En tragedie for Frankrike og verdensarven

Det er morgen, tirsdag den 16 April 2019. Jeg klarer fortsatt ikke å legge bort de dramatiske og hjerteskjærende bildene av Notre Dame katedralen i flammer. Fortsatt er det uvirkelig.

Det er bare få dager siden jeg kom hjem fra Paris, etter møte i den Europeiske Universitets assosiasjonen (EUA) på Sorbonne Universitetet. Et møte hvor blant annet HiØ ble formelt akseptert og innlemmet som medlem.

De fleste som har vært i Paris vet hvilken fantastisk by vi snakker om, og jeg benyttet derfor onsdag ettermiddag til å vandre gatelangs i en vårfarget by, og ikke minst besøkte jeg Notre Dame. Under er et knippe bilder jeg tok under besøket.

Notre Dame har en enormt rik historie, og er ikke minst et gotisk ikon der den ligger på den lille øyen Ile de la Cite, i midten av Seinen.

Selve konstruksjonsarbeidet ble påbegynt under kong Ludvig VII i 1163, og sluttført i 1345. Under den franske revolusjon og utover i 1790-årene ble derimot katedralen tildels skadet og neglisjert. På mange måter bidro Victor Hugo’s novelle fra 1831 – Notre Dame of Paris, eller ringeren fra Notre Dame – å sette fokus på forfallet og også fart i rehabiliteringen.

Katedralen har vært scene for en lang rekke historiske hendelser. Eksempelvis ble Henrik VI, konge av England, erklært konge av Frankrike her i 1431. I 1804 ble Napoleon Bonaparte kronet til keiser i katedralen, og i 1909 helliggjorde pave Pius X Jeanne d’Arc, som jo flere århundrer tidligere hadde hjulpet Frankrike å vinne over England i hundreårskrigen, og som senere ble brent som kjetter på bålet.

Fortsatt vet vi ikke helt hvilke kulturskatter som har gått tapt etter brannen, men det er liten tvil om at skadene er enorme. Fra HiØ har også førsteamanuensis Franc Orban beskrevet hva brannen betyr for franskmenn og fransk nasjonalfølelse.

I går og i lang tid fremover er det ikke bare det franske folk, men mennesker fra ulike verdensdeler, som vantro må konstantere dette tragiske faktum. Selvom brannen nå er under kontroll er det usikkert om reisverket holder og om katedralen kan kollapse. Om dette skulle skje, synes veien tilbake å være lang, om ikke umulig.

I dag holder jeg, og mange med meg, fortsatt pusten.

 

HiØ forskere publiserer mer enn noen gang.

Årets NVI-rapportering ble avsluttet 1. april og i dag ble resultatene publisert på cristin.no.På landsbasis øker publiseringsraten betraktelig fra 2017 til 2018, men enkelte institusjoner opplever også en nedgang i forhold til fjoråret.

Som fungerende rektor ved HiØ gleder jeg meg spesielt over de svært gode tallene fra vår institusjon. Sammenlignet med 2017 øker HiØ antall publikasjonspoeng med hele 10.6 %, hvilket plasserer oss som den femte beste på landsbasis – kun passert av Universietet i Stavanger, Nord Universitet, OsloMet og Høgskolen i Molde. Det ble innrapportert 192 poster til Cristin i 2018, mot 167 i 2017.

Khrono har også dekket denne saken i dag, og du kan lese mer om dette her: https://khrono.no/cristin-nvi-publisering/norske-forskere-publiserer-mer/273035

Dersom vi ser på de ulike HiØ avdelingene ser vi at at det har vært økt publisering ved HV, Akademiet, IT og IR, men en nedgang på ØSS. Svært gledelig er det å registrere den store endringen fra 2017 til 2018 som er registrert på LU, fra 24 til 46 poster.

HiØ’s publikasjonsformer inkluderer monografier, artikler og antologikapitler – med et fallende antall publikasjonspoeng i samme rekkefølge.

