Mandag 6. januar ringte klokken min presis sju, og selv om jeg var så stuptrøtt at jeg ellers ville slumret i hvert fall en halvtime,
var nervene såpass store at jeg nesten spratt opp. Avtalen var å møte klokken ni, så jeg var ikke akkurat i noe hastverk, men rakk å gjøre det jeg ellers aldri gjør, spise frokost. Det var jo nytt år, nye muligheter og ny by.

Jeg hadde jo gledet meg til første dag i praksis siden jeg fikk beskjed om at UDI var stedet jeg skulle i praksis, men kjente likevel på uroen murrende langt inn i ryggmargen. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen om jeg nevner ordet bedragersyndromet. Kort forklart fra psykologisk.no er det personer som vekker høy tillit i omgivelsene sine og er suksessfull i sine studier eller jobb,  men jeg som kjenner på dette, ventet bare på å bli avslørt som inkompetent og at jeg hadde jukset meg inn i praksisintervjuet.

Disse følelsene satt i kroppen hele veien til hovedinngangen hos UDI, og idet jeg var på utsiden skjønte jeg at jeg var pinlig tidlig ute. Jeg stod en stund å trippet på utsiden før det gikk opp for meg at hos UDI er det litt høyere sikkerhet enn andre bedrifter, og at det så litt spesielt ut at jeg lusket rundt på utsiden.

Da jeg annonserte min ankomst i resepsjonen kjente jeg på følelsene alle får før noe skremmende, som for eksempel første dag i praksis: Hjertebank, magen knyter seg, man blir klam og man skjelver litt i stemmen. Lappen med ordet «besøk» og navnet mitt føltes som et signal på at jeg ikke hørte hjemme der, og gjorde meg enda mer nervøs.

Likevel snudde alt i det øyeblikket jeg hilste på praksis-veilederen min. Jeg har hatt flere jobber tidligere og jeg kan med trygghet si at jeg aldri har blitt tatt så godt imot, noensinne. Det å bli inkludert på den måten jeg har blitt, visker bort alle mine rare forventninger fra typiske amerikanske filmer og blir en ordentlig erfaring jeg kommer til å ta med meg videre.

Lykke til i praksis, alle medstudenter!

Av Sofie Nygaard Skeie

Etter tre lærerike år på BIK, ble jeg til slutt ferdig utdannet etter at jeg leverte min bacheloroppgave i 2019. BIK lærte meg utrolig mye om retorikk, kommunikasjonsfaget generelt og forberedte meg på alt kommunikasjonsverdenen har å by på. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon, og at det er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske/digitale utviklingen. Det ga meg et såpass godt inntrykk at jeg ikke følte meg helt ferdig etter bachelorgraden. Derfor fikk jeg lyst til å ta en mastergrad.

Jeg har alltid likt å skrive, og har alltid vært interessert i media på generell basis. Jeg fant derfor masterstudiet Master i journalistikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, som ligger midt i hjertet av Oslo sentrum. Der kom jeg inn og flyttet derfor direkte til Oslo for å starte på masteren.

Masteren er en toårig-utdannelse, hvor du første året har seks 10-poengs fag og andre året skriver masteroppgaven din. Masterstudiet gir deg spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. Man starter allerede de første dagene å tenke på masterprosjektet som skal skrives året etter.

Det er også veldig fokusert på dette med digitalisering av mediene og medieutvikling. Det finnes et lignende studium på Universitetet i Oslo, men jeg vil si at det på OsloMet er litt mer kreativt rettet og ikke så tungt teoretisk og metodisk. Man lærer også om hvordan journalistikken påvirker samfunnet, forholdet mellom kjønn og journalistikk og kvantitative og kvalitative metoder innenfor medieforskning. Man lærer også å være kritisk og å utøve journalistikk både praktisk og på akademisk nivå. Som nevnt er det fremtidsrettet og fra og med 2020 skal faktisk studiet bytte navn til Master i medieutvikling, nettopp for å få med disse som har bachelorgrader enten fra medier og kommunikasjon, eller andre type kommunikasjonsstudier.

Jeg går nå inn i det andre semesteret på første året, og er hittil strålende fornøyd. Jeg kan på det sterkeste anbefale dette videre. Det kan være lett å tenke at når man blir utdannet journalist, må man jobbe i avis eller massemedier, men slik er det absolutt ikke. Journalistutdannelse er ekstremt etterspurt i PR- og kommunikasjonsbransjen og man vil kunne få jobb i alle mulige typer bedrifter og organisasjoner som driver med kommunikasjon, informasjon, reklame og/eller formidling.

