La meg være den første til å si at jeg er møkk lei. Møkk lei pandemiens uforutsigbare vesen. Møkk lei at vi til stadig må bruke tiden på alt annet enn å ha fokus på normal drift, på å møtes for å diskutere  utdanning og forskning, på å ha det hyggelig sammen, på å styrke HiØ’s kontakt og koblinger med samfunnet rundt oss.

Som rektor har jeg de siste, nå nærmere to år, derimot benyttet mesteparten av tiden på håndtere ulike utfordringer knyttet til pandemien. Denne frustrasjonen vet jeg at deles av mange ansatte, så vel som studenter. Og jeg vet det er energitappende. I vår jobbet jeg sammen med kollegaer i et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for å sikre studentenes mulighet til å få gjennomført studiene. Situasjonen var nemlig slik at vi var underlagt restriksjoner som var så strenge og inngripende på vår drift at nærmere 1000 studenter sto i fare for ikke å få fullført studiene som planlagt. Heldigvis unnslapp vi dette skrekkscenarioet.

Situasjonen høsten 2021 er en helt annen enn det den var høsten 2020. I 2020 hadde vi ingen vaksine. Frykten var at de mest sårbare blant oss, mennesker i risikogrupper og våre eldre, skulle bli alvorlig syke og dø. Den såkalte «dugnadsviljen» var stor. I løpet av det året som har gått har vaksinene kommet og flesteparten av innbyggerne har hatt god oppslutning om denne. Samtidig hadde nedstengningen lært oss noe på samfunnsnivå, på institusjonsnivå og på individnivå. Nedstengningen hadde rammet sårbare grupper i særdeleshet, mange hadde mistet arbeidet eller blitt permittert, studentene rapporterte større grad av ensomhetsfølelse og forringet psykisk helse. Som institusjon hadde vi også lært at nedstengningen og overgang blant annet fra fysisk til digital eksamen hadde negative følger, med økt andel plagiat og saker knyttet til juks. Fra mitt ståsted ligger det, og bør det ligge, en sterk faglig vurdering bak valg av eksamensform, og denne bør igjen henge nøye sammen med målsettingen om å utdanne kandidater med høy faglig kvalitet. Derfor var gleden også stor når tidligere helseminister Bent Høie kunne erklære at samfunnet igjen kunne gjenåpne tidligere i år.

Men, nå er vi her igjen. Igjen øker andelen innlagte på sykehus og på intensivavdelingene, smittekurvene peker oppover og et nytt mutert virus synes å ha fått fotfeste.

Hvordan vurderer vi i HiØ-ledelsen situasjonen vi nå befinner oss i? For det første har vår sektor ikke hatt spesielle tiltak, utover de generelle smittevernrådene – god hånd- og hostehygiene, frem til forrige uke. Ei heller da var tiltakene rettet mot vår sektor spesielt, men det ble innført strengere nasjonale anbefalinger og enkelte sterkere regionale tiltak. I vår region var det kun Moss som ble underlagt de regionale tiltakene, men både Halden- og Sarpsborg kommuner valgte å legge seg på samme nivå. I vårt møte i kriseledelsen den påfølgende morgenen besluttet vi dog å legge begge campus på samme tiltaksnivå. For HiØ’s del var det da primært vurdering av større arrangement, samt økt bruk av hjemmekontor der dette var mulig. Igjen var det ingen spesifikke tiltak rettet mot undervisningsrelatert aktivitet, ei heller eksamen. Viktigheten av å holde normal drift rettet mot studentene og eksamen ble senest understreket i møte med statsråden i går. Samtidig ble det understreket at det kunne komme ytterligere og strengere tiltak, men ingen av oss vet nå hva som ligger rundt neste sving. Kl 19.00 i kveld får vi svaret, og kl. 20.00 møtes kriseledelsen og alle dekaner for å vurdere situasjonen mhp betydning for vår drift. Vi vil så snart det er mulig informere om dette.

Beslutningene som fattes i den fasen vi er nå oppleves vanskeligere enn noen gang. Enkelte er opptatt av at vi skal opprettholde normal drift og aktivitet, er sinte for manglende fysiske tilbud, andre er engstelige og ønsker digital eksamen, er sinte fordi vi har fysiske tilbud, ønsker hjemmetilbud og større nedstengning. Vi ser også at enkelte institusjoner i sektoren har valgt å endre eksamensform frem mot jul. Det har vi ikke valgt å gjøre. Vår vurdering har hele tiden vært å følge de nasjonale, regionale og lokale smittevernråd- og pålegg som vi er underlagt, samtidig som vi ivaretar gode smittevernrutiner internt. Beslutningene nå må balanseres basert på kunnskap om god vaksinasjonsdekning, på kunnskap om kvalitetsmessige aspekter, på kunnskap om negative konsekvenser av nedstengning, men selvfølgelig også basert på menneskelige sider. Vi forstår at hver enkelt vil speile den rådende situasjonen med egne følelser. Samtidig kan ikke våre beslutninger være basert på følelser alene, men vi er etter mitt skjønn avhengige av å følge de faglige råd som våre helsemyndigheter gir, samt de styringssignaler vi får fra Kunnskapsdepartementet.

Hver dag kommer det nye smittetall i fete typer i pressen. Byrådslederen i Oslo gikk denne uken ut og påpekte at medienes ensidige fokus på smittetall er med på å drive unødig frykt i befolkningen https://www.dagbladet.no/nyheter/advarer-mediene/74804162 – samtidig vet vi også fra tidligere at blant de som er vaksinerte og legges inn på sykehus er gjennomsnittsalder høy. Vi vet også at vaksinene gir mildere forløp og hindrer død, men også at de ikke beskytter i så stor grad mot smitte i seg selv. Hoveddelen av de som nå legges inn på sykehus er dog uvaksinerte, yngre aldersgrupper https://www.lommelegen.no/infeksjoner/artikkel/disse-legges-inn-pa-sykehus-med-covid-19/74792636 – igjen er altså budskapet at vaksinasjon er viktig. Jeg vet at enkelte frykter at det å ha studentaktivitet på campus nå kan lede til smitte, men faktum er at vi har hatt liten grad av smittespredning på campus relatert til undervisningsrelatert aktivitet. I de tilfeller hvor smitte har oppstått har dette hovedsakelig oppstått i den private sfære og i situasjoner der studentene har vært tett på hverandre i en lengre tidsperiode og samtidig uten tiltak som eksempelvis munnbindbruk.

Kriseledelsen vurderte på nytt situasjonen i går, både før og etter møte med statsråden. I samråd med dekanene er vi enige om at gjennomføring av eksamen og undervisningsrelatert aktivitet går som planlagt inntil eventuelle ytterligere og forsterkede tiltak fra nasjonale, regionale og/eller lokale myndigheter. Vi ønsker dog å gjøre situasjonen noe enklere for studenter som føler seg usikre. Vi innfører og aksepterer egenmelding som gyldig fraværsdokumentasjon ved eksamen. Dette gjør vi dels for å sikre at studentene ikke trenger å være engstelige for å bruke et eksamensforsøk, men dels også for å unngå unødig press på fastleger og legetjenester for å skrive legeerklæringer. Vi planlegger flere kontinuasjonseksamener og vi innfører også munnbindbruk inn og ut av eksamenslokalene, samt i situasjoner hvor studenten trenger en eller annen form for faglig eller teknisk support underveis i eksamen.

Vi følger situasjonen tett, fra dag til dag, og forbereder oss på å eventuelt måtte endre tiltaksnivå.