Ved HiØ har vi fokus på å styrke forskning og publiseringsaktivitet, for å lykkes med det trenger vi gode støtteordninger, god tilgang på administrativ bistand og ikke minst også god tilgang på stipendiater. På enkelte av disse punktene har det vært gjennomført systematiske forbedringstiltak de siste par årene, og forhåpentlig vil vi kunne høste fruktene av dette. Det er ei heller tvil om at jeg har vært og fortsatt er kritisk til at HiØ har et forholdsvist lavt antall faste KD hjemler til stipendiater – sammenlignet med andre institusjoner. Som faglig leder ser jeg det derfor som min jobb å fortsette å jobbe mot våre myndigheter med mål om å øke denne andelen. Det skulle være liten grunn til at våre vitenskapelige ansatte, våre studenter og regionen som sådan ikke skal ha tilgang på stipendiater som kan være med å flytte kunnskapsfronten i våre ulike fag. Det er også, etter mitt skjønn, helt sentralt for å kunne stimulere bredden av fagmiljøer til fortsatt vekst og vitenskapelig diskusjon, samt for å lykkes i konkurransen om eksterne midler.

 

 

Gode samtaler om kjønnsbalanse og mangfold

I dag hadde HiØ besøk av komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). Med sin leder og OsloMet rektor Curt Rice i spissen ble det gode samtaler om status ved HiØ, og innspill om hvordan vi som institusjon kan jobbe videre med mangfoldsperspektiver og kjønnsbalanse.

Kif-komiteen jobber med å støtte og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til kjønnsbalanse og mangfold i forskningssektoren i Norge, og komiteens nettider inneholder nyttig informasjon om arbeidet med etnisk mangfold, trakassering og kjønnsbalanse.

Et aspekt som komiteens medlemmer hadde merket seg var blant andelen kvinner i akademiske toppstillinger ved HiØ. Det kan opplagt være flere årsaker til at HiØ´s statistikk på dette området er gledelig, men på avdelingsnivå kan eksempler som KvinnForsk ved avdeling for helse- og velferd ha bidratt positivt. KvinnForsk ble etablert i 2009 og fikk faktisk startstøtte fra Kif-komiteen. Nettverkets bakgrunn var et ønske om å øke kvinneandelen av første- og toppkompetente ved avdeling HV. Den 6. mai i år fyller KvinnForsk 10 år, og jeg benytter derfor denne anledning til å reklamere for jubileumsseminaret som arrangeres 6. mai i år.

Selvom det er mye positivt å si om dagens status ved HiØ må vi fortsatt ha fokus på kjønnsbalanse og mangfold, både i utdanning, karriereløp og i forskning. Det må derimot også fremheves at flere av disse aspekter ikke bare trenger en lokal strategi, men en nasjonal strategi. Eksempler på dette kan være rekruttering av det underrepresenterte kjønn i utdanninger som tradisjonelt har tiltrukket seg hovedvekt av henholdsvis kvinner og menn. Samtidig er det, som professor dr.philos, tidligere vise- og prorektor ved Universitetet i Oslo Ragnhild Hennum påpekte, sentralt å se verdien av mangfoldspersektivet i forskning. Å omgi seg med stipendiater og forskerkollegaer som er mest mulig lik seg selv vil kun bidra til å reprodusere forskning. Etnisk mangfold kan være av betydelig verdi for å gi nye perspektiver, forståelse og flytte forskningsfronten påpekte Hennum. Samtidig er det klart at vi ved HiØ i skrivende stund har et utfordringsbilde. Det faktum at vi ikke er doktorgradsgivende institusjon gjør at vi ikke kan tilby videre karriereløp som post doktorstillinger. Slike stillinger kan potensielt være et viktig bidrag for videre karriereløp og kvalifisering til faste stillinger, blant annet for våre internasjonale stipendiater. Et annet aspekt som komiteen fremhevet var å stimulere studenter med innvandrerbakgrunn til videre karriereutvikling i akademia.

Som faglig leder ved HiØ ga møtet med Kif-komiteen mulighet til refleksjon om særdeles viktige tema, en refleksjon jeg tar med meg i videre arbeid og som jeg også gjerne tar sammen med dere.

 

Større, sterkere, bedre? Strukturreformkonferanse NTNU

Med strukturreformen kom de største organisatoriske endringene i universitets- og høyskolesektoren på 25 år. I løpet av de siste årene har 33 statlige universiteter og høyskoler blitt til 21, og flere endringer har også skjedd i den private delen av sektoren. Ressursene konsentreres på færre institusjoner med mål om at disse skal bli sterkere og bedre.

