Gratulerer med dagen!

Kjære ansatte og studenter

Da var flagget heist her hjemme hos meg på Kråkerøy. Uansett hvor du er og hvordan du tilbringer dagen, og på tross av at det blir en annerledes 17. Mai for de fleste av oss, håper jeg dere alle får en fin dag med familie og venner.

Gratulerer med dagen!

 

HiØ er norgesmestere i prosentvis økning av publiseringspoeng!

Sent fredag kveld tok avisen khrono kontakt med følgende melding: «høgskolen din er norgesmester i prosentvis vekst på publisering blant offentlige høgskoler og universitet». Det var en svært gledelig nyhet i en ellers selsom tid. Riktignok var jeg klar over at vi hadde innrapportert en økning i publiseringspoeng sammenlignet med fjoråret, men jeg var, inntil i går kveld, ikke klar over hvordan dette tallet forholdt seg til resultatene ved de øvrige institusjoner. I dag er saken publisert på nettsiden til khrono og jeg har med glede kommentert funnene, noe du kan lese her.

Til hver og en av dere vil jeg si takk for det arbeidet som dere har lagt ned i hver enkelt publikasjon. Jeg vet at det er et møysommelig arbeid, et arbeid som krever fokus og ro. Takk for ditt bidrag til å løfte HiØ videre, til å sørge for at HiØ kan nå fremtidige mål, til at vi kan fortsette å satse på forskning og utvikling. Takk for ditt bidrag til å stimulere og motivere kolleger, og takk for ditt bidrag til å bli stimulert av andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

I en tid der vi ser lite til hverandre, der vi må kommunisere på andre måter enn tidligere, og der flere av oss savner fellesskapet mer enn tidligere, gir positive nyheter som dette energi. Som rektor er jeg stolt av hva vi i fellesskap klarer å få til.

Vi er norgesmestere i Østfold. Tygg på den. Gratulerer, og igjen: TAKK!

Kjære ansatte, til hver og en av dere ønsker jeg en riktig god påske.

 

COVID-19 vil påvirke oss både på kort og lang sikt

Litt over en uke har gått siden høgskolens ledelse besluttet å avslutte all fysisk undervisning. Kort tid etter besluttet regjeringen full stenging av landets universiteter og høgskoler. I går ble det også klart at regjeringens nedstengning fortsetter til over påske. Dette betyr at den fortsatt noe uvirkelige unntakstilstand som hele vårt samfunn befinner seg i, vil fortsette en periode til. Mange vil sikkert også stille spørsmål ved hvorvidt høgskolen vil åpne på nytt etter påske. Til det er svaret ganske enkelt at vi ikke vet. Vi vet ikke hvorvidt de tiltak som nå er iverksatt klarer å begrense smittespredningen, vi vet heller ikke om regjeringen på nytt i påskeuken vil forlenge nedstengning eller lempe på noen av begrensningene. Det er derfor viktig å følge med på høgskolens informasjon om dette, en informasjon som kontinuerlig undergår forandring. Men, jeg tror vi alle må belage oss på en annerledes vår, sommer, og kanskje høst.

Også i HiØ felleskapet er det enkeltpersoner som er rammet direkte, enten ved at de selv har testet positivt for COVID-19, eller at de sitter i karantene. For HiØ har det vært viktig å ivareta hver enkelt av disse, både gjennom samtale, gjennom informasjon, og gjennom å være tilgjengelig døgnkontinuerlig for eventuelle problemstillinger som måtte dukke opp. Selvom vi opplagt håper at de fleste kan unngå smitte, må vi stålsette oss for at flere av våre studenter og kolleger kan bli rammet. For å lykkes med å hindre smittespredning er det derfor helt avgjørende at hver og en av oss tar hjemmekontor, at vi holder god avstand og følger hygieneråd. Flere kolleger og studenter har underliggende sykdommer og problemstillinger som gjør dem ekstra sårbare, flere kolleger og studenter kan ha barn, ektefeller og foreldre som er spesielt sårbare. Din innsats teller, og din innsats kan redde liv. Takk for at du tar ansvar, ikke bare for deg selv, men også for din neste.

