Håndtering av voldelig ekstremisme og terrorisme på agendaen

Som en av flere arrangementer i den forbindelse, kickstartet forskergruppen AreaS ved HiØ dagene med å sette håndtering av voldelig ekstremisme og terrorisme på agendaen. 

På bildet fra venstre; leder av forskergruppen AreaS Franck Orban, sikkerhetsrådgiver ved HiØ og ansvarlig for flere av arrangementene i oktober, Soad Hirkjølen, og førsteamanuensis, terrorforsker og hovedansvarlig for gjennomføringen av 2-dagers konferansen om terror, Sondre Lindahl. Foto: Nina Fredheim/HiØ.

Internasjonale og norske forskere har mandag og tirsdag denne uken vært samlet ved Høgskolen i Østfold for å dele erfaringer om hva som fungerer og ikke fungerer i arbeidet med forebygging av terrorisme og voldelig ekstremisme. Hva er hindringer, utfordringer og problemer knyttet til radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme?

I over 20 år har håndtering og forebygging av terrorisme og voldelig ekstremisme stått høyt på dagsorden. Det er en erkjennelse av krigen mot terror ikke har fungert, og at det er andre tiltak og strategier som må til. Som en konsekvens har fokuset i stedet blitt rettet mot spørsmål om radikalisering, voldelig ekstremisme og hvordan dette kan forebygges.

I løpet av konferansen ble perspektiver fra Danmark, Sverige, Finland og fra Norge presentert om hva som skjer av forebygging i praksis i de ulike landene.

– Vi sammenlignet våre ulike systemer og så på hva vi har felles og ulikt i måten å oppfatte og behandle temaene for konferansen, forteller leder av AreaS, førsteamanuensis Franck Orban.

Han forteller at et av flere viktige temaer som stod på dagsordenen, var i hvor tidlig alder man skal begynne med forebyggingsarbeid, hvor langt skal man gå, hvor går grensen med tanke på personvern og hva som kan deles av privat informasjon mellom ulike etater, for å nevne noe.

Førsteamanuensis Sondre Lindahl forsker på terror, er medlem av forskergruppen AreaS ved HiØ og var hovedansvarlig for samlingen av forskere på høgskolens campus.

Både Franck Orban og Sondre Lindahl er enige om at det er viktig å samle slike krefter slik at ulike sider av forebyggingsarbeidet kan belyses og mulighetene for ny forskning og nye komparative studier kan etableres.

­– Høgskolen i Østfold kan by på en regional tilnærming til spørsmålene om radikalisering og terrorisme, også sammen med regionale aktører, og kan kanskje bidra med en litt annen vinkling enn det andre fagmiljøer som for eksempel i Oslo kan by på, utrykker de.

Akademia har eget ansvar

– Temaene som ble presentert og diskutert på konferansen er viktige og akademia har også et ansvar for økt bevissthet om og kompetanse blant ansatte, studenter og samfunnet for øvrig, sier sikkerhetrådgiver ved Høgskolen i Østfold, Soad Hirkjølen.

Hun forteller at alle virksomheter har et ansvar for å sikre egen aktivitet mot terrorhandlinger.

Og legger til:

– Regjeringen har utarbeidet en nasjonal veileder for forebygging av ekstremisme og voldelig radikalisering og en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker.

Flere sektorer bidrar i oppfølgingen av tiltakene.

Kunnskapsdepartementet har et særlig ansvar for forebyggende mot gruppebaserte fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, hatefulle yringer, ekstremisme og udemokratiske holdninger. Dette gjøres blant annet gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse.

– Under oppsummering av konferansen oppfordret jeg forskerne og praktikerne til å adressere temaene innenfor kunnskapssektor og utdanningssystemet, forteller Hirkjølen.

Aktuelle lenker:

KRONIKK: Demokrati vs. dickpics: Hets, trusler og plagsomme henvendelser mot kvinner i lokalvalget

«Som ordfører i Fredrikstad er Siri Martinsen (45) en kvinne med makt. Hun ønsker å være åpen og tilgjengelig. Det har sin bakside. Som at menn sender bilde av sin egen penis i sene nattetimer.»