De sammenslåingene som har funnet sted har ikke vært et mål i seg selv, verken for myndighetene eller for institusjonene, men et virkemiddel for å utvikle bedre utdanninger og forskning, mer robuste fagmiljøer som henger med i den internasjonale kunnskapsutviklingen og for å utvikle institusjoner som kan være gode samarbeidspartnere for næringsliv og offentlig sektor over hele landet.

For å diskutere spørsmål som: hvilke erfaringer har samarbeidspartnere? Hva sier studenter og ansatte? Er man større, sterkere og bedre? Har vi fått institusjoner som enda bedre kan svare på samfunnets behov og forventninger? Er det noe vi kan gjøre bedre?, arrangerte NTNU 11/2 strukturkonferansen i Trondheim, en konferanse som samlet både rektorer, UH-ledere, organisasjoner, styrerepresentanter, ansatte og studenter.

I dette innlegget vil jeg forsøke å gi deg et innblikk i enkelte hovedtrekk fra diskusjonen, og skulle du ha ønske om å se i det minste deler av konferansen – er den tilgjengelig her: https://www.youtube.com/watch?v=MZnQEUEUC8o

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU forsøkte å besvare de tre innledende spørsmålene allerede i sin åpningshilsen: «Ja, vi har blitt større, sannsynligvis sterkere, men om vi har blitt bedre vil bli ulikt besvart». Og det siste skapte debatt, ikke minst også basert på empiri fra NIFU’s følgeforskning av fusjonsprosessen. For mens det synes å tegne seg et bilde av en mer negativ innstilling til fusjonen mellom NTNU, Gjøvik, Ålesund og HIST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) blant ansatte ved NTNU, pekte NIFU’s tall på en annen tendens ved de øvrige læresteder. På Gjøvik og i Ålesund som eksempel tydet NIFU’s gjennomgang på blant annet større stolthet, en tydelig merkevare, bedret samarbeid med nærings- og samfunnsliv, samt bedret tilgang på ulike støttefunksjoner (se sak og rapport her: https://www.nifu.no/news/ntnu-pa-rett-vei/).

Professor emeritus Steinar Stjernø som ledet det såkalte Stjernøutvalget (https://no.wikipedia.org/wiki/NOU_2008:3,_Stjern%C3%B8utvalget) tok et historisk tilbakeblikk på prosessen og resultatene. I følge Stjernø hadde man flere og flere heterogene institusjoner, til dels bittesmå og sentrert rundt små master- og ph.d.-utdanninger uten samarbeidsflater med andre. Institusjonene konkurrerte om studenter, fagfolk og ressurser. Flere bachelorstudier strevde med å overleve, samtidig som institusjonene gjorde flere påfunn uten mening for å få disse til overleve, samt at institusjonene hadde for liten nærhet til praksis. Opprinnelig var det Stjernø’s formening at antallet institusjoner skulle ned i 8-10, men at en politisk frivillighetslinje ikke muliggjorde dette. Samtidig påpekte Stjernø at insentivene for å bli universitet er stor – det dreier seg om å rekruttere ansatte og studenter. Studenter ønsker papirer fra et universitet og ikke høgskole var hans klare oppfatning, noe som kan medføre at vi også i tiden fremover vil kunne se ytterligere reduksjon i antall institusjoner.

Men, fusjonene har ikke bare medført økt størrelse og større styrke. Det kom tydelig fram i den avsluttende paneldiskusjonen mellom utvalgte rektorer, politikere og Steinar Stjernø. Flere campus gir utfordringer med å binde sammen, og det kan være utfordringer knyttet til intern arbeidsdeling eksempelvis knyttet til å balansere faglig konsentrasjon og lokale hensyn. Det er også fare for økt byråkratisering og større avstand mellom ansatte og ledere, samt at det er økende konflikter mellom de gamle forskningstunge universiteter og de nye. Riktignok var ingen av de ufusjonerte institusjoner representert i debatten, noe som kunne gitt verdifulle refleksjoner fra hele bredden av UH-Norge.