I kjølvannet av henstillinger om å holde seg hjemme, ikke dra på hytta, unngå turer i butikker som ikke er helt nødvendig og å holde avstand, blir mange mennesker frustrerte, engstelige og redde, noen blir sinte. Vi må ha forståelse for at spekteret av menneskelige følelser i denne situasjonen kan være mangfoldige. Samtidig er det viktig at vi også bidrar til å hjelpe hverandre gjennom denne fasen, og da kan et smil, et hei være viktigere enn man tror. Vi SKAL tilbake til hverdagen igjen, vi SKAL håndhilse igjen og vi SKAL gi hverandre en god klem. Men, inntil vi kan det, kan vi sammen bidra til et varmere samfunn ved enkle ting som et «hei» og et smil.

Mange av oss har fått en ny hverdag. Vi får ikke løst arbeidsoppgavene våre på den samme måten som vi gjorde tidligere. Samtidig er det viktig at vi forsøker å opprettholde en så normal drift av HiØ som mulig, ikke minst av hensyn til studieløpet til våre studenter, og for at vi skal få uteksaminert kandidater. Til hver og en av dere som har kastet dere rundt, konvertert til nettmøter, laget nettundervisning, digitale ressurser, bidratt med opplæring og kunnskapsdeling: TUSEN TAKK FOR DEN VIKTIGE INNSATSEN OG DUGNADSARBEIDET NETTOPP DU BIDRAR TIL!!

Samtidig som HiØ skal forsøke å holde hjulene i gang, er det opplagt andre prosesser som også påvirkes. Forut for COVID-19 vedtok styret at vi skulle igangsette prosess med faglig omorganisering. Den fremdriftsplanen som ble lagt tok ikke høyde for den situasjonen vi nå er i. Det er derfor gode grunner til å justere kursen, men fortsatt med målet i siktet. Vi har derfor bestemt at tidspunkt for utsendelse av arbeidsutvalgets forslag utsettes til 20/4. Samtidig forskyves høringsfristen til 12/6. Vi må ta innover oss at vi alle må finne alternative former for medvirkning i en tid der allmøtene høyst sannsynlig ikke vil kunne gjennomføres på en god stund. Det har derfor vært viktig for hele arbeidsutvalget at vi forskyver tidspunktene og utvider høringstiden til 8 uker.

Hele UH-sektoren har lenge hatt fokus på økt bruk av digitale ressurser i undervisning, veiledning og praksisoppfølging. Ingen hadde sett for seg at COVID-19 var det som i 2020 skulle utløse en digital disrupsjon. Det vi opplever og som påvirker oss i dag, vil høyst sannsynlig påvirke oss langt inn i framtiden. Det er, når situasjonen endelig roer seg, vanskelig å se for seg at vi skal gå tilbake til å gjøre akkurat de tingene vi gjorde tidligere. Dagens situasjon vil garantert påvirke framtidig undervisningsdesign. På sett og vis passer også høgskolens visjon «med samfunnet – for framtiden» også inn i den situasjonen vi nå gjennomlever.

Det fleste av oss er sosiale vesener i behov av å se hverandre, av å slå av en prat, om fag eller dagligdagse utfordringer. I disse dager kan jeg ikke si annet enn at jeg ser frem til at HiØ igjen fylles med ansatte og studenter, til myldring, til prat, smil, latter og diskusjoner. Men, inntil det – ta en ekstra telefon eller skypsamtale til en kollega eller medstudent som kanskje har ekstra grunn til å oppleve denne situasjonen som tung og vanskelig.

Alt godt til hver og en av dere, ansatte og studenter.

Og igjen, TAKK for akkurat DIN innsats.

 

 

 

 

 

A message to our exchange students

Følgende melding er sendt fra rektor til utvekslingsstudenter ved HiØ

Dear exchange students.

The last few days have affected us all, students and staff. For those who have been, or still are with us as an exchange student, the situation may have been extra special. Østfold University College has now asked all exchange students to return home. We have done this because we do not know how long this situation will last, and how the opportunities for travel will develop in the future. On behalf of the college’s management, I would like to express to each and every one of you that I am sorry that your stay had to end like this. I wish each end everyone of you the best of luck with your remaining studies and all the best, both for yourself and your family. If you now choose to go home, you should know that you are always welcome back to us. If you, on the other hand, choose to stay with us, it is important that you keep in contact with the international office, both related to practical issues, but also to let us know that you are doing well.

«We Shall Overcome»

I wish you all the best.

Best wishes

 

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Rector and professor

Østfold University College

 

Full skjerpings NÅ!

