Den pågående COVID-19 pandemien fortsetter å sette oss på prøve, og som studenter og ansatte har dere alle fått merke bieffektene den har hatt på tilstedeværelse på campus, på undervisning og undervisningsrelaterte aktiviteter.

Siden pandemiens utbrudd har HiØ vært opptatt av å ta en proaktiv rolle knyttet til å forhindre smitteutbrudd alvorlige konsekvenser av smitte blant våre studenter og ansatte. Et særlig viktig samarbeid har vært dialogen med kommuneoverlegene i våre vertskapsbyer.

Som høyere utdannings- og forskningsinstitusjon er vårt samfunnsansvar også å bidra til å utvikle ny viten. Av den grunn har HIØ takket ja til å delta i et vitenskapelig samarbeidsprosjekt med 11 andre universiteter og høgskoler i Norge, initiert av Oslo Metropolitan University – Storbyuniversitetet og Folkehelseinstituttet. Se forøvrig omtale av saken her.

Fredag 4. september vil derfor studenter ved HiØ få invitasjon til å delta i verdens første studie av smitterisiko ved undervisning på campus eller digital undervisning. Til sammen 130 000 studenter vil få tilsendt spørreundersøkelsen på landsbasis.

Studien skal sammenligne smitterisiko blant studentene som får undervisning på campus og studentene som har digital fjernundervisning. Dette er en viktig problemstilling for både studenter og ansatte, og for å kunne vurdere hva slags tiltak som er aktuelle dersom smittetrykket i Norge øker.

Undersøkelsen vil innebære at studenter svarer på et kort spørreskjema flere ganger i løpet av semesteret. Det tar bare ca. 3 minutter å svare på spørsmålene, og det har stor betydning at så mange som mulig bidrar.

Vi vet fra tidligere spørreundersøkelser at det er en utfordring å få høy svarprosent, noe som er særdeles viktig for å gi statistisk robuste data. Fra rektoratet oppfordrer vi derfor alle våre studenter til å delta i denne undersøkelsen, dels for å bidra til viktig nasjonal kunnskap, men også til lokal kunnskap. HiØ vil få mulighet til å analysere data fra egne studenter, noe som vil kunne gi viktig informasjon om hvordan undervisningen ved høgskolen bør legges opp i lys av smitterisiko.

Undersøkelsen er godkjent av regional etisk komite (REK ref. 172155).

Lars-Petter (rektor) og Annette (prorektor utdanning)

Den 11. mars i år vedtok høgskolens krisestab å terminere all campusbasert undervisning. Avgjørelsen ble fattet med bakgrunn i det stadig økende antall smittetilfeller av coronavirus, eller SARS-CoV-2 som det nå heter. Dagen etter, den 12 mars, vedtok regjeringen å stenge alle landets høgskoler og universitet fra og med klokken 18:00 samme dag. For de fleste som ikke allerede gikk på nettbaserte studium, ble overgangen brå. Overgangen ble opplagt ikke brå bare for studentene, men også for våre ansatte, som på kort tid måtte legge ned iherdig innsats for å sikre at studentene våre fikk et undervisningstilbud.

Men, hvordan har så institusjonens studenter opplevd nedstengning av HiØ og overgangen til heldigital undervisning og veiledning? Dette ønsket rektoratet å innhente kunnskap om.

Ved Universitetet i Oslo, det Juridiske fakultet, var professor Malcom Langford og kolleger tidlig ute med å kartlegge studentenes erfaringer knyttet til den første uken med heldigital undervisning. Rapporten ble presentert allerede 30. mars i år, og er tidligere omtalt i blant annet khrono. Dagen etter lansering av Langford og kollegers rapport ved UiO, tok jeg derfor kontakt med Langford som velvillig delte spørreundersøkelsen de hadde utarbeidet. Med utgangspunkt i den allerede etablerte undersøkelsen ble det foretatt revisjoner og tilpasninger til behovene for kartlegging ved HiØ i et samarbeid mellom rektoratet, seksjon for pedagogisk utvikling og læring (SPUL) ved Håkon Naasen Tandberg, og Elin Corneliussen (direktør ved Avdeling for organisasjons- og tjenesteutvikling).

