Month: September 2016

I boka “Language and Nation” som kommer ut nå hos Waxmann, er det en artikkel om identitetsspørsmålet i fransktalende land.

Abstract

What about an author like Samuel Beckett, is he a French or an Irish Nobel price winner? In francophone literature we find many examples about identities complexity. And from three literary examples, we will discuss the idea of a francophone cultural identity. We will choose one book of JMG Le Clézio, one of Camara Laye and of Taos Amrouche. We will show, based on themes developed in their books, the importance of the relationship between the author and historical events of his time, as decolonization and the emergence of new nations, but also being part of a region and a family tradition. In addition we will compare them in their relation to the francophone identity. And we would argue for a plural francophone cultural identity.

av André Avias

Mer om boka hos forlaget >

This article is written by Carsten M. Syvertsen and is published in Problems and Perspectives in Management (Volume 14, Issue 3, 2016). It can be ordered from this website:

Abstract

The purpose of this article is to illustrate how management consulting firms can achieve economic growth through operating locally within an international network using the business federation as a new organizational form. Within the business federation, a local office gains access to resources through an extreme form of delegation where top management does not delegate to local offices, but rather gives local offices the permission to deal with tasks, because it is most efficient. The auhor uses top management consulting firms operating in Norway as the empirical setting operationalizing the business federation through a building block system. The research shows support for the claim that firms move closer to the business federation as over time from 1982 until 1998. It is indicated that firms operating close to principles of the business federation achieve stronger economic growth. The research contradicts claims found in the academic literature that the partnership model supports economic growth.

Keywords: top management consulting, the business federation as a new organizational form, economic growth, Norwegian longitudinal study.

JEL Classification: L1.

This article (in French) is written by Franck Orban and is published in 2016 by Waxmann in Language and Nation: Crossroads and Connections (Guri Ellen Barstad, Arnstein Hjelde, Sigmund Kvam, Anastasia Parianou, John Todd, ed). The book can be ordered from this website:

Abstract

This chapter deals with a minority within the leadership of French far right party National Front who want to frame NF as the sole holder of the Gaullist tradition. We first take a look back at the paradoxical relationship between French far right and more specifically National Front and Gaullism. The idea of any ideological convergence between Gaullism and far right extremists has never been obvious. However, some elements in Gaullism can suggest that rather two different political families share some values. This chapter then looks at the evolution of NF since the early 1970’until now to determine to what extend NF’s current narratives fit better into the main political system and have become a viable tool for political achievement. This chapter concludes with the idea that in order to win future presidential elections in France, Nation Front could indeed be tempted to merge Gaullism and Frontism into a new hybrid ideology, Lepeno-Gaullism, or eventually Marino-Lepenism.

Contents

 

Vi planlegger å utgi en bok på fransk (en norsk versjon kan komme senere?) som vil ta opp ulike sider ved frankofonien i verden, både historisk, kulturelt og litterært. Vi har som utgangspunkt at i en verden dominert av den eneste supermakten USA med en angloamerikansk kultur som får fritt spillerom, blir mye at de samme budskapene formidlet og gjentatt av alle. Etterhvert savnes det flere stemmer, anderledes stemmer.

Vi mener at det franske språket kan innta en rolle som bærer av kulturer og meninger som ikke er representert godt nok i dag i media rundt i verden. Vi vil presentere den historiske konteksten og utviklingen for det fransk språks posisjon rundt om i verden. Vi ønsker også å vise til eksempler på litterære verk som er meningbærende og har et originalt budskap. I en tid hvor skjønnlitteratur er blitt erstattet i butikkene av krimbøker og biografier, og hvor internasjonal litterære bøker som selges er laget ut fra en mal som vil appellere til et stort mindretall av lesende middelaldrende kvinner, er det plass for en renessanse av en grenseløs og ikke kommersiell litteratur. Vi mener at vi finner mange av den type forfattere blant de fransktalende. De kommer fra alle land, både fransktalende land, men også ikke fransktalende. Med boka vår håper vi å kunne gjenåpne en dør som har vært lukket de siste 20 årene.

André

I disse dager omtaler norske medier et økende antall tilfeller av biler som tennes på både i Danmark og i Sverige. Hva kan dette nye fenomen bety for Norden og hva man kan lære av tidligere erfaringer andre steder? Frankrike peker seg (nok en gang) ut som landet som – på en måte -, blir «trendsetter».

Bilbrenning er et gammelt fenomen som startet på slutten av 1980-tallet i Strasbourg-området. Fenomenet økte i omfang gjennom hele 1990- og 2000-talet og nådde uante proporsjoner. Det førte til og med at det nå finnes egne råd for de som kan få sin bil påtent, f.eks. i anledning av nyttårsaften..

Jevnt gjennom 2000-tallet ble det brent over 40.000 biler årlig. To datoer er spesielt «populære» for bilbrenning: nyttårsaften og nasjonaldagen på 14. juli.

