Studenter, ensomhet og psykisk helse – Gi tid

Den 10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse. Tall fra Folkehelseinstituttet tyder på at omtrent halvparten av oss vil oppleve alvorlige psykiske problemer en eller annen gang i løpet av livet. Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) som senest ble gjennomført i 2018, tyder på at psykiske plager også er økende i denne gruppen. Faktisk angir 1 av 4 studenter ensomhet, 1 av 5 studenter har seriøst tenkt på å ta sitt eget liv. I mange tilfeller kan det være avgjørende å ha noen å snakke med både for problemhåndtering og det å søke hjelp. Å «Gi tid, som er tema for årets verdensdag, er en kampanje som har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen.

Verdensdagen for psykisk helse ble etablert i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse i hele verden. I Norge har Mental Helse koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge på oppdrag fra Helsedirektoratet. Dagen er ment for å øke kunnskap og åpenhet om psykisk helse, og fremme gode levevaner. Målet er å gjøre det like lett å snakke om vår psykiske helse som vår fysiske. Vi har alle en psykisk helse, og den må vi ivareta.

SHoT undersøkelsen fra 2018 ble sendt ut til 162.512 norske heltidsstudenter i alderen 18-35. Selv om svarprosenten var 31 % (50.054), altså forholdsvis lav, tegner den et alvorlig bilde. Den tegner et bildet av økende ensomhet og av økende psykiske plager. Ved Høgskolen i Østfold markerer vi derfor verdensdagen på begge våre studiesteder. Ikke minst har flere studenter denne uken jobbet for å sette fokus på årets tema «Gi tid». Fokuset er rettet mot at vi alle kan ta en pause fra tidsjaget, ta en pause fra multitasking, ta en pause fra skjermstøy, se opp, vise nærvær til de rundt oss, og være mer tilstede både fysisk og mentalt.

Som ledere må vi stå sammen om de gode tiltakene for å gjøre studietilværelsen ved HiØ best mulig. Det krever innsats fra alle ansatte og medstudenter, det krever at man forstår at det enkelte ganger bare kan være snakk om å være tilstede, om å gi tid. Men, samfunnet rundt oss har også en unik mulighet til å gi våre studenter et sunt fellesskap, et fellesskap rundt idrett, sang, eller musikk, et fellesskap som kan gi mindre ensomhetsfølelse. Ved våre campus i Fredrikstad og Halden er derfor ulike lag og organisasjoner velkommen til å presentere seg selv og sine tilbud. Kanskje kan nettopp det være avgjørende for et enkeltmenneske. Samtidig trenger vi et godt samspill mellom oss som utdanningsinstitusjon og våre to vertsbyer. For å styrke vårt fokus på studentenes psykisk helse og finne gode forebyggende tiltak, vil vi derfor ta initiativ til et dialogmøte med både Fredrikstad og Halden kommuner.

Ta pause, se opp, og gi tid.

Lars-Petter (rektor) og Preben (studentleder)

 

Vi må styrke våre politiske kontaktflater

Den 2/10 ble det 164. Storting høytidelig åpnet av Kong Harald, et arrangement som årlig samler alle de tre statsmaktene under samme tak. For stortingsperioden 2017–2021 er det valgt inn ni representanter fra Østfold. Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (3), Høyre (2), Fremskrittspartiet (2), Senterpartiet (1) og Sosialistisk Venstreparti (1).

I flere år har det ved Høgskolen i Østfold vært en tradisjon å invitere fylkets stortingsrepresentanter til den høytidelige markeringen av studiestart. I de seneste par år har derimot studiestart vært sammenfallende med Arendalsuka, noe som har medført politisk prioritering av de mange aktiviteter, foredrag og debatter som foregår der. Så kan det selvfølgelig stilles spørsmål ved hvorfor HiØ’s ledelse inntil nå har glimret med sitt fravær på nettopp Arendalsuka. Svaret på det er fra min side ganske enkelt. Enn så lenge har ingen klart å overbevise meg om at nytteverdien av arrangementet er på linje med, eller større enn både bruk av offentlige midler og tidsbruk. Som rektor i en statlig høyere utdanningsinstitusjon er jeg opplagt opptatt av å profilere institusjonen, profilere dens mange gode fagmiljøer, dens vilje til å bevege seg fremover i møte med samfunnets utfordringer, og dens vilje til å søke samarbeid med andre institusjoner, med samfunns- og næringsliv for å gi blant annet HiØ’s studenter høy studiekvalitet. Jeg tror, enn så lenge, at en tydelig tilstedeværelse på andre arenaer er mer hensiktsmessig – men, stiller meg som alltid åpen for argumenter om det motsatte. I tillegg er jeg nok av den klare formening om at tilstedeværelse på egen institusjon i studiestartsuken bør være enhver UH-leders primære fokus.

