Litt over en uke har gått siden høgskolens ledelse besluttet å avslutte all fysisk undervisning. Kort tid etter besluttet regjeringen full stenging av landets universiteter og høgskoler. I går ble det også klart at regjeringens nedstengning fortsetter til over påske. Dette betyr at den fortsatt noe uvirkelige unntakstilstand som hele vårt samfunn befinner seg i, vil fortsette en periode til. Mange vil sikkert også stille spørsmål ved hvorvidt høgskolen vil åpne på nytt etter påske. Til det er svaret ganske enkelt at vi ikke vet. Vi vet ikke hvorvidt de tiltak som nå er iverksatt klarer å begrense smittespredningen, vi vet heller ikke om regjeringen på nytt i påskeuken vil forlenge nedstengning eller lempe på noen av begrensningene. Det er derfor viktig å følge med på høgskolens informasjon om dette, en informasjon som kontinuerlig undergår forandring. Men, jeg tror vi alle må belage oss på en annerledes vår, sommer, og kanskje høst.

Også i HiØ felleskapet er det enkeltpersoner som er rammet direkte, enten ved at de selv har testet positivt for COVID-19, eller at de sitter i karantene. For HiØ har det vært viktig å ivareta hver enkelt av disse, både gjennom samtale, gjennom informasjon, og gjennom å være tilgjengelig døgnkontinuerlig for eventuelle problemstillinger som måtte dukke opp. Selvom vi opplagt håper at de fleste kan unngå smitte, må vi stålsette oss for at flere av våre studenter og kolleger kan bli rammet. For å lykkes med å hindre smittespredning er det derfor helt avgjørende at hver og en av oss tar hjemmekontor, at vi holder god avstand og følger hygieneråd. Flere kolleger og studenter har underliggende sykdommer og problemstillinger som gjør dem ekstra sårbare, flere kolleger og studenter kan ha barn, ektefeller og foreldre som er spesielt sårbare. Din innsats teller, og din innsats kan redde liv. Takk for at du tar ansvar, ikke bare for deg selv, men også for din neste.

I kjølvannet av henstillinger om å holde seg hjemme, ikke dra på hytta, unngå turer i butikker som ikke er helt nødvendig og å holde avstand, blir mange mennesker frustrerte, engstelige og redde, noen blir sinte. Vi må ha forståelse for at spekteret av menneskelige følelser i denne situasjonen kan være mangfoldige. Samtidig er det viktig at vi også bidrar til å hjelpe hverandre gjennom denne fasen, og da kan et smil, et hei være viktigere enn man tror. Vi SKAL tilbake til hverdagen igjen, vi SKAL håndhilse igjen og vi SKAL gi hverandre en god klem. Men, inntil vi kan det, kan vi sammen bidra til et varmere samfunn ved enkle ting som et «hei» og et smil.

Mange av oss har fått en ny hverdag. Vi får ikke løst arbeidsoppgavene våre på den samme måten som vi gjorde tidligere. Samtidig er det viktig at vi forsøker å opprettholde en så normal drift av HiØ som mulig, ikke minst av hensyn til studieløpet til våre studenter, og for at vi skal få uteksaminert kandidater. Til hver og en av dere som har kastet dere rundt, konvertert til nettmøter, laget nettundervisning, digitale ressurser, bidratt med opplæring og kunnskapsdeling: TUSEN TAKK FOR DEN VIKTIGE INNSATSEN OG DUGNADSARBEIDET NETTOPP DU BIDRAR TIL!!

Samtidig som HiØ skal forsøke å holde hjulene i gang, er det opplagt andre prosesser som også påvirkes. Forut for COVID-19 vedtok styret at vi skulle igangsette prosess med faglig omorganisering. Den fremdriftsplanen som ble lagt tok ikke høyde for den situasjonen vi nå er i. Det er derfor gode grunner til å justere kursen, men fortsatt med målet i siktet. Vi har derfor bestemt at tidspunkt for utsendelse av arbeidsutvalgets forslag utsettes til 20/4. Samtidig forskyves høringsfristen til 12/6. Vi må ta innover oss at vi alle må finne alternative former for medvirkning i en tid der allmøtene høyst sannsynlig ikke vil kunne gjennomføres på en god stund. Det har derfor vært viktig for hele arbeidsutvalget at vi forskyver tidspunktene og utvider høringstiden til 8 uker.

Hele UH-sektoren har lenge hatt fokus på økt bruk av digitale ressurser i undervisning, veiledning og praksisoppfølging. Ingen hadde sett for seg at COVID-19 var det som i 2020 skulle utløse en digital disrupsjon. Det vi opplever og som påvirker oss i dag, vil høyst sannsynlig påvirke oss langt inn i framtiden. Det er, når situasjonen endelig roer seg, vanskelig å se for seg at vi skal gå tilbake til å gjøre akkurat de tingene vi gjorde tidligere. Dagens situasjon vil garantert påvirke framtidig undervisningsdesign. På sett og vis passer også høgskolens visjon «med samfunnet – for framtiden» også inn i den situasjonen vi nå gjennomlever.

