Author: fro

Andre omgang av presidentvalget i Tyrkia fant sted 28. mai 2023. Som forventet ble den sittende presidenten Recep Tayyip Erdogan gjenvalgt. Hva betyr valgseieren for hans posisjon innad i Tyrkia? Ønsker han seg bare mer makt eller om å bli “Det osmanske rikets 37. kalif”? Hvor langt er han villig til å gå for å gjenskape storheten Tyrkia mistet da Det osmanske riket ble oppløst i 1923 og ble erstattet av den tyrkiske nasjonalstaten? Hvor mye ligger igjen av det gamle osmanske riket i dagens Tyrkia?

For å forstå det moderne Tyrkia og avdekke koblingen mellom tradisjon og modernitet, retter vi blikket bakover i tid. 5. juni 2023 inviterte AreaS journalist og historiker Jan-Erik Smilden, som i 2021 publiserte “En kort introduksjon til Det osmanske riket,” – som var den første boka på norsk om Det osmanske rikets historie -, til å kommentere valgutfallet i Tyrkia på bakgrunn av hans bok og historien om Det osmanske riket.

AreaS-seminaret var en samtale mellom Smilden og Franck Orban, leder for forskergruppen ved HiØ AreaS. Det fant sted på biblioteket ved Remmen, Høgskolen i Østfold, Halden. Du finner videoopptaket av seminaret her.

Videoopptaket og podkasten finner du på vår AreaS’ webside

Helt siden terrorangrepet den 11. september 2001 har bekjempelse av terrorisme stått øverst på lista over sikkerhetspolitiske spørsmål. Tiltak for å bekjempe terrorisme har påvirket både livene og samfunnene våre i svært stor grad, og i boken “Kampen mot terrorisme: strategier for bekjempelse” diskuterer forfatter Sondre Lindahl hvordan ulike perspektiver på fenomenet påvirker hvilke strategier stater velger å bruke i kampen mot terrorisme. 

 

AreaS-medlem Håvard Friis Nilsen høstet gode kritikker fra mange hold for sin nyeste bok, som kom ut før jul. Etter å ha vært rundt på mange scener og podcaster og pratet om boka, ble det endelig en presentasjon og samtale om boka på “hjemmebane”.

Tid og sted: 23. feb. 2023 19:00–21:00, Litteraturhuset i Fredrikstad

Last year we saw the overturning of Roe v. Wade, a historic Supreme Court decision that had guaranteed the right to abortion in the U.S. for almost 50 years.

In this AreaS seminar, Prof. Kirsti K. Cole and Prof. Johanna M. Wagner present the Crisis Pregnancy Centers (CPCs) that have bourgeoned across the U.S. since the latter 20th century. Cole and Wagner argue that while the CPCs present themselves as offering a trusted service to desperate women, their websites often include misinformation, deceptive facts and figures to dissuade them from getting an abortion.

Want to learn more about abortion debates, the role and communication of Crisis Pregnancy Centers in the U.S.? Come join an interesting seminar at the House of Literature in Fredrikstad on February 23, 19:00-21:00. The seminar will be in English.

Kirsti K. Cole is a Professor of Rhetoric and Composition at Minnesota State University.

Johanna M. Wagner is Professor of English (Literature) at Østfold University College and member of the research group AreaS.

Crisis Pregnancy Centers is the topic of a chapter written by Cole and Wagner in an upcoming AreaS anthology about Trust and Digital Society.

Arrangør: Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold

Hva kjennetegner de rike olje- og gassproduserende landene på den arabiske halvøy? Hvilken rolle spiller de som migrasjonsland for folk med ulik tro fra nær sagt hele verden? Hvordan påvirker disse landene internasjonal klimapolitikk, finanspolitikk og sportspolitikk? Dette er noen av spørsmålene forfatterne kommer inn på, når de kaster lys over særtrekk ved disse landene i Midtøsten.

Berit Thorbjørnsrud er professor ved Universitetet i Oslo.

Jon Nordenson er landrådgiver for Midtøsten i Landinfo og var forsker og postdoktor ved Universitetet i Oslo tidligere.

Rania Maktabi er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Boksamtalen er i regi av Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold, Cappelen Damm Akademisk og Fredrikstad bibliotek.