 Foto: Ida Christin Foss. Hentet fra Fredriksstad Blad, 1. oktober 2023

Slik startet et portrettintervju i Fredriksstad Blad med ordføreren i Fredrikstad fire måneder før lokalvalget.

Samtalen med ordføreren var innom flere tema, slik som katten Alfred, hennes to døtrene, hvordan hun liker å holde på i drivhuset og kort innom politikken, men returnerte så til penisbildene hun hadde fått tilsendt.

– Det er ikke noe jeg setter pris på, men jeg tar meg ikke nær av det, understreket Martinsen.

Hun anmeldte det ikke. Fylleangsten de måtte kjenne på dagen etter var straff nok, ifølge ordføreren. Unntaket var i de tilfeller det gikk over i direkte trusler.

– Det handler ikke om meg personlig, men om hva slags samfunn vi ønsker å ha. Et sted må grensen gå.

I en sak i SA er par dager i forkant av valget, var det Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Sarpsborg, Therese Thorbjørnsen, sin tur til å fortelle om penisene – i form av bilder, videoer og livesendinger – som hun først begynte å få da hun annonserte sitt kandidatur som ordfører.

– Første gang jeg opplevde det ble jeg helt himmelfallen – hvordan er det mulig? Meldingene var ikke engang anonyme. Jeg kunne slå opp nummeret de var sendt fra og finne ut hvem det var. Jeg kommer aldri til å slutte å bli forundret over at de gjør det uten å skjule hvem de er.

Thorbjørnsens kollega, Sindre Martinsen-Evje, hadde aldri opplevd noe form for seksuell trakassering på sine 12 år som ordfører og Høyres ordførerkandidat Magnus Arnesen hadde utelukkende fått positive tilbakemeldinger etter at han lanserte sitt kandidatur.

Selv om identiteten til avsenderne var kjent, valgte heller ikke Thorbjørnsen å anmelde disse penisbildene. Hennes begrunnelse var imidlertid en litt annen enn Martinsens.

– Jeg blir sliten og orker ikke å stå løpet helt ut. Men jeg har ikke opplevd det som en trussel, eller blitt redd. Jeg blir bare oppgitt. Det er helt absurd.

Fra dickpics til dødstrusler

Portrettintervjuet med Martinsen og saken med Thorbjørnsen gir et lite innblikk i en større og mer alvorlig problematikk, nemlig omfanget av hets, trusler og plagsomme henvendelser mot kvinner i lokalvalget.

Det mangler ikke på studier som viser hvor utbredt dette er. En rapport laget av Ipsos for Kommunesektorens organisasjon (KS) i 2023 viser at 40 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer, trusler eller begge deler.

Sosiale medier utpeker seg som den kanalen hvor lokalpolitikerne får mest hets og enkelte lokalpolitikere er særlig utsatt på grunn av sitt kjønn, etnisitet og alder. En signifikant større andel kvinner (40 %) har opplevd hatefulle ytringer, sammenlignet med gjennomsnittet.

Hele 70 prosent av kvinnene i undersøkelsen oppgir at kjønn spiller en rolle i hatytringene eller truslene de mottar. Blant kvinnene i undersøkelsen oppgir 18 prosent kjønn som en meget viktig grunn, 22 prosent som ganske viktig og 30 prosent som litt viktig grunn til hat og trusler de mottar.

Det er også en større andel kvinner som mener at hat- og trusselhendelsene de har blitt utsatt for har som hensikt å fornærme eller ydmyke.

I en rapport utarbeidet for Politihøgskolen kommer det frem at kvinnelige politikere på Stortinget, i regjeringen, sentralstyrene og ungdomspartiene ikke er mer utsatt for netthets enn menn, men det er en større andel kvinner som opplever frykt (ca. 68 %) knyttet til netthets sammenlignet med menn (ca. 59 %).