Hva er årsaken til et slikt fenomen? Forskningen tyder på at motivasjonen er varierende. Grovt sett kan vi snakke om fire kategorier.

1. De som brenner biler for å ha det gøy på nyttårsaften og nasjonaldagen (urban vold uten politisk budskap, men heller et ønske om å «ødelegge for fun»). Det kan også handle om landskamper i fotball eller om valgdager. De siste årene har gjerningsmennene fått indirekte hjelp av «nyhetskåte» medier og av myndighetene selv, som ønsker å påpeke at forstedene alltid utgjør et «problem». Begge oppgir hvor mange biler som blir brent og dermed lager reklame for ildsetterne. Forsteder kan dermed «konkurrere» med hverandre om hvem som brenner flest biler. Jeg leste en gang om en ung mann som ble intervjuet og som kunne innrømme at han følte seg stolt da han hørte navnet på bydelen nevnt på nasjonal radio.. Dette er lysår fra enhver form for politisk kamp..[spacer height=”20px”]
2. De som brenner biler for å svindle forsikringen eller for å skjule en eller annen type kriminell virksomhet (spesielt på ovennevnte dager). Dette utgjør 15% av alle tilfeller av bilbrenning.[spacer height=”20px”]
3. De som brenner biler av hevnårsaker (mot en nabo, en konkurrent, en fiende). Det høres helt idiotisk ut, men dette er faktisk en ikke så uvanlig praksis i et land hvor man elsker sin bil like mye som sin ektefelle og hvor bil er dyrt å kjøpe. Senest 18. juni 2016 i Sannois tente en man på bilen til sin eks-kjæreste for å hevne seg på henne. Dessverre valgte han ut feil bil..[spacer height=”20px”]
4. De som brenner biler i en form politisk protest mot «makta,» mot politiet, for å bryte med en ellers kjedelig hverdag, osv.. I perioder som er spesielt anspent i forstedene ser man en eksplosjon av antall biler som påtennes. Det var f.eks. tilfellet i 2005 da to ungdommer fra bydelen Clichy-sous-Bois utenfor Paris prøvde å løpe fra politiet og døde etter å ha forsøkt å gjemme seg i en trafo. Opptøyene som fulgte denne tragedien spredte seg raskt i andre forsteder både i Paris og andre storbyer. Spesialister er dypt bekymret for denne nye type «nærhetskriminalitet» (délinquance de proximité). I 1996 skrev Maryse Esterle-Hedibel en interessant artikkel (på fransk) om «bilkriminalitet» i tidskriftet Déviance et Société hvor hun påpeker bl.a. to dimensjoner som jeg synes er interessante. Den ene en mannsdominert/macho kultur som preger bilbrenning. Ved å brenne en bil viser man sin egen virilitet, samtidig som man fratar en annen mann (fiende/konkurrent/rival) sin egen virilitet. Den andre er forskjellen mellom vår oppfatning av hva som kan være årsaken bak et tilfelle av bilbrenning og hva som kan være det reelle motivet for hendelsen sette fra gjerningsmannens standpunkt (blind kriminalitet for oss, gjengopprør eller æresoppjør for gjenger).

Er dette et geografisk avgrenset fenomen? Både òg. Bilbrenning forekommer over hele landet, både i urbane strøk og på bygda. På en annen side ser man at det spesielt er i forsteder man brenner mest. Man kan dermed snakke om en korrelasjon mellom fenomenet og de sosialøkonomiske forholdene som ligger til grunn og som fører individgrupper som bor i forsteder til å begå en slik form for sivil ulydighet og urban vold. Igjen, se Esterle-Hedibels artikkels analyse om hvilke sosialøkonomiske grupper det gjelder.

Noen vil selvsagt påpeke at det er visse etniske grupper som står bak bilbrenning som fenomen. Det er ingen hemmelighet at mange franskmenn med innvandrerbakgrunn bor i forsteder. Det er dermed ikke unaturlig at de utgjør en stor gruppe blant bilstifterne. Men man skal heller ikke glemme at ofrene for bilbrenning som regel er befolkningen som bor i områdene der ugjerningene finner sted. Det er dermed individer som allerede lider av fattigdom som rammes hardest av dette. Når ungdommer går løs på biler som er parkert utenfor blokkene, er det deres egen familie eller naboer det går utover. Her ligger det en generasjonsdimensjon som også kan være verdt å se litt nærmere på. Når det gjelder forståelsen av ungdomsvolden i forsteder anbefaler artikkelen skrevet av Angelina Peralva i tidskriftet Cultures & Conflits i 1995.

Dette fikk Franck Orbananledning til å snakke om i «Her og nå» på NRK 30. august sammen med andre gjester. Radioklippet kan hentes her. Korversjonen på NRK-webside her.