Samtidig som studiestartsuken har vist seg, i økende grad, å være et vanskelig tidspunkt å samle HiØ ledelse og Østfoldbenken, er et slikt dialogmøte svært viktig nettopp med tanke på posisjonering. Fredag den 20/9 ble det derfor arrangert et møte mellom HiØ’s ledelse og fylkets stortingsrepresentanter på Campus Fredrikstad. Fra Høyre møtte begge stortingsrepresentanter, Ingjerd Schou og Tage Pettersen, fra Arbeidepartiet møtte Elise Bjørnebekk-Waagen, fra Senterpartiet Ole-André Myhrvold, mens representantene fra henholdsvis Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet ikke hadde anledning.

En lang rekke tema ble presentert og diskutert, slik som trender i søkertall, posisjonering og samarbeid, strategiske satsinger, utvikling av eget ph.d.-program i «det digitale samfunn», finansiering av 5-årig lærermaster, kritisk lavt antall rekrutteringsstillinger, utdanning av sykepleiere, og utfordringer knyttet til tosidighet i utviklingsavtalen mellom HiØ og Kunnskapsdepartementet.

Det er opplagt slik at en lang rekke av de institusjonene som var fusjonsvillige i forbindelse med SAKS-prosessen (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) ble tilgodesett med et økt antall rekrutteringsstillinger. Ved HiØ ligger andelen fast på 17. Jeg har tidligere uttalt meg svært kritisk til dette, ikke minst med bakgrunn i at HiØ, som alle andre UH-institusjoner, også har klare krav om vitenskapelige koblinger i alle fagfelt. Men, 17 hjemler gir ikke nok slagkraft, det gir ikke nok handlingsrom til å snu seg når behovene kommer, til å legge grunnlaget for ettervekst i fagmiljøer hvor toppkompetente har forholdsvis høy gjennomsnittsalder, til å styrke samarbeid med eksterne aktører, og til å stimulere når våre fagfolk har klare ønsker om å markere retning. I tillegg gir de endringer som trådde i kraft i forskrift om ansettelse og opprykk i stillinger fra 1/9 – 2019 utfordringer knyttet til eksempelvis vurdering av professorkompetanse. I forskriftens nye tekst heter det nå eksplisitt at man må ha «bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/ph.d.- nivå». HiØ må derfor ha et bevisst strategisk forhold til å koble våre interne fagfolk på som veiledere der det er faglig gode grunner til det, slik at vi legger grunnlaget også internt for å sikre fremtidig toppkompetanse.

Hva gjelder utviklingsavtalen, så er denne basert på Hægelandutvalget’s rapport fra januar 2015 – der de foreslo flere endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Ett av forslagene var å innføre institusjonelle utviklingsavtaler. HiØ var en av fem pilotinstitusjoner. I øyeblikket venter HiØ på tilbakemelding på ny utviklingsavtale, en avtale som har vært under gjentatte revisjoner. For meg fremstår utviklingsavtalen som en unødig tidstyv, som et ytterligere statlig styringsdokument, og så lenge det ikke ligger finansiering knyttet til måloppnåelse synes departementets bidrag å være utydelig. I dag følges allerede institusjonene med svært mange kvantitative måleparametere, herunder studiepoengsproduksjon, publikasjonspoeng, antall uteksaminerte og søkertall. I tillegg har styret vedtatt strategiplan for perioden 2019-2022. Av denne grunn fremstår arbeidet med utviklingsavtalen som unødig tidsbruk både på faglig- og administrativt ledelsesnivå, en tidsbruk som snarere burde fokuseres mot å styrke faglig retning og profil.

En ting er opplagt etter møtet med Østfoldbenken. HiØ kan bli mer utadrettede og mer offensive, blant annet i kontakt med landets folkevalgte. Vi må bli bedre på å profilere våre suksesshistorier, våre forskningsresultater, men også våre utfordringer de 364 dagene som er mellom hvert dialogmøte med Østfoldbenken. Gjennom kontakt med de politiske kanaler, bør derfor HiØ i økende grad ta innover seg hvordan dette samspillet kan danne grunnlag for politisk debatt og påvirke beslutningsprosesser.