Steinar Stjernø sørget også for å øke temperaturen på debatten ved å kritisere regjeringen for å pålegge rubb og rake av høgskolene å skulle drive forskning på høyt nivå, uten å gi disse midler – https://www.universitetsavisa.no/politikk/2019/02/11/Stjernø-refset-Regjeringa-for-mangel-på-finansiering-77521.ece

 

HiØ positive til deltakelse i kartlegging av mobbing og seksuell trakassering

I likhet med meg har nok mange av dere også opplevd at karriereveiene noen ganger tar uante eller utilsiktede retninger. En ting er derimot ganske sikkert, blogger kommer jeg nok ikke til å bli. I hvert fall ikke en slik blogger som holder så høy aktivitet at det generer en solid inntekt. For på tross av gode intensjoner innser jeg jo at avstanden mellom innleggene tyder på at visst gap mellom intensjon og praksis. Bloggere, også kjent som influensere, defineres som «enkeltpersoner som ytrer seg offentlig i ulike kanaler for å påvirke holdninger og handlinger». Derfor skal nettopp dette innlegget sette fokus på holdninger og handlinger, om hvordan vi samhandler med hverandre.

Sendrektighet. Unnfallenhet. Feighet. Slik karakteriserte Khrono’s redaktør Tove Lie (nesten) samtlige av landets universitets- og høgskoletopper – og studenttopper – når det gjelder arbeid mot seksuell trakassering https://khrono.no/metoo-nso-rektorer/feiger-toppene-ut-om-seksuell-trakassering-igjen/248761#.W-694Dk_E_I.twitter Lie’s utspill må forstås med bakgrunn i metoo-kampanjen som eksploderte for en tid tilbake – ikke bare i akademia – men i hele verden, samt i det faktum at Universitets- og Høgskolerådet (UHR) hadde etablert en felles arbeidsgruppe mot seksuell trakassering og mobbing i UH sektoren – som på et senere tidspunkt fikk nei fra UHR til å foreta en nasjonal kartlegging!

Riktignok må nok UHR’s sentrale nei beslutning også forstås med bakgrunn i at institusjonene allerede har etablerte arbeidsmiljøundersøkelser. De ønsket således at beslutningen om en slik kartlegging måtte foretas av den enkelte institusjon, og vurderes i forhold til allerede eksisterende undersøkelser. UHR anbefalte derfor at arbeidsgruppen mot seksuell trakassering og mobbing skulle sende spørsmålsbatteriet ut til vurdering ved den enkelte institusjon. Derfor mottok også HiØ’s ledelse invitasjon til deltakelse i kartleggingen fra rektor Frank Reichert (UiA) på vegne av initiativtakerne ved Universitetet i Oslo (UiO), Kunsthøgskolen og Universitetet i Agder (UiA).

Fra mitt ståsted er det opplagt mye som taler for en slik deltakelse. For det første gir det oss mulighet til å få økt kunnskap om omfanget av av mobbing og seksuell trakassering ved HiØ. Det gir oss mulighet til å jobbe systematisk med vår indre kultur, med å tydeliggjøre og synliggjøre våre rutiner. For det andre gir en bred deltakelse i sektoren mulighet til å få oversikt over det store bildet ved norske universiteter og høgskoler. Som fungerende rektor opplever jeg at en åpenhet og et fokus på disse problemstillingene ikke må sees på som potensielt pinlig for institusjonen, men som en hjelp til vårt institusjonelle forebyggende arbeid. I HiØ’s nylig vedtatte strategiske plan (2019-2022) er det nettopp nedfelt i den første institusjonelle verdien at «vi har høy etisk bevissthet og hegner om menneskets iboende verdighet og tar avstand fra alle former for trakassering«. Samtidig er det aspekter ved undersøkelslen som kan oppleves problematisk. Det faktum at undersøkelsen er anonym gir institusjonelle problemer når det kommer til mulighet for å individuell oppfølging, dersom noen skulle ha behov for dette. Videre var det flere metodologiske aspekter som bør forbedres, både når det gjelder spørsmålsformulering og svaralternativer. Derfor har HiØ i sitt svarbrev til UiA (etter saksfremlegg for faglig ledermøte og ekstrordinært arbeidsmiljøutvalg (AMU)) stilt seg positive til deltakelse, men samtidig påpekt 13 ulike punkter som vi anser bør vurderes og forbedres før kartleggingen gjennomføres.

Ved frist for tilbakemelding hadde 25 Universiteter og høgskoler takket ja til deltakelse, hvilket inkluderer majoriteten av UH-institusjonene. Du kan se hele listen her https://khrono.no/kartlegging-reichert-seksuell-trakassering/kartlegging-av-seksuell-trakassering-blant-35000-ansatte-i-uh-sektoren/255378

Det ledet Khrono’s redaktør Tove Lie til å dementere sitt utsagn om sendrektighet, unnfallenhet og feighet blant UH-toppene. I stedet skrev hun: «Jeg vil si Kudos! til de som har tatt initiativet, og til alle de som nå slutter opp om kartleggingen».

