Slik startet et portrettintervju i Fredriksstad Blad med ordføreren i Fredrikstad fire måneder før lokalvalget.
Samtalen med ordføreren var innom flere tema, slik som katten Alfred, hennes to døtrene, hvordan hun liker å holde på i drivhuset og kort innom politikken, men returnerte så til penisbildene hun hadde fått tilsendt.
– Det er ikke noe jeg setter pris på, men jeg tar meg ikke nær av det, understreket Martinsen.
Hun anmeldte det ikke. Fylleangsten de måtte kjenne på dagen etter var straff nok, ifølge ordføreren. Unntaket var i de tilfeller det gikk over i direkte trusler.
– Det handler ikke om meg personlig, men om hva slags samfunn vi ønsker å ha. Et sted må grensen gå.
I en sak i SA er par dager i forkant av valget, var det Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Sarpsborg, Therese Thorbjørnsen, sin tur til å fortelle om penisene – i form av bilder, videoer og livesendinger – som hun først begynte å få da hun annonserte sitt kandidatur som ordfører.
– Første gang jeg opplevde det ble jeg helt himmelfallen – hvordan er det mulig? Meldingene var ikke engang anonyme. Jeg kunne slå opp nummeret de var sendt fra og finne ut hvem det var. Jeg kommer aldri til å slutte å bli forundret over at de gjør det uten å skjule hvem de er.
Thorbjørnsens kollega, Sindre Martinsen-Evje, hadde aldri opplevd noe form for seksuell trakassering på sine 12 år som ordfører og Høyres ordførerkandidat Magnus Arnesen hadde utelukkende fått positive tilbakemeldinger etter at han lanserte sitt kandidatur.
Selv om identiteten til avsenderne var kjent, valgte heller ikke Thorbjørnsen å anmelde disse penisbildene. Hennes begrunnelse var imidlertid en litt annen enn Martinsens.
– Jeg blir sliten og orker ikke å stå løpet helt ut. Men jeg har ikke opplevd det som en trussel, eller blitt redd. Jeg blir bare oppgitt. Det er helt absurd.
Fra dickpics til dødstrusler
Portrettintervjuet med Martinsen og saken med Thorbjørnsen gir et lite innblikk i en større og mer alvorlig problematikk, nemlig omfanget av hets, trusler og plagsomme henvendelser mot kvinner i lokalvalget.
Det mangler ikke på studier som viser hvor utbredt dette er. En rapport laget av Ipsos for Kommunesektorens organisasjon (KS) i 2023 viser at 40 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer, trusler eller begge deler.
Sosiale medier utpeker seg som den kanalen hvor lokalpolitikerne får mest hets og enkelte lokalpolitikere er særlig utsatt på grunn av sitt kjønn, etnisitet og alder. En signifikant større andel kvinner (40 %) har opplevd hatefulle ytringer, sammenlignet med gjennomsnittet.
Hele 70 prosent av kvinnene i undersøkelsen oppgir at kjønn spiller en rolle i hatytringene eller truslene de mottar. Blant kvinnene i undersøkelsen oppgir 18 prosent kjønn som en meget viktig grunn, 22 prosent som ganske viktig og 30 prosent som litt viktig grunn til hat og trusler de mottar.
Det er også en større andel kvinner som mener at hat- og trusselhendelsene de har blitt utsatt for har som hensikt å fornærme eller ydmyke.
I en rapport utarbeidet for Politihøgskolen kommer det frem at kvinnelige politikere på Stortinget, i regjeringen, sentralstyrene og ungdomspartiene ikke er mer utsatt for netthets enn menn, men det er en større andel kvinner som opplever frykt (ca. 68 %) knyttet til netthets sammenlignet med menn (ca. 59 %).
Det kan ha sammenheng med en spesiell type form for hets som kvinnelige politikere blir utsatt for langt oftere enn menn, nemlig trakassering av seksuell karakter. I et åpent svar i spørreundersøkelsen skriver en kvinnelig politiker;
«Jeg vet ikke om det kommer inn under trusler, men jeg har blitt tilsendt penisbilder, og andre grove seksuelle meldinger. Det oppleves ikke som at det er seksuelt motivert, men mer at hensikten er å trakassere»
Rapporter fra C-Rex og Amnesty International styrker bildet av at netthets mot kvinner er blitt en trussel som kan svekke deres deltagelse i norsk demokrati.
