Den 11. mars i år vedtok høgskolens krisestab å terminere all campusbasert undervisning. Avgjørelsen ble fattet med bakgrunn i det stadig økende antall smittetilfeller av coronavirus, eller SARS-CoV-2 som det nå heter. Dagen etter, den 12 mars, vedtok regjeringen å stenge alle landets høgskoler og universitet fra og med klokken 18:00 samme dag. For de fleste som ikke allerede gikk på nettbaserte studium, ble overgangen brå. Overgangen ble opplagt ikke brå bare for studentene, men også for våre ansatte, som på kort tid måtte legge ned iherdig innsats for å sikre at studentene våre fikk et undervisningstilbud.
Men, hvordan har så institusjonens studenter opplevd nedstengning av HiØ og overgangen til heldigital undervisning og veiledning? Dette ønsket rektoratet å innhente kunnskap om.
Ved Universitetet i Oslo, det Juridiske fakultet, var professor Malcom Langford og kolleger tidlig ute med å kartlegge studentenes erfaringer knyttet til den første uken med heldigital undervisning. Rapporten ble presentert allerede 30. mars i år, og er tidligere omtalt i blant annet khrono. Dagen etter lansering av Langford og kollegers rapport ved UiO, tok jeg derfor kontakt med Langford som velvillig delte spørreundersøkelsen de hadde utarbeidet. Med utgangspunkt i den allerede etablerte undersøkelsen ble det foretatt revisjoner og tilpasninger til behovene for kartlegging ved HiØ i et samarbeid mellom rektoratet, seksjon for pedagogisk utvikling og læring (SPUL) ved Håkon Naasen Tandberg, og Elin Corneliussen (direktør ved Avdeling for organisasjons- og tjenesteutvikling).
Totalt 649 studenter responderte på invitasjonen til deltakelse. To respondenter ble ekskludert på bakgrunn av manglende registrering av respons på majoriteten av spørsmål. Av de 647 gjenværende respondenter var 68.9 % kvinner (n=446), 29.8 % menn (n=193), og 1.2 % (n=8) ønsket ikke å oppgi kjønn. Gjennomsnittsalder på respondentene var 28.3 år (med en aldersspredning fra 19-65 år). Det var ingen signifikante forskjeller i alder mellom kvinner og menn. Hva gjelder studienivå, oppgir totalt 642 studenter dette, der 71.8 % er bachelorstudenter, 15.9 % er masterstudenter, og henholdsvis 5.9 %, 4.8 % og 1.5 % er studenter på årsstudier, videreutdanning eller annet. Majoriteten av studentene har hatt bosted i egen bolig under nedstenging (57.8 %), mens 26.1 % har bodd hos familie eller foreldre. Den øvrige prosentandelen fordeler seg mellom SiØ studenthybel, privat studenthybel, privat kollektiv eller annet.
Den prosentvise svarfordeling på de ulike spørsmål som inngikk i undersøkelsen, kan du i sin helhet lese her – men enkelte sentrale funn kommenteres også under: Svarfordeling studentundersøkelse HiØ om heldigital undervisning og veiledning, samt nedstenging
Selv om 41.4 % av studentene opplever den overordnede studiesituasjonen som totalt sett god eller svært god, angir derimot 62.6 % at den har blitt dårligere eller svært dårligere enn den var før nedstengning.
Hva gjelder hvilke studietilbud studentene har fått tilbud om i perioden etter nedstengning, er de tre med høyest svarprosent a) Opptak av forelesning med lyd og bilde av foreleser (51.3 %), b) Live streamet forelesning i Zoom (51.2 %) og c) Ren powerpoint uten lyd eller bilde av foreleser (46.2 %). Hva gjelder studentenes egenrapporterte studieaktiviteter etter nedstengning, angir en majoritet at at det enten har gjort en oppgave eller hatt skriftlig samarbeid med medstudenter (59.4 vs 59 %), mens 42 % har stilt spørsmål til foreleser i live streamet forelesning.
I undersøkelsen ble det valgt å skille mellom spørsmål om synkron versus asynkron undervisning (det vil si undervisning som henholdsvis foregår i sanntid eller ikke). Mens 53.5 % av studentene angir at de i stor, eller svært stor grad har benyttet de synkrone undervisningstilbudene, er den tilsvarende prosentandel for asynkront undervisningstilbud 45.5 %. Når det gjelder studentenes opplevelse av kvaliteten på undervisningen de har mottatt vurderer henholdsvis 38.6 % (asynkront tilbud) og 48.4 % (synkront tilbud) som godt eller svært godt. Hva gjelder endringer i kvalitet etter nedstengning, vurderer 73.5 % at kvalitet på asynkron undervisning har blitt dårligere eller svært mye dårligere, mens tilsvarende for synkron undervisning er 31.1 %.