Jeg oppfordrer til høy deltakelse ved HiØ.

 

Gratulerer til prisvinnerne

I forbindelse med HiØ’s julebord 23/11, ble det tradisjonen tro utdelt priser for utdanningskvalitet, forskning og formiding. De tre vinnerne var:

Utdanningskvalitet: Førsteamanuensis Heidi Grønlien (HV)

Forskning: Professor Riccardo Colomo Palacios (IT)

Formidling: Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte (HV)

Under følger en nærmere begrunnelse fra vurderingskomiteene for de respektive priser. Igjen, gratulerer så mye.

Utdanningskvalitet

Heidi Grønlien har over flere år, systematisk og i stor utstrekning, utviklet og benyttet nye pedagogiske metoder i undervisningen i anatomi og fysiologi – fagområder studentene tradisjonelt opplever som vanskelig å tilegne seg kunnskap i.

Tiltakene skal bidra vesentlig til forbedring av utdanningskvaliteten:

HG har vektlagt «a blended learning approach», der forelesning, seminarer og oppgaveløsning kombineres med digitale læringsressurser og simulering. Sentralt i undervisningen ligger utvikling av digitale læringsressurser. HG har utviklet og bygget opp en stor bank av digitale læringsressurser (videoer) for å fremme studentenes forståelse av faget. Disse tar for seg alle organsystemene hver for seg, der HG fremstiller anatomien og fysiologien samtidig som hun tegner og forklarer. Alle digi – ressursene er gjort tilgjengelig på læringsplattformen Canvas slik at studentene har tilgang når som helst – 98 % av studentene rapporterer selv at de benytter seg av disse ofte eller svært ofte. I 2018 etablerte HG i samarbeid med studieverkstedet i Fredrikstad en ny satsing «HiØs anatomy» – her er det tilrettelagt for interaktiv læring av anatomi på ettermiddager for, primært drevet av studentene selv med støtte fra HG.

Tiltakene skal utføres i aktivt samarbeid mellom studenter, undervisnings- og forskningspersonale og eventuelt andre aktører:

Den systematiske satsingen på «a blending learning approach» med en sterkt satsing på utvikling av digi -ressurser tar utgangspunkt i studentenes uttrykte behov ift hva de opplever som utfordringer ift læring i fagene, og er hele veien utviklet i samarbeid med studentene for å øke studentenes deltagelse i egen læring. Den nyeste satsingen «HiØs anatomy» – interaktiv læring av anatomi på ettermiddager er både utviklet sammen med studentene og studieverkstedet i Fredrikstad. Tiltaket skal primært drives av studentene selv, med veiledning fra lærer.

Tiltakene har ført til positive resultater i utdanningen:

I nominasjonen vises både til svært gode evalueringer fra studentene og til en merkbar bedring i studentenes oppnådde resultater. Høsten 2016 ble det innført en nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi i sykepleiestudiet. Resultatene viste at strykprosenten på landsbasis var høy og HiØ lå noe under landsgjennomsnittet; av HiØs kandidater fikk 23,3 % av kandidatene A eller B og 23,9 % F, mot et nasjonalt snitt på hhv 26% (A eller B) og 21,8 % F. Etter at digi – ressursene var utviklet og studentene hadde fått tilgang til disse i Canvas ble eksamensresultatene merkbart bedre i 2017 – av HiØs studenter fikk 32,4 % A eller B, og 19,4 % F, mot en nasjonalt snitt på hhv 26,6 % (A eller B) og 21 % F.

Oppsummering:

Den systematiske satsing på «a blended Learning Approach» generelt og utvikling av digi-ressurser til alle organsystemer i anatomifaget spesielt, er beskrevet i et utkast til en vitenskapelig artikkel. Det gis honnør til det systematisk arbeid HG har gjort i å fremme studentenes læring og bedre deres læringsresultater og fordi hun gjennom forskning på egen undervisningspraksis bidrar til å skape engasjement i høgskolens ulike fagmiljøer for utvikling av pedagogiske metoder og pedagogisk praksis. Satsingen på utvikling av digi– ressurser og fleksible undervisningsmetoder er også et viktig bidrag for å ift å realisere HiØs strategiske plan (tiltak 1.2).