Jeg personlig har fått jobb som PR-intern i medie- og kommunikasjonsbyrået Mindshare ved siden av studiene og stortrives med det.

Av Anders Harlem Nilsen

Synes du historiefortelling er vanskelig, ikke vær bekymret. Generasjon Hæ? har invitert Silje «dronningen av historiefortelling» i dagens episode

Alise og Emma har invitert Silje fra klassen (BIK17) for å snakke om historiefortelling. Er det så vanskelig som alle skal ha det til? Hvor personlig bør man egentlig være? I tillegg blir Silje og Emma satt ut når Alise forteller at hun aldri har sett «Doffen har diva» reklamen. Emma klager på pianospilling på høgskolen, eller som hun sier «ER DET MULIG Å KUNNE EN ANNEN SANG ENN DEN FRA TWILIGHT?». Til slutt spør de Silje om hva hun gjør for å hjelpe miljøet.

Det kan være vanskelig å vite hva slags jobber man kan få ved å gå BIK og panikken min for framtiden begynte oktober 2018. Jeg ønsket å ha litt relevant arbeidserfaring på CV-en som jeg kunne vise til når jeg skulle søke jobb. Men hvor og hvordan?

Heldigvis har jeg en søster som jobber innenfor mediebransjen og tipset meg om skribentoppdrag for en nettavis som heter Talent Media. Jeg snakket med redaktøren i nettavisen og hun sier:

• Talent Media er en nettavis i oppstartsbedriften Talent Media AS – som igjen er en del av det ganske nye mediehuset Venture Factory Media som holder til i Oslo sentrum. Talent Media består i all hovedsak av ett menneske – meg. Jeg er redaktør, journalist, fotograf, sosiale medie-ansvarlig, og alt annet tenkelig. For å ikke måtte lage absolutt alt selv, har jeg vært så heldig å fått med meg noen hjelpende hender på laget, blant andre Sofie Skeie. Alle bedrifter har én gang vært oppstartsbedrifter, og det er utrolig spennende å selv være med på laget, og kunne gi Sofie muligheten til å si det samme. Alle monner drar!

Samtidig var jeg jo bekymret siden jeg går skole her i Halden, mens bedriften ligger i Oslo. Jeg bestemte meg for å ta sjansen likevel og skrev til redaktøren for nettavisen (det verste som kunne skje var jo bare at jeg fikk nei).

Hun fikk se noe av det jeg hadde gjort for BIK-bloggen tidligere og ga meg noen frivillige oppdrag jeg kunne gjøre ved siden av skolen. Det beste med det hele: Jeg kunne skrive hjemmefra.

• Sofie skriver frivillig – noe som betyr at vi er uten kontrakt og lønn, og alt beror på muntlige avtaler og jeg må rett og slett bare stole på at hun leverer det hun skal til avtalt tid. Hvis hun ikke gjør det, er det ikke noe jeg får gjort med det, sier redaktør Synnøve.

Å ha gode referanser og relevant arbeidserfaring kommer godt med når man skal ut i jobb. Det vet Synnøve alt om:

• Selv har jeg også jobbet mye frivillig. Hadde det ikke vært for enkelte ting jeg lærte i min frivillighet, hadde jeg nok ikke kommet i en posisjon hvor jeg kunne drevet en egen avis. I medie- og kommunikasjonsbransjen er nettverk viktig, og den éne kontakten kan være din vei inn til din første «ordentlige» jobb – og dette nettverket kan du få ved å ta på deg frivillige oppdrag.

Det er selvfølgelig viktig å ta frivillig arbeid seriøst, ellers får man ikke noe godt ut av den arbeidserfaringen man opparbeider seg

• Det som er så viktig for meg, er at jeg kan stole på Sofie – både at hun leverer et godt produkt, men også at hun leverer til avtalt tid. Og det gjør hun! Det betyr at jeg kan være en god referanse til Sofie senere og si at «jada, Sofie gjør jobben hun skal, hun er hyggelig, hun svarer på e-postene mine, gjennomfører oppgaven og leverer til avtalt tidspunkt.» Tro meg – det er mange som ikke tar kommunikasjon og frister alvorlig nok. Det er nettopp slike erfaringer og referanser som kan være døråpneren inn til arbeidsmarkedet, forteller Synnøve videre.

Ett år senere har jeg oppdrag som gir meg god arbeidserfaring og jeg trives også helt utrolig godt med det jeg gjør! For ikke å glemme har jeg blitt mye bedre til å skrive og selvfølgelig til å ta kontakt med folk jeg ikke kjenner for å intervjue dem. Ta sjanser, det kan gi deg gode muligheter for framtiden!