Totalt 61.9 % opplever at læringsutbyttet er dårligere eller svært dårligere enn ved ordinær undervisning. I tillegg angir en majoritet av de studenter som har deltatt i undersøkelsen (43.6 %) at de i liten eller svært liten grad ønsker mer innslag av digital undervisning når høgskolen er tilbake i normal drift. 17.5 % svarer verken eller, mens 29.9 % ønsker dette i stor eller svært stor grad.
Mens 82.5 % av studentene vurderer egen digitale kompetanse som god eller svært god, er tilsvarende tall for faglærers/faglæreres digitale kompetanse 56 %.
Majoriteten av studentene opplever de mest utfordrende aspektene ved heldigital undervisning/veiledning som a) Vanskelig å strukturere en digital studiehverdag (47.9 %), b) Mangel på kontakt og tilbakemeldinger fra faglærer (47.8 %) og c) Mangel på kontakt og tilbakemeldinger fra medstudenter (41.4 %).
37.5 % av studentene angir at stenging av høgskolen og overgangen til heldigital undervisning/veiledning har medført at de i stor eller svært stor grad har blitt mer ensomme. Totalt 24.4 % angir at det i stor eller svært stor grad har påvirket egen psykisk helse negativt.
Selv om utvalget i denne undersøkelsen utgjør en liten andel av den totale studentmassen ved høgskolen, gir den et interessant innblikk i erfaringer og preferanser hva gjelder heldigital undervisning og veiledning. Spesielt alvorlig er etter mitt skjønn en dårligere studiesituasjon, et dårligere læringsutbytte, men ikke minst også den opplagt negative innvirkning det har hatt på ensomhetsfølelse og psykisk helse for enkelte av studentene.
Vi er alle opplagt klar over at denne våren har vært ekstraordinær og at ansatte har hatt gjort en formidabel innsats for å sikre at studentene våre har fått et tilbud. Men mens noen er lykkelige og at den digitale transformasjonen så og si kom over natta, roper andre om en analog motrevolusjon. Uansett, synes disse resultatene å peke på noen helt sentrale utfordringer med heldigital undervisning hva gjelder kvalitet og samspill med andre, det være seg medstudenter eller lærere. Uansett hvilke metoder og teknologier som benyttes i undervisning og veiledning, krever det at det festet på et solid pedagogisk grunnlag og tanke. Derfor vil disse resultatene også, etter mitt skjønn, gi rom for refleksjon rundt en balansert bruk av digitale undervisnings- og veiledningsmetoder. Sammen med studentene våre – må vi kalibrere balansen mellom digital og analog. Høyere utdanning er, og bør ikke være, en pølsefabrikk. Kunnskap skapes i samspill med andre, gjennom diskusjon, refleksjon og undring. Mye viktig læring skjer i fellesskap, der foreleser eksempelvis evner å se studentenes reaksjoner på komplisert fagstoff i forelesning for derigjennom å kunne repetere, ta et skritt tilbake, avklare og forklare. Selv om våren har vært spesiell, og på mange måter gitt viktig lærdom, frykter jeg også at den har gjort oss noe fattigere.
Håkon Naasen Tandberg (leder av SPUL) skriver i en respons på en forespørsel fra meg om hans umiddelbare reaksjon på resultatene:
«Det kommer klart frem av undersøkelsen at det å strukturere en digital studiehverdag, samt mangel på kontakt og tilbakemelding fra medstudenter/faglærere, har vært spesielt utfordrende for studenter i denne perioden. Det som blir spesielt viktig å ta med seg videre inn i planleggingen av et nytt semester i noenlunde samme situasjon, er det å i større grad fasilitere digitale møteplasser, gjerne i en fast struktur og med hyppigere frekvens, mellom både mellom studenter, og mellom studenter og faglærere/e. I tillegg viser også resultatene at forutsigbar og tydelig informasjon ut til studentene kanskje er enda viktigere enn noen gang situasjonen tatt i betraktning. Klarer man å tilby dette, vil det helt sikkert også være med å bedre på strukturen i studiehverdagen til studentene».
«For mange fagansatte har det å lære seg og ta i bruk digitale verktøy og plattformer i utstrakt grad vært en bratt læringskurve. Selv om mange, med rette, føler at digitalt samvær aldri kan utkonkurrere det å være fysisk samlet til en inspirerende undervisningsøkt eller en kollokvie, så er det nå en gang sånn situasjonen er. Det relativt høye antallet studenter (26%) som svarer at de i svært liten grad ønsker mer digital undervisning enn før høgskolen ble stengt viser at situasjonen vi er i, og erfaringene man har gjort seg, ikke alltid har vært gode».
«Så nå er vi der at vi har gjort oss både gode og dårlige erfaringer, og basert på tilbakemeldingene til studentene, skal vi står bedre rustet til neste semester, selv om vi ikke kommer tilbake igjen til den normale studiesituasjon som alle ønsker. Verktøyene er tilgjengelige, og støttemiljøene både for studenter og fagansatte står klare for å bidra til å gjøre den digitale terskelen mindre, og for å gi gode tips på veien».