Totalt 649 studenter responderte på invitasjonen til deltakelse. To respondenter ble ekskludert på bakgrunn av manglende registrering av respons på majoriteten av spørsmål. Av de 647 gjenværende respondenter var 68.9 % kvinner (n=446), 29.8 % menn (n=193), og 1.2 % (n=8) ønsket ikke å oppgi kjønn. Gjennomsnittsalder på respondentene var 28.3 år (med en aldersspredning fra 19-65 år). Det var ingen signifikante forskjeller i alder mellom kvinner og menn. Hva gjelder studienivå, oppgir totalt 642 studenter dette, der 71.8 % er bachelorstudenter, 15.9 % er masterstudenter, og henholdsvis 5.9 %, 4.8 % og 1.5 % er studenter på årsstudier, videreutdanning eller annet. Majoriteten av studentene har hatt bosted i egen bolig under nedstenging (57.8 %), mens 26.1 % har bodd hos familie eller foreldre. Den øvrige prosentandelen fordeler seg mellom SiØ studenthybel, privat studenthybel, privat kollektiv eller annet.

Den prosentvise svarfordeling på de ulike spørsmål som inngikk i undersøkelsen, kan du i sin helhet lese her – men enkelte sentrale funn kommenteres også under: Svarfordeling studentundersøkelse HiØ om heldigital undervisning og veiledning, samt nedstenging

Selv om 41.4 % av studentene opplever den overordnede studiesituasjonen som totalt sett god eller svært god, angir derimot 62.6 % at den har blitt dårligere eller svært dårligere enn den var før nedstengning.

Hva gjelder hvilke studietilbud studentene har fått tilbud om i perioden etter nedstengning, er de tre med høyest svarprosent a) Opptak av forelesning med lyd og bilde av foreleser (51.3 %), b) Live streamet forelesning i Zoom (51.2 %) og c) Ren powerpoint uten lyd eller bilde av foreleser (46.2 %). Hva gjelder studentenes egenrapporterte studieaktiviteter etter nedstengning, angir en majoritet at at det enten har gjort en oppgave eller hatt skriftlig samarbeid med medstudenter (59.4 vs 59 %), mens 42 % har stilt spørsmål til foreleser i live streamet forelesning.

I undersøkelsen ble det valgt å skille mellom spørsmål om synkron versus asynkron undervisning (det vil si undervisning som henholdsvis foregår i sanntid eller ikke). Mens 53.5 % av studentene angir at de i stor, eller svært stor grad har benyttet de synkrone undervisningstilbudene, er den tilsvarende prosentandel for asynkront undervisningstilbud 45.5 %. Når det gjelder studentenes opplevelse av kvaliteten på undervisningen de har mottatt vurderer henholdsvis 38.6 % (asynkront tilbud) og 48.4 % (synkront tilbud) som godt eller svært godt. Hva gjelder endringer i kvalitet etter nedstengning, vurderer 73.5 % at kvalitet på asynkron undervisning har blitt dårligere eller svært mye dårligere, mens tilsvarende for synkron undervisning er 31.1 %.

Totalt 61.9 % opplever at læringsutbyttet er dårligere eller svært dårligere enn ved ordinær undervisning. I tillegg angir en majoritet av de studenter som har deltatt i undersøkelsen (43.6 %) at de i liten eller svært liten grad ønsker mer innslag av digital undervisning når høgskolen er tilbake i normal drift. 17.5 % svarer verken eller, mens 29.9 % ønsker dette i stor eller svært stor grad.

Mens 82.5 % av studentene vurderer egen digitale kompetanse som god eller svært god, er tilsvarende tall for faglærers/faglæreres digitale kompetanse 56 %.