Det kan ha sammenheng med en spesiell type form for hets som kvinnelige politikere blir utsatt for langt oftere enn menn, nemlig trakassering av seksuell karakter. I et åpent svar i spørreundersøkelsen skriver en kvinnelig politiker;

«Jeg vet ikke om det kommer inn under trusler, men jeg har blitt tilsendt penisbilder, og andre grove seksuelle meldinger. Det oppleves ikke som at det er seksuelt motivert, men mer at hensikten er å trakassere»

Rapporter fra C-Rex og Amnesty International styrker bildet av at netthets mot kvinner er blitt en trussel som kan svekke deres deltagelse i norsk demokrati.

Konsekvensene – for kvinnene og demokratiet

Hvilke konsekvenser får hets, trusler og plagsomme henvendelser for kvinner i lokalpolitikken?

I KS-rapporten oppga respondentene at hatefulle ytringer og trusler har fått dem til å trekke seg unna bestemte politiske diskusjoner, noe som kan ha negativ effekt på demokratisk dialog og offentlig debatt.

Det begrenser også meningsmangfoldet i det offentlige rom. Ifølge rapporten er det en betydelig større andel politikere som anmelder trusler, enn når det dreier seg om hatefulle ytringer.

38 % av de som har mottatt trusler, har anmeldt en eller flere ganger, mens det bare er 13 % som har anmeldt hets.

Ifølge studien fra Politihøgskolen var det en økning i andelen politikere, både i riks- og lokalpolitikken, som meldte at de «begrenser egen talefrihet», «nølte med å stå frem med et bestemt standpunkt», «unnlot å engasjere seg i en spesifikk sak» og vurderte å slutte som politiker som en følge av netthets.

Hatytringer, trusler eller andre plagsomme hendelser gjør også at motivasjonen for å stille til gjenvalg går ned, og den blir mest redusert for kvinner – og spesielt om de får dårlig oppfølging fra partiorganisasjonen eller kommunen. Håndteringen til politiet spiller en mindre rolle, mest sannsynlig fordi man forventer mindre og at ikke man har så tett relasjon.

Fremtiden for kvinner i lokalpolitikken

I forkant av årets kommunevalg kunne NRK melde at blant valglistene i Østfold var det Halden kommune som stilte med færrest kvinner.

Kvinneandelen var på kun 38,5 prosent, noe ordførerkandidat Linn Laupsa mente kunne begrunnes i frykt for hets i sosiale medier.

– Det har vist seg at kvinner er mer utsatt for hets i sosiale medier enn det menn er. Det kan være en faktor. [ …] Beslutninger og prosesser blir bedre når det er både menn og kvinner som deltar på lik linje. Vi er i 2023, det burde vært en selvfølge.

I etterkant av kommunevalget i Sarpsborg kunne SA melde at det nye bystyret hadde både flere kvinner og lavere snittalder. – Det er gøy at det er nye krefter som kommer inn, uttrykte bystyrerepresentant for Frp, Julia Brännström Nordtug (32), som både var med å trekke opp kvinneandelen og ned snittalderen.

På lederplass i samme avis oppfordret redaktør Bernt Lyngstad alle lokalpolitikere i Sarpsborg til å anmelde ulovlige ytringer – Vår oppfordring er at politikere legger lista lavt for å anmelde forhold som åpenbart er ulovlige. Ikke bare for egen del, men også for å sikre fremtidig rekruttering av politikere både til lokale og sentrale oppgaver.

Studiene presentert her viser samtidig at det ikke nødvendigvis er politiets håndtering som er avgjørende for hvordan kvinnelige politikere opplever het, trusler og plagsomme henvendelser, eller om de velger å engasjere seg i eller trekke seg fra politikken.

Det er vel så viktig med et støtteapparat rundt, ikke bare i form av familie og venner, men også parti og kommune.

Alternativet er at man kan miste viktige stemmer i debatten og at demokratiet begrenses til de ikke-kontroversielle temaene og de kvinner og menn som er hardhudet nok til å tåle det.

Det er ikke bare dickpics – det er del av en mye større problematikk.