30. november kunngjorde Eric Zemmour at han stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike i april 2022. Han klarte å prege den tidlige fasen av valgkampen med et budskap som for mange virker sjokkerende. Det er likevel viktig å skjønne hva som motiverer ham. Zemmour kan egentlig forstås på to nivåer. Det ene er personlig. Det andre er politisk.

Familien til Zemmour kom fra et fransk Algerie som forsvant etter at krigen mot FLN tok slutt i 1962. 1,5 million franskmenn forlot da alt de eide i full hast. Selv opplevde han aldri flukten. Familien forlot landet så tidlig som i 1958, og Eric ble født i Frankrike. Han vokste likevel opp med minnet om et fedreland som var blitt borte. Han slet med å finne sin plass i en relativt fattig forstad utenfor bykjernen i Paris og i et fransk samfunn som ikke var så begeistret for å ta imot fransk-algeriere. Zemmour møtes med skrekk og gru når han foreslår at franskfødte muslimer som ikke vil ta innover seg republikkens lover, skal kastes ut. Hans svar er at algerierne gjorde det samme mot franskmenn i 1962 – det er altså fullt mulig.

I tillegg har Zemmour berberske og jødiske røtter. Berberne levde i Algerie før islam kom dit. De måtte etter hvert godta arabernes styre. Jøder i det franske Algerie fikk på sin side fransk statsborgerskap ved Crémieux-loven i 1870. Fra å være annenrangs borgere på linje med muslimer, ble de likestilt med franskmenn fra fastlandet og skilt fra den muslimske befolkningen. Vichy-regimet fratok franske jøder fra Algerie sitt franske statsborgerskap i oktober 1940. De fikk det tilbake i oktober 1943 etter at det frie Frankrike inntok Algerie og Marokko.

Denne bakgrunnen preger Zemmour på flere måter. For det første er historiesynet hans tuftet på minnet om et Algerie han ble frarøvet. Det kan brukes på mange vis. For eksempel: Det som skjedde der må ikke skje igjen i Frankrike, ved at landet islamiseres og franskmenn byttes ut med (nord)afrikanere. Det ligger et underliggende element av hevn i Zemmours forhold til muslimer. Bakgrunnen har også gitt ham et sterkt behov for å overkompensere. Frankrikes sekulære system, kultur og skole ga Zemmour en ny sjanse, gjorde ham til et annet menneske enn han var født til å bli. Han omfavnet den franske revolusjonens idé om universelle borgere som frigjøres fullt ut fra etnisk eller religiøs tilhørighet. Et meritokratisk skolesystem og akademiske studier ved Sciences-Po i Paris lot ham klatre på rangstigen. Fransk assimileringspolitikk gjorde det mulig å ikke være fransk-algerisk, jøde og fattig. Det er han uendelig takknemlig for.

Zemmour nådde aldri helt til topps. To ganger mislyktes han med komme inn på elitehøyskolen som utdanner lederne i landets sentrale statsadministrasjon. Nederlaget vekket frustrasjon, samt mistenksomhet mot en intellektuell elite som han i første omgang ble utstøtt fra. Han valgte å bli journalist for å komme inn på innsiden, og det lyktes han med. Han er i dag en av Frankrikes mestselgende politiske forfattere. En slik suksess krever ofre. Skal man erobre pidestallen og bli en del av et idealisert Frankrike, må man gi avkall på egen fortid og egen kultur. Man må til og med gå så langt som å velge et «anstendig» fransk fornavn for sine barn for å bevise at man er assimilert. Avvik fra den republikanske modellen tolereres ikke. Et multikulturelt og multikonfesjonelt Frankrike fremstår som et mareritt.

Da han var journalist i den konservative avisen Le Figaro, snakket Zemmour lite om sin bakgrunn. I de senere årene har fortiden fått et formål: Det han selv klarte, må alle klare. Sårbarheten ble gradvis til intoleranse uten plass til kompromiss. Han har lest mest, vet best, og motsier ikke seg selv. Fra å være konservativ, gikk han til å bli reaksjonær.