Majoriteten av studentene opplever de mest utfordrende aspektene ved heldigital undervisning/veiledning som a) Vanskelig å strukturere en digital studiehverdag (47.9 %), b) Mangel på kontakt og tilbakemeldinger fra faglærer (47.8 %) og c) Mangel på kontakt og tilbakemeldinger fra medstudenter (41.4 %).

37.5 % av studentene angir at stenging av høgskolen og overgangen til heldigital undervisning/veiledning har medført at de i stor eller svært stor grad har blitt mer ensomme. Totalt 24.4 % angir at det i stor eller svært stor grad har påvirket egen psykisk helse negativt.

Selv om utvalget i denne undersøkelsen utgjør en liten andel av den totale studentmassen ved høgskolen, gir den et interessant innblikk i erfaringer og preferanser hva gjelder heldigital undervisning og veiledning. Spesielt alvorlig er etter mitt skjønn en dårligere studiesituasjon, et dårligere læringsutbytte, men ikke minst også den opplagt negative innvirkning det har hatt på ensomhetsfølelse og psykisk helse for enkelte av studentene.

Vi er alle opplagt klar over at denne våren har vært ekstraordinær og at ansatte har hatt gjort en formidabel innsats for å sikre at studentene våre har fått et tilbud. Men mens noen er lykkelige og at den digitale transformasjonen så og si kom over natta, roper andre om en analog motrevolusjon. Uansett, synes disse resultatene å peke på noen helt sentrale utfordringer med heldigital undervisning hva gjelder kvalitet og samspill med andre, det være seg medstudenter eller lærere. Uansett hvilke metoder og teknologier som benyttes i undervisning og veiledning, krever det at det festet på et solid pedagogisk grunnlag og tanke. Derfor vil disse resultatene også, etter mitt skjønn, gi rom for refleksjon rundt en balansert bruk av digitale undervisnings- og veiledningsmetoder. Sammen med studentene våre – må vi kalibrere balansen mellom digital og analog. Høyere utdanning er, og bør ikke være, en pølsefabrikk. Kunnskap skapes i samspill med andre, gjennom diskusjon, refleksjon og undring. Mye viktig læring skjer i fellesskap, der foreleser eksempelvis evner å se studentenes reaksjoner på komplisert fagstoff i forelesning for derigjennom å kunne repetere, ta et skritt tilbake, avklare og forklare. Selv om våren har vært spesiell, og på mange måter gitt viktig lærdom, frykter jeg også at den har gjort oss noe fattigere.

Håkon Naasen Tandberg (leder av SPUL) skriver i en respons på en forespørsel fra meg om hans umiddelbare reaksjon på resultatene:

«Det kommer klart frem av undersøkelsen at det å strukturere en digital studiehverdag, samt mangel på kontakt og tilbakemelding fra medstudenter/faglærere, har vært spesielt utfordrende for studenter i denne perioden. Det som blir spesielt viktig å ta med seg videre inn i planleggingen av et nytt semester i noenlunde samme situasjon, er det å i større grad fasilitere digitale møteplasser, gjerne i en fast struktur og med hyppigere frekvens, mellom både mellom studenter, og mellom studenter og faglærere/e. I tillegg viser også resultatene at forutsigbar og tydelig informasjon ut til studentene kanskje er enda viktigere enn noen gang situasjonen tatt i betraktning. Klarer man å tilby dette, vil det helt sikkert også være med å bedre på strukturen i studiehverdagen til studentene».

«For mange fagansatte har det å lære seg og ta i bruk digitale verktøy og plattformer i utstrakt grad vært en bratt læringskurve. Selv om mange, med rette, føler at digitalt samvær aldri kan utkonkurrere det å være fysisk samlet til en inspirerende undervisningsøkt eller en kollokvie, så er det nå en gang sånn situasjonen er. Det relativt høye antallet studenter (26%) som svarer at de i svært liten grad ønsker mer digital undervisning enn før høgskolen ble stengt viser at situasjonen vi er i, og erfaringene man har gjort seg, ikke alltid har vært gode».