Teksten ble først publisert Valganalyse 2023, en analyse av 21 forskere, utgitt av Høgskolen Kristiania og gjengitt med tillatelse.

Kronikken er skrevet av AreaS’ nestleder Elin Strand Larsen og er publisert i Fredriksstad Blad 1. oktober 2023.

 

AreaS-seminar: Hvor går Tyrkia etter presidentvalget? En boksamtale med Jan-Erik smilden

Andre omgang av presidentvalget i Tyrkia fant sted 28. mai 2023. Som forventet ble den sittende presidenten Recep Tayyip Erdogan gjenvalgt. Hva betyr valgseieren for hans posisjon innad i Tyrkia? Ønsker han seg bare mer makt eller om å bli “Det osmanske rikets 37. kalif”? Hvor langt er han villig til å gå for å gjenskape storheten Tyrkia mistet da Det osmanske riket ble oppløst i 1923 og ble erstattet av den tyrkiske nasjonalstaten? Hvor mye ligger igjen av det gamle osmanske riket i dagens Tyrkia?

For å forstå det moderne Tyrkia og avdekke koblingen mellom tradisjon og modernitet, retter vi blikket bakover i tid. 5. juni 2023 inviterte AreaS journalist og historiker Jan-Erik Smilden, som i 2021 publiserte “En kort introduksjon til Det osmanske riket,” – som var den første boka på norsk om Det osmanske rikets historie -, til å kommentere valgutfallet i Tyrkia på bakgrunn av hans bok og historien om Det osmanske riket.

AreaS-seminaret var en samtale mellom Smilden og Franck Orban, leder for forskergruppen ved HiØ AreaS. Det fant sted på biblioteket ved Remmen, Høgskolen i Østfold, Halden. Du finner videoopptaket av seminaret her.

Videoopptaket og podkasten finner du på vår AreaS’ webside

AreaS-seminar: Kampen mot terrorisme: strategier for bekjempelse. En boksamtale med Sondre Lindahl

Helt siden terrorangrepet den 11. september 2001 har bekjempelse av terrorisme stått øverst på lista over sikkerhetspolitiske spørsmål. Tiltak for å bekjempe terrorisme har påvirket både livene og samfunnene våre i svært stor grad, og i boken “Kampen mot terrorisme: strategier for bekjempelse” diskuterer forfatter Sondre Lindahl hvordan ulike perspektiver på fenomenet påvirker hvilke strategier stater velger å bruke i kampen mot terrorisme. 

I dette AreaS-seminar, som fant sted 22. mai 2023 snakker Sondre om sin bok med Elin Strand Larsen, nestleder for forskergruppen AreaS.

Du kan nå få tilgang til både podcast og video av seminaret på AreaS’ webside.

AreaS-seminar: Hva betyr økonomisk krigføring i dag? En boksamtale med Kåre Dahl Martinsen

AreaS ved Franck Orban inviterte til bokbad med professor i statsvitenskap ved Forsvarets Høgskole Kåre Dahl Martinsen. Gjenstand for samtale og diskusjon var temaene i gjestens nye bok “Økonomisk krigføring”. Det ble gjort opptak til en podcast episode, som du finner på AreaS’ webside, og en video du finner på AreaS TV-kanal på Youtube.

AreaS-seminar: Hva betyr økonomisk krigføring i dag?

 

Ringvirkningene etter Russlands ulovlige invasjon av Ukraina illustrer på nytt hvor tett forholdet mellom handel og sikkerhet er. Våpnene som brukes i konflikten er den mest synlige dimensjonen når de bringer død og harme. Mindre synlige er ulike økonomiske virkemidler som brukes av Russland til å finansiere krigen eller av det internasjonale samfunnet som fordømmer angrepet til å stanse konflikten og tvinge russerne til forhandlingsbordet. Disse er en del av en økonomisk krigføring som Kåre Dahl Martinsen beskriver i sin nye bok. Hva er økonomisk krigføring? Hvordan føres slike kriger? Når vinner man og når taper man? Kan en økonomisk krig eskalere til militær krig?