Av: Sofie Nygaard Skeie

Hei, mitt navn er Karuna Fagerstrøm og jeg studerer master i samfunnskommunikasjon på Universitetet i Agder, nærmere bestemt i Kristiansand.

Master var egentlig noe jeg hadde utelukket, da jeg tenkte at jeg kom til å føle meg fornøyd med tre år på BIK, men man skal aldri si aldri, for her er jeg. Etter jeg leverte min bacheloroppgave i vår, kjente jeg på følelsen av at selv om jeg hadde lært mye i Halden, ville jeg lære mer, og jeg var rett og slett ikke klar for å gå ut i arbeidslivet. Derfor søkte jeg etter masterstudier og endte opp i Kristiansand, noe jeg absolutt ikke angrer på!

Fra venstre: Karuna Fagerstrøm og Oda Skarning Olsen.

Sørlandet er jo for mange kjent som et sommerparadis og jeg var så heldig at jeg fikk flyttet ned med kjæreste og hund i starten av juli. Da fikk jeg virkelig se hvorfor alle østlendingene strømmer til Sørlandet hver gang gradestokken kryper over 20. Her nøt vi varmen, badet og flyttet inn, så alt var klart til studiestart i august.

Fadderuke, venner og studiehverdag

12. august braket det løs med en fadderuke som jeg ikke har sett maken til. Konserter, aktiviteter, pub til pub og utallige sene kvelder resulterte i gode vennskap allerede fra første stund. Siden vi nå er blitt voksne (??) og studerer master, fikk vi første dagen (til min store skuffelse), beskjed om at vår klasse ikke var tildelt en faddergruppe. Men frykt ei, vi kom oss på vors og moro likevel, hele uka igjennom. En god venninne fra mitt BIK-kull, Oda, valgte også å studere samme masterstudium som meg og sammen overlever vi Sørlandets overraskelser uke etter uke.

Studentmiljøet på UiA legger stor vekt på inkludering og jeg har vært heldig å komme inn i en herlig gjeng som fremdeles, i det grå oktoberværet, drar ut sammen, trener sammen og finner på mye gøy.

Det trenger man midt oppi lesing av metode, medier i offentligheten og retorikkens verden. Første eksamen leverte vi allerede denne uken, altså i begynnelsen av oktober og det venter enda to spicy eksamener før vi kan puste lettet ut noen uker med jul i blåfjell, julebrus og julegaver!

Selv om studiehverdagen her byr på utfordringer, er jeg evig takknemlig for at jeg endte opp i nettopp Kristiansand. Å være i et godt studentmiljø er gull verdt og UiA byr på mye gøy utenom studiene som blant annet kor, som jeg selv har blitt med i. Her er det virkelig noe for enhver smak når det gjelder studentorganisasjoner og disse er klare til å ta imot deg, fra første stund. Vi har også en linjeforening, Rhetorica, som tilbyr kvelder og seminarer med mye bra faglig påfyll.

Alt i alt vil jeg gi UiA og Sørlandet 10 av 10, og jeg har kun vært her nede i et par måneder, tenk det!

Skrevet av: Karuna Fagerstrøm

Intervju kan være grusomt, men vi har overlevd to. Her har du noen tips til hvordan du skal takle ditt eget.

Alise har vært på praksisintervju hos Grønn Jobb i Fredrikstad, mens Emma har vært på interesseintervju i en annen bedrift. Begge jentene endte med å få praksisplassene. Jentene kommer med gode tips til hvordan du kan forberede deg til jobbintervju. Blant annet er det viktig å være forberedt, og vite hva bedriften driver med. Du må også være forberedt på spørsmål som «fortell om deg selv», «hva er dine svake sider» og «hvorfor skal vi ansette deg». Til slutt forteller jentene hva de har gjort for å hjelpe miljøet siden sist.

Søknadsfristen for de som skal utveksle nærmer seg med stormskritt, og i denne perioden er det ikke unormalt å sitte med mange forskjellige spørsmål. Kjenner du deg igjen? Les videre!

Mina og Sofie fra BIK17 har vært på utveksling i Australia, og har i denne podcasten prøvd å svare på de spørsmålene du måtte ha. Perfekt for deg som skal gå på QUT i Brisbane!

Dersom du skal reise til USA, kan vi anbefale reisebrevene som er skrevet av Henrik og Ola fra BIK16.

Reisebrevene finner du her:
Henrik&Ola USA 1
Henrik&Ola USA 2
Henrik&Ola USA 3
Henrik&Ola USA 4
Henrik&Ola USA 5

Klikk her for å lese Sanders tips til en god utveksling i Newcastle.