«Så nå er vi der at vi har gjort oss både gode og dårlige erfaringer, og basert på tilbakemeldingene til studentene, skal vi står bedre rustet til neste semester, selv om vi ikke kommer tilbake igjen til den normale studiesituasjon som alle ønsker. Verktøyene er tilgjengelige, og støttemiljøene både for studenter og fagansatte står klare for å bidra til å gjøre den digitale terskelen mindre, og for å gi gode tips på veien».

Semesteret vi er inne i er på alle måter et annerledes semester, det gjelder også semesteravslutningene. I går hadde jeg gleden av å delta på årets første digitale semesteravslutning ved HiØ, på Akademi for scenekunst. Det var en imponerende og veldig flott opplevelse å være til stede i livestudio i blackbox på Kråkerøy. På tross av at få av oss kunne treffes fysisk hadde akademiet gjort det beste ut av markeringen, der blant annet de første avlagte mastergradene i performance noensinne ved HiØ skulle feires.

Jeg bidro på arrangementet med en tale fra rektoratet til studentene, og gjenngir den her:

Dear candidates, dear students, dear colleagues, dear guests.

The current situation has made us all reflect on what it is that we do, and why we do what we do, in our lives. For my part, in my role as prorektor, this has included thoughts on what it is that Østfold University College does, and why.

One of the things we do is that we provide the knowledge and knowhow that society needs to handle the crisis. We train nurses, bio-engineers, social workers, teachers, IT professionals, economists, the list goes on. Professions that are needed to develop and sustain infrastructures in a resilient welfare state that is able to face a crisis like corona.

But culture is also part of the infrastructure, society is complicated and the well-being of society is a lot more complicated than the well-being of the individuals that it consists of. You can treat a single human through the use of knowledge from medicine or psychology. But how do you treat, how do you do diagnostics on a society? As you all know, to do this we need a broader perspective, we need different instruments, we need to open our minds. And to do these exercises, we need help. We need help from professionals within the arts, within theatre, within performance.

It is therefore with great pride I stand here today, being able to say that not only do we, ØUC, deliver candidates for health care, the economy and other professions that comprise the nuts and bolts of the welfare state. We are also providing candidates that can help us understand what is to be a society, what it is to be human, how bonds between humans form and develop, how they get strengthened and how they break. And in new ways unveil the graveness of the situation that we all face now, but also perhaps help us find hope.

Today we celebrate the end of the studies you have worked very hard to complete here in Fredrikstad. The roles that you now will fill in society are perhaps more important now than ever. As artists you will be our collective curiousness, our collective reflections, and you will help us all as a society ask new and necessary questions and force us to look at our practices in ways that we need to see them.

On behalf of Østfold University College, I would like to congratulate you on completing your master’s studies, and I would like to thank you for all your efforts, hard work and what you have given to your fellow students, to the teachers, to the college and to yourself in the last years. And last, i would like to wish you the best of luck in the important work you will be doing for us all as you now will become our collective critical sense.

Kjære ansatte og studenter

Da var flagget heist her hjemme hos meg på Kråkerøy. Uansett hvor du er og hvordan du tilbringer dagen, og på tross av at det blir en annerledes 17. Mai for de fleste av oss, håper jeg dere alle får en fin dag med familie og venner.

Gratulerer med dagen!

Sent fredag kveld tok avisen khrono kontakt med følgende melding: «høgskolen din er norgesmester i prosentvis vekst på publisering blant offentlige høgskoler og universitet». Det var en svært gledelig nyhet i en ellers selsom tid. Riktignok var jeg klar over at vi hadde innrapportert en økning i publiseringspoeng sammenlignet med fjoråret, men jeg var, inntil i går kveld, ikke klar over hvordan dette tallet forholdt seg til resultatene ved de øvrige institusjoner. I dag er saken publisert på nettsiden til khrono og jeg har med glede kommentert funnene, noe du kan lese her.