På bildet, fra venstre: Ingjerd Schou (Høyre), Ole André Myhrvold (Senterpartiet), Tage Pettersen (Høyre), Elise Bjørnebekk-Waagen (Arbeiderpartiet), Annette Veberg Dahl (prorektor), Carl-Morten Gjeldnes (høgskoledirektør), Lars-Petter Jelsness-Jørgensen (rektor) og Tore Petter Engen (informasjonssjef). Foto: Bård Halvorsen (HiØ)

 

 

Mobbing og trakassering på HiØ er uakseptabelt høyt

Nylig ble den nasjonale rapporten om mobbing og trakassering i UH-sektoren lagt frem i forbindelse med pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet. Kartleggingen er gjennomført på 26 institusjoner, og av 42778 inviterte – deltok totalt 17984.

På nasjonalt plan har 13 prosent av respondentene opplevd å ha blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene. Det er flere eldre enn yngre som oppgir å ha blitt mobbet eller trakassert i løpet av de siste 12 månedene. På landsbasis oppgir også 18 personer å være utsatt for seksuelle overgrep i forbindelse med arbeid de siste 12 måneder.

Fra HiØ deltok 330 ansatte, hvilket tilsvarer 55 % av de inviterte. I den alvorligste av kategoriene, altså seksuelle overgrep, rapporterer ingen av respondentene dette. Samtidig rapporterer 18 og 3 % å ha blitt henholdsvis mobbet og trakassert, eller seksuelt trakassert i løpet av de siste 12 måneder.

Tallene er høye, uakseptabelt høye. Som mennesker kan vi alle ha trådd feil, gjort ting vi angrer på. Problemet i dette tilfellet dreier seg om at mobbingen og trakassering har funnet sted over tid og at den potensielt inntar en mer systematisk form. Det kan vi ikke leve med. Vi har alle et ansvar, særlig som ledere og sideordnede kollegaer, å gripe tak i dette. I det nærmeste vil jeg gjennomføre møter med hovedtillitsvalgte ved HiØ både for å diskutere innhold, tiltak og veien videre.

Ved HiØ ser vi også at varslingssystemet «Si ifra» er for usynlig for både våre fagansatte og stipendiater. Og ja, jeg innrømmer meget lett at jeg selv hadde problemer med å finne dette på våre nettsider. Av disse grunner har vi allerede gjort tiltak for å løfte varslingssystemet tydeligere frem på våre sider.

Dere kan lese HiØ’s institusjonsrapport og øvrige institusjoners rapporter i sin helhet ved å klikke dere inn på linkene under:

HiØ institusjonell rapport 

Mobbing og trakassering i høyere utdanning – nettsak og rapporter i Khrono

 

Nytt kvalitetssystem for utdanning

At utdanningskvalitet er viktig, er det ingen tvil om. Før sommeren vedtok Høgskolestyret nytt kvalitetssystem for utdanning. Dette systemet er bygget på hvordan vi allerede jobber kontinuerlig med utdanningskvalitet. Nye elementer er kommet med, og systembeskrivelsen kan dere lese her https://www.hiof.no/om/utdanningskvalitet/. Nå starter implementeringen av kvalitetssystemet. Vi er opptatt av at alle skal bli kjent med systemet og ta dette i bruk.

Les mer →

 

En tragedie for Frankrike og verdensarven

Det er morgen, tirsdag den 16 April 2019. Jeg klarer fortsatt ikke å legge bort de dramatiske og hjerteskjærende bildene av Notre Dame katedralen i flammer. Fortsatt er det uvirkelig.

Les mer →

 

HiØ forskere publiserer mer enn noen gang.

Årets NVI-rapportering ble avsluttet 1. april og i dag ble resultatene publisert på cristin.no.På landsbasis øker publiseringsraten betraktelig fra 2017 til 2018, men enkelte institusjoner opplever også en nedgang i forhold til fjoråret.

Som fungerende rektor ved HiØ gleder jeg meg spesielt over de svært gode tallene fra vår institusjon. Sammenlignet med 2017 øker HiØ antall publikasjonspoeng med hele 10.6 %, hvilket plasserer oss som den femte beste på landsbasis – kun passert av Universietet i Stavanger, Nord Universitet, OsloMet og Høgskolen i Molde. Det ble innrapportert 192 poster til Cristin i 2018, mot 167 i 2017.