I dag våknet HiØ opp til en ny virkelighet. All undervisning som krever tilstedeværelse på studiestedene våre i Halden og Fredrikstad er avlyst. Vi må beregne at vi kommer til å befinne oss i denne situasjonen i en god stund fremover, selvom vi monitorer endringer kontinuerlig. Vi må også kalkulere inn en risiko for at det kan komme ytterligere begrensninger på tilstedeværelse på studiestedene våre. Det vi nå er endel av er en smitteverndugnad der vi alle MÅ bidra til å redusere spredningen av COVID-19, eller Corona virus.

Som rektor er mine tanker nå hos alle dere ansatte som kjenner på et bredt spekter av følelser. Noen er kanskje frustrerte, noen er lei seg. Mange har forberedt undervisning, brukt lang tid på gode pedagogiske grep. Da er det tøft når vi som ledelse i går ikke så annen mulighet enn å stenge ned undervisning som krever tilstedeværelse. Mange av dere har fått endret reiseplaner brått, og jeg forstår at dette er ubeleilig, men jeg er ikke i tvil om at det grep vi nå har gjort er det eneste riktige. Det er liten tvil om at beslutningen får en god del konsekvenser.

En historisk brå overgang til undervisning via digitale ressurser krever også sitt, og vi jobber intenst med å sørge for gode støttefunksjoner, systemer og informasjon. Men, vi er i en ekstraordinær situasjon. Hver og en av oss, inkludert våre studenter, må ha forståelse for det. Vi er, ledelse og ansatte, opptatt av å hjelpe hverandre. Og, vi skal få det til.

Hver og en av oss har en viktig oppgave i en utvidet smittevernkjede, bruk den rollen NÅ. Som ansatt kan hver og en av dere informere hverandre om betydningen av god håndhygiene, av å redusere tilstedeværelse i større forsamlinger, og i å bringe informasjon til våre studenter. Dere studenter har også et betydelig ansvar. Det er NÅ vi sammen skal vise at vi er samfunnsbevisste borgere og ikke idioter. Sjelden har behovet for det vært større. For nei, dette er ikke et ufarlig virus. Derfor er ikke nedstengning av undervisning på studiestedene noe som bør feires, noe som bør medføre invitasjon til store ansamlinger i festlige lag. Alle større forsamlinger gir en økt risiko for smittespredning. Og om det ikke er deg det er farlig for, så kan det være din venns far, mor, søster og bror. Derfor: Tiden er inne for resolutt handling også i våre studentmiljøer.

Det er en betydelig mengde informasjon tilgjengelig på nett og via sosiale medier. Noe fornuftig, annet ikke. Nå er tiden inne for å hjelpe hverandre og nasjonale myndigheter med god informasjonhygiene. Unngå derfor å spre informasjon som ikke kommer fra kvalitetssikrede kilder

Kjære alle, vi er en kunnskapsinstitusjon. La oss vise hva det betyr.

 

Vi jobber kontinuerlig med å håndtere koronasituasjonen

I løpet av få dager har situasjonen knyttet til koronasmitte eskalert betraktelig. Dessverre er det slik at mange i allmennheten fortsatt ikke har forstått alvoret som en bred smittespredning i befolkning vil ha. For de fleste er det riktignok slik at man ikke vil bli alvorlig syk, men for utsatte grupper, slik de er beskrevet på folkehelseinstituttets sider, kan konsekvensene være av mer alvorlig art. I vår stab og blant våre studenter er det stort mangfold. I dag er min og høgskolens ledelse’s viktigste oppgave å forhindre eller utsette smittespredning blant våre ansatte og studenter. Flere av våre studenter, og ansatte, utgjør en forlenget arm av helsetjenesten. I en prekær situasjon kan vi bli bedt om å mobilisere det vi har av fagkompetanse, men – noe av det som er mest sentralt nå (et ansvar som påhviler hver og en av oss) er å forsøke å hindre at helsetjenestens kapasitet til mottak og behandling av kritisk syke mennesker ikke overskrides. Forhåpentlig kommer vi ikke dit, men vi må nå ta innover oss alvoret i situasjonen. Generelt vil jeg be alle om å følge med på høgskolens informasjonssider og på folkehelseinstituttes sider og forholde seg TYDELIG til det som står der. For helsepersonell må også lokale forordninger, på sykehus og i kommune følges.