Til hver og en av dere vil jeg si takk for det arbeidet som dere har lagt ned i hver enkelt publikasjon. Jeg vet at det er et møysommelig arbeid, et arbeid som krever fokus og ro. Takk for ditt bidrag til å løfte HiØ videre, til å sørge for at HiØ kan nå fremtidige mål, til at vi kan fortsette å satse på forskning og utvikling. Takk for ditt bidrag til å stimulere og motivere kolleger, og takk for ditt bidrag til å bli stimulert av andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

I en tid der vi ser lite til hverandre, der vi må kommunisere på andre måter enn tidligere, og der flere av oss savner fellesskapet mer enn tidligere, gir positive nyheter som dette energi. Som rektor er jeg stolt av hva vi i fellesskap klarer å få til.

Vi er norgesmestere i Østfold. Tygg på den. Gratulerer, og igjen: TAKK!

Kjære ansatte, til hver og en av dere ønsker jeg en riktig god påske.

Litt over en uke har gått siden høgskolens ledelse besluttet å avslutte all fysisk undervisning. Kort tid etter besluttet regjeringen full stenging av landets universiteter og høgskoler. I går ble det også klart at regjeringens nedstengning fortsetter til over påske. Dette betyr at den fortsatt noe uvirkelige unntakstilstand som hele vårt samfunn befinner seg i, vil fortsette en periode til. Mange vil sikkert også stille spørsmål ved hvorvidt høgskolen vil åpne på nytt etter påske. Til det er svaret ganske enkelt at vi ikke vet. Vi vet ikke hvorvidt de tiltak som nå er iverksatt klarer å begrense smittespredningen, vi vet heller ikke om regjeringen på nytt i påskeuken vil forlenge nedstengning eller lempe på noen av begrensningene. Det er derfor viktig å følge med på høgskolens informasjon om dette, en informasjon som kontinuerlig undergår forandring. Men, jeg tror vi alle må belage oss på en annerledes vår, sommer, og kanskje høst.

Også i HiØ felleskapet er det enkeltpersoner som er rammet direkte, enten ved at de selv har testet positivt for COVID-19, eller at de sitter i karantene. For HiØ har det vært viktig å ivareta hver enkelt av disse, både gjennom samtale, gjennom informasjon, og gjennom å være tilgjengelig døgnkontinuerlig for eventuelle problemstillinger som måtte dukke opp. Selvom vi opplagt håper at de fleste kan unngå smitte, må vi stålsette oss for at flere av våre studenter og kolleger kan bli rammet. For å lykkes med å hindre smittespredning er det derfor helt avgjørende at hver og en av oss tar hjemmekontor, at vi holder god avstand og følger hygieneråd. Flere kolleger og studenter har underliggende sykdommer og problemstillinger som gjør dem ekstra sårbare, flere kolleger og studenter kan ha barn, ektefeller og foreldre som er spesielt sårbare. Din innsats teller, og din innsats kan redde liv. Takk for at du tar ansvar, ikke bare for deg selv, men også for din neste.

I kjølvannet av henstillinger om å holde seg hjemme, ikke dra på hytta, unngå turer i butikker som ikke er helt nødvendig og å holde avstand, blir mange mennesker frustrerte, engstelige og redde, noen blir sinte. Vi må ha forståelse for at spekteret av menneskelige følelser i denne situasjonen kan være mangfoldige. Samtidig er det viktig at vi også bidrar til å hjelpe hverandre gjennom denne fasen, og da kan et smil, et hei være viktigere enn man tror. Vi SKAL tilbake til hverdagen igjen, vi SKAL håndhilse igjen og vi SKAL gi hverandre en god klem. Men, inntil vi kan det, kan vi sammen bidra til et varmere samfunn ved enkle ting som et «hei» og et smil.

