AreaS-seminar om jenteradikalisering med Åsne Seierstad

Mandag 13. februar 2017 arrangerte AreaS et seminar i HiØs bibliotek om Åsne Seierstad nye bok “To søstre”.

Etter seminaret med Erlend Ofte Arntsen i november 2016 ønsket AreaS å rette mer fokus på radikaliseringsprosessen og kvinner/jenter.

Åsne Seierstad ga først en innledning om bokens tematikk og oppbygging før AreaS-medlem Franck Orban diskuterte med henne. Videoopptaket fra seminaret kommer snart.

I løpet av seminaret ble følgende punkter tatt opp:

  • Hvordan ble boken skrevet og hva slags etiske og moralske avveininger måtte foretas?
  • Bokens første del vier mye plass til familierelasjoner når det gjelder forholdet mellom foreldre og barn, og ikke minst for hva som angår søskendynamikken. Hva er grunnene til at moren ønsker å ”dytte inn” islamsk lære i jentene, mens faren virker mer distansiert?
  • Hvilken rolle har foreldrene i jentenes religiøse vekkelse?
  • Hvorfor reagerer de så ulikt etter hvert med tanke på jentenes fravær? Hvilken rolle spiller det somaliske miljøet i denne sammenheng?
  • Utenforskapsfølelsen nevnes ofte som en avgjørende faktor bak radikalisering av ungdommer. Blogginnholdet det vises til i boken viser at Leila omtales av andre jevnaldrende som ”usosial.” Hva betyr dette? .
  • Kan radikaliseringsprosessen egentlig starte uten påvirkning fra andre ekstern aktører?
  • Studien av Strategic Dialogue nevnes i boken i forbindelse med en refleksjon om hva som motiverer jenter til å dra til Syria. Hva er de tre viktigste grunner bak  beslutningen om å forlate det vi oppfatter som et trygt liv som ung jente i Norge for en usikker framtid?
  • Er jenters motiver for å dra nokså ulike gutters?
  • En dyp religiøs vekkelse ser ut til å være en viktig forskjll mellom prosessen som berører jenter og gutter. Er det tilfellet og hvis ja, hvorfor?
  • I hvilken grad skyldes jenters tilslutning til IS oppfatningen om at voldelig salafisme er et befriende valg for dem i forhold til familiebånd og det sosiale presset de opplever eller føler at de blir utsatt for?
  • Hvordan kan jenter som samtidig kan være ”muslimske” OG “feminister” – riktignok i deres forstand -, ta innover seg en ekstrem ideologi som vi mener undertrykker kvinner til en grad som vi ikke har sett maken til i moderne tider?
  • Hva er forskjellen mellom forventningene om hva slags liv jenter tror de vil ha før de reiser til Syria og hverdagen de opplever som hustru og mor når de først er der?
  • Boken konkluderer med en tanke om at linjen mellom nypraktiserende og radikalisert var tyn når det gjelder jentene og at de egentlig har vært ofre for en tidsbegrenset bølge som inntraff da ”døren stod på vidt gap”, og som nå er over. Uten dette ville de trolig være ”fromme nypraktiserende” i dag. Hva menes det med dette?