Den 28/2, kort etter at det første koronatilfellet ble oppdaget på norsk jord, har høgskolen satt krisestab og hatt daglige møter, nå kontinuerlige møter om situasjonen. Bildet forandrer seg stadig, så også anbefalingene. Derfor må våre ansatte og studenter beregne endringer i høgskolens aktiviteter i den kommende perioden. Vi må planlegge for oppskalering av digitale undervisningsformer og redusere fysiske møteplasser. Allerede har HiØ avlyst alle arrangementer, og interne og eksterne møter på mer enn 30 personer skal ikke gjennomføres. I løpet av dagen i dag vil det høyst sannsynlig tilkomme ytterligere innstramminger. Vi jobber kontinuerlig med å ha tydelig informasjon og råd til våre ansatte og studenter, til å håndtere bekymring, og til å håndtere praktiske utfordringer knyttet til undervisning, praksis og reiser. Jeg ber om de kanaler som er etablert med tanke på situasjonen, benyttes i så henseende.

Hver enkelt ansatt og student kan føle seg trygg på at vi som ledelse er kontinuerlig oppdatert på situasjonen, og gjør proaktive tiltak for å forhindre virusspredning. Samtidig etterspør jeg en tydeligere nasjonal koordinering av vår sektor. Dette er tydeliggjort i et innlegg i khrono i dag.

Hver og en av oss har et ansvar for å forhindre smittespredning. Sørg for at du vasker hendene dine i såpe og vann i minimum 20 sekunder, og hoster/nyser i albuekroken dersom du ikke har et papirhåndkle tilgjengelig.

 

Gratulerer med kvinnedagen!

I dag er den internasjonale kvinnedagen, en dag det fortsatt er behov for å markere og holde høyt. Selvom vi på mange områder har kommet langt, er det stadig påminnelser om at kampen for likestilling, likebehandling og respekt, uavhengig av kjønn, har en vei å gå. For få dager siden kunne vi eksempelvis lese innlegget «har det klikka for denne generasjonen» av Oda Wiig, 18 år og en av årets russ, som helt betimelig reagerer på russebusser som ikke vil ha med jenter som veier over 60 kilo, groteske russelåter som undertrykker jenter. Hun stiller spørsmålet: «er det kun litt alkohol og en russedress som skal til for at det skal være fullstendig greit å seksuelt trakassere jenter?». Selvfølgelig er og bør det ikke være greit, men saken understreker nettopp behovet for å opprettholde et sterkt fokus på kvinnesaken, ikke bare 8. Mars, men hele året.

I dag har jeg, sammen med mine to døtre, brukt litt tid på å se litt tilbake på kvinnene i egen familie. En av disse var min oldemor, Ingeborg Johannessen, født i Bø i Telemark i 1882. Som ung jente flyttet hun med sin far til Fredrikstad og giftet seg etterhvert med Jens Jensen. De får tre døtre, men Jens dør kort etter fødsel av tredje barn, og den ene datteren dør bare 13 år gammel av tuberkulose. I noen år frem mot 1915 er hun alenemor og forsøker å livnære familien gjennom sine egenskaper som syerske. Hun syr dresser, kåper og kjoler til familie og naboer. I 1915 gifter hun seg på nytt, og får ytterligere tre barn – hvorav en av disse er min farfar. Som ung kvinne blir Ingeborg opptatt av politikk og kvinnesaken. Hun bidrar til å starte Arbeiderpartiets kvinneforening, som har tilholdssted på Lahellemoen i Fredrikstad. I 25 år er hun kvinneforeningens forkvinne og leder. I tillegg bidro hun aktivt i kooperativens kvinneforening.

Gjennom historien har sterke kvinner gått foran og kjempet viktige kamper for kvinners rettigheter, Ingeborg er en av disse. I dag har vi sammen reflektert over den takknemlighet vi skal ha for den kampen som kvinner bakover i historien har tatt for rettighetene til dagens kvinner. Samtidig er det mye igjen, og derfor trenger vi fortsatt sterke kvinner til å reise seg mot urett. Det kan ha stor betydning for våre døtre og fremtidige kvinners rettigheter.

I takknemlighet til de som går og har gått foran, og i solidaritet med kvinner i andre deler av verden som kjemper kamp for demokrati og likeverd.

Gratulerer med dagen.