Mange av oss har fått en ny hverdag. Vi får ikke løst arbeidsoppgavene våre på den samme måten som vi gjorde tidligere. Samtidig er det viktig at vi forsøker å opprettholde en så normal drift av HiØ som mulig, ikke minst av hensyn til studieløpet til våre studenter, og for at vi skal få uteksaminert kandidater. Til hver og en av dere som har kastet dere rundt, konvertert til nettmøter, laget nettundervisning, digitale ressurser, bidratt med opplæring og kunnskapsdeling: TUSEN TAKK FOR DEN VIKTIGE INNSATSEN OG DUGNADSARBEIDET NETTOPP DU BIDRAR TIL!!

Samtidig som HiØ skal forsøke å holde hjulene i gang, er det opplagt andre prosesser som også påvirkes. Forut for COVID-19 vedtok styret at vi skulle igangsette prosess med faglig omorganisering. Den fremdriftsplanen som ble lagt tok ikke høyde for den situasjonen vi nå er i. Det er derfor gode grunner til å justere kursen, men fortsatt med målet i siktet. Vi har derfor bestemt at tidspunkt for utsendelse av arbeidsutvalgets forslag utsettes til 20/4. Samtidig forskyves høringsfristen til 12/6. Vi må ta innover oss at vi alle må finne alternative former for medvirkning i en tid der allmøtene høyst sannsynlig ikke vil kunne gjennomføres på en god stund. Det har derfor vært viktig for hele arbeidsutvalget at vi forskyver tidspunktene og utvider høringstiden til 8 uker.

Hele UH-sektoren har lenge hatt fokus på økt bruk av digitale ressurser i undervisning, veiledning og praksisoppfølging. Ingen hadde sett for seg at COVID-19 var det som i 2020 skulle utløse en digital disrupsjon. Det vi opplever og som påvirker oss i dag, vil høyst sannsynlig påvirke oss langt inn i framtiden. Det er, når situasjonen endelig roer seg, vanskelig å se for seg at vi skal gå tilbake til å gjøre akkurat de tingene vi gjorde tidligere. Dagens situasjon vil garantert påvirke framtidig undervisningsdesign. På sett og vis passer også høgskolens visjon «med samfunnet – for framtiden» også inn i den situasjonen vi nå gjennomlever.

Det fleste av oss er sosiale vesener i behov av å se hverandre, av å slå av en prat, om fag eller dagligdagse utfordringer. I disse dager kan jeg ikke si annet enn at jeg ser frem til at HiØ igjen fylles med ansatte og studenter, til myldring, til prat, smil, latter og diskusjoner. Men, inntil det – ta en ekstra telefon eller skypsamtale til en kollega eller medstudent som kanskje har ekstra grunn til å oppleve denne situasjonen som tung og vanskelig.

Alt godt til hver og en av dere, ansatte og studenter.

Og igjen, TAKK for akkurat DIN innsats.

Følgende melding er sendt fra rektor til utvekslingsstudenter ved HiØ

Dear exchange students.

The last few days have affected us all, students and staff. For those who have been, or still are with us as an exchange student, the situation may have been extra special. Østfold University College has now asked all exchange students to return home. We have done this because we do not know how long this situation will last, and how the opportunities for travel will develop in the future. On behalf of the college’s management, I would like to express to each and every one of you that I am sorry that your stay had to end like this. I wish each end everyone of you the best of luck with your remaining studies and all the best, both for yourself and your family. If you now choose to go home, you should know that you are always welcome back to us. If you, on the other hand, choose to stay with us, it is important that you keep in contact with the international office, both related to practical issues, but also to let us know that you are doing well.

«We Shall Overcome»

I wish you all the best.

Best wishes

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Rector and professor

Østfold University College

I dag våknet HiØ opp til en ny virkelighet. All undervisning som krever tilstedeværelse på studiestedene våre i Halden og Fredrikstad er avlyst. Vi må beregne at vi kommer til å befinne oss i denne situasjonen i en god stund fremover, selvom vi monitorer endringer kontinuerlig. Vi må også kalkulere inn en risiko for at det kan komme ytterligere begrensninger på tilstedeværelse på studiestedene våre. Det vi nå er endel av er en smitteverndugnad der vi alle MÅ bidra til å redusere spredningen av COVID-19, eller Corona virus.