Khrono har også dekket denne saken i dag, og du kan lese mer om dette her: https://khrono.no/cristin-nvi-publisering/norske-forskere-publiserer-mer/273035

Dersom vi ser på de ulike HiØ avdelingene ser vi at at det har vært økt publisering ved HV, Akademiet, IT og IR, men en nedgang på ØSS. Svært gledelig er det å registrere den store endringen fra 2017 til 2018 som er registrert på LU, fra 24 til 46 poster.

HiØ’s publikasjonsformer inkluderer monografier, artikler og antologikapitler – med et fallende antall publikasjonspoeng i samme rekkefølge.

Ved HiØ har vi fokus på å styrke forskning og publiseringsaktivitet, for å lykkes med det trenger vi gode støtteordninger, god tilgang på administrativ bistand og ikke minst også god tilgang på stipendiater. På enkelte av disse punktene har det vært gjennomført systematiske forbedringstiltak de siste par årene, og forhåpentlig vil vi kunne høste fruktene av dette. Det er ei heller tvil om at jeg har vært og fortsatt er kritisk til at HiØ har et forholdsvist lavt antall faste KD hjemler til stipendiater – sammenlignet med andre institusjoner. Som faglig leder ser jeg det derfor som min jobb å fortsette å jobbe mot våre myndigheter med mål om å øke denne andelen. Det skulle være liten grunn til at våre vitenskapelige ansatte, våre studenter og regionen som sådan ikke skal ha tilgang på stipendiater som kan være med å flytte kunnskapsfronten i våre ulike fag. Det er også, etter mitt skjønn, helt sentralt for å kunne stimulere bredden av fagmiljøer til fortsatt vekst og vitenskapelig diskusjon, samt for å lykkes i konkurransen om eksterne midler.

 

 

Gode samtaler om kjønnsbalanse og mangfold

I dag hadde HiØ besøk av komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). Med sin leder og OsloMet rektor Curt Rice i spissen ble det gode samtaler om status ved HiØ, og innspill om hvordan vi som institusjon kan jobbe videre med mangfoldsperspektiver og kjønnsbalanse.

Kif-komiteen jobber med å støtte og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til kjønnsbalanse og mangfold i forskningssektoren i Norge, og komiteens nettider inneholder nyttig informasjon om arbeidet med etnisk mangfold, trakassering og kjønnsbalanse.

Et aspekt som komiteens medlemmer hadde merket seg var blant andelen kvinner i akademiske toppstillinger ved HiØ. Det kan opplagt være flere årsaker til at HiØ´s statistikk på dette området er gledelig, men på avdelingsnivå kan eksempler som KvinnForsk ved avdeling for helse- og velferd ha bidratt positivt. KvinnForsk ble etablert i 2009 og fikk faktisk startstøtte fra Kif-komiteen. Nettverkets bakgrunn var et ønske om å øke kvinneandelen av første- og toppkompetente ved avdeling HV. Den 6. mai i år fyller KvinnForsk 10 år, og jeg benytter derfor denne anledning til å reklamere for jubileumsseminaret som arrangeres 6. mai i år.

Selvom det er mye positivt å si om dagens status ved HiØ må vi fortsatt ha fokus på kjønnsbalanse og mangfold, både i utdanning, karriereløp og i forskning. Det må derimot også fremheves at flere av disse aspekter ikke bare trenger en lokal strategi, men en nasjonal strategi. Eksempler på dette kan være rekruttering av det underrepresenterte kjønn i utdanninger som tradisjonelt har tiltrukket seg hovedvekt av henholdsvis kvinner og menn. Samtidig er det, som professor dr.philos, tidligere vise- og prorektor ved Universitetet i Oslo Ragnhild Hennum påpekte, sentralt å se verdien av mangfoldspersektivet i forskning. Å omgi seg med stipendiater og forskerkollegaer som er mest mulig lik seg selv vil kun bidra til å reprodusere forskning. Etnisk mangfold kan være av betydelig verdi for å gi nye perspektiver, forståelse og flytte forskningsfronten påpekte Hennum. Samtidig er det klart at vi ved HiØ i skrivende stund har et utfordringsbilde. Det faktum at vi ikke er doktorgradsgivende institusjon gjør at vi ikke kan tilby videre karriereløp som post doktorstillinger. Slike stillinger kan potensielt være et viktig bidrag for videre karriereløp og kvalifisering til faste stillinger, blant annet for våre internasjonale stipendiater. Et annet aspekt som komiteen fremhevet var å stimulere studenter med innvandrerbakgrunn til videre karriereutvikling i akademia.