Alise har skrevet to saker med gode tips til deg som vil reise til Australia.
Alises første reisebrev
Alises gode Australia-tips

Håper dette innlegget var til hjelp – lykke til med søknadsprosessen!

Skrevet av Horvath, Knutsen & Skalle

Jeg heter Linnea Vollstad og ble ferdig på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon i fjor. Nå jobber jeg med salg hos Verisure. Jeg synes det er kjempegøy og fascinerende med salg. Det er spennende å se at man kan klare å overbevise et menneske som egentlig har bestemt at han eller hun ikke skal ha noe. Dette går jo rett inn i retorikken, altså kunsten å overbevise, at man må si de riktige tingene på riktig måte til akkurat riktig tid!

Jobben min går i utgangspunktet ut på å selge boligalarm på telefon. Enten til folk som ønsker det, og da legger inn ønske om å bli kontaktet, eller folk som har en eller annen tilknytning til selskapet uten at de nødvendigvis har alarmsystemet. Ganske klassisk telefonselger egentlig, og alle hater jo telefonselgere!

Men det jeg syns er spennende er prosessen fra blankt nei, til «ja, jeg tar det». Hvordan man klarer å vekke et behov hos et annet menneske, som de ikke visste at de hadde før de pratet med meg. Det handler om å spille på de riktige tingene, lese et annet menneske (gjennom telefonen) og høre på hva kunden sier. I tillegg vekke en følelse av at det jeg selger må de bare ha. Det er en utrolig fascinerende prosess. Det er også veldig utfordrende, for det er ingen hemmelighet at det er mange som sier nei og legger på, før du i det hele tatt har sagt navnet ditt. 

Jeg tenkte en stund på dette med salg etter BIK, og fant ut at det er en god mulighet til å få bruk for det jeg har lært. Det er rett tilbake til retorikken og kunsten å overbevise. Jeg ønsket også å kunne selge noe meningsfullt, som folk ville ha nytte av. Jeg ønsker ikke å gå hjem hver dag med dårlig samvittighet fordi jeg har pushet en kunde til å takke ja. Det var grunnen til at jeg søkte på en stilling hos Verisure, og var heldig å få prøve meg. Hver gang jeg selger en alarm, sitter jeg igjen med en god følelse, følelsen av å ha sikret et nytt hjem og en ny familie mot brann og innbrudd.

Linnea Vollstad

(Linnea var i praksis hos Arbeiderpartiet, her er lenke til saken om Linneas praksis: https://blogg.hiof.no/bik/2018/03/23/dramatisk-og-laererik-praksis-hos-arbeiderpartiet/

For mange var det å få jobb med en gang etter fullført BIK-studium det viktigste. Jeg var ikke helt klar for A4-livet ennå. Er fortsatt ikke helt klar for det. Jeg valgte å flytte til Australia på et Working Holiday Visa rett etter endt studium. Opprinnelig skulle mitt Australia-opphold bare vare dette året. Så tenkte jeg at jeg nok ville reise et annet sted for å ta en mastergrad. Har alltid hatt en rastløs reisende sjel og tenkte at ønsket om å bo i enda et annet land –hva med USA? – ville bli stort etterhvert. Dette skjedde ikke.

Jeg er nå i siste semester av en master i «business advanced» med en spesialisering i internasjonal turisme og «hospitality management».

Kulturen, varmen og livet her nede er fantastisk og jeg stortrives. Akkurat i dette øyeblikk skriver jeg en masteroppgave om et emneknagg-fenomen innen turisme her nede – CUintheNT. Dette er en turistkampanje laget for å få flere besøkende til delstaten Northern Territory som spiller på banneordet: cunt. Oppgaven min handler om hvorvidt dette er lurt eller ikke. Jeg har deltidsjobb som reisekonsulent for ryggsekkreisende, og Australia er rett og slett mitt nye hjem.

Ikke vær redd for å gripe muligheter som kommer mot deg! BIK ga meg et fantastisk utgangspunkt i både akademiske kunnskaper og engelskkunnskaper som gjør livet i utlandet helt fantastisk. Drømmen om humanitært arbeid er nær hjertet – men en ny drøm om permanent oppholdstillatelse «down under» og PhD i turisme har også oppstått. Neste år står jeg igjen mellom to valg – enten blir det doktorgrad i turisme eller så blir det jobb innenfor et felt som både er voksende og en perfekt kombinasjon med mine kunnskaper innen kommunikasjon.

Følg hjertet og følg drømmen. Og ikke vær redd for å gå en litt annen vei enn hva alle andre gjør.