Som rektor er mine tanker nå hos alle dere ansatte som kjenner på et bredt spekter av følelser. Noen er kanskje frustrerte, noen er lei seg. Mange har forberedt undervisning, brukt lang tid på gode pedagogiske grep. Da er det tøft når vi som ledelse i går ikke så annen mulighet enn å stenge ned undervisning som krever tilstedeværelse. Mange av dere har fått endret reiseplaner brått, og jeg forstår at dette er ubeleilig, men jeg er ikke i tvil om at det grep vi nå har gjort er det eneste riktige. Det er liten tvil om at beslutningen får en god del konsekvenser.

En historisk brå overgang til undervisning via digitale ressurser krever også sitt, og vi jobber intenst med å sørge for gode støttefunksjoner, systemer og informasjon. Men, vi er i en ekstraordinær situasjon. Hver og en av oss, inkludert våre studenter, må ha forståelse for det. Vi er, ledelse og ansatte, opptatt av å hjelpe hverandre. Og, vi skal få det til.

Hver og en av oss har en viktig oppgave i en utvidet smittevernkjede, bruk den rollen NÅ. Som ansatt kan hver og en av dere informere hverandre om betydningen av god håndhygiene, av å redusere tilstedeværelse i større forsamlinger, og i å bringe informasjon til våre studenter. Dere studenter har også et betydelig ansvar. Det er NÅ vi sammen skal vise at vi er samfunnsbevisste borgere og ikke idioter. Sjelden har behovet for det vært større. For nei, dette er ikke et ufarlig virus. Derfor er ikke nedstengning av undervisning på studiestedene noe som bør feires, noe som bør medføre invitasjon til store ansamlinger i festlige lag. Alle større forsamlinger gir en økt risiko for smittespredning. Og om det ikke er deg det er farlig for, så kan det være din venns far, mor, søster og bror. Derfor: Tiden er inne for resolutt handling også i våre studentmiljøer.

Det er en betydelig mengde informasjon tilgjengelig på nett og via sosiale medier. Noe fornuftig, annet ikke. Nå er tiden inne for å hjelpe hverandre og nasjonale myndigheter med god informasjonhygiene. Unngå derfor å spre informasjon som ikke kommer fra kvalitetssikrede kilder

Kjære alle, vi er en kunnskapsinstitusjon. La oss vise hva det betyr.

I løpet av få dager har situasjonen knyttet til koronasmitte eskalert betraktelig. Dessverre er det slik at mange i allmennheten fortsatt ikke har forstått alvoret som en bred smittespredning i befolkning vil ha. For de fleste er det riktignok slik at man ikke vil bli alvorlig syk, men for utsatte grupper, slik de er beskrevet på folkehelseinstituttets sider, kan konsekvensene være av mer alvorlig art. I vår stab og blant våre studenter er det stort mangfold. I dag er min og høgskolens ledelse’s viktigste oppgave å forhindre eller utsette smittespredning blant våre ansatte og studenter. Flere av våre studenter, og ansatte, utgjør en forlenget arm av helsetjenesten. I en prekær situasjon kan vi bli bedt om å mobilisere det vi har av fagkompetanse, men – noe av det som er mest sentralt nå (et ansvar som påhviler hver og en av oss) er å forsøke å hindre at helsetjenestens kapasitet til mottak og behandling av kritisk syke mennesker ikke overskrides. Forhåpentlig kommer vi ikke dit, men vi må nå ta innover oss alvoret i situasjonen. Generelt vil jeg be alle om å følge med på høgskolens informasjonssider og på folkehelseinstituttes sider og forholde seg TYDELIG til det som står der. For helsepersonell må også lokale forordninger, på sykehus og i kommune følges.