Her finner du linken til seansen med opptak.

AreaS-seminar : “Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge.” En boksamtale med Håvard Friis Nilsen

 

AreaS-medlem Håvard Friis Nilsen høstet gode kritikker fra mange hold for sin nyeste bok, som kom ut før jul. Etter å ha vært rundt på mange scener og podcaster og pratet om boka, ble det endelig en presentasjon og samtale om boka på “hjemmebane”.

Boken har fattet bred interesse, og det er kanskje ikke så rart, da den utrolige historien om Wilhelm Reich samtidig forteller mye om verdenshistorien i det forrige århundre. I tillegg har han hatt stor betydning for psykologifaget, kanskje i Norge mer enn noe annet land.

Her følger en kort beskrivelse av boken, som er sakset fra forlaget Aschehoug:

Fra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent – og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden.
Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig. Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år.
Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf». Snart eksploderte alt samtidig.

Det var mange som kom på dette seminaret ved biblioteket på HiØ/Halden mandag 27. februar 2023.

Arrangør

Biblioteket, forskningsgruppen AreaS

Håvard Friis Nilsen (til høyre) i boksamtale med leder for AreaS Franck Orban (til venstre)
Håvard Friis Nilsen (til høyre) i boksamtale med leder for AreaS Franck Orban (til venstre). Foto: Elin Strand Larsen

AreaS-seminar 23. February 2023: Crisis Pregnancy Centers in the U.S. Digital Rhetoric, Misinformation, Trust

Tid og sted: 23. feb. 2023 19:00–21:00, Litteraturhuset i Fredrikstad

Last year we saw the overturning of Roe v. Wade, a historic Supreme Court decision that had guaranteed the right to abortion in the U.S. for almost 50 years.

In this AreaS seminar, Prof. Kirsti K. Cole and Prof. Johanna M. Wagner present the Crisis Pregnancy Centers (CPCs) that have bourgeoned across the U.S. since the latter 20th century. Cole and Wagner argue that while the CPCs present themselves as offering a trusted service to desperate women, their websites often include misinformation, deceptive facts and figures to dissuade them from getting an abortion.

Want to learn more about abortion debates, the role and communication of Crisis Pregnancy Centers in the U.S.? Come join an interesting seminar at the House of Literature in Fredrikstad on February 23, 19:00-21:00. The seminar will be in English.

Kirsti K. Cole is a Professor of Rhetoric and Composition at Minnesota State University.

Johanna M. Wagner is Professor of English (Literature) at Østfold University College and member of the research group AreaS.

Crisis Pregnancy Centers is the topic of a chapter written by Cole and Wagner in an upcoming AreaS anthology about Trust and Digital Society.

Arrangør: Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold

Seminar: Qatar og golfmonarkiene

Qatar og golfmonarkiene

Fotball, frelse og framtidsvisjoner.

I november går fotball-VM av stabelen i Qatar. Det er ett av de seks monarkiene som omhandles i “Globale veikryss – Golfmonarkiene i endring”. De øvrige landene som omhandles i boka er Saudi-Arabia, Kuwait, Oman, Bahrain og Emiratene. Berit Thorbjørnsrud og Jon Nordenson er redaktører for boka, og det er duket for samtale med Rania Maktabi som er en av bidragsyterne.

Hva kjennetegner de rike olje- og gassproduserende landene på den arabiske halvøy? Hvilken rolle spiller de som migrasjonsland for folk med ulik tro fra nær sagt hele verden? Hvordan påvirker disse landene internasjonal klimapolitikk, finanspolitikk og sportspolitikk? Dette er noen av spørsmålene forfatterne kommer inn på, når de kaster lys over særtrekk ved disse landene i Midtøsten.

Berit Thorbjørnsrud er professor ved Universitetet i Oslo.

Jon Nordenson er landrådgiver for Midtøsten i Landinfo og var forsker og postdoktor ved Universitetet i Oslo tidligere.

Rania Maktabi er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Boksamtalen er i regi av Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold, Cappelen Damm Akademisk og Fredrikstad bibliotek.