 

Bedret kjønnsbalanse i arbeidsutvalg for faglig omorganisering

Som de fleste nå sikkert er kjent med har høgskolestyret vedtatt prosess og mandat for faglig omorganisering. For meg som rektor er det helt sentralt at dette blir en så god prosess som mulig, særlig med tanke på informasjonsflyt, mulighet for innspill og medvirkning. For å lette tilgjengelighet av informasjon er det laget en egen nettside, hvor all informasjon om prosess og dokumenter oppdateres jevnlig. Jeg vil anbefale å følge med her om du ønsker oppdatert informasjon.

Høgskolestyret fattet opprinnelig vedtak om følgende sammensetning av arbeidsutvalget: 2 hovedtillitsvalgte (etter avtale de hovedtillitsvalgte i mellom ble det bestemt at dette skulle være hovedtillitsvalgt for UNIO og Akademikerne – siden disse representerte flest faglig ansatte), hovedverneombud, studentleder, ett eksternt styremedlem, ett eksternt medlem med sektorerfaring, høgskoledirektør og rektor.

Selvom den opprinnelige tanken med denne sammensetningen var å sikre god medvirkning og involvering, samt eksterne blikk, så vi i ettertid at det slo uheldig ut på å sikre god kjønnsfordeling i arbeidsutvalget. Slik situasjonen nå ble ville flesteparten av disse roller fylles av menn. Når dette ble tydelig, og også basert på innspill fra Arbeidsmiljøutvalget, gjorde jeg som styrets leder og rektor nødvendige justeringer i sammensetningen for å bedre denne balansen. Av denne grunn vil arbeidsutvalget nå bestå av:

Førsteamanuensis Catharina Bjørkquist (som representant for fag)

Førstelektor Hilde Sofie Fjeld (som representant for fag)

Studentleder Preben Reinaas Rotlid

Hovedverneombud Ole-Kristian Førrisdahl

Hovedtillitsvalgt UNIO – Ragnar Knudsen

Hovedtillitsvalgt Akademikerne – Trond Heitmann/Anna Lena Kjønigsen

Prorektor Annette Veberg-Dahl

Forskningsdirektør Trine Eker Chrisoffersen

Eksternt styremedlem Ole-Gunnar Søgnen (Professor ved HVL, og tildligere rektor ved HiB)

Høgskoledirektør Carl Morten Gjeldnes

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

I tillegg vil tidligere rektor ved NMBU på Ås, og styremedlem av den Europeiske Universitetsassosiasjonen (EUA), Mari Sundli Tveit, bidra med eksterne innspill og råd i prosessen.

Mandag og tirsdag 2 og 3/3 har arbeidsutvalget sitt første arbeidsseminar, et seminar jeg ser frem til. Basert på innspill fra avdelingsstyrer, dekaner og direktørgruppen vil vi jobbe oss videre mot et endelig utkast til forslag som vil sendes på bred høring internt og eksternt.

Som tidligere er det Jo Ese, prorektor for samhandling og samfunnskontakt, som er prosessleder for arbeidet.

 

Kan studiebarometeret bli enda nyttigere i institusjonelt kvalitetsarbeid?

For få dager siden ble resultatene av studiebarometeret offentliggjort, og i de nærmeste ukene, som i tidligere år, vil mediebildet fylles med grafer over de mest og minst fornøyde studenter, de mest og minst populære institusjoner og studieprogram. Men, spørsmålet er om studiebarometeret kunne hatt en enda større betydning for lokalt institusjonelt kvalitetsarbeid bare ved enkle justeringer?

La meg først gjøre det helt klart. Studiekvalitet, og hvordan studentene opplever at vi som institusjon leverer på dette, er helt sentralt. Det er sentralt for utvikling, for å justere der det er nødvendig, for å lære av der det går godt, for å finslipe og for å raffinere. Samtidig inneholder studiebarometeret et betydelig antall spørsmål, der studentene hovedsakelig skårer sitt studieprogram på en skala fra 1-5 (der en skår på 5 er best). Ved Høgskolen i Østfold (HiØ) vet vi at vi har enkelte program som ligger i begge ender av skalaen, og vi vil som institusjonsledelse i samarbeid med studentdemokratiet søke svar og potensielle løsninger.

Så er spørsmålet, hva er en gjennomsnittsskår på et enkeltspørsmål i studiebarometeret et uttrykk for? Har vi nok kunnskap om hva som former de resultatene vi ser? NOKUT selv har ved utsendelse av studiebarometeret fremhevet at studenten ved besvarelse skal ta utgangspunkt i «dine samlede erfaringer hittil i ditt nåværende studieprogram», men er det det som faktisk skjer, eller er det situasjonen «her og nå» som er av størst betydning og som farger svarene?