Skrevet av Ida Kristine Fjelldal

Meg under den årlige BIK-debatten.

Kjære alle nåværende BIK-ere uansett hvor dere ligger i løypa. For tre år siden begynte jeg på BIK, direkte fra videregående skole. Jeg ankom studiet som en ung og uerfaren jypling, jeg trodde jeg visste alt og regnet med at dette skulle bli en dans på roser. Jeg visste overhodet ikke hva jeg ville bli, eller hva jeg gikk til, men jeg er en person som må ha noe å gjøre hele tiden, så et friår var uaktuelt.

Det å vite hva man skal bli i ung alder, det er faktisk veldig vanskelig, det er utallige muligheter. Man har dem som har visst siden de er fem år at de vil bli brannmann, men jeg var ikke en av dem. Jeg var rådvill, men tenkte at BIK virket interessant, og etter jeg kom inn, bestemte jeg meg for å gi det en sjanse.

Det første året var relativt hardt for min del. Jeg syntes flere av oppgavene og forelesningene var vanskelige og utfordrende, og for en fyr som har vært vant til å ta ting ganske kjapt, var det et skikkelig slag i magen. Jeg klarte liksom ikke å se at dette var noe jeg kunne jobbe med senere, jeg så ingen fremtid og ble nok noe umotivert. Men jeg er ingen «quitter», så jeg bestemte meg for å stå i det. Faren min har alltid sagt til meg «få deg et fag, så kan du ta ting derfra, da har du alltids noe å falle tilbake på», så jeg valgte å følge hans råd. Noe som i ettertid har vist seg å være noe av det beste jeg har gjort.

Etter en litt treg start på min bachelorutdannelse, og en endring i arbeidsinnsats, moral og holdninger, begynte det å se lysere ut for min del. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon og jeg så at dette er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske utviklingen. Jeg skjønte rett og slett at kommunikasjon er noe det er behov for i alle sektorer og områder av samfunnet og at dette virkelig var noe å satse på. Hvem hadde trodd at litt innsats og positiv innstilling kunne hjelpe? 😉

En del av BIK-studiet som jeg ikke kan gi nok skryt er utvekslingsbiten og praksisperioden. Dette er ting som gir deg gode opplevelser og ikke minst erfaring å putte på CV-en. Mitt utvekslingsopphold i Newcastle var ikke noe annet enn en stor suksess. Her lærte jeg meg mer om krisekommunikasjon, kreativ og kritisk skriving og fenomener som skjer i sosiale medier. I tillegg til at jeg lærte ekstremt mye om meg selv, da dette er første gangen jeg flyttet ut fra «gutterommet».

På Racecourse I Newcastle.

Tidligere i år fikk jeg gleden av å være i praksis i Public Affairs and Communication (PAC) -avdelingen hos Coca-Cola, det siste semesteret på BIK. Her lærte jeg utrolig mye, var med på jobbreiser/møter og fikk understreket at selv om jeg har lært mye på skolebenken i løpet av tre år, så er «learning by doing»-prinsippet overhodet ikke en bløff. Det er superviktig å få prøve seg i arbeidslivet før man er ferdig utdannet, og jeg takker BIK for muligheten jeg fikk der.

På tur med Coca-Cola til Paris, under praksisperioden.

Nå som jeg har levert og bestått min bacheloroppgave og faktisk er ferdigutdannet, kunne jeg ikke tenkt meg en annen utdannelse enn denne. I løpet av tre år har det utviklet seg fra å være noe jeg ikke kunne se en fremtid i, til å bli det eneste jeg vil drive med. Jeg har uansett bestemt meg for å gå videre med en mastergrad for å fordype meg litt mer i den spennende verdenen av kommunikasjon.

Jeg har også klart å få meg en jobb. Jeg så at Mindshare, et kommunikasjons- og mediebyrå i Oslo som har 7000 ansatte på verdensbasis, søkte nyutdannede folk. Det er en internship-stilling (men betalt) som fokuserer på medieovervåking, PR, sosiale medier m.m. Og jeg tenkte at det er jo midt i blinken for meg som skal studere videre, for det å ha en jobb innenfor det man driver med mens man studerer er absolutt ikke dumt. Jeg søkte, og ble tatt inn på jobbintervju, før jeg til slutt, blant 80 søkere, fikk jobben! Noe jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med.

Det er vemodig at jeg nå er ferdig, men jeg drar fra BIK med en jobb innen kommunikasjon, mye gode minner/erfaringer og mye kunnskap. Jeg er også klokere, mer ambisiøs, målrettet og mer voksen. Så stå på, heia BIK!

Av Anders Harlem Nilsen