AreaS-boklansering ved Litteraturhuset i Fredrikstad

Gjennom historien har allianser inntatt ulike former og hatt ulike funksjoner.

De to siste årene har Covid-krisen bekreftet at alliansebygging er et sentralt verktøy, enten i form av allianse mellom stater eller mellom regjering og befolkning.

Å forstå alliansekonseptet er viktig for å forstå en verden som ikke lenger kjenner fysiske grenser og hvor utfordringer som mennesker møter er globale.

Etter to års arbeid kunne forskergruppen ved Høgskolen i Østfold AreaS endelig presentere sin nye bok «Living Alliances, Leaving Alliances; Interdisciplinary Perspectives.» Boken gir bl.a. en tverrfaglig og en historisk tilnærming til allianser.

På dette første bokbad ble to kapitler i boken presentert ved Litteraturhuset i Fredrikstad 31. januar 2022.

Program: 

  • Franck Orban presenterte AreaS-boken “Living Alliances, Leaving Alliances; Interdisciplinary Perspectives” og innlederne
  • Elin Strand Larsen presenterte sitt kapittel: Å skape en motallianse – En studie av fire Brexit-videoer
  • Eva Sarfi presenterte sitt kapittel: Etniske og nasjonale minoritetsorganisasjoner i allianse: Krav om minoritetsvern på EU-nivå


Opptaket fra seminaret kan nå hentes her.

Boken er i Open Access og kan hentes gratis fra Waxmann her

Zemmours to ansikter (Klassekampen)

30. november kunngjorde Eric Zemmour at han stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike i april 2022. Han klarte å prege den tidlige fasen av valgkampen med et budskap som for mange virker sjokkerende. Det er likevel viktig å skjønne hva som motiverer ham. Zemmour kan egentlig forstås på to nivåer. Det ene er personlig. Det andre er politisk.

Familien til Zemmour kom fra et fransk Algerie som forsvant etter at krigen mot FLN tok slutt i 1962. 1,5 million franskmenn forlot da alt de eide i full hast. Selv opplevde han aldri flukten. Familien forlot landet så tidlig som i 1958, og Eric ble født i Frankrike. Han vokste likevel opp med minnet om et fedreland som var blitt borte. Han slet med å finne sin plass i en relativt fattig forstad utenfor bykjernen i Paris og i et fransk samfunn som ikke var så begeistret for å ta imot fransk-algeriere. Zemmour møtes med skrekk og gru når han foreslår at franskfødte muslimer som ikke vil ta innover seg republikkens lover, skal kastes ut. Hans svar er at algerierne gjorde det samme mot franskmenn i 1962 – det er altså fullt mulig.

I tillegg har Zemmour berberske og jødiske røtter. Berberne levde i Algerie før islam kom dit. De måtte etter hvert godta arabernes styre. Jøder i det franske Algerie fikk på sin side fransk statsborgerskap ved Crémieux-loven i 1870. Fra å være annenrangs borgere på linje med muslimer, ble de likestilt med franskmenn fra fastlandet og skilt fra den muslimske befolkningen. Vichy-regimet fratok franske jøder fra Algerie sitt franske statsborgerskap i oktober 1940. De fikk det tilbake i oktober 1943 etter at det frie Frankrike inntok Algerie og Marokko.

Denne bakgrunnen preger Zemmour på flere måter. For det første er historiesynet hans tuftet på minnet om et Algerie han ble frarøvet. Det kan brukes på mange vis. For eksempel: Det som skjedde der må ikke skje igjen i Frankrike, ved at landet islamiseres og franskmenn byttes ut med (nord)afrikanere. Det ligger et underliggende element av hevn i Zemmours forhold til muslimer. Bakgrunnen har også gitt ham et sterkt behov for å overkompensere. Frankrikes sekulære system, kultur og skole ga Zemmour en ny sjanse, gjorde ham til et annet menneske enn han var født til å bli. Han omfavnet den franske revolusjonens idé om universelle borgere som frigjøres fullt ut fra etnisk eller religiøs tilhørighet. Et meritokratisk skolesystem og akademiske studier ved Sciences-Po i Paris lot ham klatre på rangstigen. Fransk assimileringspolitikk gjorde det mulig å ikke være fransk-algerisk, jøde og fattig. Det er han uendelig takknemlig for.