Det fleste av oss er sosiale vesener i behov av å se hverandre, av å slå av en prat, om fag eller dagligdagse utfordringer. I disse dager kan jeg ikke si annet enn at jeg ser frem til at HiØ igjen fylles med ansatte og studenter, til myldring, til prat, smil, latter og diskusjoner. Men, inntil det – ta en ekstra telefon eller skypsamtale til en kollega eller medstudent som kanskje har ekstra grunn til å oppleve denne situasjonen som tung og vanskelig.

Alt godt til hver og en av dere, ansatte og studenter.

Og igjen, TAKK for akkurat DIN innsats.

Følgende melding er sendt fra rektor til utvekslingsstudenter ved HiØ

Dear exchange students.

The last few days have affected us all, students and staff. For those who have been, or still are with us as an exchange student, the situation may have been extra special. Østfold University College has now asked all exchange students to return home. We have done this because we do not know how long this situation will last, and how the opportunities for travel will develop in the future. On behalf of the college’s management, I would like to express to each and every one of you that I am sorry that your stay had to end like this. I wish each end everyone of you the best of luck with your remaining studies and all the best, both for yourself and your family. If you now choose to go home, you should know that you are always welcome back to us. If you, on the other hand, choose to stay with us, it is important that you keep in contact with the international office, both related to practical issues, but also to let us know that you are doing well.

«We Shall Overcome»

I wish you all the best.

Best wishes

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Rector and professor

Østfold University College

I dag våknet HiØ opp til en ny virkelighet. All undervisning som krever tilstedeværelse på studiestedene våre i Halden og Fredrikstad er avlyst. Vi må beregne at vi kommer til å befinne oss i denne situasjonen i en god stund fremover, selvom vi monitorer endringer kontinuerlig. Vi må også kalkulere inn en risiko for at det kan komme ytterligere begrensninger på tilstedeværelse på studiestedene våre. Det vi nå er endel av er en smitteverndugnad der vi alle MÅ bidra til å redusere spredningen av COVID-19, eller Corona virus.

Som rektor er mine tanker nå hos alle dere ansatte som kjenner på et bredt spekter av følelser. Noen er kanskje frustrerte, noen er lei seg. Mange har forberedt undervisning, brukt lang tid på gode pedagogiske grep. Da er det tøft når vi som ledelse i går ikke så annen mulighet enn å stenge ned undervisning som krever tilstedeværelse. Mange av dere har fått endret reiseplaner brått, og jeg forstår at dette er ubeleilig, men jeg er ikke i tvil om at det grep vi nå har gjort er det eneste riktige. Det er liten tvil om at beslutningen får en god del konsekvenser.

En historisk brå overgang til undervisning via digitale ressurser krever også sitt, og vi jobber intenst med å sørge for gode støttefunksjoner, systemer og informasjon. Men, vi er i en ekstraordinær situasjon. Hver og en av oss, inkludert våre studenter, må ha forståelse for det. Vi er, ledelse og ansatte, opptatt av å hjelpe hverandre. Og, vi skal få det til.

Hver og en av oss har en viktig oppgave i en utvidet smittevernkjede, bruk den rollen NÅ. Som ansatt kan hver og en av dere informere hverandre om betydningen av god håndhygiene, av å redusere tilstedeværelse i større forsamlinger, og i å bringe informasjon til våre studenter. Dere studenter har også et betydelig ansvar. Det er NÅ vi sammen skal vise at vi er samfunnsbevisste borgere og ikke idioter. Sjelden har behovet for det vært større. For nei, dette er ikke et ufarlig virus. Derfor er ikke nedstengning av undervisning på studiestedene noe som bør feires, noe som bør medføre invitasjon til store ansamlinger i festlige lag. Alle større forsamlinger gir en økt risiko for smittespredning. Og om det ikke er deg det er farlig for, så kan det være din venns far, mor, søster og bror. Derfor: Tiden er inne for resolutt handling også i våre studentmiljøer.

Det er en betydelig mengde informasjon tilgjengelig på nett og via sosiale medier. Noe fornuftig, annet ikke. Nå er tiden inne for å hjelpe hverandre og nasjonale myndigheter med god informasjonhygiene. Unngå derfor å spre informasjon som ikke kommer fra kvalitetssikrede kilder

Kjære alle, vi er en kunnskapsinstitusjon. La oss vise hva det betyr.

