Doktorgradsutdanning ved HiØ

I høst skal en arbeidsgruppe utrede mulighetene for å opprette doktorgradsutdanning ved HiØ. I løpet av vårsemesteret skal høyskolestyret fatte vedtak om HiØ skal starte arbeidet med utvikling av doktorgradsutdanning og i tilfelle innen hvilke fagområder. Dette arbeidet utgjør en del av «Forskningsløftet ved HiØ»

Hvorfor bør vi utrede doktorgradsutdanning?

Kunnskapsdepartementet har lenge advart høyskolestyret mot å opprette for mange mastergrader og ikke anbefalt doktorgradsutdanning ved HiØ. Men det politiske presset om fusjoner i sektoren har ført til det stikk motsatte: stadig flere høyskoler har opprettet doktorgradsutdanning eller fusjonert med høyskoler og universiteter som har doktorgradsutdanning. Etter nyttår har alle statlige høyskoler doktorgradsutdanning unntatt HiØ.

Vi har økt antall mastergrader betydelig de senere årene, ti er nå akkreditert og antallet vil øke de nærmeste årene. Dermed har vi bygget opp en base av masterutdanninger som det nå er aktuelt å vurdere å knytte doktorgradsutdanning til.

Oppbygging av doktorgradsutdanning vil bidra til en sterkere forskningskultur ved HiØ, bidra til økt omfang av vitenskapelig publisering og eksternt finansiert av forskning og utvikling (FoU). Doktorgradsutdanning vil gjøre det lettere å rekruttere ansatte med doktorgrad og professorkompetanse og øke vår attraktivitet som samarbeidspartner i universitets- og høyskolesektoren både nasjonalt og internasjonalt.

Krav til akkreditering

Arbeidsgruppen skal beskrive kravene fra NOKUT til akkreditering av doktorgradsutdanning og de nye, høyere kravene som er varslet

Aktuelle doktorgradsutdanninger

Det skal utredes hvilke fagmiljøer ved HiØ som kan tenkes å danne grunnlag for akkreditering av en doktorgradsutdanning innen en tidsramme på ca. fire år. De tre faglige satsingsområdene må vurderes, men det kan også være andre fagområder. Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan aktuelle doktorgradsutdanninger vil stimulere til forskningsaktivitet mellom fagmiljøer internt på HiØ og samspille med arbeidslivet, andre høyskoler og universiteter, forskningsinstitusjoner og nettverk (for eksempel Norwegian Centres of Expertise). Gruppen skal også vurdere om det er aktuelt med felles doktorgradsutdanning sammen med andre høyskoler og universiteter i Norge og utlandet.

Arbeidsgruppen skal foreslå en prosess for valg av doktorgradsområder ved HiØ.

Stipendiatstillinger
HiØ har i dag 16 hjemler for rekrutteringsstipendiater og totalt ca. 30 ansatte i doktorgradsutdanning. Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan disse stillingene og øvrige ressurser til doktorgradsutdanning bør fordeles mellom foreslåtte doktorgradsutdanninger og øvrig faglig utvikling ved høyskolen. Mulighetene for å skaffe eksternt finansierte stipendiatstillinger skal evalueres, og det skal utarbeides en overordnet økonomisk kalkyle for doktorgradssatsingen.

Rapportering og styrebehandling

Arbeidsgruppen leverer en rapport innen 1. desember 2016. Denne legges fram for høyskolestyret til orientering.

I løpet av vårsemesteret skal høyskolestyret fatte vedtak om HiØ skal starte arbeidet med utvikling av doktorgradsutdanning og i tilfelle innen hvilke fagområder.

 

Deltakere i arbeidsgruppe og styringsgruppe

Deltakere i arbeidsgruppen er:

Forskningsdirektør Øystein Johnsen – leder

Jan Høiberg – IT

Finn Samuelsen – HS

Arnstein Hjelde – LU

Anna-Lena Kjøniksen – IR

Jane Ekstam – ØSS

Marit Eriksen – hovedtillitsvalgt

Styringsgruppe for utredningen er rektorat, høyskoledirektør og dekanene, og det vil være flere møter mellom arbeidsgruppen og styringsgruppen fram mot 1. desember.

Forskningsløftet ved HiØ

På en ledersamling 29. – 30. august lanserte jeg begrepet «Forskningsløftet ved HiØ». Arbeidet med forskningsløftet har pågått i mange år, og et synlig resultat er at vi nå har 56 % førstekompetente og 13 % toppkompetente blant de fagansatte. I 2012/2013 la vi grunnlaget for en betydelig satsing på forskningsledelse. Vi fikk på plass mandater, retningslinjer og funksjonsbeskrivelser for lokale FoU-utvalg, FoU-leder på avdelingsnivå, forskergrupper samt for tildeling av forskningstid og forskningsmidler. Vi opprettet Østfold forskningsadministrative senter (ØFAS) for å få mer trykk på eksternt finansiert FoU og kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og etablerte de tre faglige satsingsområdene som en del av vår strategiske plan. Satsingsområdene skal bidra til økt vitenskapelig publisering, mer eksternt finansiert FoU og gi høyskolen en tydeligere forskningsprofil. I september tiltrådte ny forskningsdirektør som skal styrke det administrative støtteapparatet for forskerne og faglig ledelse.

Men det holder ikke med formell kompetanse og gode støttesystemer alene. Vi må gjennom aktiv forskning og publisering vise at vi er en betydningsfull forskningsinstitusjon både nasjonalt og internasjonalt. Dessverre var antall publiseringspoeng ved HiØ lavere i 2015 enn året før, mens snittet for statlige høyskoler økte betydelig. Vi trenger derfor et forskningsløft ved HiØ. Målet er klart: øke antall vitenskapelige publikasjoner/omfang av kunstnerisk utviklingsarbeid, øke andelen av nivå 2-publikasjoner og øke omfanget av eksternt finansiert FoU/KU.

Som en del av Forskningsløftet ved HiØ anbefalte jeg på ledersamlingen at vi nå må vurdere å starte opp doktorgradsutdanning ved HiØ og nedsette en arbeidsgruppe som skal fremskaffe opplysninger som høyskolestyret kan benytte som beslutningsgrunnlag. Forslaget er bifalt av dekaner, prorektor og høyskoledirektør. Høyskolestyret er orientert om forslaget og støtter at arbeidsgruppen starter sitt arbeid.

 

Hans Blom