Den 28/2, kort etter at det første koronatilfellet ble oppdaget på norsk jord, har høgskolen satt krisestab og hatt daglige møter, nå kontinuerlige møter om situasjonen. Bildet forandrer seg stadig, så også anbefalingene. Derfor må våre ansatte og studenter beregne endringer i høgskolens aktiviteter i den kommende perioden. Vi må planlegge for oppskalering av digitale undervisningsformer og redusere fysiske møteplasser. Allerede har HiØ avlyst alle arrangementer, og interne og eksterne møter på mer enn 30 personer skal ikke gjennomføres. I løpet av dagen i dag vil det høyst sannsynlig tilkomme ytterligere innstramminger. Vi jobber kontinuerlig med å ha tydelig informasjon og råd til våre ansatte og studenter, til å håndtere bekymring, og til å håndtere praktiske utfordringer knyttet til undervisning, praksis og reiser. Jeg ber om de kanaler som er etablert med tanke på situasjonen, benyttes i så henseende.

Hver enkelt ansatt og student kan føle seg trygg på at vi som ledelse er kontinuerlig oppdatert på situasjonen, og gjør proaktive tiltak for å forhindre virusspredning. Samtidig etterspør jeg en tydeligere nasjonal koordinering av vår sektor. Dette er tydeliggjort i et innlegg i khrono i dag.

Hver og en av oss har et ansvar for å forhindre smittespredning. Sørg for at du vasker hendene dine i såpe og vann i minimum 20 sekunder, og hoster/nyser i albuekroken dersom du ikke har et papirhåndkle tilgjengelig.

I dag er den internasjonale kvinnedagen, en dag det fortsatt er behov for å markere og holde høyt. Selvom vi på mange områder har kommet langt, er det stadig påminnelser om at kampen for likestilling, likebehandling og respekt, uavhengig av kjønn, har en vei å gå. For få dager siden kunne vi eksempelvis lese innlegget «har det klikka for denne generasjonen» av Oda Wiig, 18 år og en av årets russ, som helt betimelig reagerer på russebusser som ikke vil ha med jenter som veier over 60 kilo, groteske russelåter som undertrykker jenter. Hun stiller spørsmålet: «er det kun litt alkohol og en russedress som skal til for at det skal være fullstendig greit å seksuelt trakassere jenter?». Selvfølgelig er og bør det ikke være greit, men saken understreker nettopp behovet for å opprettholde et sterkt fokus på kvinnesaken, ikke bare 8. Mars, men hele året.

I dag har jeg, sammen med mine to døtre, brukt litt tid på å se litt tilbake på kvinnene i egen familie. En av disse var min oldemor, Ingeborg Johannessen, født i Bø i Telemark i 1882. Som ung jente flyttet hun med sin far til Fredrikstad og giftet seg etterhvert med Jens Jensen. De får tre døtre, men Jens dør kort etter fødsel av tredje barn, og den ene datteren dør bare 13 år gammel av tuberkulose. I noen år frem mot 1915 er hun alenemor og forsøker å livnære familien gjennom sine egenskaper som syerske. Hun syr dresser, kåper og kjoler til familie og naboer. I 1915 gifter hun seg på nytt, og får ytterligere tre barn – hvorav en av disse er min farfar. Som ung kvinne blir Ingeborg opptatt av politikk og kvinnesaken. Hun bidrar til å starte Arbeiderpartiets kvinneforening, som har tilholdssted på Lahellemoen i Fredrikstad. I 25 år er hun kvinneforeningens forkvinne og leder. I tillegg bidro hun aktivt i kooperativens kvinneforening.

Gjennom historien har sterke kvinner gått foran og kjempet viktige kamper for kvinners rettigheter, Ingeborg er en av disse. I dag har vi sammen reflektert over den takknemlighet vi skal ha for den kampen som kvinner bakover i historien har tatt for rettighetene til dagens kvinner. Samtidig er det mye igjen, og derfor trenger vi fortsatt sterke kvinner til å reise seg mot urett. Det kan ha stor betydning for våre døtre og fremtidige kvinners rettigheter.

I takknemlighet til de som går og har gått foran, og i solidaritet med kvinner i andre deler av verden som kjemper kamp for demokrati og likeverd.

Gratulerer med dagen.