Zemmour nådde aldri helt til topps. To ganger mislyktes han med komme inn på elitehøyskolen som utdanner lederne i landets sentrale statsadministrasjon. Nederlaget vekket frustrasjon, samt mistenksomhet mot en intellektuell elite som han i første omgang ble utstøtt fra. Han valgte å bli journalist for å komme inn på innsiden, og det lyktes han med. Han er i dag en av Frankrikes mestselgende politiske forfattere. En slik suksess krever ofre. Skal man erobre pidestallen og bli en del av et idealisert Frankrike, må man gi avkall på egen fortid og egen kultur. Man må til og med gå så langt som å velge et «anstendig» fransk fornavn for sine barn for å bevise at man er assimilert. Avvik fra den republikanske modellen tolereres ikke. Et multikulturelt og multikonfesjonelt Frankrike fremstår som et mareritt.

Da han var journalist i den konservative avisen Le Figaro, snakket Zemmour lite om sin bakgrunn. I de senere årene har fortiden fått et formål: Det han selv klarte, må alle klare. Sårbarheten ble gradvis til intoleranse uten plass til kompromiss. Han har lest mest, vet best, og motsier ikke seg selv. Fra å være konservativ, gikk han til å bli reaksjonær.

Nittitallets radikale Zemmour ble byttet ut med den radikaliserte Zemmour på 2000-tallet. Han ble mer arisk enn arierne, mer ekstrem enn ekstremistene. Hans ytringer skremmer selv Marine le Pen, lederen for det radikale høyrepartiet Nasjonal Samling. Han omfavnes derimot av «det nye høyre» – monarkister som vil destabilisere republikken og identitære grupperinger. Han blir dessuten revisjonistisk når han omtaler Dreyfus-saken eller deportasjonen av jøder under Vichy-regimet.

Zemmour hevder et virkelighetsbilde der Frankrike er i borgerkrig mot innvandrerinvasjonen. Ideen hentet han fra Jean Raspails bok «De helliges leir» (1971). Taper man krigen, vil franskmenn byttes ut med ikke-kristne, ikke-hvite ikke-europeere. En annen inspirasjonskilde, forfatteren Renaud Camus, diktet i 2010 opp begrepet «Den store utskiftningen». Denne konspirasjonsteorien motiverte blant annet Brenton Tarrant i New Zealand i 2019. I USA spres den på ytre høyre som en mer spiselig retorikk enn white genocide.

Zemmour er politisk målbevisst. I motsetning til Trump er han kultivert, interessert i historie og han kan fransk politikk. Men i likhet med Trump er han opportunist. Hans reaksjonære utbrudd om islam, innvandring, muslimer eller kvinner betyr ikke at han mister besinnelsen. Han har klekket ut en plan for å kapre makt.

I 2012 vant sosialisten François Hollande presidentvalget ved å forene venstrekreftene. I 2017 vant Macron ved å forene moderate fra venstre og høyre. I 2022 sikter Zemmour til å gjøre noe ingen har klart før: å forene en svekket høyreside med de som synes at le Pen ikke er radikal nok. Sammen har de over 30 prosent av stemmene.

Zemmour har gjort regnestykket. For ham er de politiske partienes tid er forbi. Veien til Elysée-palasset står åpent for nye kandidater med høy kjendisfaktor. I 2017 veltet franske velgerne bordet da de stemte venstre-og høyresiden ut samtidig, for første gang siden 1958. Zemmour vil ta denne «oppryddingen» et skritt lenger i 2022.

Denne kronikken er skrevet av Franck Orban, førsteamanuensis ved HiØ, leder av forskergruppen AreaS og medprogramleder i podkasten «Frankrike forklart.»  Den ble publisert i Klassekampen 3. desember 2021.