Nittitallets radikale Zemmour ble byttet ut med den radikaliserte Zemmour på 2000-tallet. Han ble mer arisk enn arierne, mer ekstrem enn ekstremistene. Hans ytringer skremmer selv Marine le Pen, lederen for det radikale høyrepartiet Nasjonal Samling. Han omfavnes derimot av «det nye høyre» – monarkister som vil destabilisere republikken og identitære grupperinger. Han blir dessuten revisjonistisk når han omtaler Dreyfus-saken eller deportasjonen av jøder under Vichy-regimet.

Zemmour hevder et virkelighetsbilde der Frankrike er i borgerkrig mot innvandrerinvasjonen. Ideen hentet han fra Jean Raspails bok «De helliges leir» (1971). Taper man krigen, vil franskmenn byttes ut med ikke-kristne, ikke-hvite ikke-europeere. En annen inspirasjonskilde, forfatteren Renaud Camus, diktet i 2010 opp begrepet «Den store utskiftningen». Denne konspirasjonsteorien motiverte blant annet Brenton Tarrant i New Zealand i 2019. I USA spres den på ytre høyre som en mer spiselig retorikk enn white genocide.

Zemmour er politisk målbevisst. I motsetning til Trump er han kultivert, interessert i historie og han kan fransk politikk. Men i likhet med Trump er han opportunist. Hans reaksjonære utbrudd om islam, innvandring, muslimer eller kvinner betyr ikke at han mister besinnelsen. Han har klekket ut en plan for å kapre makt.

I 2012 vant sosialisten François Hollande presidentvalget ved å forene venstrekreftene. I 2017 vant Macron ved å forene moderate fra venstre og høyre. I 2022 sikter Zemmour til å gjøre noe ingen har klart før: å forene en svekket høyreside med de som synes at le Pen ikke er radikal nok. Sammen har de over 30 prosent av stemmene.

Zemmour har gjort regnestykket. For ham er de politiske partienes tid er forbi. Veien til Elysée-palasset står åpent for nye kandidater med høy kjendisfaktor. I 2017 veltet franske velgerne bordet da de stemte venstre-og høyresiden ut samtidig, for første gang siden 1958. Zemmour vil ta denne «oppryddingen» et skritt lenger i 2022.

Denne kronikken er skrevet av Franck Orban, førsteamanuensis ved HiØ, leder av forskergruppen AreaS og medprogramleder i podkasten «Frankrike forklart.»  Den ble publisert i Klassekampen 3. desember 2021.

De siste 20 årene har Skottland gjennomgått store politiske endringer, noe som har ført til at skotsk nasjonal identitet og Skottlands framtid som nasjon har kommet i fokus. Skotsk nasjonal identitet har blitt et relevant spørsmål for både politikere og vanlige skotter som i økende grad utforsker sin identitet og tilhørighet. I denne søken etter tilhørighet utenfor Storbritannia, har Norden kommet i fokus som et alternativ, og dermed som en rollemodell for Skottland. Hva er grunnlaget til ideen om skottenes nordiske identitet og hvilke elementer kjennetegner den? I hvilken grad er den kultur- og historie basert, eller politisk konstruert? AreaS-medlem Laila Berg (Institutt for språk, litteratur og kultur) levert nylig sin doktoravhandling om hvordan skotsk nasjonal identitet er i ferd med å bli redefinert og finpusset til å understreke sin nordiske dimensjon. 30. november presenterte hun sine funn på et AreaS seminar ved biblioteket/Remmen hvor hun snakket sammen med AreaS leder Franck Orban. Videoopptaket fra seminaret kan hentes her

I forbindelse med det franske presidentvalget neste år, tar vi for oss  den franske skribenten, forfatteren og politiske provokatøren på ytre høyre i fransk politikk – som 30. november kunngjorde at han stiller til valg som Frankrikes neste president. Han har blitt kalt en fransk Donald Trump, men stemmer dette? Hvilken bakgrunn har han og hva gjør han til en konkurrent av Marine Le Pen og av den franske høyreside? Elin Strand Larsen, nesteleder i AreaS, samtaler med Franck Orban, førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved HiØ og leder i AreaS. Opptaket er lagd 25. november 2021 og kan hentes her.