Som faglig leder ved HiØ ga møtet med Kif-komiteen mulighet til refleksjon om særdeles viktige tema, en refleksjon jeg tar med meg i videre arbeid og som jeg også gjerne tar sammen med dere.

 

Større, sterkere, bedre? Strukturreformkonferanse NTNU

Med strukturreformen kom de største organisatoriske endringene i universitets- og høyskolesektoren på 25 år. I løpet av de siste årene har 33 statlige universiteter og høyskoler blitt til 21, og flere endringer har også skjedd i den private delen av sektoren. Ressursene konsentreres på færre institusjoner med mål om at disse skal bli sterkere og bedre.

De sammenslåingene som har funnet sted har ikke vært et mål i seg selv, verken for myndighetene eller for institusjonene, men et virkemiddel for å utvikle bedre utdanninger og forskning, mer robuste fagmiljøer som henger med i den internasjonale kunnskapsutviklingen og for å utvikle institusjoner som kan være gode samarbeidspartnere for næringsliv og offentlig sektor over hele landet.

For å diskutere spørsmål som: hvilke erfaringer har samarbeidspartnere? Hva sier studenter og ansatte? Er man større, sterkere og bedre? Har vi fått institusjoner som enda bedre kan svare på samfunnets behov og forventninger? Er det noe vi kan gjøre bedre?, arrangerte NTNU 11/2 strukturkonferansen i Trondheim, en konferanse som samlet både rektorer, UH-ledere, organisasjoner, styrerepresentanter, ansatte og studenter.

I dette innlegget vil jeg forsøke å gi deg et innblikk i enkelte hovedtrekk fra diskusjonen, og skulle du ha ønske om å se i det minste deler av konferansen – er den tilgjengelig her: https://www.youtube.com/watch?v=MZnQEUEUC8o

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU forsøkte å besvare de tre innledende spørsmålene allerede i sin åpningshilsen: «Ja, vi har blitt større, sannsynligvis sterkere, men om vi har blitt bedre vil bli ulikt besvart». Og det siste skapte debatt, ikke minst også basert på empiri fra NIFU’s følgeforskning av fusjonsprosessen. For mens det synes å tegne seg et bilde av en mer negativ innstilling til fusjonen mellom NTNU, Gjøvik, Ålesund og HIST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) blant ansatte ved NTNU, pekte NIFU’s tall på en annen tendens ved de øvrige læresteder. På Gjøvik og i Ålesund som eksempel tydet NIFU’s gjennomgang på blant annet større stolthet, en tydelig merkevare, bedret samarbeid med nærings- og samfunnsliv, samt bedret tilgang på ulike støttefunksjoner (se sak og rapport her: https://www.nifu.no/news/ntnu-pa-rett-vei/).

Professor emeritus Steinar Stjernø som ledet det såkalte Stjernøutvalget (https://no.wikipedia.org/wiki/NOU_2008:3,_Stjern%C3%B8utvalget) tok et historisk tilbakeblikk på prosessen og resultatene. I følge Stjernø hadde man flere og flere heterogene institusjoner, til dels bittesmå og sentrert rundt små master- og ph.d.-utdanninger uten samarbeidsflater med andre. Institusjonene konkurrerte om studenter, fagfolk og ressurser. Flere bachelorstudier strevde med å overleve, samtidig som institusjonene gjorde flere påfunn uten mening for å få disse til overleve, samt at institusjonene hadde for liten nærhet til praksis. Opprinnelig var det Stjernø’s formening at antallet institusjoner skulle ned i 8-10, men at en politisk frivillighetslinje ikke muliggjorde dette. Samtidig påpekte Stjernø at insentivene for å bli universitet er stor – det dreier seg om å rekruttere ansatte og studenter. Studenter ønsker papirer fra et universitet og ikke høgskole var hans klare oppfatning, noe som kan medføre at vi også i tiden fremover vil kunne se ytterligere reduksjon i antall institusjoner.