I løpet av få dager har situasjonen knyttet til koronasmitte eskalert betraktelig. Dessverre er det slik at mange i allmennheten fortsatt ikke har forstått alvoret som en bred smittespredning i befolkning vil ha. For de fleste er det riktignok slik at man ikke vil bli alvorlig syk, men for utsatte grupper, slik de er beskrevet på folkehelseinstituttets sider, kan konsekvensene være av mer alvorlig art. I vår stab og blant våre studenter er det stort mangfold. I dag er min og høgskolens ledelse’s viktigste oppgave å forhindre eller utsette smittespredning blant våre ansatte og studenter. Flere av våre studenter, og ansatte, utgjør en forlenget arm av helsetjenesten. I en prekær situasjon kan vi bli bedt om å mobilisere det vi har av fagkompetanse, men – noe av det som er mest sentralt nå (et ansvar som påhviler hver og en av oss) er å forsøke å hindre at helsetjenestens kapasitet til mottak og behandling av kritisk syke mennesker ikke overskrides. Forhåpentlig kommer vi ikke dit, men vi må nå ta innover oss alvoret i situasjonen. Generelt vil jeg be alle om å følge med på høgskolens informasjonssider og på folkehelseinstituttes sider og forholde seg TYDELIG til det som står der. For helsepersonell må også lokale forordninger, på sykehus og i kommune følges.

Den 28/2, kort etter at det første koronatilfellet ble oppdaget på norsk jord, har høgskolen satt krisestab og hatt daglige møter, nå kontinuerlige møter om situasjonen. Bildet forandrer seg stadig, så også anbefalingene. Derfor må våre ansatte og studenter beregne endringer i høgskolens aktiviteter i den kommende perioden. Vi må planlegge for oppskalering av digitale undervisningsformer og redusere fysiske møteplasser. Allerede har HiØ avlyst alle arrangementer, og interne og eksterne møter på mer enn 30 personer skal ikke gjennomføres. I løpet av dagen i dag vil det høyst sannsynlig tilkomme ytterligere innstramminger. Vi jobber kontinuerlig med å ha tydelig informasjon og råd til våre ansatte og studenter, til å håndtere bekymring, og til å håndtere praktiske utfordringer knyttet til undervisning, praksis og reiser. Jeg ber om de kanaler som er etablert med tanke på situasjonen, benyttes i så henseende.

Hver enkelt ansatt og student kan føle seg trygg på at vi som ledelse er kontinuerlig oppdatert på situasjonen, og gjør proaktive tiltak for å forhindre virusspredning. Samtidig etterspør jeg en tydeligere nasjonal koordinering av vår sektor. Dette er tydeliggjort i et innlegg i khrono i dag.

Hver og en av oss har et ansvar for å forhindre smittespredning. Sørg for at du vasker hendene dine i såpe og vann i minimum 20 sekunder, og hoster/nyser i albuekroken dersom du ikke har et papirhåndkle tilgjengelig.

I dag er den internasjonale kvinnedagen, en dag det fortsatt er behov for å markere og holde høyt. Selvom vi på mange områder har kommet langt, er det stadig påminnelser om at kampen for likestilling, likebehandling og respekt, uavhengig av kjønn, har en vei å gå. For få dager siden kunne vi eksempelvis lese innlegget «har det klikka for denne generasjonen» av Oda Wiig, 18 år og en av årets russ, som helt betimelig reagerer på russebusser som ikke vil ha med jenter som veier over 60 kilo, groteske russelåter som undertrykker jenter. Hun stiller spørsmålet: «er det kun litt alkohol og en russedress som skal til for at det skal være fullstendig greit å seksuelt trakassere jenter?». Selvfølgelig er og bør det ikke være greit, men saken understreker nettopp behovet for å opprettholde et sterkt fokus på kvinnesaken, ikke bare 8. Mars, men hele året.

I dag har jeg, sammen med mine to døtre, brukt litt tid på å se litt tilbake på kvinnene i egen familie. En av disse var min oldemor, Ingeborg Johannessen, født i Bø i Telemark i 1882. Som ung jente flyttet hun med sin far til Fredrikstad og giftet seg etterhvert med Jens Jensen. De får tre døtre, men Jens dør kort etter fødsel av tredje barn, og den ene datteren dør bare 13 år gammel av tuberkulose. I noen år frem mot 1915 er hun alenemor og forsøker å livnære familien gjennom sine egenskaper som syerske. Hun syr dresser, kåper og kjoler til familie og naboer. I 1915 gifter hun seg på nytt, og får ytterligere tre barn – hvorav en av disse er min farfar. Som ung kvinne blir Ingeborg opptatt av politikk og kvinnesaken. Hun bidrar til å starte Arbeiderpartiets kvinneforening, som har tilholdssted på Lahellemoen i Fredrikstad. I 25 år er hun kvinneforeningens forkvinne og leder. I tillegg bidro hun aktivt i kooperativens kvinneforening.

Gjennom historien har sterke kvinner gått foran og kjempet viktige kamper for kvinners rettigheter, Ingeborg er en av disse. I dag har vi sammen reflektert over den takknemlighet vi skal ha for den kampen som kvinner bakover i historien har tatt for rettighetene til dagens kvinner. Samtidig er det mye igjen, og derfor trenger vi fortsatt sterke kvinner til å reise seg mot urett. Det kan ha stor betydning for våre døtre og fremtidige kvinners rettigheter.

I takknemlighet til de som går og har gått foran, og i solidaritet med kvinner i andre deler av verden som kjemper kamp for demokrati og likeverd.

Gratulerer med dagen.