Jeg har ikke svaret, men kanskje kan arbeidene til den israelsk-amerikanske psykologen og tidligere nobelprisvinner Daniel Kahneman (f. 1934) hjelpe oss noe på vei. Gjennom sin forskningskarriere har Kahneman vært opptatt av kognitive feilkilder og beslutningspsykologi, herunder skillet mellom det erfarende-selv (experiencing-self) og det huskende-selv (remembering-self), som han blant annet diskuterer i boken «Tenke, fort og langsomt» og i serien TED-talks. Kahneman trekker frem to eksempler for å illustrere forskjellen. Det ene eksempelet dreier seg om en mann som har lyttet til en klassisk konsert, en symfoni. Etter omtrent 20 minutter opplever han en skrikende lyd, hvilket leder ham til å si: «det ødela hele opplevelsen». Men, ifølge Kahneman hadde det ikke det det. Det som hadde skjedd var at den skrikende lyden hadde ødelagt minnene om opplevelsen, og personen det gjaldt hadde lyttet til 20 minutter med fantastisk musikk, men på grunn av denne skrikende lyden betød de første 20 minuttene ingenting. Et annet eksempel Kahneman bruker for å illustrere er en studie der pasienter som gjennomgikk colonoskopi (undersøkelse av tykktarmen) ble bedt om å rapportere smerte hvert 60 sekund. Et gjennomgående funn var at pasienter som hadde mer smerte mot slutten av undersøkelsen rapporterte en dårligere totalopplevelse, på tross av at det var andre pasientforløp som hadde hatt en smertefull undersøkelse av lengre varighet. Er det utenkelig at denne type kognitive feilkilder også kan spille inn i resultatene av studiebarometeret? Er det utenkelig at et høyt frustrasjonsnivå eller høy grad av tilfredshet «her og nå» har betydning for totalopplevelsen? Jeg tror ikke det, i alle fall kan det ikke utelukkes.

Basert på muligheten for at slike kognitive feilkilder kan være tilstede bør kanskje spørsmålsstillingen nettopp være opplevelsen «her og nå», et øyeblikksbilde. Dette øyeblikksbildet bør allikevel ha betydning for institusjonell analyse, bearbeiding og kvalitetsarbeid. Så ser også jeg opplagte svakheter med en slik spørsmålsformulering, og man kan derfor videre stille spørsmål ved hvorvidt studiebarometeret innledningsvis burde inkludert et spørsmål som eksempelvis: «alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på akkurat NÅ». Det kunne i det minste gi en pekepinn om grad av fornøydhet her og nå (experiencing-self) er assosiert med lavere eller høyere skår på studieprogrammene som helhet (remembering-self).

En annen problemstilling er hvorvidt det er sammenheng eller avvik mellom studentenes erfarte virkelighet og ønskede virkelighet, eller hvor viktig det er for dem. La meg forklare hva jeg legger i dette. I dag får vi altså en skår på hva studentene mener om en lang rekke aspekter ved sitt studieprogram, herunder «opplæring i å bruke digitale verktøy/programmer som er relevante for fagområdet» eller «innføring i formidling av egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere». Ta disse to spørsmålene som eksempel. Opplagt kan et studieprogram tenkes å få lav skår på disse, noen ganger kanskje forståelig på grunn av fagets karakter, men en mer konstruktiv informasjon for meg som rektor ville være å vite om det var et avvik mellom en ønsket og opplevd virkelighet, mellom hvor viktig et område var for en student og studentens opplevde virkelighet. I noen tilfeller kan det kanskje også tenkes å være slik at et spørsmål gir en lav skår på en skala fra 1-5, men allikevel ikke nødvendigvis oppleves som like viktig for studenten som andre aspekter ved studiet. Et forslag kan derfor være at studiebarometeret både bør inkludere konkrete spørsmål (som i dag), samt spørsmål om hvor viktig et konkret spørsmål er for studenten?