Men, fusjonene har ikke bare medført økt størrelse og større styrke. Det kom tydelig fram i den avsluttende paneldiskusjonen mellom utvalgte rektorer, politikere og Steinar Stjernø. Flere campus gir utfordringer med å binde sammen, og det kan være utfordringer knyttet til intern arbeidsdeling eksempelvis knyttet til å balansere faglig konsentrasjon og lokale hensyn. Det er også fare for økt byråkratisering og større avstand mellom ansatte og ledere, samt at det er økende konflikter mellom de gamle forskningstunge universiteter og de nye. Riktignok var ingen av de ufusjonerte institusjoner representert i debatten, noe som kunne gitt verdifulle refleksjoner fra hele bredden av UH-Norge.

Steinar Stjernø sørget også for å øke temperaturen på debatten ved å kritisere regjeringen for å pålegge rubb og rake av høgskolene å skulle drive forskning på høyt nivå, uten å gi disse midler – https://www.universitetsavisa.no/politikk/2019/02/11/Stjernø-refset-Regjeringa-for-mangel-på-finansiering-77521.ece

 

HiØ positive til deltakelse i kartlegging av mobbing og seksuell trakassering

I likhet med meg har nok mange av dere også opplevd at karriereveiene noen ganger tar uante eller utilsiktede retninger. En ting er derimot ganske sikkert, blogger kommer jeg nok ikke til å bli. I hvert fall ikke en slik blogger som holder så høy aktivitet at det generer en solid inntekt. For på tross av gode intensjoner innser jeg jo at avstanden mellom innleggene tyder på at visst gap mellom intensjon og praksis. Bloggere, også kjent som influensere, defineres som «enkeltpersoner som ytrer seg offentlig i ulike kanaler for å påvirke holdninger og handlinger». Derfor skal nettopp dette innlegget sette fokus på holdninger og handlinger, om hvordan vi samhandler med hverandre.

Sendrektighet. Unnfallenhet. Feighet. Slik karakteriserte Khrono’s redaktør Tove Lie (nesten) samtlige av landets universitets- og høgskoletopper – og studenttopper – når det gjelder arbeid mot seksuell trakassering https://khrono.no/metoo-nso-rektorer/feiger-toppene-ut-om-seksuell-trakassering-igjen/248761#.W-694Dk_E_I.twitter Lie’s utspill må forstås med bakgrunn i metoo-kampanjen som eksploderte for en tid tilbake – ikke bare i akademia – men i hele verden, samt i det faktum at Universitets- og Høgskolerådet (UHR) hadde etablert en felles arbeidsgruppe mot seksuell trakassering og mobbing i UH sektoren – som på et senere tidspunkt fikk nei fra UHR til å foreta en nasjonal kartlegging!

Riktignok må nok UHR’s sentrale nei beslutning også forstås med bakgrunn i at institusjonene allerede har etablerte arbeidsmiljøundersøkelser. De ønsket således at beslutningen om en slik kartlegging måtte foretas av den enkelte institusjon, og vurderes i forhold til allerede eksisterende undersøkelser. UHR anbefalte derfor at arbeidsgruppen mot seksuell trakassering og mobbing skulle sende spørsmålsbatteriet ut til vurdering ved den enkelte institusjon. Derfor mottok også HiØ’s ledelse invitasjon til deltakelse i kartleggingen fra rektor Frank Reichert (UiA) på vegne av initiativtakerne ved Universitetet i Oslo (UiO), Kunsthøgskolen og Universitetet i Agder (UiA).

Fra mitt ståsted er det opplagt mye som taler for en slik deltakelse. For det første gir det oss mulighet til å få økt kunnskap om omfanget av av mobbing og seksuell trakassering ved HiØ. Det gir oss mulighet til å jobbe systematisk med vår indre kultur, med å tydeliggjøre og synliggjøre våre rutiner. For det andre gir en bred deltakelse i sektoren mulighet til å få oversikt over det store bildet ved norske universiteter og høgskoler. Som fungerende rektor opplever jeg at en åpenhet og et fokus på disse problemstillingene ikke må sees på som potensielt pinlig for institusjonen, men som en hjelp til vårt institusjonelle forebyggende arbeid. I HiØ’s nylig vedtatte strategiske plan (2019-2022) er det nettopp nedfelt i den første institusjonelle verdien at «vi har høy etisk bevissthet og hegner om menneskets iboende verdighet og tar avstand fra alle former for trakassering«. Samtidig er det aspekter ved undersøkelslen som kan oppleves problematisk. Det faktum at undersøkelsen er anonym gir institusjonelle problemer når det kommer til mulighet for å individuell oppfølging, dersom noen skulle ha behov for dette. Videre var det flere metodologiske aspekter som bør forbedres, både når det gjelder spørsmålsformulering og svaralternativer. Derfor har HiØ i sitt svarbrev til UiA (etter saksfremlegg for faglig ledermøte og ekstrordinært arbeidsmiljøutvalg (AMU)) stilt seg positive til deltakelse, men samtidig påpekt 13 ulike punkter som vi anser bør vurderes og forbedres før kartleggingen gjennomføres.

