«Alt går litt langsommere her på jorden, når hele himmelen faller ned» heter det i teksten til nylig avdøde Anne-Grethe Preus. Jo, på sett og vis er jeg enig i det – men, jeg må nok også innrømme at pulsen slo litt raskere, at stressnivået økte når jeg, like før klokken 06 i dag, tittet ut av soveromsvinduet og observerte at «hele himmelen så ut til å falle ned». På vei til utdanningspolitisk toppmøte i regjeringens representasjonslokaler i Oslo gikk det riktignok også sakte, først i bil på vei til Fredrikstad stasjon, dernest på toget hvor snøværet hadde forårsaket problemer for sporvekslere mellom Moss og Kambo, og gjennom snødrevet forbi slottet. «At hele himmelen var ved å falle ned» så derimot ikke ut til å legge en demper på en gruppe kinesiske turisters Oslotur, der flere gikk på baken med høylytt latter nedover slottsbakken.

Men før vi kommer så langt som til dagens utdanningspolitiske toppmøte, tar jeg et steg tilbake til uken som gikk – som på mange måter også var begivenhetsrik.

Torsdag gikk organisasjons- og ledelseskonferansen 2019 av stabelen i et fullsatt auditorium 4 på Remmen, den første konferansen i sitt slag. Hensikten med konferansen var å belyse hva som skjer i norsk arbeidsliv – ikke minst med tanke på ledelse, digitalisering, endring og omstilling. Konferansen trakk både interne deltakere, men ikke minst også eksterne deltakere – fra offentlige virksomheter til privat næringsliv. En skikkelig kick-off ble det med innlegget til professor Jan-Ketil Arnulf fra Handelshøyskolen BI: «poenget er ikke at vi ikke trenger ledere», hevdet Arnulf– men at det ikke finnes en bestemt form for leder som alltid fungerer best. «Noen ganger trenger vi sterk og styrende dirigering, andre ganger samspill, og faktisk ganske ofte trenger vi ingen leder i det hele tatt», fortalte han. Noen «trøstens» ord ble det også til undertegnede. «Læringskurven for rektor er bratt, fordi det er ingen som har gjort det før, ingen som har gjort det på den måten du gjør». Arnulf fremsto også kritisk til den enorme mengden ledelsesforskning som er tilkommet siden midten av 2000-tallet, en forskningsmengde som fra det tidspunktet og til nå – er like omfattende som mengden som ble produsert fra 1945- ca 2005. Dette kan, i følge Arnulf, ha sammenheng med at hver syvende arbeidstaker i Norge har «leder» i tittelen: «det florerer med teamledere, avdelingsledere, virksomhetsledere og daglige ledere». Du trenger ei heller å bli en god leder selvom du har lest en lang rekke «teorier om ledelse», påpekte han.

Et eksempel til etterfølgelse ved denne konferansen var bruk av tidligere mastergradsstudenter i formidling av resultater fra sine respektive avhandlinger. Det ligger et stort potensiale i lignende tenkning også i andre fagfelt (under fra presentasjonen til Geir Solem (Leder, PST Øst)
Hvordan implementere endringer – et mellomlederperspektiv. Foto: Lars-Petter Jelsness-Jørgensen)

Dagen etter, fredag morgen, var det duket for den første uformelle rektorfrokost med studentleder og studenttillitsvalgte. Å samarbeide med studentene, få mulighet til å ta del i engasjementet, samt bli utfordret – står sentralt for meg som rektor. I første runde var det tillitsvalgte fra avdeling for ingeniørfag og avdeling for helse- og velferd som deltok, der saker som utdanningskvalitet, læringsmiljø og det grønne skiftet var noen av sakene som ble diskutert. Å dyrke nært samarbeid med studentene er helt nødvendig om vi skal forme institusjonen for et møte med fremtiden. (under er deltakerne på rektors studentfrokost samlet på campus Fredrikstad. Foto: Wibeche Nygård, med rektors mobil)

Så var det utdanningspolitisk toppmøte i dag, et møte som som kunnskapsdepartementet – med statsrådene Sanner og Nybø i spissen, arrangerte for å blant annet sette fokus på hvordan teknologi kan understøtte barns, elevers og studenters læring gjennom hele utdanningsløpet, samt hvordan lærerrollen endres på grunn av digitalisering. Hovedforedragsholder var professor Robert Slavin, direktør ved Johns Hopkins Center for Research and Reform in Education. Slavin beskrev hvordan utdannere har ventet på teknologi med kapasitet til å øke elevers resultater i blant annet lesing, matematikk og naturfag. Han var ikke i tvil om at økt bruk av teknologi hadde medført økt evne til å håndtere teknologi blant elevene, men han tegnet et forholdsvis dystert bilde hva gjelder teknologiens betydning for elevenes resultater. Gjennomgang av en lang rekke robuste studier har bare vist svært begrenset effekt av teknologi på elevenes resultater. (Under: fra regjeringens representasjonslokaler i Parkveien 45, Foto: Lars-Petter Jelsness-Jørgensen)

November og Desember er gjerne hektiske måneder for mange av oss. Det er mye møtevirksomhet, eksamenstid, undervisningsinnspurt, avslutninger på ulikt hold og planlegging av neste kalenderår. Da er det kanskje godt om snøen kan bidra til at ting går «litt langsommere her på jorden», og til og med, mot slutten av året bidrar med litt «himmelsk korrekturlakk» (Anne-Grethe Preus)