HiØ’s forskningspris

Komitéen finner etter en nøye vurdering at professor Ricardo Colomo-Palacios er den som skårer aller best på alle de oppsatte vurderingskriteriene. Hans forskning er synlig og anerkjent internasjonalt gjennom en betydelig publikasjons- og prosjektvirksomhet. Han har vært en svært produktiv forsker over de siste fire år som ansatt ved HiØ (13 dokumenterte nivå 2-publikasjoner og 36 dokumenterte nivå 1-publikasjon i årene 2016 – 2018), som er betydelig sitert internasjonalt (941 siteringer og h-indeks 20 i Web of Science). Dette betyr at hans forskning i betydelig større grad enn for de andre kandidatene har vært synlig i og har påvirket den internasjonale forskningsfronten, gjennom mange aksepterte publikasjoner på nivå 2, og spesielt gjennom langt mer utbredt sitering fra internasjonale fagfeller enn det som er tilfelle for de andre tre kandidatene.

Palacios bidrar også inn i en rekke eksternfinansierte forskningsprosjekter, de fleste av dem internasjonalt orientert. Flere av prosjektene har fått EU-finansiering fra meget kompetitive programmer (Erasmus+, MSCA). Han er også spesielt aktiv – og fremmer derved HiØs synlighet – i det internasjonale forskningssamfunnet gjennom redaksjonelt arbeid (sjefsredaktør, medredaktør, redaksjonsmedlem) i en lang rekke internasjonale journaler.

Palacios har også bidratt aktivt til å bygge forskningskompetanse og forskningskultur i sin avdeling, ved at han har vært en mentor og støtte både for kolleger og studenter, og har trukket dem med på søknader og inn i prosjekter. Palacios har konkret bidratt til samarbeid med yngre forskere og resten av forskningsmiljøet på sin avdeling gjennom sampublisering (7 publikasjoner sammen med studenter og 4 publikasjoner sammen med kolleger ved HiØ siden 2014).

Både i sum og ved evaluering av hvert enkelt vurderingskriterium finner komitéen derfor at Palacios er den kandidaten som best oppfyller de kvalifikasjonskriterier som legges til grunn for prisen. Komiteen finner det ut fra tilsendt dokumentasjon godtgjort at Palacios er den kandidaten med både mest omfattende innsats innenfor alle de fire områdene som skal vurderes for prisen, og med klart høyest måloppnåelse på hvert av de fire kriteriene.

Formidlingsprisen

I følge juryen skårer årets prisvinner meget godt på kriteriene for utvelgelse:

Hun er blitt godt etablert som en ekspert-kommentator i media innenfor sitt fagområde, ikke minst har hun evnet å vekke interesse og formidlet sin viten utover eget fagmiljø, gjennom allsidig bruk av kommunikasjonskanaler. Personen det her er snakk om har vist stor villighet til å være tilgjengelig for slike formidlingsoppgaver, og samtidig også evnet å sette temaer på dagsorden som igjen har preget mediebildet og engasjert relevante instanser.

Hun formidler fagstoffet på en tydelig og forståelig måte som bidrar både til god undervisning for studentene og til kunnskapsheving i samfunnet og samfunnsdebatten. Hun har deltatt i flere offentlige debatter både lokalt og nasjonalt, enten i form av presentasjoner på konferanser eller i lokale og nasjonale medier som aviser, radio og TV. Hennes gjentatte opptredener i media gir en synlig eksponering av viktige og aktuelle faglige problemstillinger basert på forskningsresultater, som igjen bidrar til å synliggjøre Høgskolen i Østfold som viktig arena for kompetanse.

 

 

I dag kan jeg bare si «wow»

Ved midnatt 31/10 gikk fristen ut for å sende inn prosjektskisser til vurdering for potensielle ph.d.-løp basert på strategiske stipendiatstillinger (se:  https://www.hiof.no/forskning/satsingsomrader/phd/aktuelt/aktuelle-saker/2018/gode-prosjektbeskrivelser-for-stipendiatstillinger.html)

Ved fristens utløp var det mottatt totalt 23 søknader fra ulike fagmiljøer ved LU, HV, ØSS, IT og IR. Det er et imponerende antall, gitt en forholdsvis kort frist og nokså omfattende krav. Det viser også at det både er vilje, og ikke minst evne, i fagmiljøet ved HiØ til å være med i et felles strategisk løft. Forhåpentlig vil de strategiske stipendiatene bli viktige bidragsytere i fagmiljø og fagdebatt ved institusjonen i årene framover.