Ved frist for tilbakemelding hadde 25 Universiteter og høgskoler takket ja til deltakelse, hvilket inkluderer majoriteten av UH-institusjonene. Du kan se hele listen her https://khrono.no/kartlegging-reichert-seksuell-trakassering/kartlegging-av-seksuell-trakassering-blant-35000-ansatte-i-uh-sektoren/255378

Det ledet Khrono’s redaktør Tove Lie til å dementere sitt utsagn om sendrektighet, unnfallenhet og feighet blant UH-toppene. I stedet skrev hun: «Jeg vil si Kudos! til de som har tatt initiativet, og til alle de som nå slutter opp om kartleggingen».

Jeg oppfordrer til høy deltakelse ved HiØ.

 

Gratulerer til prisvinnerne

I forbindelse med HiØ’s julebord 23/11, ble det tradisjonen tro utdelt priser for utdanningskvalitet, forskning og formiding. De tre vinnerne var:

Utdanningskvalitet: Førsteamanuensis Heidi Grønlien (HV)

Forskning: Professor Riccardo Colomo Palacios (IT)

Formidling: Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte (HV)

Under følger en nærmere begrunnelse fra vurderingskomiteene for de respektive priser. Igjen, gratulerer så mye.

Utdanningskvalitet

Heidi Grønlien har over flere år, systematisk og i stor utstrekning, utviklet og benyttet nye pedagogiske metoder i undervisningen i anatomi og fysiologi – fagområder studentene tradisjonelt opplever som vanskelig å tilegne seg kunnskap i.

Tiltakene skal bidra vesentlig til forbedring av utdanningskvaliteten:

HG har vektlagt «a blended learning approach», der forelesning, seminarer og oppgaveløsning kombineres med digitale læringsressurser og simulering. Sentralt i undervisningen ligger utvikling av digitale læringsressurser. HG har utviklet og bygget opp en stor bank av digitale læringsressurser (videoer) for å fremme studentenes forståelse av faget. Disse tar for seg alle organsystemene hver for seg, der HG fremstiller anatomien og fysiologien samtidig som hun tegner og forklarer. Alle digi – ressursene er gjort tilgjengelig på læringsplattformen Canvas slik at studentene har tilgang når som helst – 98 % av studentene rapporterer selv at de benytter seg av disse ofte eller svært ofte. I 2018 etablerte HG i samarbeid med studieverkstedet i Fredrikstad en ny satsing «HiØs anatomy» – her er det tilrettelagt for interaktiv læring av anatomi på ettermiddager for, primært drevet av studentene selv med støtte fra HG.

Tiltakene skal utføres i aktivt samarbeid mellom studenter, undervisnings- og forskningspersonale og eventuelt andre aktører:

Den systematiske satsingen på «a blending learning approach» med en sterkt satsing på utvikling av digi -ressurser tar utgangspunkt i studentenes uttrykte behov ift hva de opplever som utfordringer ift læring i fagene, og er hele veien utviklet i samarbeid med studentene for å øke studentenes deltagelse i egen læring. Den nyeste satsingen «HiØs anatomy» – interaktiv læring av anatomi på ettermiddager er både utviklet sammen med studentene og studieverkstedet i Fredrikstad. Tiltaket skal primært drives av studentene selv, med veiledning fra lærer.

Tiltakene har ført til positive resultater i utdanningen:

I nominasjonen vises både til svært gode evalueringer fra studentene og til en merkbar bedring i studentenes oppnådde resultater. Høsten 2016 ble det innført en nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi i sykepleiestudiet. Resultatene viste at strykprosenten på landsbasis var høy og HiØ lå noe under landsgjennomsnittet; av HiØs kandidater fikk 23,3 % av kandidatene A eller B og 23,9 % F, mot et nasjonalt snitt på hhv 26% (A eller B) og 21,8 % F. Etter at digi – ressursene var utviklet og studentene hadde fått tilgang til disse i Canvas ble eksamensresultatene merkbart bedre i 2017 – av HiØs studenter fikk 32,4 % A eller B, og 19,4 % F, mot en nasjonalt snitt på hhv 26,6 % (A eller B) og 21 % F.

