital undervisning når høgskolen er tilbake i normal drift. 17.5 % svarer verken eller, mens 29.9 % ønsker dette i stor eller svært stor grad.

Mens 82.5 % av studentene vurderer egen digitale kompetanse som god eller svært god, er tilsvarende tall for faglærers/faglæreres digitale kompetanse 56 %.

Majoriteten av studentene opplever de mest utfordrende aspektene ved heldigital undervisning/veiledning som a) Vanskelig å strukturere en digital studiehverdag (47.9 %), b) Mangel på kontakt og tilbakemeldinger fra faglærer (47.8 %) og c) Mangel på kontakt og tilbakemeldinger fra medstudenter (41.4 %).

37.5 % av studentene angir at stenging av høgskolen og overgangen til heldigital undervisning/veiledning har medført at de i stor eller svært stor grad har blitt mer ensomme. Totalt 24.4 % angir at det i stor eller svært stor grad har påvirket egen psykisk helse negativt.

Selv om utvalget i denne undersøkelsen utgjør en liten andel av den totale studentmassen ved høgskolen, gir den et interessant innblikk i erfaringer og preferanser hva gjelder heldigital undervisning og veiledning. Spesielt alvorlig er etter mitt skjønn en dårligere studiesituasjon, et dårligere læringsutbytte, men ikke minst også den opplagt negative innvirkning det har hatt på ensomhetsfølelse og psykisk helse for enkelte av studentene.

Vi er alle opplagt klar over at denne våren har vært ekstraordinær og at ansatte har hatt gjort en formidabel innsats for å sikre at studentene våre har fått et tilbud. Men mens noen er lykkelige og at den digitale transformasjonen så og si kom over natta, roper andre om en analog motrevolusjon. Uansett, synes disse resultatene å peke på noen helt sentrale utfordringer med heldigital undervisning hva gjelder kvalitet og samspill med andre, det være seg medstudenter eller lærere. Uansett hvilke metoder og teknologier som benyttes i undervisning og veiledning, krever det at det festet på et solid pedagogisk grunnlag og tanke. Derfor vil disse resultatene også, etter mitt skjønn, gi rom for refleksjon rundt en balansert bruk av digitale undervisnings- og veiledningsmetoder. Sammen med studentene våre – må vi kalibrere balansen mellom digital og analog. Høyere utdanning er, og bør ikke være, en pølsefabrikk. Kunnskap skapes i samspill med andre, gjennom diskusjon, refleksjon og undring. Mye viktig læring skjer i fellesskap, der foreleser eksempelvis evner å se studentenes reaksjoner på komplisert fagstoff i forelesning for derigjennom å kunne repetere, ta et skritt tilbake, avklare og forklare. Selv om våren har vært spesiell, og på mange måter gitt viktig lærdom, frykter jeg også at den har gjort oss noe fattigere.

Håkon Naasen Tandberg (leder av SPUL) skriver i en respons på en forespørsel fra meg om hans umiddelbare reaksjon på resultatene:

«Det kommer klart frem av undersøkelsen at det å strukturere en digital studiehverdag, samt mangel på kontakt og tilbakemelding fra medstudenter/faglærere, har vært spesielt utfordrende for studenter i denne perioden. Det som blir spesielt viktig å ta med seg videre inn i planleggingen av et nytt semester i noenlunde samme situasjon, er det å i større grad fasilitere digitale møteplasser, gjerne i en fast struktur og med hyppigere frekvens, mellom både mellom studenter, og mellom studenter og faglærere/e. I tillegg viser også resultatene at forutsigbar og tydelig informasjon ut til studentene kanskje er enda viktigere enn noen gang situasjonen tatt i betraktning. Klarer man å tilby dette, vil det helt sikkert også være med å bedre på strukturen i studiehverdagen til studentene».

«For mange fagansatte har det å lære seg og ta i bruk digitale verktøy og plattformer i utstrakt grad vært en bratt læringskurve. Selv om mange, med rette, føler at digitalt samvær aldri kan utkonkurrere det å være fysisk samlet til en inspirerende undervisningsøkt eller en kollokvie, så er det nå en gang sånn situasjonen er. Det relativt høye antallet studenter (26%) som svarer at de i svært liten grad ønsker mer digital undervisning enn før høgskolen ble stengt viser at situasjonen vi er i, og erfaringene man har gjort seg, ikke alltid har vært gode».

«Så nå er vi der at vi har gjort oss både gode og dårlige erfaringer, og basert på tilbakemeldingene til studentene, skal vi står bedre rustet til neste semester, selv om vi ikke kommer tilbake igjen til den normale studiesituasjon som alle ønsker. Verktøyene er tilgjengelige, og støttemiljøene både for studenter og fagansatte står klare for å bidra til å gjøre den digitale terskelen mindre, og for å gi gode tips på veien».

 

 

Gratulerer med dagen!

Kjære ansatte og studenter

Da var flagget heist her hjemme hos meg på Kråkerøy. Uansett hvor du er og hvordan du tilbringer dagen, og på tross av at det blir en annerledes 17. Mai for de fleste av oss, håper jeg dere alle får en fin dag med familie og venner.

Gratulerer med dagen!

 

HiØ er norgesmestere i prosentvis økning av publiseringspoeng!

Sent fredag kveld tok avisen khrono kontakt med følgende melding: «høgskolen din er norgesmester i prosentvis vekst på publisering blant offentlige høgskoler og universitet». Det var en svært gledelig nyhet i en ellers selsom tid. Riktignok var jeg klar over at vi hadde innrapportert en økning i publiseringspoeng sammenlignet med fjoråret, men jeg var, inntil i går kveld, ikke klar over hvordan dette tallet forholdt seg til resultatene ved de øvrige institusjoner. I dag er saken publisert på nettsiden til khrono og jeg har med glede kommentert funnene, noe du kan lese her.

Til hver og en av dere vil jeg si takk for det arbeidet som dere har lagt ned i hver enkelt publikasjon. Jeg vet at det er et møysommelig arbeid, et arbeid som krever fokus og ro. Takk for ditt bidrag til å løfte HiØ videre, til å sørge for at HiØ kan nå fremtidige mål, til at vi kan fortsette å satse på forskning og utvikling. Takk for ditt bidrag til å stimulere og motivere kolleger, og takk for ditt bidrag til å bli stimulert av andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

I en tid der vi ser lite til hverandre, der vi må kommunisere på andre måter enn tidligere, og der flere av oss savner fellesskapet mer enn tidligere, gir positive nyheter som dette energi. Som rektor er jeg stolt av hva vi i fellesskap klarer å få til.

Vi er norgesmestere i Østfold. Tygg på den. Gratulerer, og igjen: TAKK!

Kjære ansatte, til hver og en av dere ønsker jeg en riktig god påske.