Konsekvensene – for kvinnene og demokratiet
Hvilke konsekvenser får hets, trusler og plagsomme henvendelser for kvinner i lokalpolitikken?
I KS-rapporten oppga respondentene at hatefulle ytringer og trusler har fått dem til å trekke seg unna bestemte politiske diskusjoner, noe som kan ha negativ effekt på demokratisk dialog og offentlig debatt.
Det begrenser også meningsmangfoldet i det offentlige rom. Ifølge rapporten er det en betydelig større andel politikere som anmelder trusler, enn når det dreier seg om hatefulle ytringer.
38 % av de som har mottatt trusler, har anmeldt en eller flere ganger, mens det bare er 13 % som har anmeldt hets.
Ifølge studien fra Politihøgskolen var det en økning i andelen politikere, både i riks- og lokalpolitikken, som meldte at de «begrenser egen talefrihet», «nølte med å stå frem med et bestemt standpunkt», «unnlot å engasjere seg i en spesifikk sak» og vurderte å slutte som politiker som en følge av netthets.
Hatytringer, trusler eller andre plagsomme hendelser gjør også at motivasjonen for å stille til gjenvalg går ned, og den blir mest redusert for kvinner – og spesielt om de får dårlig oppfølging fra partiorganisasjonen eller kommunen. Håndteringen til politiet spiller en mindre rolle, mest sannsynlig fordi man forventer mindre og at ikke man har så tett relasjon.
Fremtiden for kvinner i lokalpolitikken
I forkant av årets kommunevalg kunne NRK melde at blant valglistene i Østfold var det Halden kommune som stilte med færrest kvinner.
Kvinneandelen var på kun 38,5 prosent, noe ordførerkandidat Linn Laupsa mente kunne begrunnes i frykt for hets i sosiale medier.
– Det har vist seg at kvinner er mer utsatt for hets i sosiale medier enn det menn er. Det kan være en faktor. [ …] Beslutninger og prosesser blir bedre når det er både menn og kvinner som deltar på lik linje. Vi er i 2023, det burde vært en selvfølge.
I etterkant av kommunevalget i Sarpsborg kunne SA melde at det nye bystyret hadde både flere kvinner og lavere snittalder. – Det er gøy at det er nye krefter som kommer inn, uttrykte bystyrerepresentant for Frp, Julia Brännström Nordtug (32), som både var med å trekke opp kvinneandelen og ned snittalderen.
På lederplass i samme avis oppfordret redaktør Bernt Lyngstad alle lokalpolitikere i Sarpsborg til å anmelde ulovlige ytringer – Vår oppfordring er at politikere legger lista lavt for å anmelde forhold som åpenbart er ulovlige. Ikke bare for egen del, men også for å sikre fremtidig rekruttering av politikere både til lokale og sentrale oppgaver.
Studiene presentert her viser samtidig at det ikke nødvendigvis er politiets håndtering som er avgjørende for hvordan kvinnelige politikere opplever het, trusler og plagsomme henvendelser, eller om de velger å engasjere seg i eller trekke seg fra politikken.
Det er vel så viktig med et støtteapparat rundt, ikke bare i form av familie og venner, men også parti og kommune.
Alternativet er at man kan miste viktige stemmer i debatten og at demokratiet begrenses til de ikke-kontroversielle temaene og de kvinner og menn som er hardhudet nok til å tåle det.
Det er ikke bare dickpics – det er del av en mye større problematikk.
Teksten ble først publisert i Valganalyse 2023, en analyse av 21 forskere, utgitt av Høgskolen Kristiania og gjengitt med tillatelse.
Kronikken er skrevet av AreaS’ nestleder Elin Strand Larsen og er publisert i Fredriksstad Blad 1. oktober 2023.
30. november