Oppsummering:

Den systematiske satsing på «a blended Learning Approach» generelt og utvikling av digi-ressurser til alle organsystemer i anatomifaget spesielt, er beskrevet i et utkast til en vitenskapelig artikkel. Det gis honnør til det systematisk arbeid HG har gjort i å fremme studentenes læring og bedre deres læringsresultater og fordi hun gjennom forskning på egen undervisningspraksis bidrar til å skape engasjement i høgskolens ulike fagmiljøer for utvikling av pedagogiske metoder og pedagogisk praksis. Satsingen på utvikling av digi– ressurser og fleksible undervisningsmetoder er også et viktig bidrag for å ift å realisere HiØs strategiske plan (tiltak 1.2).

HiØ’s forskningspris

Komitéen finner etter en nøye vurdering at professor Ricardo Colomo-Palacios er den som skårer aller best på alle de oppsatte vurderingskriteriene. Hans forskning er synlig og anerkjent internasjonalt gjennom en betydelig publikasjons- og prosjektvirksomhet. Han har vært en svært produktiv forsker over de siste fire år som ansatt ved HiØ (13 dokumenterte nivå 2-publikasjoner og 36 dokumenterte nivå 1-publikasjon i årene 2016 – 2018), som er betydelig sitert internasjonalt (941 siteringer og h-indeks 20 i Web of Science). Dette betyr at hans forskning i betydelig større grad enn for de andre kandidatene har vært synlig i og har påvirket den internasjonale forskningsfronten, gjennom mange aksepterte publikasjoner på nivå 2, og spesielt gjennom langt mer utbredt sitering fra internasjonale fagfeller enn det som er tilfelle for de andre tre kandidatene.

Palacios bidrar også inn i en rekke eksternfinansierte forskningsprosjekter, de fleste av dem internasjonalt orientert. Flere av prosjektene har fått EU-finansiering fra meget kompetitive programmer (Erasmus+, MSCA). Han er også spesielt aktiv – og fremmer derved HiØs synlighet – i det internasjonale forskningssamfunnet gjennom redaksjonelt arbeid (sjefsredaktør, medredaktør, redaksjonsmedlem) i en lang rekke internasjonale journaler.

Palacios har også bidratt aktivt til å bygge forskningskompetanse og forskningskultur i sin avdeling, ved at han har vært en mentor og støtte både for kolleger og studenter, og har trukket dem med på søknader og inn i prosjekter. Palacios har konkret bidratt til samarbeid med yngre forskere og resten av forskningsmiljøet på sin avdeling gjennom sampublisering (7 publikasjoner sammen med studenter og 4 publikasjoner sammen med kolleger ved HiØ siden 2014).

Både i sum og ved evaluering av hvert enkelt vurderingskriterium finner komitéen derfor at Palacios er den kandidaten som best oppfyller de kvalifikasjonskriterier som legges til grunn for prisen. Komiteen finner det ut fra tilsendt dokumentasjon godtgjort at Palacios er den kandidaten med både mest omfattende innsats innenfor alle de fire områdene som skal vurderes for prisen, og med klart høyest måloppnåelse på hvert av de fire kriteriene.

Formidlingsprisen

I følge juryen skårer årets prisvinner meget godt på kriteriene for utvelgelse:

Hun er blitt godt etablert som en ekspert-kommentator i media innenfor sitt fagområde, ikke minst har hun evnet å vekke interesse og formidlet sin viten utover eget fagmiljø, gjennom allsidig bruk av kommunikasjonskanaler. Personen det her er snakk om har vist stor villighet til å være tilgjengelig for slike formidlingsoppgaver, og samtidig også evnet å sette temaer på dagsorden som igjen har preget mediebildet og engasjert relevante instanser.

Hun formidler fagstoffet på en tydelig og forståelig måte som bidrar både til god undervisning for studentene og til kunnskapsheving i samfunnet og samfunnsdebatten. Hun har deltatt i flere offentlige debatter både lokalt og nasjonalt, enten i form av presentasjoner på konferanser eller i lokale og nasjonale medier som aviser, radio og TV. Hennes gjentatte opptredener i media gir en synlig eksponering av viktige og aktuelle faglige problemstillinger basert på forskningsresultater, som igjen bidrar til å synliggjøre Høgskolen i Østfold som viktig arena for kompetanse.