Studiebarometeret er viktig for oss, men det har kanskje også potensiale for å bli et enda mer nyttig verktøy i institusjonelt arbeid med studiekvaliteten. En sammenligning med andre institusjoner er vel og bra, og ja – vi må lære av det andre lykkes med, men kan vi risikere at det blir et «liv på tredemølla» hvor vi løper og løper uten å komme av flekken? Tross alt er det vel slik at, når alt kommer til alt, så kan ikke alle ha en skår over gjennomsnittet. For meg, er det viktigste hvordan vi hver eneste dag jobber med kvalitet i våre studier, i samarbeid mellom ledere, fagansatte og studenter. Jeg ser derfor frem til gode og konstruktive diskusjoner om disse tema i tiden som kommer, og ved HiØ stiller vi oss gjerne disponible for NOKUT for å teste ut alternative varianter av studiebarometeret.

 

Nyttig dialog mellom HiØ og OsloMet

For ikke lenge siden ble endelig sluttstrek satt for arbeidet med ny utviklingsavtale mellom HiØ og kunnskapdepartementet da avtalen ble godkjent av tidligere statsråd for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø. For, som de fleste av dere har fått med dere, har Fremskrittspartiet forlatt regjeringen og Erna Solberg omrokkert statsrådpostene. Henrik Asheim fra Høyre erstatter derfor Iselin Nybø fra Venstre. Jeg ser frem til samarbeidet med ny statsråd og håper, som rektor Svein Stølen ved UiO, at den nye statsråden vil redusere byråkratisering og ha tillit til at UH-institusjonene er sitt samfunnsansvar bevisst. La oss bruke tid på å utdanne kompetanse, bidra med løsninger til samfunnsfellesskapet, bidra til det grønne skiftet og et bærekraftig samfunn, istedet for å bruke tid på detaljrapportering og meningsløse konkurranser mellom ikke sammenlignbare institusjoner.

Men, tilbake til utviklingsavtalen. I avtalen med kunnskapdepartementet er det en spesifikk målsetning å styrke samarbeidet med andre UH-institusjoner, primært i det vi – inntil nylig – kalte Oslo og Akershus regionen. Det var med bakgrunn i dette at jeg i fjor høst tok kontakt med OsloMet med mål om å gjennomføre et toppledermøte mellom våre to institusjoner. Onsdag 22/1 hadde jeg derfor gleden av å ønske toppledelsen ved OsloMet, med rektor Curt Rice i spissen, velkommen til HiØ og studiested Fredrikstad for erfaringsutveksling og diskusjon om samarbeidsmuligheter og felles utfordringer.

På møtet ble en lang rekke områder og tema diskutert, fra ph.d utdanning, digitalisering, samarbeid med samfunnet, organisering, samt samarbeid om språk og lærerutdanning. Det er liten tvil om at møtet bidro til en større kjennskap til hverandres institusjoner og for en bevisstgjøring av mulighetene for å bygge en samarbeids- og delingskultur innen utdannings- og forskningsfeltet. Målet for oss må være å profilere de faglige gevinstene som OsloMet kan ha gjennom et formalisert samarbeid med HiØ, samt hvilke gevinster HiØ og HiØ’s studenter kan få tilbake. Hvilke muligheter ligger i sømløse overganger, emneutveksling og fellesgrader – og hvilke faktorer kan eventuelt legge hindere for et konstruktivt samarbeid, var spørsmål som ble diskutert.

Både OsloMet og HiØ var enige om å jobbe videre med konkretisering og bearbeiding av møtet, samt ta sikte på et årlig samarbeidsmøte for å følge opp samarbeidsflater og vurdere nye. I tillegg til OsloMet ønskes et tilsvarende møte gjennomført med NMBU, men før det bør samarbeidsmøtet som ble gjennomført mellom HiØ og NMBU i foregående rektorperiode gjennomgås med tanke på resultatoppnåelse.

(Bildet over – Fra venstre: prorektor samhandling og samfunnskontakt – Jo Ese (HiØ), prorektor utdanning – Annette Veberg Dahl (HiØ), Avdelingsdirektør ved Avdeling for organisasjons- og tjenesteutvikling (HiØ) – Elin Corneliussen, forskningsdirektør – Trine Eker Christoffersen (HiØ), prorektor Nina Waaler (OsloMet), rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen (HiØ), rektor Curt Rice (OsloMet), viserektor Per Martin Nordheim Marthinsen (OsloMet), divisjonsdirektør Asbjørn Seim (OsloMet), stabsdirektør Ane Marte Rasmussen. Ikke tilstede da bildet ble tatt: høgskoledirektør Carl-Morten Gjeldnes).