Samtidig som vi satser strategisk i retning av ph.d.-program er det viktig å påpeke at vi også skal ivareta nødvendig forskning knyttet til bredden av utdanninger vi tilbyr. Dette betyr at vi også skal ha stipendiater som jobber med prosjekter som ikke er direkte knyttet til ph.d.-satsingen, og som ivaretar andre forskningsfokus.

I dag starter vi arbeidet med den videre vurderingen av søknadene, både internt og eksternt. Vi ser fram til å dypdykke i interessante problemstillinger.

Til alle dere som har nedlagt et betydelig arbeid: Tusen takk.

Vh Lars-Petter

 

Vær raus!

I dag markeres verdensdagen for psykisk helse. Verdensdagen er Norges største opplysningskampanje for psykisk helse og markeres årlig den 10. oktober. Dagen ble opprettet av FN, med mål om å skape åpenhet og gi kunnskap om psykisk helse. Derfor er det svært gledelig at studentparlamentet ved HiØ markerer dagen med både stand og foredrag.

I følge Verdens Helseorganisasjon begynner halvparten av all psykisk sykdom innen 14-års alder, men de fleste tilfeller går uoppdaget og ubehandlet. Dessverre er det også slik at de nasjonale funnene i SHoT-undersøkelsen (studentenes helse- og trivelsesundersøkelse) viser at én av fire studenter på landsbasis oppgir at de har alvorlige psykiske plager, og at studenter ved HiØ rapporterer noe større omfang enn landssnittet. Det er bekymringsfullt. Samtidig understreker det nettopp viktigheten av å markere denne dagen ved vår institusjon.

Årets tema er «vær raus». Jeg kan personlig ikke tenke meg et bedre og mer aktuelt tema. Vi lever i en ekstremistisk tidsalder hva angår introvert fokus, fokus på vellykkethet, på riktige merker, riktige venner, riktige klær og nærmest sosialpornografisk fremstilling av eget liv i sosiale medier. I en myriade av inflaterte livsbeskrivelser i sosiale medier, følger dessverre for mange – en deflatert psykisk helse i kjølvannet. Men, lykke er ikke nødvendigvis evig korrelert til økonomisk status og inntekt, som tidligere nobelprisvinner Daniel Kahneman har påpekt. Lykke er mer enn det – lykke kan til og med være å oppleve raushet fra andre, og selv være raus med andre.

Ved HiØ løftes begrepet respektfull fram som en sentral verdi i den nye strategiske planen for årene 2019-2022. Nærmere bestemt skal vi ved HiØ samhandle med toleranse og likeverd – uavhengig av meninger, kjønn, tro, kulturell bakgrunn og seksuell legning. Vi skal sammen skape et arbeids- og studiemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for studenter og ansatte. Vi skal ha høy etisk bevissthet og hegne om menneskets iboende verdighet og ta avstand fra alle former for trakassering.

Akkurat i dag bør vi alle, både ledere, fagansatte og studenter, selvransake vår egen raushet. Raushet med oss selv og raushet med hverandre. Vi har alle et individuelt ansvar for å stimulere egen- og andres psykiske helse.

Bildet: Fra studentparlamentes arrangement ved studiested Fredrikstad. Foto: HiØ.

 
 

Ingen store overraskelser i årets statsbudsjett

Statsbudsjettet som ble lagt frem i dag, innebærer en videreføring av dagens aktiviteter ved Høgskolen i Østfold. Vi får ingen nye studieplasser eller flere stipendiatstillinger.

 Høgskolen i Østfold er foreslått bevilget 674,3 millioner kroner i forslaget til statsbudsjettet for 2019.

Hele nyhetssaken og flere av mine kommentarer på forslag til Statsbudsjettet 2019, finner du på hiof.no.

Studiested Halden. Foto: HiØ.

 

Nasjonal kartlegging av studenters helse og trivsel

Onsdag 5. september ble Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) offentliggjort. Dette har jeg kommentert i et oppslag på høgskolens nettsider.

Les hele saken her.

Olympiade er en av aktivitetene under Fadderukene. Det er viktig med en god start på studietiden. Fadderarrangementer kan bidra positivt til dette. Foto: HiØ.